Sofia Lundberg, Livets ligning

Sofia Lundberg, Livets ligning

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Sofia Lundberg er en favorittforfatter for meg. Livets ligning er nydelig.

Det handler om foreldrerelasjonen, at vi ikke alltid kjenner hverandre så godt selv om vi er foreldre og barn.. Han skriver desperat ned minnene før de blir borte for han. Og han skriver på den måten han kan skrive, som matematiske ligninger. Det åpenbarer seg en person som datteren aldri har visst om, for faren har gjort alt for å holde sin fortid skjult. Det er ikke samsvar med den hun kjenner og den hun nå forstår han var.

Alzheimer er en forferdelig sykdom, for alle den vedrører, både pasient og pårørende. Når man mister grepet om sin egen hverdag.Særlig fasen der hukommelsen glipper mer og mer, men man fortsatt bor hjemme, kan være svært krevende for alle parter. Man kan ikke alltid slippe det man har og være der i krisene som dukker opp og det er vondt, så vondt og man føler seg hjelpesløs.

Lundberg har en måte å skrive på som griper meg i hjertet. Det føles så ekte. Og det er så gjenkjennelig. Nydelig skrevet rett og slett.

Det er varmt, det er sårt, det er hjerteskjærende.

Anbefaler varmt hennes bøker.

Sofia Lundberg, Som en fjær i vinden

Sofia Lundberg, Den røde adresseboken

Sofia Lundberg, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte

Sofia Lundberg, Eiketreet

Fra omslaget!

En varm og inderlig fortelling om en aldrende far og en datter midt i livet, om å hjelpe og forsones, om å minnes det et helt liv inneholder. Og om hvor lite vi vet om hverandre, selv om vi er i familie.

Hva er det egentlig som foregår i arbeidsrommet på universitetet den mørke høstnatten? En eldre mann går fram og tilbake, mens han skriver tall på veggene. Det er Jack. Han er professor emeritus i matematikk og er fremdeles i jobb, til tross for at han nærmer seg åtti. Men hukommelsen svikter stadig, det er noe som er feil, og han prøver desperat å ta vare på minnene. Han kommer ikke til å klare seg så lenge på egen hånd, han innser det. Og det finnes bare én person som kan hjelpe ham, nemlig datteren Malin, som han knapt har kontakt med. Han må ringe henne og fortelle.

Og på senga har jeg lest:

Allen Levi, Theo

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Ny forfatter, Theo ser spennende ut. Veldig fin å lese på senga. Koser meg. Også en nydelig historie.

Fra omslaget:

«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.» En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.

Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.

Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.

Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli sett

Og nå må jeg finne meg en ny bok å lese: