Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Leseeksemplar fra forfatteren

Myriam Bjerkli, Samiras død

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Elskede Emilie

Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har lest er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.

De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep og vold, mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet.

Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.

Dette er en annerledes bok av Bjerkli. Her vet vi hvem som er gjerningsmann tidlig i historien. Vi følger hans oppveksthistorie og hans tanker om det han har gjort.

Hva er det som gjør et menneske til en voldsperson. Hva tenker en drapsmann? Hvorfor dreper noen et annet menneske? Hva begrunner de gjerningene sine med?

Han sier han har tatt livet av flere, så hvem har han tatt livet av? Hvor mange? Og har han ofre som fortsatt kan være i live? Og hvorfor er han så interessert i Håkon? Han vil kun snakke med han.

Og trusselen med Eivind, Håkons tidligere bonussønn blir også igjen aktuell. Er Håkons familie og venner igjen truet?

I tillegg også temaet asylbarn. Alle som forsvinner fra asylmottak.

Bjerkli tar tak i mange aktuelle problemstillinger i Onkel Edvard.

Terningkastene har vært mange og høye.

Jeg har sett kun gode kritikker.

Her er omtalene til noen av de som har likt Onkel Edvard svært godt.

Hverdagsnett!

https://hverdagsnett.no/anmeldelser/krimboker/2152-onkel-edward

Hildesbokblogg:

https://hildes-bokblogg.blogg.no/onkel-edward-av-myriam-bjerkli-mork-krim-del-8-i-serien-med-hakon-haakonsen.html

Artemisiasverden

https://artemisiasverden.blogspot.com/2025/03/onkel-edward-av-myriam-h-bjerkli.html#more

Fra omslaget:

Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.

Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.

Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.

Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.

I går leste jeg ut denne, elsket den og omtale kommer

Lizzie Page, Barnehjemmet

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Ny forfatter og det er spennende

Fra omslaget:

En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.

Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?

Nå begynner jeg på:

Aina Basso, Før det blir morgon

Leseeksemplar fra Samlaget

Mange historiske romaner denne måneden

Fra omslaget!
Historisk roman om skam, urett og overtru

Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.

Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.

Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

Denne har jeg også nå lest ut, omtale kommet. Sterk historie.

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.