Myriam Bjerkli, Elskede Emilie

Myriam Bjerkli, Elskede Emilie

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg har lest mange bøker av Bjerkli og likt de godt. Den eneste jeg ikke har lest, er den hun er nominert til Rivertonprisen for, nemlig Grønnøyd monster. Jeg skulle nok skaffet meg den ja.

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Elskede Emilie har fått gode kritikker og jeg grugledet meg, for den skulle visst være gripende og det var den til gangs.

Jeg greide ikke legge den fra meg, før den var ferdig lest.

Den er lettlest men den er grusom. Og den er grusom fordi jeg vet at det er virkeligheten Bjerkli beskriver.

Slik hun beskriver overgrep mot barn, slik er det i virkeligheten og en tittel har vel aldri vært mer treffende. De er rundt oss på alle kanter. Det kan være venner, kollegaer, familie, i alle yrkesgrupper, også politi, lærere, leger, osv.

Nå må jeg prøve å ikke røpe handlingen her, men temaet i alle Bjerklis krimbøker, er overgrep mot kvinner og barn.

En som stod meg nær, sa en gang at far var bare snill han, i motsetning til noen av brødrene hennes. Først mange år etterpå forstod jeg hva det betydde at han var bare snill. Jo det var måten overgrepene skjedde på. Det er barn det er snakk om her. Barn er lojale og tror på det de blir fortalt. Når de så vokser opp og forstår at det som skjedde, ikke var kjærlighet, men overgrep, føler de ofte skam.
Nettopp derfor er dette temaet så viktig og nettopp derfor må det snakkes om. Barna må lære at det er ikke deres skyld. De må bli tatt på alvor og de må tørre å fortelle. Jeg vet også fra andre jeg kjenner, at omsorgspersoner rundt dem tillater at overgrepene skjer. Så selv om det mest er menn som begår overgrepene, er kvinner ofte delaktige, fordi de tillater og tier, når de skulle grepet inn.

Når vi var på krimhelg høsten 22 fortalte Hilde Reikrås fra etterforskingen av Dark Room, der de arresterte hundrevis av overgripere.

Hilde Rekraas, Ingunn Røren, Det mørkeste rommet

Og på tv nå, går serien Lost boy, en true crime serie, om etterforskingen av en annen pedofiliring, med forgreininger til mange land og der flere hundre ble arrestert.
Lille Linerle, den første boken i serien, glemmer jeg aldri. Den satte dype spor. Enda dypere går Elskede Emilie.

For meg er dette Bjerklis beste og viktigste. Hun fikk ikke Rivertonprisen for Grønnøyd monster. Det bør hun definitivt få for Elskede Emilie.

Elskede Emilie er en medrivende politikrim om hvordan løgnene kan være både ødeleggende og limet i en familie, om familiebånd som er skåret over, og om de mørkeste krokene av samfunnet og i menneskesinnet. Boken er den sjette i serien om Håkon Haakonsen, som Myriam H. Bjerkli har høstet gode kritikker og fått tre nominasjoner til Sølvkniven for. En sensommerdag i Sandefjord bryter noen ungdommer seg inn i en container utenfor en matbutikk. Mens de ser etter mat de kan redde fra en unødig søppeldød, finner de et avhugget hode. Lokalavisene rapporterer sjokkert om hendelsen, men ingen er mer opprørt enn politioverbetjent Håkon Haakonsen: Han kjenner mannen. Frank Skår, enkemann og faren til Emilie Skår, en jente som fikk en tragisk fireårsdag da moren døde i en bilulykke. Når han nå skal overbringe nyheten om at hun har mistet faren også, oppdager de at den nå attenårige Emilie har forsvunnet. Da den dødssyke Dagny får vite om sønnens død, kan hun ikke fortelle noe om hvor verken Emilie, eller resten av Franks kropp, befinner seg.

På dagtid leser jeg:

Maren Uthaug, 11 %

Leseeksemplar fra Samlaget

Jeg digger Maren Uthaug. Hun er den eneste av sitt slag, hun skriver så annerledes. Dette er en fremtidsvisjon og det liker jeg egentlig ikke, men likevel høres den innmari morsom ut, og med Uthaug vet man aldri hva man kan forvente, så jeg er spent.

Maren Uthaug, Og sånn blei det

Maren Uthaug, Ein lykkeleg slutt

Jeg har en i hylla som jeg enda ikke har fått lest også, Der det fins fuglar. Den skal visstnok også være både makaber og morsom på samme tid.

Fra omslaget:Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland. Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle. Romanen er omsett av Ingvild Holvik.

På sengekanten leser jeg:

Jojo Moyes, I dine sko

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

Denne gleder jeg meg veldig til, for den nyeste boken av Moyes har fått gode omtaler. Nå har vi de siste årene fått mange av hennes eldre utgivelser, av ulik kvalitet, så nå ser jeg fram til en nyskrevet.

Jojo Moyes, Hestekunstneren

Jojo Moyes, Når hvalene synger

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Jojo Moyes, Over horisonten

Jojo Moyes, Jenta som ble igjen

Fremdeles meg, Jojo Moyes

“I dine sko” er en usedvanlig engasjerende historie om hvordan en liten tilfeldighet kan forandre alt – full av Jojo Moyes’ humor, kløkt og varme. Hvem er du, når du blir tvunget til å gå i noen andres sko? Nisha Cantor lever et liv i luksus. Helt til ektemannen hennes brått og brutalt kaster henne på dør. Nisha er fast bestemt på å ta tilbake sin glamorøse tilværelse, men må kjempe sitt livs kamp bare for å holde seg på beina. Og hun har ikke engang skoene sine i behold. Skoene er borte fordi Sam Kemp ved et uhell har tatt Nishas treningsveske. Men Sam på sin side har knapt tid til å bekymre seg over en forvekslet gymbag – hun sliter med å holde både seg selv og familien flytende. Når Sam må gå i Nishas knallrøde designsko, får hun en ny selvtillit som gjør at hun innser at noe må endres – og at det er henne selv.

April: