Bøker lest oktober 2016

Halve oktober ble tilbragt i solen og da ønsker jeg meg litt lett litteratur.

Jeg startet med Nå som jeg har funnet deg av Ciara Geragthy.

Dette var en fin bok. Gjenkjennende på mange vis når man har barn ihvertfall, men også om sorg og savn og at ikke alt går som man ønsker og hvordan man blir preget av det. En stille, fin bok synes jeg. Anbefales.


Tekst under bildene er hentet fra Bokklubben:

Drosjesjåføren Vinnie vet at skolebøker er dyrt, at tenåringsdatteren stadig havner i trøbbel og at den sju år gammel sønnen fremdeles tisser i sengen om natten. Hva han ikke vet, er hvor kona hans er, eller hvordan han vil fungere som alenefar.

Ellen vet hvor mye det koster å ta taxi til fysioterapeuten og kirkegården. Hun vet at hun aldri kommer til å sette seg bak et ratt igjen etter den forferdelige ulykken. Hva Ellen ikke vet, er hvordan hun skal komme seg videre. Hun vet heller ingenting om Vinnie, som hver uke kjører henne til fysioterapi.

Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandres liv.

 

Deretter tok jeg fatt på to bøker av Sarah Jio.

Jeg har lest en av henne før, Frost i mai.http://lillasjel.blogg.no/1472650926_bker_lest_juli_og_aug.html

Nå tok jeg først fatt på Fioler i mars. Ja , frost i mai og fioler i mars, haha.

Vel, den var grei nok som ferielektyre, men det blir disse enkle kjærlighetshistoriene etter samme mal. Kommer fra en mann, tragisk brudd, sorg og drømmer om en ny og vips så dukker han opp. Enkle greier liksom. Jeg anbefaler deg ikke Sarah Jio, hvis du ikke ønsker å lese noe du glemmer i neste øyeblikk.

En ny bok fra forfatteren av Frost i mai, Huset på stranden, Morgengry og God natt, June
Da Emily Wilson var i tjueårene, lå verden for hennes føtter. Hun hadde skrevet en bestselger, hun var gift med drømmemannen og det var ingenting som tydet på at ikke lykken skulle vare.
Ti år senere har lykken snudd. Derfor takker hun ja når grandtanten, Bee, inviterer henne til å tilbringe hele mars måned på Bainbridge Island. Emily lengter etter å slappe av ved sjøen, samtidig som hun kan drive research til sin nye roman. Men så finner hun en vakker dagbok fra 1943, og den viser seg etter hvert å inneholde overraskende forbindelser til hennes eget liv.

 

Jeg hadde jo med enda en i kofferten og startet på nytt, denne gangen med Morgengry. Egentlig var settet ganske så spennende med husbåter og ei som hadde forsvunnet for mange år siden og ingen visste hva som hadde skjedd med henne, men for meg ble det altfor kjedelig. Side opp og side ned med kjærlighetspjatt som fra en typisk stjerneroman på nittitallet. Ja, jeg vet at mange elsker denne type bøker og det skal de få lov til. Vi har alle hver vår smak når det gjelder litteratur og jeg liker feelgoodromaner, men dette var hastverksarbeid. Her kunne Jio lagt mye mer innhold i boken sin enn den unge piken som venter på gubben skal komme hjem fra jobb. Slutten kunne hun også gjort mye mer ut av. Det var som om hun plutselig kom på at hun måtte finne på en slutt så vi fikk vite hva som hadde skjedd med den forsvunnede og der hadde hun dårlig fantasi. Men igjen, kun min mening. Mange elsker Sara Jio, hos meg står hun desverre ikke høyt på leselisten lenger.

 

Ada forsøker å komme til hektene igjen etter en ulykke hun klandrer seg selv for. Hun bestemmer seg for å bryte opp fra det vante livet og alle minnene, og leier en husbåt på Lake Union i Seattle.

Ikke lenge etter at Ada har flyttet inn, oppdager hun en gammel kiste som har tilhørt en kvinne som har bodd på båten før. Det viser seg at Penny Wentworth forsvant sporløst i 1959, men ingen av naboene er villige til å si noe om den gamle forsvinningssaken. Ada begynner å grave i saken, og etter hvert som hun finner ut mer om bakgrunnen hennes, viser det seg at det er en forbindelse mellom Pennys mystiske fortid og Adas egen uvisse framtid.

 

Heldigvis hadde fruen flere bøker i kofferten. Jeg fant frem En himmel av brev av Alyson Richman.

Samme forfatter som skrev Hele livet på en dag. Jeg likte den,men jeg tror jeg likte denne enda mer.

Dette er en bok jeg anbefaler. Bra historie, ble en pageturner for meg. En bok jeg har glad jeg har lest og jeg venter spent på neste av samme forfatter.

Den neste heter Et hav av minner og denne gangen tar hun oss med til Chile. Jeg gleder meg allerede.

Portofino, Italia 1943: En ung kvinne på flukt går av båten i en liten landsby. Hun har falske papirer og er livredd for å bli avslørt av de tyske soldatene som kontrollerer passasjerene. Plutselig dukker en fremmed mann opp og hevder at han kjenner henne. Soldaten lar henne gå, og hun har ikke noe annet valg enn å bli med den ukjente mannen til huset hans på klippene. Det er hennes sjanse til å overleve.
En ny roman fra forfatteren av bestselgeren Hele livet på en dag.

 

Når jeg pakker feriekofferten, er det bøkene jeg pakker først. De ligger ofte klar i en stabel og venter, ukesvis før jeg drar, slik at hver gang jeg ser stabelen kan jeg glede meg. Både gubben og jeg elsker å lese når vi er på tur. Når vi var på cruise et år, døpte barnebarnet hylla ved senga for biblioteket. Der stod de linet opp og ventet på tur. Gubben leser krim og nå henger jeg litt etter på den biten, derfor fant jeg ut at jeg må vel prøve meg på en krim igjen, så vi kan kvitte oss med noen pocketbøker. Gi dem videre til andre som liker å lese.

Jeg leste derfor Løgnen av Yrsa Sigurdardottir. Jeg likte så godt de første bøkene til Yrsa, men nå synes jeg de blir så spøkelsesaktige. De skal liksom hele tiden avspeile at det er noe mystisk der som man ikke kan se. På Island tror jo brorparten av folket at det er et liv etter døden, og jeg er enig med dem i det, men dette blir for dumt for meg. Jeg liker bedre rette etterforskningsaker. Jeg har ikke lest alle av henne enda, Jeg har igjen Dødskipet og så de aller nyeste og jeg skal lese de også, selv om jeg er litt skuffet. Men gubben likte den, så det er nok bare jeg som er litt sær. Man må også holde tungen beint i munnen i denne boken for å holde styr på alle datoer.

Et helikopter er på vei for å hente fire mennesker som er værfaste på et fyr. Når de nærmer seg fyret ser de en kvinne sitte bøyd over en såret mann. Hun har en kniv i hånden, hun kikker opp mot helikopteret og hun skriker …

Løgnen er nok en spennende roman fra Islands store krimforfatter Yrsa Sigurdardóttir. Gradvis avdekker hun sannheten om hva som skjedde ute på fyret, samtidig som hun reflekterer over når man skal la noen leve, og når det er best å la et menneske man er glad i, dø.

 

6 kommentarer

Siste innlegg