Anders de la Motte, Vinterild
Boken er et leseeksemplar fra Aschehoug men jeg her ikke pålagt eller betalt for å skrive om den.
Da har jeg lest bok tre i årstidskvartetten til Motte. Jeg tror det er denne som for meg har vært mest spennende, men jeg likte også godt den første Sensommer. Alle tre har vært bra spenningsbøker og den siste var ganske så altoppslukende så jeg glemte alt rundt meg og bare forsvant inn i boken, og det er jo det som er så herlig med gode bøker.
Jeg greide heller ikke å skjønne hvordan alt hang sammen enda jeg grublet jo hele boken. Det er så kjekt med sånne spenningsbøker der du skal prøve å finne ut hva det er som har skjedd og du mistenker alle som dukker opp i historien.
Ingen makabre, blodige utgreiinger for de som ikke liker det. Det tar noen sider før du kommer inn i spenningen men når du kommer dit, ja da må du bare lese videre.
Bøkene kan leses frittstående.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug
Lucianatten 1987 brenner danseplatting i en skånsk hyttegrend ned til grunnen. En ung kvinne dør i flammene. Under etterforskningen settes venner opp mot hverandre, tillit brytes og familier splittes ¿ inntil en ung mann til slutt tilstår mordbrannen.
Tretti år senere arver Laura Aulin sin tante Heddas forfalne hytte. Som tenåring bodde hun der i feriene, med tanten og vennene som trygge punkt i livet sitt. Helt til brannen forandret alt.