Dette er en underholdningsbok. En kjærlighetshistorie rett og slett.
Må være et funn for de som elsker dette. En fin bok når du bare vil slappe av.
For meg faller den litt igjennom. Mange av hendelsene hører vi fortalt om etter at de har skjedd, istedenfor at vi får være med i det det skjer. Jeg går ut fra at forfatteren muligens er bedt om å korte ned manus, for at det ikke skal bli for langt.
1946: Andre verdenskrig er over, og Emma Clarkson gleder seg til å begynne voksenlivet. Hun drømmer om å studere ved universitetet, selv om det betyr å måtte flytte fra den ville og vakre øya Sable Island, der hun og faren alltid har bodd. Men da Oliver Harris, en sjarmerende, britisk kaptein blir reddet fra et skipsvrak i nærheten, endres livet hennes for alltid.
Emma forelsker seg dypt i Oliver, men han reiser hjem til England og kommer ikke tilbake som han hadde lovet. Emma bestemmer seg for å glemme ham, og da en kjekk veterinær ankommer øya for å studere de ville hestene der, forelsker hun seg igjen, bare for å oppdage at det ikke blir helt som hun trodde …
1995: Joanna Griffin sørger over sin døde bestemor, og blir sjokkert da hun oppdager at bestefaren en gang elsket en ung kvinne ved navn Emma. Hun bestemmer seg for å krysse havet i et forsøk på å løse opp i hemmelighetene fra bestefarens fortid …
Anna Stuart, Søstrene fra Warszawa
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Stuart er en forfatter jeg liker godt og foreløpig er det Jordmorbøkene som er favorittene, så blir spennende å lese denne.
Jeg hadde som mål å lese denne i juni, men andre lurte seg foran. Jeg velger etter dagsformen og konsentrasjon og når det er krim og krigshistorie, porsjonerer jeg det ut, ikke for mange bøker i måneden.
Fra omslaget: Denne gripende og uforglemmelige romanen fra andre verdenskrig er inspirert av de utrolige historiene om de tapre kvinnene som kjempet under Warszawaoppstanden.
Polen 1944
«Ta denne beskjeden, gjem den godt.» Med skjelvende hender stikker Hana papirbiten inn mellom brødene i kurven hun bærer på. Hvis denne hemmeligheten havner i feil hender, kan familiens liv være i fare …
Hanas hjem har blitt flammenes rov, familiens bakeri i sentrum av byen er en saga blott. Røyken fra de brennende bygningene rundt henne stiger mot himmelen. Men Hana har allerede mistet mer enn nok. Faren ble brutalt drept av nazistene, og forloveden er flyger i flyvåpenet, og hun aner ikke om han lever eller er død.
Både Hana og de to yngre søstrene deltar i motstandskampen, hver på sin måte. Den temperamentsfulle Zuzi er med i en motstandscelle bestående utelukkende av kvinner, mens den mer forsiktige Orla er sykepleier på et hemmelig sykehus.
Hana selv beveger seg på kryss og tvers i Warszawas gater, med beskjeder som ikke må komme i fiendens hender. Og den lille lappen hun nå skal levere, kan innebære slutten på undertrykkelsen og lidelsene – eller en katastrofe for henne og familien …
Jeg bytter på med denne:
Sofia Lundberg, Livets ligning
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Sofia Lundberg er en annen favoritt. Denne er nydelig.
En varm og inderlig fortelling om en aldrende far og en datter midt i livet, om å hjelpe og forsones, om å minnes det et helt liv inneholder. Og om hvor lite vi vet om hverandre, selv om vi er i familie.
Hva er det egentlig som foregår i arbeidsrommet på universitetet den mørke høstnatten? En eldre mann går fram og tilbake, mens han skriver tall på veggene. Det er Jack. Han er professor emeritus i matematikk og er fremdeles i jobb, til tross for at han nærmer seg åtti. Men hukommelsen svikter stadig, det er noe som er feil, og han prøver desperat å ta vare på minnene. Han kommer ikke til å klare seg så lenge på egen hånd, han innser det. Og det finnes bare én person som kan hjelpe ham, nemlig datteren Malin, som han knapt har kontakt med. Han må ringe henne og fortelle.
Og på senga leser
Allen Levi, Theo
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Ny forfatter, Theo ser spennende ut. Veldig fin å lese på senga. Koser meg.
Fra omslaget:
«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.» En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.
Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.
Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.
Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli
Dette er etterforskningskrim og her er det mange vendinger. Handlingen snur hele tiden så det er umulig å gjette hvordan alt henger sammen.
Både mor og to sønner er politi og de samarbeider med norsk politi.
Det er dramatiske hendelser i familien, for faren deres ble tatt livet av.
I tillegg forsvinner ei kvinne sporløst og en annen blir angrepet.
Så liker du krim med mye action og mange tråder i luften, må dette være et godt alternativ.
Det er mye sx, drugs og alle ligger med alle så det ble litt too much for meg, som synes det temaet er gørr kjedelig.
Men det er jo en personlig preferanse så synes du det er gøy, ja da vil nok denne krimboka være midt i blinken.
Mye å fundere på er det i hvert fall.
Fra omslaget: Et mord rammer Kosterøyene…
Regnet øser ned, høstens første storm kommer over Kosterøyene, og et lik ligger på stranden ved moloen. Hodet er vridd i en unaturlig vinkel, og et tau henger rundt halsen. Politiinspektør Vega Varg tvinger seg selv til å se nærmere på det døde liket, selv om hun helst vil se bort. Det er den lille Fredde som lekte med barna hennes, og som hun har sett vokse opp. Hva skjedde? Hvem mente han fortjente å dø?
Senere samme dag forsvinner den norske kvinnen som oppdaget liket. Siden hun er godt kjent i sladderpressen og gift med en politiker, blir det norske politiet involvert, og Vegas beste venn, kriminaletterforskeren Leopold Posse, ankommer fra Oslo til Koster.
Ledetrådene er spredt, vitnene nekter å avsløre hva de vet, og Vega og Leopold famler i mørket. Når nok et mord inntreffer, er de rådville. Hva handler dette egentlig om?
Den femte dagen er første bok i serien Kostermordene.
Nå leser jeg:
Anna Stuart, Søstrene fra Warszawa
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Stuart er en forfatter jeg liker godt og foreløpig er det Jordmorbøkene som er favorittene, så blir spennende å lese denne.
Jeg hadde som mål å lese denne i juni, men andre lurte seg foran. Jeg velger etter dagsformen og konsentrasjon og når det er krim og krigshistorie, porsjonerer jeg det ut, ikke for mange bøker i måneden.
Fra omslaget: Denne gripende og uforglemmelige romanen fra andre verdenskrig er inspirert av de utrolige historiene om de tapre kvinnene som kjempet under Warszawaoppstanden.
Polen 1944
«Ta denne beskjeden, gjem den godt.» Med skjelvende hender stikker Hana papirbiten inn mellom brødene i kurven hun bærer på. Hvis denne hemmeligheten havner i feil hender, kan familiens liv være i fare …
Hanas hjem har blitt flammenes rov, familiens bakeri i sentrum av byen er en saga blott. Røyken fra de brennende bygningene rundt henne stiger mot himmelen. Men Hana har allerede mistet mer enn nok. Faren ble brutalt drept av nazistene, og forloveden er flyger i flyvåpenet, og hun aner ikke om han lever eller er død.
Både Hana og de to yngre søstrene deltar i motstandskampen, hver på sin måte. Den temperamentsfulle Zuzi er med i en motstandscelle bestående utelukkende av kvinner, mens den mer forsiktige Orla er sykepleier på et hemmelig sykehus.
Hana selv beveger seg på kryss og tvers i Warszawas gater, med beskjeder som ikke må komme i fiendens hender. Og den lille lappen hun nå skal levere, kan innebære slutten på undertrykkelsen og lidelsene – eller en katastrofe for henne og familien …
Og bytter på med denne:
Sofia Lundberg, Livets ligning
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Sofia Lundberg er en annen favoritt. Og denne er utrolig bra. Nydelig.
En varm og inderlig fortelling om en aldrende far og en datter midt i livet, om å hjelpe og forsones, om å minnes det et helt liv inneholder. Og om hvor lite vi vet om hverandre, selv om vi er i familie.
Hva er det egentlig som foregår i arbeidsrommet på universitetet den mørke høstnatten? En eldre mann går fram og tilbake, mens han skriver tall på veggene. Det er Jack. Han er professor emeritus i matematikk og er fremdeles i jobb, til tross for at han nærmer seg åtti. Men hukommelsen svikter stadig, det er noe som er feil, og han prøver desperat å ta vare på minnene. Han kommer ikke til å klare seg så lenge på egen hånd, han innser det. Og det finnes bare én person som kan hjelpe ham, nemlig datteren Malin, som han knapt har kontakt med. Han må ringe henne og fortelle.
Og på senga leser jeg:
Allen Levi, Theo
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Ny forfatter, Theo ser spennende ut og den er aldeles nydelig. Gleder meg til å legge meg om kvelden så jeg får lese.
Fra omslaget:
«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.» En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.
Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.
Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.
Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli
Regnet øser ned, høstens første storm kommer over Kosterøyene, og et lik ligger på stranden ved moloen. Hodet er vridd i en unaturlig vinkel, og et tau henger rundt halsen. Politiinspektør Vega Varg tvinger seg selv til å se nærmere på det døde liket, selv om hun helst vil se bort. Det er den lille Fredde som lekte med barna hennes, og som hun har sett vokse opp. Hva skjedde? Hvem mente han fortjente å dø?
Senere samme dag forsvinner den norske kvinnen som oppdaget liket. Siden hun er godt kjent i sladderpressen og gift med en politiker, blir det norske politiet involvert, og Vegas beste venn, kriminaletterforskeren Leopold Posse, ankommer fra Oslo til Koster.
Ledetrådene er spredt, vitnene nekter å avsløre hva de vet, og Vega og Leopold famler i mørket. Når nok et mord inntreffer, er de rådville. Hva handler dette egentlig om?
Den femte dagen er første bok i serien Kostermordene.
Og jeg var ferdig med denne som er en kjærlighetshistorie.
1946: Andre verdenskrig er over, og Emma Clarkson gleder seg til å begynne voksenlivet. Hun drømmer om å studere ved universitetet, selv om det betyr å måtte flytte fra den ville og vakre øya Sable Island, der hun og faren alltid har bodd. Men da Oliver Harris, en sjarmerende, britisk kaptein blir reddet fra et skipsvrak i nærheten, endres livet hennes for alltid.
Emma forelsker seg dypt i Oliver, men han reiser hjem til England og kommer ikke tilbake som han hadde lovet. Emma bestemmer seg for å glemme ham, og da en kjekk veterinær ankommer øya for å studere de ville hestene der, forelsker hun seg igjen, bare for å oppdage at det ikke blir helt som hun trodde …
1995: Joanna Griffin sørger over sin døde bestemor, og blir sjokkert da hun oppdager at bestefaren en gang elsket en ung kvinne ved navn Emma. Hun bestemmer seg for å krysse havet i et forsøk på å løse opp i hemmelighetene fra bestefarens fortid …
Når jeg skal begynne på en ny er det stor glede og forventning. Men innimellom er det også vanskelig. Særlig hvis det er litt sent på ettermiddagen at jeg nettopp har lest ut en.
Hva passer det meg, jeg får litt lesetørke som vi kaller det.
Det er noe som av og til rammer oss leseavhengige. Ja, for lese må jeg, for kroppen vil ha ro.
Men hva vil jeg lese?
Det er da jeg går til stablene og plukker. Jeg lever jo i luksusen av Leseeksemplar men alle kan ha stabler. Biblioteket har tusenvis så det er bare å plukke. Ingen unnskyldning.
Så begynner jeg å prøvelese. Det er egentlig denne jeg hadde tenkt å begynne på.
Anna Stuart skriver kjempebra og jeg har gledet meg til ny bok av henne.
Men så kjenner jeg at det er ikke dagen for andre verdenskrig i dag.
Og jeg vil presisere at når jeg prøveleser slik jeg gjorde i går, da har det ikke noe med kvaliteten på boka å gjøre. Jeg følger bare en følelse jeg har inni meg.
Gubben er sånn at han begynner på en bok jeg plukker til han og så leser han den ferdig.
Jeg er ikke sånn.
Jeg kan se på boken, lese bakpå, tenke ikke nå.
Jeg kan lese den første setningen eller ei halv side og så sier stemmen inni meg, ikke i dag.
Slik holder jeg på. Bok etter bok.
Helt til jeg plutselig kjenner at yes, her er den og det skjedde i går.
Plutselig “forsvant” jeg inn i boken og ble der. Og det ble ikke andre verdenskrig.
Men i motsetning til gubben, kan jeg plutselig legge fra meg boken jeg leser i og begynne på ei ny.
Så kanskje blir det denne senere i dag eller en annen.
Fra omslaget: Denne gripende og uforglemmelige romanen fra andre verdenskrig er inspirert av de utrolige historiene om de tapre kvinnene som kjempet under Warszawaoppstanden.
Polen 1944
«Ta denne beskjeden, gjem den godt.» Med skjelvende hender stikker Hana papirbiten inn mellom brødene i kurven hun bærer på. Hvis denne hemmeligheten havner i feil hender, kan familiens liv være i fare …
Hanas hjem har blitt flammenes rov, familiens bakeri i sentrum av byen er en saga blott. Røyken fra de brennende bygningene rundt henne stiger mot himmelen. Men Hana har allerede mistet mer enn nok. Faren ble brutalt drept av nazistene, og forloveden er flyger i flyvåpenet, og hun aner ikke om han lever eller er død.
Både Hana og de to yngre søstrene deltar i motstandskampen, hver på sin måte. Den temperamentsfulle Zuzi er med i en motstandscelle bestående utelukkende av kvinner, mens den mer forsiktige Orla er sykepleier på et hemmelig sykehus.
Hana selv beveger seg på kryss og tvers i Warszawas gater, med beskjeder som ikke må komme i fiendens hender. Og den lille lappen hun nå skal levere, kan innebære slutten på undertrykkelsen og lidelsene – eller en katastrofe for henne og familien …
Jeg begynte på Dan Browns nyeste for den har jeg gledet meg til, men i likhet med Ken Follets nyeste, har den ikke kommet inn i stabel enda. Mye fordi den er så tykk. Men jeg gledet meg og begynte og tenkte, yes, denne blir det, og så, å nei, det blir spennende dette, det orker jeg ikke 700 sider av nå, men interessant begynnelse og dette blir bra.
Fra omslaget:Den velrenommerte symbolikkprofessoren Robert Langdon reiser til Praha for å lytte til en forelesning av Katherine Solomon, en fremstående forsker som Langdon nylig har innledet et forhold til. Katherine er i ferd med å gi ut en banebrytende bok om menneskelig bevissthet, som truer med å snu opp ned på århundrer med etablert kunnskap. Men et brutalt drap får reisen til å ta en kaotisk vending, og plutselig er både Katherine og manuskriptet forsvunnet.
Langdon innser at han er blitt mål for en mektig organisasjon som opererer i det skjulte, og han jages samtidig av en kallsindig overgriper som virker sprungen ut fra Prahas eldgamle mytologi. Mens spillebrettet utvides til London og New York, søker Langdon desperat etter Katherine – og etter svar. Det blir en jakt som fører Langdon til en sjokkerende oppdagelse om et topphemmelig prosjekt som for alltid skal forandre hvordan vi ser på den menneskelige bevisstheten.
Det samme skjedde med neste. Oj, blir sikkert spennende, nei, ikke akkurat nå.
Evas skål er en krimroman om grensene mellom omsorg og overgrep, og om kjærlighet som får fatale konsekvenser.
En rekke tragiske husbranner rammer eldre kvinner i Sandefjord. Alt tyder på ulykker: sviktende helse, glemte komfyrer, liv som sakte har blitt mer sårbare. Men da det også brenner hos nabokona til politioverbetjent Håkon Haakonsen, blir det umulig å overse at noe ikke stemmer.
Etter hvert peker sporene mot en gjerningsperson med inngående kjennskap til både mennesker og rutiner – og til hvordan man beveger seg usett blant dem ingen lenger følger med på.
Denne leser jeg på senga. Ikke en bok jeg vil anbefale til alle, men jeg elsker den. Nydelig om menneskeskjebner og litt spennende for hvem er egentlig Theo. Gleder meg til å legge meg så jeg får lese mer. Jeg lurte faktisk på i går om jeg skulle gjøre den til dag-bok.
Fra omslaget:
«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.» En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.
Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.
Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.
Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli
Gleder meg til denne, åpnet den og lukket den, nei ikke krim. Selv om jeg tenker ikke krim, bruker jeg å ta med noen til prøvelesing for plutselig kan jeg bli sugd inn.
Fra omslaget:
Et par egg knuses mot en vindusrute.
En tenåringsjente går ut på et islagt tjern.
Kvelden den unge kvinnen går gjennom isen, forandrer alt. For tjernet der hun drukner, ligger på ordførerens tomt. Og politietterforsker Vigdis Malmstrøm oppdager etter hvert at dette ikke er første gang et ungt menneske har mistet livet på akkurat denne måten – akkurat her.
Hvilke historier er det vi tviholder på for å overleve? Og hvor langt tilbake må vi gå for å nøste opp i alle løgnene som utgjør et liv?
I Kråketronen er det politiske maktspillet like overskridende som barndommens altoppslukende leker. Og med sin mesterlige psykologiske innsikt viser Eva Fretheim nok en gang hvorfor hun har tatt norske krimlesere med storm.
Jeg er nysgjerrig på denne. Det er blitt litt mange søster/døtre serier i det siste.
Jeg ser stamtreet og stemmen sier, ikke nå.
Fra omslaget: Jenta med georginene er første del av familiesagaen BLOMSTERDØTRENE av Tessa Collins, og handler om fem kvinner, fem kontinenter og en stor familiehemmelighet.
Som liten tilbrakte Dahlia alle sine sommerferier på Blooming Hall, besteforeldrenes eiendom i Cornwall, sammen med sine fire kusiner. Etter bestemorens plutselige død, kommer kvinnene sammen på eiendommen. Der finner de et brev fra Dahlias far, med sjokkerende nyheter. Identiteten hans var et mysterium i årevis, fordi moren hennes døde tidlig og bestemoren ikke ønsket å fortelle noe om ham. Jakten på faren fører Dahlia til Mexico, hvor hun finner ut hvordan foreldrene hennes møttes, men hvor hun også snubler over en stor familiehemmelighet.
Blomsteråkrene i Cornwall og fargerike Mexico danner bakteppet for den første delen av den bestselgende serien BLOMSTERDØTRENE – en eventyrlig saga om fem unge kvinner, fulle av lidenskap, hemmeligheter og følelser.
Jeg har lest mange av Erica James også. Stort sett har jeg likt alle, Del det med skyene, er foreløpig favoritten. Leser de første ordene og tenker, nei det er ikke den heller.
For å finne veien hjem må man av og til starte på nytt …
Hope Hall var en gang et storslått gods, men er nå omgjort til luksusleiligheter. Her blir Cassie og Nina naboer og straks nære venner. Men de bærer begge på sorg. Cassie er lykkelig forelsket i Ben, men skyggen som hennes første ekteskap kaster, truer med å ødelegge lykken. Nina er enke og står foran et valg som kan knuse svigermorens drømmer.
Inn i livet deres trer Venetia, en livsglad 79-åring som bærer på en stor hemmelighet. Når Venetia åpner opp om sin egen bittersøte historie knyttet til Hope Hall, vokser vennskapet mellom de tre kvinnene og gir dem styrke til å møte fremtiden.
Men denne da? Richman liker jeg godt. Hmmmm, merkelig begynnelse, nei ikke nå.
Fra omslaget:
En savnet historie er en rik, lyrisk roman om bøker og minner.
1912: Harry Widener, en lovende og lidenskapelig boksamler, går ombord på Titanic mens han bærer en uvurderlig bok han nettopp har kjøpt i London. Etter at katastrofen rammer skipet, hører folk Harry si at han må løpe til lugaren sin for å hente bokskatten. Verken den unge mannen eller boken blir noen gang sett igjen. For å hedre sønnens minne, bygger Harrys mor «Harry Widener Memorial Library» ved Harvard University. Biblioteket skal huse hans omfattende boksamling.
Flere tiår senere jobber Violet Hutchins, en andreårsstudent ved Harvard, som assistent ved Widener-biblioteket. Når mystiske ting begynner å skje på biblioteket, lurer Violet på om Harrys gjenferd prøver å fortelle henne noe …
Jeg liker svært godt bøkene til Næss.
Gleder meg til Osterøy krimfestival i september når han kommer dit. Leses først i september sa stemmen inni meg.
Siri frykter for sitt liv. Eksmannen Richard er sluppet ut av fengsel etter å ha sonet tre år for grov vold mot henne. Da hennes overordnete blir funnet drept på jobben, forstår hun at hun trenger mer enn voldsalarm og besøksforbud for å være trygg. Siri hyrer den tidligere yrkessoldaten Amandeep Kaur for beskyttelse.
Men Amandeep har en fortid som er i ferd med å innhente henne. Samtidig som Richard løslates, ankommer en leiemorder Oslo. Oppdraget hans er å hevne et gammelt drap. Målet hans er Amandeep.
To kvinner jages av hver sin mann, politietterforsker Harinder Singh må jakte på dem begge
Men så skjer det! Jeg begynner å lese og simsalabim så forsvinner jeg inn i historien og sukker henrykt. Her er den! Og der ble jeg helt til kvelden, når jeg bestemte meg for at det var fredag istedenfor torsdag og gubben var enig. Da ble det tv-kos og potetgull.
En varm og inderlig fortelling om en aldrende far og en datter midt i livet, om å hjelpe og forsones, om å minnes det et helt liv inneholder. Og om hvor lite vi vet om hverandre, selv om vi er i familie.
Hva er det egentlig som foregår i arbeidsrommet på universitetet den mørke høstnatten? En eldre mann går fram og tilbake, mens han skriver tall på veggene. Det er Jack. Han er professor emeritus i matematikk og er fremdeles i jobb, til tross for at han nærmer seg åtti. Men hukommelsen svikter stadig, det er noe som er feil, og han prøver desperat å ta vare på minnene. Han kommer ikke til å klare seg så lenge på egen hånd, han innser det. Og det finnes bare én person som kan hjelpe ham, nemlig datteren Malin, som han knapt har kontakt med. Han må ringe henne og fortelle.
Da nådde ikke denne frem til prøvelesing denne gang, men gleder meg for jeg liker forfatteren eller rettere sagt de andre jeg har lest av henne.
Kreta, 1936. Hvert år har Eleni reist til solvarme Hellas for å tilbringe sommeren hos bestefaren i strandvillaen der hennes nå avdøde mor vokste opp. Dette året besøker også en ung tysk mann ved navn Otto øya. De to møtes – og langt borte fra nazistenes Tyskland og den gryende borgerkrigen i Spania opplever de den lykkeligste tiden i sitt liv: en sommer der uskyld går tapt og kjærlighet oppdages.
Da øya i 1941 invaderes av tyskerne, møtes Eleni og Otto igjen. Men Kreta er ikke lenger det stedet de kjente. Mens Eleni kjemper for sitt andre hjemland, kjemper Otto for å okkupere det. Kjærligheten dem imellom er både forrædersk og farlig. Vil den ødelegge dem, eller vise seg sterk nok til å overleve krigens herjinger?
Da måtte denne vente også og like greit, for her er det enda mer krig.
Fra omslaget:Kan en hemmelighet fra fortiden endre fremtiden? 1943: Verden er i krig, og beboerne i den lille landsbyen Tyneham blir nærmest over natten bedt om å overlate hjemmene sine til den britiske hæren. Like før utflyttingen fører en forferdelig handling til at tre av beboerne forsvinner for alltid. Nåtid: På ferie i Dorset kommer Melissa over et mystisk fotografi av en kvinne som en gang levde i Tyneham, og hun blir fast bestemt på å finne ut mer om hennes historie. Men den glemte landsbyen skjuler en grusom hemmelighet, og Melissas leting etter sannheten vil endre livet hennes på måter hun aldri kunne forestille seg ..
Enda mer krig, nei, ikke nå
Fra omslaget:
Italia, 1944. Mens bombene faller rundt dem, møtes to fremmede i den ødelagte vinkjelleren i en toskansk villa – og deler en helt spesiell kveld.
Ulysses Temper er en ung britisk soldat. Evelyn Skinner er en 64 år gammel kunsthistoriker som lever livet på sine egne premisser. Hun er i Italia for å redde malerier fra krigens ødeleggelser – og for å gjenoppleve minner fra ungdommen og den første kjærligheten.
Tilfeldighetene fører Ulysses og Evelyn sammen, og møtet skal forandre både hans liv og livet til dem som elsker ham hjemme i London.
Gledet meg til bok 5 i denne serien. Denne er en på senga bok for meg, for den har litt større bokstaver og derfor litt lettere å lese med litt dårlig lys. Og avslappende før en skal sove,
De kan leses frittstående. Det er nye historier i hver bok, men du møter igjen noen av personene.
Det er ikke kjærlighetsromaner, men det er litt romantikk. Mest er det mennesker som søker etter sin historie, skape seg et godt liv, finne “hjem” på et vis. Hjertevarme bøker.
Og jeg koser meg innmari med denne, både før og nå historiene. Nesten så jeg gledet meg til sengetid så jeg kan lese. Men til slutt ble jeg så nysgjerrig at den ble lest ferdig på dagtid.
Det er lett underholdning, men det fenger meg og jeg koser meg mens jeg leser.
Dette er bok 5. Jeg har lest alle de fire første.
Det kommer en sjette bok og det blir litt trist når den er lest, for da er det slutt.
Da Eleanor ankommer øya St. Brannock’s Island, håper hun å finne svarene hun har lett etter hele livet og kanskje spor etter familien hun aldri har kjent.
Øya tar imot henne med åpne armer. Det vil si alle unntatt den stae, men sjarmerende bonden Bruno. Han vil ikke ha noe av festivalen hun er kommet til øya for å arrangere, men bak et barsk ytre skjuler det seg et hjerte tynget av tap.
Da Eleanor oppdager at hun bor i huset der moren ble født, avdekker hun også historien om en bemerkelsesverdig kvinne som under krigen risikerte alt for kjærligheten og for å beskytte øya.
1946: Andre verdenskrig er over, og Emma Clarkson gleder seg til å begynne voksenlivet. Hun drømmer om å studere ved universitetet, selv om det betyr å måtte flytte fra den ville og vakre øya Sable Island, der hun og faren alltid har bodd. Men da Oliver Harris, en sjarmerende, britisk kaptein blir reddet fra et skipsvrak i nærheten, endres livet hennes for alltid.
Emma forelsker seg dypt i Oliver, men han reiser hjem til England og kommer ikke tilbake som han hadde lovet. Emma bestemmer seg for å glemme ham, og da en kjekk veterinær ankommer øya for å studere de ville hestene der, forelsker hun seg igjen, bare for å oppdage at det ikke blir helt som hun trodde …
1995: Joanna Griffin sørger over sin døde bestemor, og blir sjokkert da hun oppdager at bestefaren en gang elsket en ung kvinne ved navn Emma. Hun bestemmer seg for å krysse havet i et forsøk på å løse opp i hemmelighetene fra bestefarens fortid …
Jeg bytter på med denne:
Åsa Hellberg, Den femte dagen
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Enda en ny serie. Håper på mye tid til å lese i sommer.
Fra omslaget: Et mord rammer Kosterøyene…
Regnet øser ned, høstens første storm kommer over Kosterøyene, og et lik ligger på stranden ved moloen. Hodet er vridd i en unaturlig vinkel, og et tau henger rundt halsen. Politiinspektør Vega Varg tvinger seg selv til å se nærmere på det døde liket, selv om hun helst vil se bort. Det er den lille Fredde som lekte med barna hennes, og som hun har sett vokse opp. Hva skjedde? Hvem mente han fortjente å dø?
Senere samme dag forsvinner den norske kvinnen som oppdaget liket. Siden hun er godt kjent i sladderpressen og gift med en politiker, blir det norske politiet involvert, og Vegas beste venn, kriminaletterforskeren Leopold Posse, ankommer fra Oslo til Koster.
Ledetrådene er spredt, vitnene nekter å avsløre hva de vet, og Vega og Leopold famler i mørket. Når nok et mord inntreffer, er de rådville. Hva handler dette egentlig om?
Den femte dagen er første bok i serien Kostermordene.
Og på senga leser jeg:
Allen Levi, Theo
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Ny forfatter, Theo ser spennende ut.
Fra omslaget:
«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.» En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.
Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.
Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.
Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli
Vi bruker jo ikke leksikon noe mer. Vi googler. Og det er da vi må huske at vi kan ikke stole 100% på at det er riktig.
Jeg er grenseløst irritert, som om det hjelper, på at jeg er så innmari nedstengt, nei stavekontroll jeg mente nedstemt, men ja jeg føler meg faktisk litt nedstengt også, når jeg står opp om morgenen. Jeg har ikke lyst til noe som helst.
Når jeg får kaffen min og får sitte en stunds glir det som oftest over…..heldigvis.
Jeg vet ihvertfall at det er ingens skyld, ingen å klandre eller bearbeide,nei ingen å bearbeide, bebreide skulle det være, det er fint.
Det er rett og slett kroppen som av en eller annen grunn har bremsen på. Stoffskiftet har nok litt av skylden og alderen.
Det jeg kunne ha gjort og som faktisk er helt gratis, helt uten bivirkninger og lett tilgjengelig, det er å meditere. Men gjør jeg det? Neida. I morgen skal jeg det……
Ja for det neste jeg googler er hetetokter . Jeg har nemlig mer hetetokter nå enn når jeg var i overgangsalderen. Jeg koker når kvelden kommer og om natten. Tror jeg kunne varmet opp et helt hus.
Ingen medisiner skal tas. Det er bare sånn og det får bare være sånn.
Nye sjanser på øya venter på omtale. Den får vente en dag til.
I går fikk jeg noen timer ute. I dag er det for kaldt igjen.
Mandag:
Fiskeboller med pasta i ovn.
Det er bare så innmari godt.
I går brukte jeg kun purre, men det er bare å bruke de grønnsaker du liker.
Jeg kokte pasta. Så surret jeg purren i smør, strødde på mel og spedde med fløte og fiskekraft (fra fryseren)
Jeg fryser alltid vannet jeg koker fisk i , i små bokser.
Fiskebollene delte jeg i to, tømte over saus og pasta og hadde på ost.
Ja det er sant, jeg hadde noen skiver bacon som jeg stekte i strimler og hadde i også.
Salt og pepper. 25 minutt 200 gr.
Ser godt ut?
Denne spiralpastaen er innmari god.
Dette er en ny favoritt. Helt egenkomponert, for å få en vri på fiskebollene.
Det var tomt for brød igjen så da er det bare å starte opp.
Basilikum og koriander har ventet på plukking.
Flott ja?
Jeg googler koriander også. Om man kan spise blomstene og det kan man.
Jeg kuttet de litt.
Så gikk de i fryseren, for jeg vet ikke når jeg skal bruke de.
Muligens blir det indisk neste uke.
Heldigvis har jeg slått fra meg diett.
Kroppen vil ikke sulte akkurat nå.
Brødene kommer i form, sikkert i bedre form enn jeg er.
Jeg plukker basilikum.
Må ha hjelp til å åpne oljen.
Når gubben så kommer og jeg ber om hjelp, ja da får jeg det til selv.
Jeg får til å tømme også, uten å skjelve utenfor.
Nydelig pesto.
Den ene går i kjøleskapet, den andre i fryseren. Jeg tar en pose på for å huske at den er ny, for jeg har noen rester der fra før som jeg må bruke først.
Brød ferdig.
I kveld blir det nystekt brød med pesto og spekeskinke.
Og brunost på skalken. Namnam
Jeg har begynt på en ny krimserie, fra Kosterøyene utenfor Strömstad.
