Erica James, Del det med skyene

Erica James, Del det med skyene

Leseeksemplar fra Bastion, Strawberry publishing.

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Jeg likte veldig godt de første bøkene til James, men i den forrige ble det for mye hjerte/smerte for meg, men jeg har sett i omtaler at denne skal det være mer alvor i og det er jo det jeg liker. Men så vet jeg jo at slik er det med bøker, andre vil gjerne ha mer romantikk mens jeg vil ha mindre.

Forrige omtale var om Kristin Harmels nyeste, Boken med glemte navn.

Kristin Harmel. Boken med glemte navn

Og før der Catherine Isaac, Verden for mine føtter.

Catherine Isaac, Verden for mine føtter

Jeg skrev om begge de to at det var for meg deres beste bok til nå og sannelig kan jeg si det også om Erica James nyeste, Del det med skyene. Enda en pageturner, umulig å legge fra seg, 459 sider og jeg følte aldri det var noe pjatt man kunne utelatt. Jeg er jo litt allergisk mot både det og mot for mye hjerte/smerte, men det ble akkurat passe av alt.
Denne føyer seg inn blant månedens oppturer. Veldig mange bra bøker denne måneden.

Ofte føler jeg at forfatterne skriver fra Italia bare fordi leserne elsker det, men akkurat her likte jeg godt å kunne drømme meg litt tilbake til Venezia. Jeg snuste nesten inn atmosfæren mens jeg leste. Jeg skal egentlig på cruise fra Roma til Venezia i juli, men er stygt redd for at den turen igjen må flyttes et år frem i tid. Derfor var det kanskje ekstra vemodig å få vandre langs kanalene, om enn bare i boka.

Hovedhistorien er lagt til Lydias oppvekst i England. En tøff oppvekst hos strengt religiøse besteforeldre.

Alle de tre bøkene jeg har nevnt her er i kategorien feelgood som veldig mange elsker, mens andre fnyser av. Men ingen av disse er som de lette underholdningsbøkene vi “gamle” damer husker som kjærlighetsromaner før i tiden. Det er fine romaner for alle som er glad i å lese, vil jeg påstå. Underholdende og avslappende lesing.

Erica James, Alt i et øyeblikk

Erica James, Lyden av en lerke

Erica James, Det lille pianohuset

Erica James, Blomsterårene

Erica James, Hagene i Italia

Kan den første kjærligheten vare livet ut?

Vakre Venezia har vært britiske Lydias hjem i mange år, og det er her hun har funnet ro. Inntil hun en dag skimter ansiktet til en ung mann i folkemengden, et ansikt som vekker minner om en hemmelighet hun trodde hun hadde begravd …

Lydia bestemmer seg for å forlate det trygge livet hun har skapt for seg selv i Italia. Hun vender tilbake til England for å ta et oppgjør med fortiden – og kanskje møte sin egen fremtid?

“Del det med skyene” er en tankevekkende og rørende roman om hemmeligheter, kjærlighet og forsoning, og det motet som kreves for
å gå videre og hengi seg til fremtiden.

Denne har jeg så vidt begynt på, velskrevet men jeg var ikke helt klar for vold og rasisme akkurat nå, så jeg vil lese kun litt i gangen.

Morten Pape, Guds beste barn

Leseeksemplar fra Aschehoug

Bok fire i Aschehougs leseutfordring må jeg også prøve å få lest.

Bok 1:

Kiley Reid, Litt av en tid

Bok 2:

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Bok nummer tre I godt selskap, har vunnet mange litteraturpriser, men hadde ikke så veldig bra selskap hos meg, omtale kommer i morgen i månedsoversikten.

Jeg håper at bok nummer fire, passer meg bedre.

Temaet kan ligne litt på bok 2, Litt død rundt øynene, en bok jeg likte svært godt.

Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens demoner konstant spøker i bakgrunnen.

Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin.

På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat.

Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap.

Jeg har også så smått begynt på denne. Denne har jeg på sengekanten, har lest ca 200 sider og jeg koser meg. Tegner til å bli en spesiell og bra bok.

Bernardine Evaristo, Jente Kvinne Annet

Leseeksemplar fra Gyldendal

Denne så jeg en reklame på og ble nysgjerrig. Men jeg må si at omtalene under gjør meg litt undrende for de blir så høytflyvende for meg at jeg ikke forstår hva de egentlig mener. Så jeg er spent om jeg liker eller ikke liker.

Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.

Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.

Jente, kvinne, annet vant en hel rekke priser da den utkom i 2019, og lå i månedsvis på bestselgerlistene i Storbritannia, i tillegg til å være en av Barack Obamas anbefalte bøker.

«Et overveldende kaleidoskopisk kunstverk. Jente, kvinne, annet er en uvanlig livsbejaende og vellykket protestroman.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

«Teksten sitrer av intensitet. Setningene strømmer frem uten stor bokstav eller punktum, så leseren blir dratt med i en kaskade av levde liv.»
Anne Cathrine Straume, NRK

«Lysende og morsom «woke»-roman.» Kenneth Moe, Aftenposten

«… jeg hyller den utopiske visjonen, og det er nettopp i spennet mellom de ulike holdningene at det blir rom for nyanser og ambivalens.»

Hedda Robertsen, Klassekampen

Oversatt av Cecilie Winger.

Jeg skal lese litt fra Guds beste barn i dag. Og i kveld venter Jente Kvinne Annet, men jeg vil også begynne på enda en. Det har vært en periode nå at jeg leser litt forskjellig gjennom dagen, alt etter som hvilke tema jeg vil ha litt av.Andre ganger leser jeg en bok ferdig før jeg begynner på neste. I dag skal jeg må begynne:

Maren Uthaug, Ein lykkeleg slutt

Leseeksemplar fra Samlaget

Uthaug noterte jeg meg etter alle de fine omtalene av Der det fins fuglar. Jeg har kjøpt den men ikke lest den enda, så da håper jeg at denne faller i smak.

Skjebnen, døden og kjærleiken.

Nicolas er gravferdskonsulent. Ja, faktisk er han den sjuande gravferdskonsulenten i byrået, som har vore i familien sidan 1800-talet. Han nedstammar frå ei rekkje med Christianar, og sjølv om foreldra prøvde å lure skjebnen ved å døype han Nicolas, er han like fullt arveleg belasta.

Det heile startar på 1800-talet då den danske sjømannen Christian 1 tumlar i land på stillehavsøya Tikopia. Her giftar han seg med Konkylie, og dei får to barn. Men på øya der det er plass til berre 989 menneske, er dottera fødd utan løyve og må døy. Ti år gamal ofrar Christian 2 seg for veslesyster si. Han legg ut på ei reise tilbake til røtene, til København – ein skiten, innestengd og pestramma by. Christian, som er van med døden frå heimøya, viser seg som ein stødig hjelpar i saker som har med døden å gjere.

Maren Uthaug fortel med grotesk humor om døden i alle slags fasettar – om epidemiar, nekrofili og spøkelse, om gravferdsritual og nyvinningar i bransjen. Ein lykkeleg slutt er ein fantasifull slektsroman som rommar 200 år med kulturhistorie om døden og minst sju kjærleikshistorier, og viser korleis nokon kan slå seg opp på andre si ulykke.

Omsett av Ingvild Holvik.

Maren Uthaug (f. 1972) er ein dansk-norsk forfattar, teikneserieskapar og bloggar som fekk strålande kritikk i Noreg for romanen Der det finst fuglar (2020). Ho er fødd i Noreg og flytta til Danmark som åtteåring. I 2018 fekk ho DR Romanprisen for Der det finst fuglar. Ein lykkeleg slutt er den tredje romanen hennar, og for den fekk ho Læsernes Bogpris i 2020.

Leselisten for april: