Menn vi høstet er bare så bra at jeg har ikke ord.
Bra, men også utrolig trist. En oppvekstroman der forfatteren forteller om sin oppvekst og sorgen det er å miste den ene etter den andre, venner og familie.
Det er umulig å forstå for oss som er oppvokst her på den lille plett av fred og fordragelighet og velstand, hvordan det er å vokse opp i et område der det er fattigdom. Der unge mennesker ikke har mulighet til å skaffe seg jobb annet enn å selge dop. Et liv som blir så meningsløst og destruktivt, at unge og gamle trekkes inn i rusens bedøvende kraft.
Når jeg leser dette forstår jeg mer hvorfor det blir opptøyer. Vi som bor her tror rasisme hører gamle dager og slaveriet til, vi ser de vellykkede på tv og tror alt er bare salighet og glede. Vi har ikke forutsetning til i det hele tatt å forstå.
I følge statistikken lever omtrent 35% av svarte i Mississippi under fattigdomsgrensen. Enda henger arven etter slaveriet igjen fordi neste generasjon arver historien til sine forfedre. Det tar tid å snu. Hvor mange generasjoner skal det til, skal tro. Hverdagsrasismen er her fortsatt og den går begge veier. Skal tro om det kommer en dag der vi slutter å fordømme hverandre?
Sitat:
Vi arver disse tingene som avler fortvilelse og selvhat, og tragedien mangfoldiggjøres.
For meg ble det bare bitte lillesøsteren til Menn vi høstet
Det er helt klart at Jesmyn Ward er en forfatter jeg skal følge i årene som kommer. Hun er rasende flink å skrive og med den bakgrunnen hun har, vil historiene hennes føles ekte. Hun har det i blodet.
Egentlig skulle jeg lest denne før jeg leste de to første. Selv om historiene ikke har noe med hverandre å gjøre.
Liker du oppvekstromanen som Krystallslottet, Noe tapt og noe vunnet og Der krepsene synger, ja da må du bare lese Menn vi høstet.
Sitat:
Sola stod opp og hagen fikk et melkeaktig skjær av grått, så hvitt, og en etter en dro vi hjem til oss selv, skjøv opp døra, listet oss inn og falt i en livløs søvn mens sola brant seg høyere opp på himmelen og folk i lokalsamfunnet sto opp for å møte dagen. Alt ved natta virket stjålent, levd i de uklare timene mens de andre sov eller jobbet. Vi krøp gjennom tida som kakerlakker, gjennom veggene, de forsømte stedene og tidene, idiotisk lykkelige over at vi fortsatt var i live, samtidig som vi gjorde alt vi kunne for å dø.
I løpet av fem år mistet Jesmyn Ward fem unge menn i sin aller nærmeste krets – inkludert sin egen bror. Ward begynte å skrive Menn vi høstet som et sorgarbeid. Hvorfor måtte de unge mennene dø? Svaret hun kommer frem til slår henne i bakken: Broren og de fire andre unge mennene døde på grunn av hvem de var og hvor de kom fra. Rasisme, dop, fattigdom, arbeidsløshet, meningsløshet, oppløste relasjoner og familier rev dem fra henne. «Jeg fatter ikke at jeg ikke skjønte det før. Det gikk opp for meg at jeg måtte skrive om hvor jeg kommer fra, om historien til de jeg har mistet, og min egen historie. Jeg måtte gjøre det, for å klare å leve med all denne døden rundt meg.» Jesmyn Ward er den første i sin familie som har tatt høyere utdannelse. Oppveksten i Mississippi, som eldst i en søskenflokk på fire, med en hardtarbeidende mor og en fraværende far, var ikke lett. Pengene strakk ikke til. «Menn vi høstet» gir et tydelig bilde av alle de systemiske problemene fattigdom og rasisme forårsaker i amerikaneres liv. Skyggesiden av den amerikanske drømmen slår brutalt imot oss: Vi så det lynte og det var våpnene, så hørte vi torden og det var de tunge våpnene, så hørte vi regnet falle og det var blodet som falt, og da vi kom for å berge inn avlingen, var det døde menn vi høstet. (Harriet Tubman)
Iona Grey, Den magiske timen
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Jeg har likt alle bøkene Anemoneredaksjonen i Strawberry publishing har gitt ut, og håper denne også vil falle i smak
1925: Krigen er over og Selina Lennox vil bare ha det gøy og nyte livet. Hun går gå fest, drikker og sørger for akkurat å holde seg på den rette siden av skandalene. Lawrence Weston er kunstner og desperat etter å komme seg ut av fattigdommen han er oppvokst med, og bli til noe. Når deres to verdener møtes en sommerkveld, kan ingen av dem motstå spenningen ved det forbudte, fristelsen ved en kjærlighetsaffære de vet at ikke kan vare. Det er en høy pris å betale for å bryte reglene, og før sommeren er over er ingenting som før. Et tiår senere møter vi Alice, som bor på Blackwood Hall sammen med sine distanserte besteforeldre. Herforsøker hun å pusle sammen spor fra morens brev for å avsløre fortidens hemmeligheter, finne sannheten om nåtiden og nære et håp for framtiden.
Det er mange litt ukjente skatter i mammutkatalogen i år, men også mange som har solgt godt.
Jeg må ta med de jeg likte og slik det er med bøker, liker vi ulike ting.
Men her kommer mine anbefalinger.
Jeg gjør oppmerksom på at innlegget inneholder leseeksemplarer. Der det ikke står noe, har jeg kjøpt boken selv.
Teksten under bildene er hentet fra omslaget.
For fyldigere omtale, åpne linken.
Kjersti Anfinnsen, De siste kjærtegn
Reklame: Leseeksemplar fra Gyldendal
En fin liten bok, 143 sider om det å være aktiv i jobb, hovedpersonen er hjertekirurg, vant til å hevde sin plass i et mannsdominert miljø, til det å bli gammel og ensom.
Jeg liker at boken er humoristisk skrevet, samtidig som alvoret og ensomheten skinner igjennom.
Boken er lettlest, med et kapittel nesten på hver side.
Birgitte har blitt så gammel at alle vennene hennes er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden i leiligheten sin i Paris, hvor er hun fanget av kroppslig forfall og minner fra et langt liv. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en familie. Birgitte er en vittig og skarp karakter, som forsøker å forsones med livet sitt, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten.
En av de bøkene jeg hadde på topp 5 i 2019
Karina Sainz Borgo, Det ble natt i Caracas
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Det ble natt i Caracas, er en av de bøkene du bare bør lese. Den er fra et land jeg har lest lite fra, nemlig Venezuela.
Det er en roman, men forfatteren skriver så intenst at den føles som ekte. En del av situasjonene er også hentet fra virkelige historier.
Det er rått, en brutal virkelighet, en ondskap, som vi som bor på denne fredelige plett på jord, ikke kan forstå.
Vi skylder dem ihvertfall å sette oss litt inn i hva de går igjennom og vi forstår de som prøver å rømme der fra.
Med gripende intensitet, skildrer Det ble natt i Caracas en kvinnes desperate kamp for å overleve i dagens Venezuela.
I Caracas står Adelaida Falcon ved en åpen grav. Her gravlegger hun sin mor, den eneste familien hun noen gang har hatt. Adelaidas tilværelse er rasert, for samtidig som moren har blitt syk og gått bort, er samfunnet rund i ferd med å gå i total oppløsning. Brutale bander råder, og snart blir hjemmet hennes okkupert. Adelaida kastes for alvor ut i kampen for overlevelse i et land der vold og anarki råder, og der innbyggerne blir satt opp mot hverandre. Men skjebnen gir henne et grusomt valg – en mulighet til å unnslippe.
Karina Sainz Borgos kraftfulle debutroman er både skremmende, frodig og mørk. Historien minner oss om hvor raskt den verden vi kjenner kan forvitre – og om hvor sterk menneskets overlevelsesdrift kan være.
Chanel Cleeton, Neste år i Havanna
Første bok i en planlagt serie. Handlingen lagt til Cuba, både før og etter Castro og i nåtid. Veldig bra skrevet for vi får et innblikk i forholdene, både for de fattige og de rike, de som kjempet for Castro i håp om å få mer demokrati og de som kjempet imot.
Jeg likte svært godt denne boken og er helt sikker på at mange andre også vil gjøre det. Anbefales på det varmeste.
Jeg skal nå i februar lese neste bok i serien, Da vi forlot Cuba
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
Havanna 1959: Nitten år gamle Elisa Perez tilhører sosieteten på Cuba. Det innebærer at hun i stor grad er skjermet for landets voksende politiske opprør. Helt til hun innleder et hemmelig forhold til en lidenskapelig revolusjonær.
Miami 2017: Marisol Ferrera vokste opp med de romantiske fortellingene om Cuba fra bestemoren, og Elisas siste ønske var at barnebarnet skulle strø asken hennes i det landet hun elsket så høyt.
Når Marisol kommer til Havanna, opplever hun store kontraster i det vakre, men politisk ustabile landet. Og etter hvert som familiens historie kommer for en dag, forstår hun hva mot og tapperhet betyr.
Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé
Leseeksemplar fra Gyldendal
Dere som leser mine omtaler vet at jeg er veldig glad i underholdningsbøker, men også veldig kritisk.
Når det gjelder Floras kafé,gir den meg rett og slett en følelse av varme. Det er litt romantikk men også alvor og de er jordnære.
Jeg har lest de to neste bøkene om Flora og jeg blir mer og mer glad i disse bøkene.
Det er også planlagt en fjerde bok og jeg gleder meg. Jeg er nesten misunnelig på de som har disse bøkene til gode å lese.
Flora MacKenzie har aldri sett seg tilbake etter at hun forlot den lille, stille byen hun vokste opp i. Der vet alle hvem hun er, og ingen ser ut til å ville la fortiden være fortid. I det pulserende bylivet i London kan hun derimot være helt anonym – og gi etter for den håpløse forelskelsen i den kjekke, men arrogante sjefen Joel. Da en viktig arbeidsoppgave likevel tvinger Flora tilbake til øya, innser hun at hun må ta et oppgjør med fortidens feil før hun kan finne ut hvor fremtiden finnes.
Maria Dueñas, De spanske søstrene
Boken har jeg fått av Gyldendal som et leseeksemplar men er ikke pålagt eller betalt for å skrive om den.
En herlig leseopplevelse. Jeg koste meg gjennom 556 sider, ville ikke unnvært et eneste ord.
Snakk om fantastisk leseunderholdning. Tre søstre må motvillig forlate Spania og dra til New York fordi faren befaler de å komme dit, siden han er der. Ikke kan de språket og ikke vet de noe om livet rundt seg og hvordan de skal forholde seg til omgivelsene. Faren starter restaurant, Kapteinen men der er det ikke mange kunder. Under et besøk på havnen skjer en ulykke og faren dør og dermed blir resten av familien invadert av advokater og talentspeidere og nonner og naboer og gud bedre litt av hvert annet. De må lære seg å stå på egne bein og utsettes for litt av hvert av utfordringer.
Og jeg liker så godt måten boken er skrevet på. Ikke mye hjerte, smerte, bare bittelitt. Også litt humoristisk.
Som når ene søsteren sammenligner huset der hun har fått jobb som servitør, med leiligheten de bor i, som å sammenligne en hval med en ansjos.
Dette er en forrykende fortelling som veldig mange vil like veldig godt, det er jeg overbevist om. Jeg har lest de forrige bøkene til forfatteren, Syersken fra Madrid og Lengslenes Labryrint, men denne var enda bedre. Anbefales de som vil ha en avslappende underholdende bok som ikke er full av kliss klass romantikk.
Vi er i 1930-tallets New York: Swing og jazz lyder fra byens nattklubber, men i de spanske bydelene på vestsiden av Manhattan er det flamenco, pasodoble og zarzuela som gjelder. Familien Arenas kjemper for å klare seg etter faren Emilios plutselige død. Mens moren Remedios helst vil vende hjem til Spania med det samme, vil døtrene Victoria, Mona og Luz drive familierestauranten Il Capitan videre og leve ut den amerikanske drømmen.
María Dueñas har skrevet en hyllest til sterke kvinner som forserer alle hindre, og til de modige menneskene som kaster seg ut i emigrasjonens storslagne og farefylte eventyr.
Bursdagsgaven av Sue Monk Kid.
Jeg elsket den første boken hennes, Bienes hemmelige liv, og filmen var også nydelig. Den andre boken, Havfruestolen falt jeg ikke så veldig for, og den tredje, Granateplene har jeg ikke lest enda, men Bursdagsgaven likte jeg svært, svært godt.
Det er lenge siden jeg leste den, så har ikke noen bedre omtale av den, annet enn at dette er en bok veldig mange vil like.
Teksten er hentet fra Bokkilden
Elleve år gammel eide jeg en slave jeg ikke kunne sette fri.»
Charleston, 1803: I den rike, hvite Grimké-familien er alle samlet for å feire datteren Sarahs elleveårsdag. Men da foreldrene presenterer den jevnaldrende slavejenta Hetty Handful som Sarahs bursdagsgave, sier hun bestemt nei. Som straff for upassende oppførsel må Sarah skrive til alle gjestene og be pent om unnskyldning. For jenter i South Carolina skal ikke drømme om å avskaffe slaveriet eller studere jus – de må konsentrere seg om broderi, håndskrift og bibel. Hetty Handful prøver på sin side å finne seg til rette i Grimké-huset, mens hun fabulerer om verden utenfor murene som omslutter slavegården. I Sue Monk Kidds (Bienes hemmelige liv) mektige nye bok følger vi Sarah og Hetty og deres kamp for et verdig liv gjennom 35 år. Bursdagsgaven er en flammende sørstatsroman om håp, mot, frihetstrang og behovet for å ha en stemme i verden.
Sofia Lundberg, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte
Reklame, leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er den andre boken jeg leser av Lundberg. Den første er Den røde adresseboken.
Det er ikke bestandig man kan sette fingeren på hva det er som griper en med en bok, men denne forsvant jeg inn i. Alt rundt meg sluttet å eksistere, det ble helt borte, det var bare meg og historien Sofia Lundberg forteller. Selv om kanskje selve historien i Den røde adresseboken er mer interessant på et vis, så er det mer følelser i denne, for meg. Hvis du enda ikke har oppdaget Sofia Lundberg, så er tiden inne. Hun skriver bra. Dette er ikke noe lettvint feelgoodbøker, det er nydelig skrevne romaner.
Eiketreet er hennes nyeste og den skal jeg lese denne måneden.
Vil du lese omtalen av Den røde adresseboken, finner du den her:
Elin er en fremgangsrik fotograf i New York, hun er gift med Sam og sammen har de en 17 år gammel datter. En dag får hun brev fra barndomsvennen Fredrik, han som var hennes livbøye under den fattige oppveksten på Gotland. Brevet minner henne på den fortiden hun har gjort alt for å fortrenge, og som ikke engang hennes nærmeste kjenner til.
Med dette uventede livstegnet kommer minnene tilbake, og hun fylles med skam over det hun en gang gjorde, det som fikk henne til å flykte og aldri mer vende tilbake.
Henning Mankell, Svenske gummistøvler
Jeg synes det er trist at Henning Mankell ikke er med oss lenger.
Han er en stor forfatter for meg. Jeg var så heldig å få møte han en gang der han fortalte om sitt forfatterskap.
Hvordan han blant annet var opptatt av at Wallander måtte være en folkelig skikkelse og hvordan leserantallet gikk opp etter at Wallander fikk diabetes. Jeg berømmet han også for hvordan han er så flink til å se inn i hodet til folk, og han sa at det var jo det en forfatter gjør, men ikke alle er like gode til nettopp det.
Mange blir overfladiske og lever seg ikke inn i historien de skriver og da faller de gjennom hos meg.
Han fortalte også at han brukte å sitte og smuglytte til andres samtaler og lærte veldig mye av det.
En av mine favorittbøker av Mankell er Italienske sko. Jeg gledet meg derfor, men også følte også vedmod ved å lese Svenske gummistøvler som er en frittstående fortsettelse av Italienske sko.
Jeg ble ikke skuffet, Henning Mankell er en stor historieforteller og jeg savner han.
Svenske gummistøvler bør leses av alle som liker å lese og er interessert i det vanlige mennesket. Det er og sårt å vite mens du leser boken og han skriver om døden, at han selv venter på den skal komme.
Tekster under bilder er hentet fra Bokklubben
Det er høst i den svenske skjærgården. Fredrik Welin tar som vanlig en sovetablett før han legger seg. Da han våkner, er det i siste liten, huset er overtent, og han får så vidt reddet seg selv og to venstre gummistøvler ut av flammene. Huset var hans verden, hans arv, hans stadig pågående prosjekt og hans tilfluktsted etter en stygg legetabbe han var ansvarlig for en del år før. Nå er absolutt alt han hadde borte. Det viser seg at brannen var påtent. Hvem kan ha villet ødelegge det vakre skjærgårdshuset? Eller drepe Fredrik? Det eneste han er (nesten) sikker på er at det ikke var ham selv, slik politiet og forsikringsselskapet tror.
Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz
Dette er en av de bøkene man bare må lese.. En av de historiene som følger en, som en aldri glemmer. Jeg greide ikke legge den fra meg, så det gikk noen timer av natten.
Det er basert på en sann historie, der hovedpersonen selv har fortalt til forfatteren. Boken skulle egentlig være film og har derfor ligget der som filmmanus, 12 år, før Morris skrev en roman istedetfor. Den er solgt til 46 land. Nå håper jeg at den også blir filmet. Det har kommet kritikk mot boken, at den ikke er helt autentisk, men for meg spiller det ingen rolle, for meg føles det virkelig nok. Og om forfatteren har tatt seg visse litterære friheter, så er det for meg ok.
Lale og Gita møttes i konsentrasjonsleiren når Lale, som er tatovør, risser nummeret inn i armen til Gita. Blikkene deres møtes, og de utvikler et kjærlighetsforhold.
De overlever, (å vite det, gjør det lettere å lese boken), gifter seg og får barn. Nettopp den sterke viljen til å overleve, er drivkraften til Lale. Han ordner seg kontakter og smugler mat inn i leiren, som han så deler med sine medfanger.
Det er rørende å se bilder av de, bakerst i boken.
Det er vondt å tenke på ondskapen som bor i mennesker når den får utfolde seg. Dr Mengele er også nevnt i boken og han er vel selve symbolet på den komplette ondskap.
Det minner meg på den sterkeste boken jeg noensinne har lest, nemlig Mischling, som også er basert på vitneforklaringer fra de som faktisk har opplevd dette, tvillingsøstrene Eva og Miriam Mozes
Bilde og tekst under bildet er hentet fra aschehoug og boken har jeg fått som et leseeksemplar.
Kan man finne kjærlighet på et så brutalt og grusomt sted som i Auschwitz? Dette er en utrolig sterk historie, basert på virkelige hendelser. Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem. Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig – også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan livet deres sammen begynte.
Lars Mytting, Søsterklokkene
Dette er en virkelig bra bok, en stor roman. For det første er det en historie av de sjeldne, ikke en det går flere på dusinet av. Det er en ordentlig gammeldags roman, som jeg bruker å kalle det. En slik historie som ofte ble skrevet i bøker i gamle dager.
Språket er svært vakkert. Mytting bruker nydelige bilder, når han skriver. Det er som om ordene danser frem fortellingen. Handlingen er lagt til en bortgjemt bygd i Gudbrandsdalen. Fortellingen er inspirert av gamle lokale sagn.
Nå har også bok nummer to kommet i handelen, Hekneveven og jeg syntes den var nesten enda bedre
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og de har også sponset boken.
Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden. I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer. Søsterklokkene er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.
Mikael Niemi, Koke bjørn
For en bok, at det går an å skrive noe slikt. Jeg så i en av omtalene sammenligningen med Sherlock Holmes og kanskje var det ideen til Niemi, en Sherlock Holmes som pastor oppe i nord. En blanding av Holmes og Læstadius.
Samme tid som det er en krim, er det en roman og et historisk dokument på sitt vis og så mesterlig skrevet, noen ganger hardt og brutalt mens andre ganger som ren poesi, at man kan bli helt matt. Tenk at det går an å skrive en så fantastisk historie og all honnør også til oversetteren, Erik Krogstad.
Jeg trodde jeg måtte bruke litt tid på denne, 450 sider, men jeg greide ikke å legge den fra meg. Dette blir en bok jeg vil huske og anbefale.
Det ble prosten som gjorde funnet. Et godt stykke ut i det sviktende dynnet satte han to fingre for munnen og ga fra seg et gjennomtrengende plystresignal, som han hadde lært seg i ungdommen i Kvikkjokk. Jeg satte straks kursen mot stedet der han sto. Vannet var kullsvart, opp av overflaten stakk en hesjestaur. Prosten tok tak i stauren og rugget på den. I det mørke slammet vaiet noe lyst, noe som minnet om høy. Men så forsto jeg at det var hår.
Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.
Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.
Jeg fikk boken av Panta Forlag som et leseeksemplar, men er ikke pålagt å skrive om den.
Der krepsene synger var umulig å legge fra seg. Dette er boken som kom på topp hos meg i 2019 og som jeg aldri slutter å anbefale.
Når man leser en bok og er så fenglet av og glad i hovedpersonen, at man tror det er virkelighet, ja da er det skrevet med stor innlevelse.
For en historie og så vakkert skrevet, og til og med grusomt spennende etterhvert. Jeg var rettelig livredd jeg, for jeg ble jo så glad i hovedpersonen Kya, som fra hun er bitteliten jente, må greie seg alene.Man vil bare ta henne inntil seg og passe på henne, men hun er så sky at man ville ikke fått lov til å klemme henne.
Hvor lenge kan hun beskytte hjertet sitt? Ryktene om «Marsklandsjenta» har hjemsøkt Barkley Cove, en stille småby på kysten av North Carolina. Så da kjekke Chase Andrews blir funnet død høsten 1969, retter lokalbefolkningen øyeblikkelig mistanken mot Kya Clark, den forlatte jenta som bor alene i villmarken. Men Kya er ikke slik de tror. Hun er følsom og intelligent, og har overlevd i årevis alene ute i marsklandskapet hun har gjort til sitt hjem. Der har hun funnet vennskap hos måkene og lært om livet av sandens bevegelser. Men det kommer en tid da Kya lengter etter å elske og bli elsket. Da to gutter fra byen blir fengslet av hennes ville skjønnhet, åpner Kya seg for et nytt kapittel i livet, helt til det utenkelige skjer. Der krepsene synger er en ode til det naturlige liv, en hjerteskjærende oppvekstroman og en overraskende fortelling om et mulig drap. Owens minner oss om at vi alltid vil være formet av det barnet vi engang var, og at vi alle er offer for de vakre og voldsomme hemmelighetene naturen skjuler.
Therese Lund Stathatos, Det vi ikke sier
Reklame: Et leseeksemplar fra Panta forlag
Jeg likte godt den første boken til Stathatos, Min ulydige mor. Jeg likte enda bedre Det vi ikke sier.
Egentlig er det ikke bare det vi ikke sier, men den godeste Helen, hovedpersonen kunne nok også holdt inne en del ord,og ikke sagt de, for av og til er hun ganske så frekk. Jeg kjenner meg litt igjen i henne, for jeg vet heller ikke bestandig hva jeg sier, før etter jeg har sagt det.
Godt fortalt av Stathatos og en flott etterfølger av MIn ulydige mor. Anbefaler varmt.
Vi følger Helen gjennom et liv fullt av kontraster. Hun er tilbake på den greske øya Kefalonia. Hun kjemper for å gå inn i rollen som mor til lille Christina. Christina er datteren til ektemannen, Georg, og Helens avdøde venninne Greta. Et produkt av utroskap. Helen ønsker å elske Christina, men vet ikke hvordan. Christina er et vanskelig barn. Helen er en vanskelig mor. Georg er usikker på hvordan han skal takle situasjonen. Angelika, den kloke nabokvinnen med en smertefull fortid, blir til tider skytsengelen til en familie som sliter, men reiser seg igjen, gang på gang. De blir også kjent med den sprudlende malerinnen, Katharina, og den melankolske gitaristen, Carlo. Familien blir hardt rammet av den greske gjeldskrisen. Det fører dem til Norge og Helens foreldre. Her kan de gi Christina et trygt hjem, men klarer de å finne sammen som familie? Helen forsøker å navigere mellom de viktigste personene i livet sitt, mellom stolthet og ydmykelse, hun forsøker å tie i hjel alt som er ubehagelig. Direkte og engasjerende, med et imponerende persongalleri. Det er umulig å ikke la seg berøre.
Simon Stranger, Leksikon i lys og mørke.
Inspirerte meg til den nok mest spesielle omtalen jeg har skrevet
A for Anbefaler på det varmeste romanen Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger
B for Bokhandelprisen som er vel fortjent
C for Celebration av et mesterverk av en roman
D for Debut som er synonymt for gjennombrudd som romanen er for Stranger
E for hvor Elegan, Stranger sjonglerer med personer og tidsperspektiv
F for FANTASTISK
G for Grusomt å lese, men likevel vakkert beskrevet, som poesi
H for Hitler, som har påført så mange smerte men også gitt meg liv, siden min mor kom til Romsdalen fra Finnmark etter krigen og møtte min far
I for Intensiteten det blir i ordene, når de favner det gode og det vonde med samme bokstav
J for Judas, se forræder
K for Krig, som er så destruktivt og likevel aldri tar slutt men også K for kjærlighet.
L for Likegyldighet som er en felle vi aldri må falle i
M for Menneskeverd
N for Nyskapende, innovativ måte å skrive en roman, ved å gjøre det til et leksikon i lys og mørke
O for Obligatorisk som roman bør bli i litteraturundervisningen
P for Puste, for det glemmer man nesten å gjøre i de mest intense, vonde partiene i boken
Q for Quilt, for et lappeteppe i flere lag, tråklet sammen. like vakkert, som Stranger har tråklet sammen ordene i boken.
R for respekt for våre medmennesker
S for Simon Stranger
T for tapperhet, T for trist, T for tragisk og T for takk til alle som gjorde en innsats under krigen og takk til forfatteren av denne historien, som er så trist, men også så inderlig vakkert skrevet
U for ufred, som det enda er altfor mye av i verden i dag
V for Viktigheten av å lære de unge om fred, nestekjærlighet og omsorg.
W for Wasabi, som er sterke saker, som man må være forsiktig med så man ikke får for mye i gangen, slik det kan være lurt å lese romanen sakte, i små porsjoner, så det ikke blir for vondt
X for X-faktoren vi alle kan være i møte med våre medmennesker, et smil, en klapp på skulderen, noen gode ord, som kan være akkurat det noen trenger på sin vei
Y for Ydmykheten vi bør vise, når vi møter de som har gått eller går gjennom, tøffe tak
Z for Zero, for0 toleranse for fysisk og psykisk skade på andre mennesker
Æ for Ære, all ære til Stranger for et mesterverk av en roman, det finnes ikke makan i hele verden
Ø for Ønske om fred i verden
Å for Året 2018 når Simon Stranger gir ut Leksikon om lys og mørke.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
Vinner av Bokhandlerprisen 2018!
Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?
Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.
I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.
Toril Brekke, Kobrahjerte
Leseeksemplar fra Aschehoug.
Jeg likte godt den første boken om Agathe, Alle elsket moren din og jeg likte bok nummer to, Kobrahjerte og nummer tre, Klangen av frihet. De kan leses frittstående, men jeg anbefaler å lese den første først, for da lærer man Agathe bedre å kjenne.
Hun har ingen enkel oppvekst, med en mor som ikke er tilstede og som til slutt regelrett flytter fra barna sine. Hun oppdrar seg selv for det meste, utenom besteforeldrene som er en stor støtte for henne.
Nå er hun i tenårene og jeg føler at Brekke skriver en realistisk bok om hvordan disse årene er for Agathe. Vi får også høre om den politiske situasjonen denne tiden, med blant annet Vietnamkrigen og demonstrasjoner for fred og mot atomvåpen. Vi følger også Agathe i hennes møte med menn, noe som er en ganske så forvirrende møte med voksenverdenen, når man har ingen å samtale med som kan gi råd.
Jeg gleder meg til å følge Agathe i en bok til, som visstnok kommer til våren.
Året er 1965. Agathe er 16 år og begynner på musikklinjen på Nissen, men er mest opptatt av å bli voksen fort. Hun vil forstå hvorfor moren fikk et barn hun ikke ønsket seg. Hvorfor kusinen Madeleine er så mismodig, selv om hun er forlovet med den vakre Ahn Jean. Og hvordan det er å være Inger, bestevenninnen som ble utsatt for overgrep da hun var tretten år. Nøkkelen til kunnskap må ligge i å miste dyden, tror Agathe, og hun leter etter en passende kandidat.
Agathe får raskt mer kjærlighetserfaring enn hun hadde tenkt seg. Med nyervervet kunnskap kaster hun seg både inn i Oslos utelivsmiljøer og de store politiske diskusjonene på midten av 60-tallet. Men får de nye, overveldende erfaringene Agathe til å forstå seg selv, moren og venninnene bedre?
Ellen Vahr, Gaven
Gaven er Ellen Vahrs første roman. Historien er basert på livet til hennes tipp tipp oldemor, Anne fra Vardal.
Anne forstod ganske tidlig at hun skulle hjelpe andre mennesker, men så kom livet i veien for henne, så det tok sin tid før hun tok fatt på livsoppgave.
Etterhvert kom det folk fra hele landet for å få hjelp av henne.
En fin historie om Anne, men også om hvordan livet var på attenhundretallet, både på landsbygda og i Kristiania.
Det var hårda bud og særlig hvis du i tillegg blir gravid, som Anne blir.
En fin historie er dette og en roman veldig mange vil like å lese.
Et leseeksemplar fra Aschehoug, som jeg leste som e-bok
Gaven er en roman basert på livet til Anne Brannfjell, husmannsdatteren som ble Norges mest kjente kloke kone. Den er en fortelling om frykt og fortielse, men også om kjærligheten og tillitens plass i våre liv, og om mulighetene som åpner seg når vi våger å stå ved oss selv.
Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.
Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet. Livet i Christiania er ikke som hun hadde trodd, og det er først da hun tror at hun har mistet alt, at Anne finner kraften til å stole på hvem hun er.
Gaven handler om Annes kamp for å finne sin egen vei – og å våge å gå den. Det er en historie om dyp fattigdom, svik og krenkelser, men det er også en kjærlighetshistorie om mot, håp og om å finne veien hjem.
Ellen Vahr er Anne Brannfjells tipp-tipp-oldebarn, og Gaven er hennes første roman.
Ellen Vahr har enda en bok på mammutsalget og ha øynene opp for henne, for hun skriver gode underholdningsromaner.
Ellen Vahr, Miss Marie
Reklame: Leseeksemplar fra Aschehoug.
Miss Marie er første bok i en planlagt triologi om Thea som drar til Amerika for å være tjenestepike hos den rikeste familien der borte. Hun har litt utfordring den godeste Thea med å holde seg til reglene som er for tjenerne. Hun deltar på suffragettemøter og tar de andre tjenestepikene i forsvar, noe som slett ikke er populært. Bok nummer to er planlagt å komme ut i juni. 2021
Jeg er sikker på at veldig mange vil glede seg over bøkene til Vahr.
Første verdenskrig raser i Europa og bakerfamilien Thoresen i Kristiania mangler mel. En dag kommer en invitasjon fra de to tantene i Amerika til eldstedatteren Thea. Hun kan hjelpe familien økonomisk om hun drar i tjeneste for den velstående Vanderbilt-familien i Amerika. Takker hun ja, må hun si farvel til kjæresten Hans, som snakker om forlovelse. Thea reiser over Atlanterhavet til et liv hun ikke har kunnet forestille seg. Som tjenestepike ved landstedet Idle Hour på Long Island blir de forskjellene hun har sett hjemme små. Her i dette landet hvor det skulle være frihet for alle, er det forskjell på alt. Og Thea er en av de usynlige. Hun støtter seg til tantene, men de har en hemmelighet som Thea etter hvert må bære sammen med dem, om ikke alt skal rase. Og når urettferdighetene i Vanderbilt-systemet begynner å få konsekvenser også blant tjenerne, må Thea stille spørsmål ikke bare om hva hun mener er rett, men også om hvem hun selv er og hva hun står for.
Kristin Valla, Ut av det blå
Boken er gitt meg som et leseeksemplar av Kagge forlag.
Det er noe som forundrer meg. Jeg kan ha to ganske så like bøker innholdsmessig, men så skjer det at jeg er ganske likegyldig til den ene, men så elsker jeg den andre. Det er så merkelig.
Jeg likte denne romanen svært, svært godt. Den er rolig fortalt, ikke mange følelser, som jeg egentlig liker, men likevel føler jeg. Jeg føler hovedpersonen, selv om hun ikke forteller om alle sine følelser. Det er som om jeg forstår henne, er i livet hennes og er glad i henne. En merkelig og deilig leseopplevelse og det må sies også, en flott historie, men en fin tvist på slutten. Man aner konturene i det man leser, men likevel får man en overaskelse til slutt.
Kristin Valla har skrevet to romaner før, Muskat og Turister, og jeg skal lese de begge når de kommer meg i hende.
Jeg anbefaler denne romanen til alle leseglade og håper dere føler det samme som meg.
En far og to sønner blir tatt av et leirskred og skylt på havet i en liten bygd i Nordland. Sønnene flyter døde i land, men faren blir aldri funnet.
Tilbake sitter ti år gamle Elin og moren hennes. Som voksen kommer Elin tilbake til hjembygda for å selge barndomshjemmet og rydde opp i alt familien eide. Snart går det opp for henne at sider ved foreldrenes liv har vært skjult for henne.
Ut av det blå handler om hvilke fortellinger vi lager om oss selv – det vi dekker til, og det vi velger å vise frem. Og hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.
Anne Østby, Havsang
Jeg likte veldig godt første boken Biter av lykke.
Men bok nummer to der vi følger personene videre, er bare helt vidunderlig skrevet.
Den favner historier fra to kulturer, minner, barndom, fødsler, bryllup og død, hverdag og fest og et vidunderlig språk som binder det hele sammen i vakre bilder. Dette tror jeg må seile opp som en av de aller beste bøkene jeg har lest i år.
Og tenk om bøkene kunne blitt filmet, det ville bare vært helt fantastisk.
Jeg anbefaler Østbys bøker på det aller varmeste, tro bare ikke at dette er lettvint feelgood, nei dette er skikkelig kvalitetslitteratur. Så er du glad i å lese og ikke har funnet bøkene til Anne Østby fra Fiji, ja da misunner jeg deg nesten.
Kan leses frittstående men jeg anbefaler å lese dem etterhverandre da vi får følge de samme personene og de blir man jo så innmari glad i.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Maraia er snart atten år. Navnet hennes betyr «Havets stjerne». I Maraias eget hav er stjernen blå, med fem armer: for dypet, stillheten, sangen, frykten og motet. En frittstående oppfølger til den internasjonale suksessromanen Biter av lykke.
I godt voksen alder forlot Ingrid, Sina, Lisbeth og Maya Norge til fordel for venninnen Kats kakaoplantasje på Fiji. Med varm sand mellom tærne og blomster bak øret kjempet, elsket og slet de seg fram til biter av lykke.
Det er Maraia som skal arve plantasjen og sjokoladefabrikken. Alt er for henne. Men Maraia må følge sin egen vind. Hun hører havsangen – den som både kan lokke mildt i måneskinnet og brøle i grusom og grådig storm. På Fiji er havet både venn og fiende.
Da en uventet invitasjon bringer de norske kvinnene og deres fijianske venner til Norge, er det duket for både friske kulturkollisjoner og følelsesladede møter med fortiden. Og for Maraias del gir turen ny innsikt om hva som skal komme til å forme fremtiden hennes.
En bok om å ta grep om eget liv, om ansvaret for dem som kommer etter, og om at man ikke kan være noe for andre før man er noe for seg selv.
Tiril Broch Aakre, Mødre og døtre
Leseeksemplar fra Flamme forlag
Mødre og døtre er en av bøkene som er med i avstemmingen i Ulestkonkurransen, til Bookis.com.
Boken handler om forfatterens forhold til moren, som var psykisk syk og endte opp med å ta sitt eget liv.
Sterkt beskrevet hvor hjelpesløs man er når ens egen mor er psykisk syk og man ikke får til å hjelpe. Har også forståelse for at man må holde avstand for ikke selv å bli dratt ned.
En sterk bok som anbefales varmt.
Sitat:
Da jeg var liten, var moren min en som kunne rydde opp i undertråden i symaskinen når den vaset seg, hente opp masker jeg mistet når jeg strikket, jeg visste at det bare var å gi håndarbeidet til henne, så ordnet hun det. Hun trøstet meg, satte mot i meg, var evig interessert i alt jeg holdt på med, og stolt av meg. Men så ble hun også den vasete undertråden i livet mitt, hun ble masken som falt av og be et hull alt jeg strikket kunne rakne rundt.
Dette er en historie om sorg.
Og om kronglete kjærlighet.
Og om psykisk helse.
Og om det mørkeste mørke, og det lyseste lys.
Og om å være pårørende.
Og om et av de 593 selvmordene i Norge i 2017.
Og om å være mødre og døtre.
Men det er også en historie om latter.
Under mennesker i fokus, fant jeg en av de som var på topp hos meg i 2019, sammen med En natt i Caracas, Koke Bjørn og Der krepsene synger
Dette var en sterk leseopplevelse. Denne boken vil sitte i en stund, det er helt sikkert. Det er en oppvekstroman, basert på Westovers egen oppvekst. Den minner om Krystallslottet(Glasslottet) av Jeanette Wells. En bok jeg ofte anbefaler.
Tara vokser opp uten skolegang, men begynner å studere og blir en mønsterelev med toppkarakterer og får stipender på de beste universitetene.
Denne boken forteller oss hvordan vi er når vi blir hjernevasket og når vi ikke kjenner virkeligheten. Hvordan kan en tro på virkeligheten når man aldri har fått møte den. Når jeg leser denne boken tenker jeg på alle de land der de lever med sensur og får ikke vite hva som skjer rundt om i verden. Det eneste Tara fikk vite var det faren forteller henne og det er en far med et helt forvrengt syn på virkeligheten.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.
Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.
Under ekte hendelser, finner vi denne som jeg likte godt
Hege Kofstad, Grenselosene
Leseeksemplar fra Pax forlag
Grenselosene, er en svært spennende bok, om grenselosene som egentlig har fått altfor liten plass i litteraturen.
Jeg har lest mange bøker fra siste verdenskrig i Norge i det siste og har enda flere igjen som står på vent. Når jeg har lest de alle, skal jeg samle de i en blogg, tenker jeg. Det var en lur ide.
Grenselosene var velskrevet og nesten mer spennende enn krim. Det er helt ufattelig hva de gjorde for å hjelpe sine medmennesker.
Jeg tenker på det når jeg ser hvordan vi klager og syter over hverandre nå under pandemien. Tenk hadde vi hatt krig …..i fem år.
Og vi kunne risikere livet uansett hvor forsiktige vi var, i tillegg til at det var lite mat. Ville vi taklet det?
Jeg likte godt måten boken er skrevet på. Her beskrives det rett frem, klart og tydelig, uten utenomsnakk.
Mangler du gave til en voksen person, må dette være midt i blinken.
Anbefaler glødende varmt å lese Grenselosene og gi en applaus og stor hyllest til jobben de utførte, med det eneste som takk at hvis de overlevde, levde de fleste resten av livet med posttraumatisk stress og dårlig psykisk helse, av år på vakt for å hjelpe sine medmennesket.
Langs hele svenskegrensa bodde det nordmenn som under krigen loset flyktninger gjennom skog, over sjø og fjell, til tryggheten i Sverige. De var menn og kvinner, barn og ungdommer, omtrent tusen i alt. De meldte seg ikke til heltedåd. De var vanlige mennesker som bodde på strategiske steder og forstod at andres liv avhang av dem. Flyktningene var motstandsfolk, tyske desertører, jøder, russere, jugoslaver, polakker, syke, friske, unge, gamle eller gravide. Som grenselos kunne man aldri vite hva som ventet i løpet av turen, som ofte tok flere dager. Alltid med frykten for å bli oppdaget av grensepolitiet, av tyske soldater eller å bli infiltrert av falsk hjemmefront. Det var dødsstraff for å hjelpe flyktninger over grensa. Nervepresset var enormt. Men der andre motstandsfolk ble helter etter krigen, ble losenes innsats hverken anerkjent eller husket.
I 2020 toppet jo en bok om flukt fra Irak favorittlista mi, Å samle solstråler fra Modul til Drammen, så vi får se hvor høyt opp denne kommer på årets liste.
Ja at den kommer til å havne på favorittlista, det er jeg ganske så sikker på. En fantastisk bok og den som ikke feller en eneste tåre her, må være hard som stein. Jeg klarte meg helt til slutten men da var det gjort.
Det hoppes i tid. For min del var det godt at historien begynner når de er trygge. Det gjør at jeg vet at de kommer seg frem. Det er ikke noe krimbok dette, så poenget er å høre historien fortalt, ikke ha høyoktan spenning om de overlever. Så får vi servert historien i passe porsjoner.
Det er sterkt. Det er sårt, men det er også utrolig vakkert skrevet.
Ja dette er en av de bøkene du bør lese i år. Høyaktuelt tema, flyktningestrømmen fra Syria.
Sitat:
“Afra”, sier han. “Du kommer til å like deg der. Dahab og Aya venter på deg, og det er så mange blomster, enger med lavendel og lyng, og biene sanker også nektar fra private hager og kolonihager og langs jernbanelinjene. Du vil kunne se fargene – jeg skal ta deg med ut; vi kan gå tur når det er varmt, og jeg skal ta deg med til stedene biene flyr til. Og vi har funnet en butikk som selger halva og baklava!” Han snakker med entusiasmen til et barn igjen, men jeg legger merke til en undertone av fortvilelse – jeg kjenner ham, og det han egentlig sier, er dette: Det er slik historien må ende; hjertene våre tåler ikke å miste mer.
Birøkteren Nuri og kona hans, kunstneren Afra, har levd et lykkelig liv i den syriske byen Aleppo, men så endrer alt seg. Bombene treffer, vennene forlater landet, og de ser byen de elsker over alt falle i ruiner. Snart skjer det utenkelige, en tragedie så sterk at Afra mister synet. De ser ingen annen mulighet enn å flykte.
Nuri og Afra tar fatt på en farefylt reise gjennom Tyrkia og Hellas, gjennom en ødelagt verden, mot en høyst usikker framtid i Storbritannia. Samtidig bærer de på en sorg som virker umulig å leve med. Når de kommer fram, vil de få lov til å bli? Og, kanskje viktigst av alt, vil de finne tilbake til hverandre igjen?
Nå leser jeg
Jesmyn Ward, Menn vi høstet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jesmyn Ward er en forfatter å se opp for. Jeg har lest to av henne.
I løpet av fem år mistet Jesmyn Ward fem unge menn i sin aller nærmeste krets – inkludert sin egen bror. Ward begynte å skrive Menn vi høstet som et sorgarbeid. Hvorfor måtte de unge mennene dø? Svaret hun kommer frem til slår henne i bakken: Broren og de fire andre unge mennene døde på grunn av hvem de var og hvor de kom fra. Rasisme, dop, fattigdom, arbeidsløshet, meningsløshet, oppløste relasjoner og familier rev dem fra henne. «Jeg fatter ikke at jeg ikke skjønte det før. Det gikk opp for meg at jeg måtte skrive om hvor jeg kommer fra, om historien til de jeg har mistet, og min egen historie. Jeg måtte gjøre det, for å klare å leve med all denne døden rundt meg.» Jesmyn Ward er den første i sin familie som har tatt høyere utdannelse. Oppveksten i Mississippi, som eldst i en søskenflokk på fire, med en hardtarbeidende mor og en fraværende far, var ikke lett. Pengene strakk ikke til. «Menn vi høstet» gir et tydelig bilde av alle de systemiske problemene fattigdom og rasisme forårsaker i amerikaneres liv. Skyggesiden av den amerikanske drømmen slår brutalt imot oss: Vi så det lynte og det var våpnene, så hørte vi torden og det var de tunge våpnene, så hørte vi regnet falle og det var blodet som falt, og da vi kom for å berge inn avlingen, var det døde menn vi høstet. (Harriet Tubman)
Aschehoug har startet ny leseutfordring i gruppen, Det må du lese, og i og med at det denne gang ikke er norske bøker, henger jeg litt etter, for i januar leste jeg bare norske forfattere.
De ser veldig spennende og varierte ut, bøkene første halvår og jeg gledet meg.
Denne omtalen ble egentlig skrevet i søvne. Jeg visste nemlig ikke helt hvordan jeg skulle formulere meg etter å ha lest ferdig boken i går kveld. Det førte til at jeg våknet flere ganger i løpet av natten med ordene surrende rundt. Slitsomt, men samtidig fikk jeg jobben gjort og slapp å undres mer. Fint når underbevisstheten din gjør jobben, er det vel ikke?
Ja for dette er ikke en bok det er lett å skrive omtale om.
I starten syntes jeg den var dårlig skrevet. Lange, kronglete setninger, som jeg måtte lese om igjen flere ganger for å forstå meningen. Det var lite handling som har interesse for meg og jeg kjedet meg.
Det kan hende at språket i Litt av en tid, mer speiler den yngre leseren, jeg er jo av den godt voksne typen og jeg bor på landet. Språket passer nok bedre den som er yngre og mer urban, for jeg står jo fast når det er slanguttrykk de yngre bruker helt naturlig.
For meg virker det som om forfatteren hadde ideen til boka klar, men måtte knote litt for å komme i gang. Hun skriver selv bak i boken at de første kapitlene ble snekret sammen på en kaffebar og det er nettopp slik det føles også. Litt travel og kaotisk og mange mennesker å forholde seg til. Det er sånn at jeg undres på hva er det som gjør at denne romanen er blitt så populær.
Men så skjer det noe når man kommer midt uti boken. Plutselig flyter språket bedre. Man begynner å forstå mer hva forfatteren er ute etter, nemlig å pirke borti fordommene våre. Hvorfor gjør vi ting? Har vi en baktanke med våre handlinger? Er vi mer egoistiske enn vi trodde? Hvor langt går vi for å mele vår egen kake? Er vi så fordomsfri som vi liker å tro at vi er? Så når jeg kom til slutten av boka, smilte jeg, fornøyd over å ha lest den.
Disse bøkene tar også for seg hverdagsrasismen og er mesterlig skrevet.
En kveld den 25 år barnevakten Emira tar Briar på tre år med seg til et kjøpesenter, blir hun stanset av en vekter. Han mistenker den svarte kvinnen for å ha kidnappet den hvite jenta. Opptrinnet blir filmet av en forbipasserende, og Emira er rasende og ydmyket. Alix, moren til Briar, vil gjøre alt godt igjen. Hun er vant til å få det som hun vil, men nå går likevel ikke alt etter planen. Og etter hvert skjønner Emira mer og mer om hva det er hun vil.
Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest en bok av Lefteri før og den likte jeg godt.
I 2020 toppet jo en bok om flukt fra Irak favorittlista mi,Å samle solstråler fra Modul til Drammen, så vi får se hvor høyt opp denne kommer på årets liste.
Birøkteren Nuri og kona hans, kunstneren Afra, har levd et lykkelig liv i den syriske byen Aleppo, men så endrer alt seg. Bombene treffer, vennene forlater landet, og de ser byen de elsker over alt falle i ruiner. Snart skjer det utenkelige, en tragedie så sterk at Afra mister synet. De ser ingen annen mulighet enn å flykte.
Nuri og Afra tar fatt på en farefylt reise gjennom Tyrkia og Hellas, gjennom en ødelagt verden, mot en høyst usikker framtid i Storbritannia. Samtidig bærer de på en sorg som virker umulig å leve med. Når de kommer fram, vil de få lov til å bli? Og, kanskje viktigst av alt, vil de finne tilbake til hverandre igjen?
For en verdi for meg i hverdagen, her jeg sitter, og har lite aktivitet.
Bøkene fører meg verden rundt og i alle tidsaldre.
Jeg gjør oppmerksom på at det er mange leseeksemplarer i dette innlegget.
Hver måned skal ha sitt tema.
Januar 2021, hadde tema Norske forfattere.
Denne måneden inneholdt det meste.
Det er poesi, det er krim, det er fantasy, humorkrim, historiske romaner og samtid , biografi, fra samisk forlag, sakprosa.
Ja her er tykke bøker og tynne bøker, bokmål og nynorsk
Det var en ambisiøs stabel men det er så vanskelig å beregne når det er mange tynne bøker.
Jeg fikk lest ganske så mange, men som sagt var det noen tynne fliser der, som gikk fort unna.
Det var ikke alle som falt i smak.
Noen likte jeg men ikke godt nok til at jeg lagde egne omtale på de.
Det er slik jeg har bestemt meg for å gjøre det fremover.
De jeg liker godt, skriver jeg egen omtale på og poster i grupper og på instagram.
Dette tar tid og derfor prioriterer jeg de.
De som ikke når helt opp, de får omtale her i månedsoversikten.
Teksten under bildene, er hentet fra forlagene.
Der jeg har mer omfattende omtale, legger jeg ved link til den omtalen, så kan man åpne hvis man er interessert.
Arild Svendsen, Gresset på andre siden
Leseeksemplar fra forfatteren
Første bok ut er en bok Anne Lise, som har siden Hverdagsnett, anbefalte. Jeg leser bøker fra den andre verdenskrig i Norge, men har også lyst til å lese om utvandringen til Amerika. Jeg kjøpte en bok på biblioteket nå i julen, Farvel Norge, som handler om utvandringen, men den har så mange sider, at den må vente litt. Da passe det bedre å begynne med denne, tenkte jeg.
Dette var en fin roman som jeg er sikker på at svært mange vil like. Den er lettlest og koselig og jeg gleder meg til neste bok i serien.
Arild Svendsen er barnevernpedagog og har arbeidet innen offentlige helse- og sosialetater. Han har tidligere gitt ut romanen Brevet (2017) og er representert i flere antologier.
Dette er den første boka om Josef Gahre som emigrerer til Amerika 18 år gammel. Etter at eldstebroren og faren druknet på fiske, bestemmer han seg for å ikke bli fisker, sjømann eller los, men det er få andre arbeidsmuligheter på hjemstedet.
På overfarten blir han kjent med Leif Blørstad som har vært barnevandrer og bærer på en mørk hemmelighet. De utvikler raskt et nært vennskap. I storbyen Chicago blir begge bygningsarbeidere og tjener godt. Etter et par år fortsetter de over prærien til Sioux Falls i Dakotaterritoriet hvor Leif tar seg land. Josef ser flere norske innvandrere som strever, og han reagerer på diskrimineringen av minoritetsgrupper. Han spør seg også om nybyggerne egentlig er helere.
Romanen «Gresset på andre siden. Landet fylt av melk og honning» handler om kjærlighet og vennskap, sorg og lengsel, og om tro og tvil. Den har gode karakter- og miljøbeskrivelser, og det historiske bakteppet og referansene er gjennomarbeidede
Tore Renberg, Tollak til Ingeborg
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
Jeg har lest en bok av Renberg før og jeg likte den ikke helt.
Ikke fordi den ikke var bra skrevet, men jeg synes ikke om at man gjør en alvorlig psykisk sykdom, om til en skjult thrillerbok. Som om det var underholdning og spenning. Men jeg har ikke sett andre enn meg som har reagert på det. Alle omtaler er gode. Renberg er en anerkjent forfatter og jeg har bestemt meg for å lese mer av han.
Tollak til Ingeborg er også bygd opp som en psykologisk thriller. Spenningen bygger seg opp utover i boken etter som vi forstår mer og mer at her ligger det mer bak enn det vi først får forståelsen av.
Jeg likte denne boken. Tollak er ikke en person jeg ville ønsket å ha i omgangskretsen men han ser selv hvor vanskelig han er. Samtidig som han er en sint mann som ikke er enkel å ha med å gjøre, har han også mye kjærlighet i seg.
Det er en dyster roman, ikke noe å bli kjempeglad av. Det er nok en bok du enten liker eller så kan du ikke fordra den. Den er rimelig spesiell, men jeg anbefaler den for den er svært velskrevet og den er tankevekkende.
Det er sjelden jeg får så mange kommentarer når jeg poster et innlegg i en gruppe som jeg gjorde med denne boken og for ikke å snakke om Hekneveven. Disse to vekker mye engasjement blant norske lesere, det er helt sikkert.
Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.
Det er på tide å fortelje.
Tore Renberg er kjend for sine lysande portrett av vanlege og uvanlege menneske, og ikkje minst norske menn – den intense antihelten Jarle Klepp, den bisarre gjengleiaren Jan Inge, den høgreiste fastlegen Steinar i Du er så lys. Årets roman frå Tore Renberg fortel om Tollak, ein mann som har sterke krefter i seg – til arbeid, til kjærleik og til destruksjon.
Gulraiz Sharif, Hør Her`a
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
Jeg har sett mange fine omtaler og var glad for å få lese denne. Jeg har vel ikke sett en eneste negativ omtale av denne boken, så jeg får være først ute, for jeg likte den ikke. For det første er jeg nok ikke i målgruppen, kjerring på 60 år fra landet, som aldri har bodd i storbyen og ikke liker meg der heller. Dette er nok en bok for de yngre, men ikke de aller yngste. Det er bæsj og promp og rumpevaskingshumor, noe jeg finner svært kjedelig. Men…. hadde det enda vært en historie om en ung mann som viser onkelen sin storbyen, så kunne jeg nok vært litt mer med. Det som tok knekken på meg, var når han bringer inn en bror på 10 år som vil være jente og harselerer med det. Det er et svært alvorlig tema og jeg kan ikke skjønne hva det hadde her i historien å gjøre. Å legge ut om at 10-åringen får barbidukker og får på seg kjole og er da lykkelig med det, ja det blir helt barbarisk for meg. Så enkelt er det slett ikke og for meg er det nærmest en hån mot den alvorlige problematikken dette er for et barn på 10 år, som føler man er født i feil kjønn. Et nei takk fra meg, selv om noen skriver det er den beste boken de har lest i hele sitt liv.
Hør her’a! er en oppsiktsvekkende og frisk roman som skildrer minoritetsmiljøet på en helt original og særegen måte.
Det er sommerferie og Mahmoud på 15 år ser for seg lange dager på benken utenfor blokka sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Denne sommeren skal imidlertid bli annerledes, for familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. I løpet av sommerferien skal Mahmoud bli stilt overfor store prøvelser både som bror og sønn i en pakistansk familie.
Gulraiz Sharifs debutroman fikk strålende anmeldelser da den kom ut og er er nominert til Brageprisen og Bokhandlerprisen 2020.
Lars Mytting, Hekneveven
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg likte veldig veldig godt Søsterklokkene og var svært takknemlig når jeg fikk oppfølgeren Hekneveven. Jeg gledet meg veldig til å lese den og den var bare utrolig bra. Enda bedre enn den første vil jeg si for her var det mer som skjedde.
Han skriver bare helt fantastisk den mannen der. Det er ikke alle som liker disse bøkene for språket blir litt sånn, hva skal jeg si, “gammeldags” for å speile tiden historien er fra og da må man være konsentrert mår man leser. Det hender jeg må lese om igjen setninger for å forstå. Men leser man sakte og gir seg tid til å komme inn i historien, vil jeg si det finnes ikke hans make. Jeg gleder meg sykt til den neste boken. Lærerikt er det også for man får mye historiekunnskap på kjøpet.
Liker du virkelig gode, solide romaner, ja da må du lese Lars Mytting. Disse bøkene vil bestå i historien, slik som Vera Henriksen, Anne Karin Elstad, osv.
Første boken jeg leste av Mytting og ble fan, var Svøm med den som drukner. Den var også helt fantastisk.
Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.
Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.
Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.
Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg som vanligvis ikke liker fantasy, leste forundret første boken av Steinarsdottir og fant ut at jeg likte den godt. Jeg var nå klar for fortsettelsen og krysset fingrene for at jeg ville like den også.
Det gjorde jeg ja. Jeg likte den svært svært godt. Jeg ble dratt inn i historien igjen i løpet av de første sidene.De bør leses forløpende. Liker du fantasy bøker, anbefaler jeg Sjelemakeren og Sindmakteren. Steinarsdottir skriver godt og jeg koste meg gjennom boken. Tenk det, en som sier hun ikke liker fantasy. Kanskje er det fordi det er ikke altfor sært. Jeg kan liksom forestille meg at det kan være som hun skriver om. Tankens kraft, klarsynthet, lese tanker, hjernevasking, hun drar det bare over til neste steg og jeg digger det.
Sindmakteren (Sjelemakeren #2)
«Sjelen min eide ingen ro, og hjertet tilhørte villmarken. Og nå tilhører det en gutt fra en annen verden, på andre siden av virkeligheten.»
Smaragdkongen i Elessos forsøker å kue et folkeslag som nekter å gi fra seg hjemstedet sitt. Sindmakt er utryddet i hans territorie, Viridius, men kanskje kan sindmakt være nettopp det han trenger for å tvinge det urokkelige folket i kne. Casper sitter fengslet etter å ha drept en mann. Den endelige dommen er knusende, men alt håp er ikke ute, og hjelpen kommer fra uventet hold. Kan evnene hans være nøkkelen til frihet, ikke bare for ham selv, men også et fremmed folk, en kjær venn og nye allierte?
Jeg er forfatteren av Sjelemakeren og Sindmakteren, fantasy-bøker på norsk med innslag av vennskap, filosofi, eventyr, togreiser og en dose magi i et lhbt-vennlig univers. Jeg liker å skrive innen sjangeren fantasy, sci-fi og ungdomsbøker og planlegger utgivelse av flere bøker på sikt.
Geir Tangen, Vargtimen
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har ikke lest noen av Tangens tidligere bøker, men da er det jo fint han nå starter en ny serie, med nye hovedpersoner. Så får jeg heller lese de tidligere utgivelsene senere.
Vargtimen kom i butikkene nå i januar og jeg har ikke sett en eneste dårlig omtale, kun topp score overalt.
Dette er nok en krim som kommer høyt opp på favorittkrimlista mi for 2020. Jeg kommer også til å bli trofast leser av Tangens bøker heretter.
Geir Tangen er gift med Agnes Matre, som også er krimforfatter. Han fortalte selv at det er flere ektepar rundt om i verden, som skriver krimbøker sammen, men han og Agnes, er de eneste han vet om, som ikke skriver bøkene sammen, men hver sine bøker.
Matre kommer også ut med ny krim i år og den skal jeg definitivt lese, for hun skriver også veldig bra.
Vargtimen er første bok i en ny krimserie av Geir Tangen fra Haugesund. En selvmordsbølge blant ungdom i byen setter førstebetjent Gabriel Fjell på store prøver da ofrene viser seg å være knyttet opp mot en selvmordspakt som sprer seg på nettet.
Førstebetjent Gabriel Fjell er akkurat forfremmet til etterforskningsleder i Haugesund, og hans første sak gir han enorme utfordringer både privat og profesjonelt. En selvmordsbølge sprer seg blant ungdommene i byen, og Gabriel og hans team føler seg maktesløse i kampen mot de destruktive kreftene. Snart finner de ut at ungdommene er tilknyttet et internasjonalt nettverk som kaller seg “Blue Whale Challenge”. Et spill der ungdommene etter 57 ulike utfordringer til slutt ender med å ta livet av seg.
For Gabriel blir saken ekstra belastende i og med at hans egen storesøster begikk selvmord for atten år siden, og han sliter med ubearbeidede traumer etter det som skjedde den gangen.
Kristian Klausen, Anne F
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
Denne romanen ser egentlig ikke ut til å være i mitt interessefelt, men nettopp derfor er det spennende. Dette var en kjekk leseopplevelse, selv om jeg i utgangspunktet var rimelig skeptisk. Klausen tar Anne Frank, fra Anne Franks dagbok, og flytter henne til Drammen. Det høres jo helt sykt ut for meg, som egentlig ikke liker bøker som er sånn inspirert av Shakespeare, osv. Stor var derfor min forbauselse når jeg likte boken. Den var forfriskende rett og slett. Det er Annes far som forteller historien. De er jøder og gjemmer seg i en loftsleilighet under krigen. Jeg skal ikke røpe noe fra handlingen her, men boken er velskrevet og jeg likte den godt og det forbauser meg stort at jeg får lyst til å lese flere slike bøker av Klausen der han flytter på historiske hendelser. Hadde du spurt meg om jeg kunne tenke meg å lese noe slikt i desember, ville jeg sagt Aldri, men så feil kan man ta og det er dette jeg elsker med disse leseopplevelsene som jeg i utgangspunktet er skeptisk til, plutselig får jeg en åpenbaring.
Den kommer nok ikke opp på noen favorittliste over 2021, der blir kampen nok for hard, men det var en kjekk leseopplevelse og jeg anbefaler den varmt.
Anne Frank døde i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen våren 1945. Da hadde hun og familien holdt seg i skjul i øverste etasje av et forretningslokale i Amsterdam i over to år, inntil de ble oppdaget og deportert. Etter krigen ble hennes etterlatte dagbøker utgitt.
Romanen Anne F. skildrer Anne og hennes far, Otto, i Drammen. På samme vis som i den kontrafaktiske Døden i arbeid (2020) oppheves grensene mellom historisk materiale og fri diktning. Hva skjer når man flytter noen kjente biografiske skikkelser over til et nytt sted, og gir disse nye omgivelser, andre bakgrunner og en alternativ slutt?
Anne Frank er romanens naturlige sentrum, men det er gjennom hennes far at romanen fortelles. Det er Otto Franks Drammen som tegnes opp for leseren; han driver inntil krigsutbruddet en tobakkskiosk i Konnerudgata. Senere møter vi ham alene i Auschwitz, og på Drammen jernbanestasjon etter krigen, som den eneste overlevende. Det er Otto som mottar de etterlatte dagbøkene, og som begynner å leve i dem, finne mening.
Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød
Denne har jeg fått av en venn
Jeg ser at det er litt ulike meninger om Dakota rød, men jeg skal lese alle Olivia-bøkene. Terningkast fire i selveste VG, er jo bra. Noen har den også som sin favoritt Oliviabok.
Jeg likte Dakota rød, akkurat like godt som jeg har likt de andre bøkene om superdetektiv Olivia. Anbefaler disse bøkene varmt til alle som liker mysterier, ala Agatha Christie, og som ikke vil ha råbarket krim og makabre detaljer. Her er det bare en kvinnelig snushane som tusler rundt og samler spor. Jeg gleder meg til neste bok. Dog må nok Olivia smøre seg litt med tålmodighet, noe hun ikke er altfor god på, for det blir ikke noe tema der hun passer inn, hverken i februar eller mars ihvertfall. Men i løpet av sommeren skal vi ha flere dater, det er helt sikkert. Sol, balkong og Olivia Henriksen, ja jeg kjenner gleden allerede. Jeg snakket med pusen Tutta, der hun ligger foran ovnen som et slakt og hun gleder seg også sa hun, til vi igjen kan sitte ute, og Olivia har en hund serru og den vil Tutta høre litt mer om, så da gleder vi oss begge to.
Tredje bok i serien om privatdetektiv Olivia Henriksen. Etter en smøretur til Fagernes blir en byggmester – ironisk nok – skutt med spikerpistol om bord på et fly. Olivia er på vei hjem fra en deilig ferie på Frankrikes solkyst da hun får høre om drapet, og blir som vanlig raskt engasjert i saken. Det er ikke alle som stoler på at den tilsynelatende litt rufsete politietterforskeren ved Tønsberg politistasjon skal løse dette på egen hånd. Lene Lauritsen Kjølner (f. 1962) debuterte i 2014 med Høyt henger de, som vant Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut. Oppfølgeren Hvorfor spurte de ikke Evensen kom året etter, og i mai 2016 kommer Dakota rød. Forfatteren bor sammen med ektemannen og to sønner i Tønsberg. Hun henter mye inspirasjon fra lokalmiljø- og politikk når hun klekker ut plottene i bøkene sine.
Jeg har ikke lest Tante Ulrikkes vei av Shakar, som har fått så gode omtaler. Jeg trodde jeg hadde kjøpt den, men finner den ikke i hyllene her. Jeg har en ny bokhylle som skal opp her etter nytt år, da blir det forhåpentligvis litt mer oversiktlig. Hvis jeg får fullført planen med å registrere alle som skal leses og er lest, i bokelskere.no, ja da får jeg enda mer kontroll, men inntil det skjer, er det litt kaos. Jeg likte Gul bok, ihvertfall sånn delvis. Det har ikke noe med at den ikke er velskrevet, for det er den virkelig. Det er en veldig bra bok, det gjelder mer personlige preferanser. Det er en samtidsroman og det finner jeg lett kjedelig. Jeg likte svært godt å lese om hovedpersonen og forholdet til hans far og hans fars historie. Det som kjedet meg mer var jobben i departementet, intrigene der og hverdagen ellers. Der faller jeg veldig lett av og det gjorde jeg innimellom.
Så konklusjonen min er at jeg anbefaler den gjerne. Det er en bra bok. Selv falt jeg litt inn og litt ut. Liker du samtidsromaner, er dette helt klar topp.
Mani er nyutdannet økonom og har nettopp fått jobb i Oppvekstdepartementet. Han er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua, og som har en kjæreste han tror han skal gifte seg med. Helst ville han ha brukt evnene sine i det private næringsliv, der prestisjen og pengene sitter, for han er smertelig klar over at både kjæresten og miljøet rundt ham bare ser med forakt på «offentlig sektor». Lavt lønnet er det også. Den nye jobbtilværelsen innebærer tilpasning til en helt ny verdiskala, der en gammel leilighet i Gamlebyen er mer ettertraktet enn Manis nye, og dyre, leilighet på Skillebekk, og der Manis faste kebabsjappe er «genuin» og rangeres høyere enn Theatercaféen. Samtidig blir Mani også en stolt bidragsyter til det store felles prosjektet som kalles Staten.
Gul bok er en roman om klasse og tilhørighet, om livet vi lever og rammene rundt det. Det er også en fortelling om hvor man kommer fra og hvor man er på vei. Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka.
Helene Uri, Katalog over mine menn
Leseeksemplar fra Gyldendal
Hovedgrunnen til månedens tema, Norske forfattere, var at jeg har altfor lite kunnskap om og lest altfor lite, norske forfattere. Helene Uri, er en av de jeg ikke har lest og var derfor spent på om jeg liker hennes bøker.
Dette var i likhet med Gul bok, en bok der jeg likte godt og likte mindre godt. Denne er også velskrevet og egentlig interessant, om mennene rundt Margrete. Margrete har en hjertesykdom og venter på transplantasjon. Vi følger hennes historie gjennom flere menn rundt henne. Det er der noen av de var interessante å lese for meg, mens andre mindre. Best likte jeg nok hvordan sønnen beskriver hvordan det er å vokse opp med en mor som er hjertesyk. Det å hele tiden måtte ta hensyn og være redd for en du er glad i. Uri skriver jo bra, og jeg vil lese mer av henne, men hun dro meg ikke helt inn i alle historiene. Men nok en bok jeg gjerne anbefaler, for at den ikke når helt opp hos meg, har igjen med personlige preferanser å gjøre. Så gi den en sjanse. Den får svært mange gode omtaler. Og jeg vil nok lese flere Helene Uri bøker når de kommer min vei.
Margrete Ecker har en sterk vilje, men et svakt hjerte. Hun vil komme til å trenge et nytt. Det får hun da en ung mann kjører utfor veien en oktoberdag med lav sol. Hans hjerte blir hennes. Hans liv er over, hennes begynner på nytt.
Hva gjør det med et menneske å få hjertet til en som skulle ha hatt livet foran seg? Og hva med dem som mistet sønnen sin, men gav bort hjertet hans? Hva har de rett til å forvente, eller til og med kreve, av henne som har sønnens hjerte i brystet?
Katalog over mine menn er historien om Margrete fortalt av seks menn.
Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
De som følger bloggen min, vet at jeg er et følelsesmenneske, og jobber ofte hardt for å holde humør og motivasjon oppe. Jeg var derfor veldig spent på om jeg kunne finne noen tips, som passer meg, i denne boken.
Det gjorde jeg absolutt. Jeg klarer ikke å huske alle ord og vendinger i boken, men for meg betyr det ikke noe om jeg ikke husker hvordan hjernen er oppbygd og navnene på de ulike områdene og hva som styrer hva, osv.
Det viktigste for meg er å se alt jeg kan gjøre for å påvirke hjernen min, hvordan jeg skal holde den aktiv og hvordan jeg kan selv påvirke den, så jeg får en best mulig hverdag. For hjernen er et fantastisk organ og tenk at vi kan styre så mye selv så den fungerer best mulig. Mental trening er like viktig som fysisk trening. For meg som må ha mye hvile og ikke kan være så mye fysisk aktiv, blir det enda viktigere å sørge for at hjernen gjør en god jobb.
Mange gode tips er det i boken. I bloggen min har jeg jo dusinvis av innlegg om hvordan vi påvirker hverdagen vår med tankene våre, så her fikk jeg mange bekreftelser på at jeg er på riktig vei og at det jeg skriver om stemmer.
Anbefaler boken varmt og gi deg selv mange små gleder i løpet av dagen, for da blir hjernen din glad og du føler deg lettere til sinns. Og tenk helt gratis er det også.
I Høy på deg sjæl – endorfin som medisin får du en rikholdig verktøykasse for å ta i bruk føl-bra-stoffene som den utrolige hjernen din stimulerer produksjonen av. Kom i god hjerneform og opplev en daglig endorfindusj.
Hodet kjennes som bomull og bena som gelé. Motivasjonen er fullstendig fraværende. Men ikke undervurder hjernen din, den er et fantastisk maskineri. Og nøkkelen til å gjenfinne balanse, motivasjon og lykkefølelse ligger i hvordan du bruker den.
Så bli med inn i hjernens og nevrotransmitternes forunderlige verden, hvor lydbølger blir musikk og lidenskap, og glede og sorg blir til. Fordi hver eneste følelse filtreres gjennom dine sildrende elektriske kretser og nevrologiske baner, skjer ikke livet med deg, men gjennom deg. Derfor kan det å endre en eneste ting forandre alt, nemlig ditt eget fokus.
Lær hvordan du kan gå fra å være umotivert til produktiv, opprørt til balansert, ukonsentrert til fokusert. Bli høy på endorfiner, og føl deg bedre når du trenger det!
Aili Kristina Hannisdal er lege, musiker, låtskriver, endorfinentusiast og hundeeier. Hun spesialiserer seg innen psykiatri.
Mr Trampnoise, Jon Fogt, Smalltalk
Leseeksemplar fra forfatteren
Så kom det en pakke med en hyggelig hilsen og da ble jeg jo smigret. Dessverre ble jeg nok ikke så veldig imponert. jeg må innrømme det. Det er en tynn, liten sak med en hel masse ord, kanskje det er smalltalk, men for meg ble det for mye småord og lite å få ut av de. Så jeg vil anbefale forfatteren å forenkle språket så det blir lettere å forstå poenget.
Anne Grete Preus, Stråets lengde
Leseeksemplar fra Aschehoug
Er det en ting jeg angrer på, så er det at jeg ikke gikk på konserten Anne Grete Preus hadde på kulturhuset her. Plutselig var hun ikke blant oss lenger og jeg hadde forspilt min sjanse til å høre live denne folkekjære artisten med de nydelige tekstene. Nå skal jeg Ihvertfall hedre henne ved å lese boken hennes.
Jeg har lovt meg selv å ha en youtubekveld foran tv der jeg lytter til Anne Grete Preus, siden jeg ikke kom på konsert.
Boken anbefaler jeg varmt. Jeg skulle ønsket meg flere sider og flere historier om alt hun har opplevd. Hun var en fint menneske som satte store spor etter seg. Hun viste oss at det kan være fint å gå sin egen vei og ikke være helt a4 bestandig. Det liker jeg.
Vi kommer vi tett på en søkende artist: den lykkelige oppveksten i Haugesund, årene som ung soloartist og gatesanger, og livet i egen leilighet på Manhattan der hun kunne puste ut og drømme om sine store idoler Bob Dylan og Patti Smith. Anne Grete Preus har etterlatt oss noen vakre, ettertenksomme tekster der livets mange fasetter blir grundig undersøkt, og som berører leseren dypt.
Anne Grete Preus (1957-2019) var sanger, musiker og låtskriver. Hun hadde stor suksess i Veslefrikk og Can Can og ga ut ti soloalbum. Hun mottok flere priser, bl.a. tre Spellemannpriser for albumet Millimeter i 1994, Spellemannprisens hederspris i 2013 og Anders Jahres kulturpris i 2018. Hun skrev musikk for både teater og film.
Ragna Dahl, Kamelonjenta
Gave fra Forlagshuset i Vestfold, når jeg var der på besøk i juli
Kamelonjenta har hoppet inn og ut av stablene i månedsvis, og det er den nok lei av. Helt på tampen av måneden nå, ropte den så høyt, at jeg bare måtte få den inn i stabelen. Jeg turde ikke annet. Jeg var redd for konsekvensene hvis jeg lot den stå sammen med de andre som står på vent.
Nå sukker den fornøyd og det gjør jeg også, for dette var en spennende og gripende roman. Jeg trodde det var en krim men det var det slett ikke. Det var en oppveksroman om en liten jente som blir mobbet fra første skoledag. Vi får høre om hvordan dette preger henne hele livet og leder henne inn i et voldelig forhold. Veldig bra, anbefales veldig varmt.
Året er 1962. Anna skal begynne i første klasse på Svartbygdas barneskole. Hun er full av forventning, og mest av alt gleder hun seg til å få nye klassevenner. Istedenfor trivsel og læring, blir hun fanget i en spiral av mobbing. Hun innser at volden ikke tar slutt, men fortsetter hjemsøker henne og former henne. Som ung kvinne begynner hun å ta oppgjør med sine forfølgere. Kampen for å overleve koster mer enn hun er klar over.
Stein Sørensen, Brønnøya
Leseeksemplar fra Kolon forlag
Denne dukket opp i postkassa og jeg ante ikke hva som ventet meg. Dette ble enda en positiv overaskelse denne måneden og jeg anbefaler den gjerne til alle som vil ha noe annerledes. Det er drap i boken men det er ikke en vanlig krimbok, mer en oppvekstbok dette også. Vi får hele historien til hovedpersonen. Boken starter med at han er vitne til noe som kan høres ut som et mord. Det er mørkt så han ser det ikke, kun hører lyder. Dette er heller ikke en lese raskt bok, det er mange filosofiske betraktninger. Noen likte jeg godt, andre forstod jeg ikke helt, men nettopp det fascinerte meg. Det er også mange fotnoter, ikke alle jeg forstod helt hvorfor de var med. Hovedpersonen fikk et mysterie av sin far og bak i boken er det mange fotnoter til hvordan han løste det mysteriet. Det lå også litt for høyt for meg, men jeg er hellig overbevist om at de som elsker klassisk litteratur, vil finne det ganske spennende.
Men ja, jeg likte godt og jeg anbefaler varmt hvis du vil ha noe annet enn en a4 roman. Jeg leser gjerne mer Stein Sørensen.
Realitystjernen Maria Ruge myrdes under en fest på Brønnøya utenfor Oslo, og øyelege og milliardarving Jon Holm Matsen blir tilsynelatende et tilfeldig vitne til mordet. Matsen mistenker straks at motivet for drapet ligger i hans egen fortid og i de hemmelighetene han i 19 år har holdt skjult for familie og venner. Slik begynner en eventyrlig etterforskning av egen hukommelse, oppvekst, studietid og identitet, på jakt etter hvordan Jon Holm Matsen kunne ende opp ved Maria Ruges døde kropp.
Brønnøya er en bok om skyldfølelse, samvittighetsgjeld, om arv og hvitvaskede formuer, og om forsøket på å skjule egne motiver for seg selv og andre.
Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne så jeg veldig mange har likt godt så jeg så frem til å lese den. Interessant å lese om hvordan etterforskerne jobber når de kommer til et åsted. Anbefales
En tankevekker var det også hvordan de må sette til side egne hendelser på privaten og sine egne følelser for å gjøre et godt arbeid.
Hvorfor står stolen slik? Er blodsporene fra liket eller drapsmannen? Hørte virkelig ikke naboen skrikene til barnet? Utallige spørsmål må besvares når en forbrytelse skal oppklares. Nitid arbeid og tålmodighet danner rammen for Eva B. Ragdes jobb som en av Norges fremste kriminalteknikere. Her forteller hun detaljert om arbeidet sitt når hun kommer til et åsted – om det er et brutalt drap eller et terrorangrep som under 22. juli der hun med bevitnet grusomhetene på nært hold.
Sammen med krimforfatteren Trude Teige tar Eva B. Ragde med oss inn i rystende saker som på hver sin måte kaster lys over hele spekteret av oppgavene hun må forholde seg til når en forbrytelse er blitt begått, og hvordan hun klarer å håndtere det grufulle som menneske. Virkeligheten er ikke for de med svake hjerter.
Elisabeth Naustdal Stormark, Poesi om havet
Gave fra forfatteren
Stormark er opptatt av å følge hjertets stemme og det forteller henne at hun skal gi ut poesien hun skriver, i bøker. Jeg er nok litt inhabil, siden jeg både har fått en tegning med i boken, en del av et symbolbilde, og en takk bak i boken.
LIker du poesi, er dette en fin bok med dikt om havet.
Poesi om havet handler om reisen på havet fysisk og psykisk. Den ytre og indre reisen. Inni mørket/dypet av meg selv til stillheten, takknemligheten og evigheten. Følelsen av Guds nærvær på havet. De fleste diktene i denne boken kom til meg som en kanalisering. Det føltes som om jeg åpnet opp for kraften og samarbeidet med den. Ordene fikk en annen tyngde. Det var healing på et dypere plan. Når havet blåste opp til storm kjente jeg på tankene, uroen, indre spenninger. Dette var noe jeg måtte gripe tak i og finne den indre årsaken. Når sjøen på nytt stilnet finner jeg fred inni meg. Jeg viser meg som den jeg er. Når himmelen speiler seg i sjøen finner jeg ro i sjelen. – Elisabeth Stormark
Sven G. Simonsen, Risiko
Leseeksemplar fra forlaget Press
Risiko har ventet en stund på å bli lest, så nå ville jeg prøve å få den med og det nådde jeg. Det er jeg veldig glad for, for dette var en veldig bra krim. Et annerledes plott om hvitvasking av penger, men ikke så vanskelig skrevet at jeg ikke klarer å forstå. Den var superspennende og så morsomt med en superkvinne, Liv, i hovedrollen. En krim uten makabre detaljer og en fin historie om vennskap også, i tillegg til å være en spennende krim. Litt urealistisk er det kanskje hvordan vår kjære Liv, kommer seg ut av alle kinkige situasjoner, men sånn er en superhelt og for meg blir det bare moro. Anbefales varmt.
Liv Eriksson er psykolog, og har arbeidet i noen av verdens tøffeste konfliktområder. Men når kjæresten Olav faller i døden mens de er på klatreferie i Thailand, bryter hun sammen og isolerer seg.
Olav var spesialetterforsker i Økokrim, og en fremragende dataspesialist. På nettet ligger en film av fallet. Noen der ute vet hva som egentlig skjedde da Olav døde. Liv innser at Olav hadde hemmeligheter som verken hun eller hans kolleger visste om. Hun gjør oppdagelser som vekker en uro i henne: kjente hun egentlig Olav? Uroen vokser til en besettelse. Jakten på sannheten tar henne på en reise – til München, Kypros, Beirut – som blir stadig farligere etter hvert som hun nærmer seg sannheten om en finansoperasjon av spektakulære dimensjoner.
Nedtellingen har startet til det som skal bli en enestående forbrytelse.
Sven G. Simonsen er journalist, statsviter og bistandsarbeider. Han har jobbet som forsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og har vært på oppdrag for UNICEF i land som Jemen, Kirgisistan og Sudan. På fritiden er Sven en ivrig klatrer, og han konkurrerer i styrkeløft. Risiko er hans thriller-debut.
Marie Kvernmo, Møtet
Leseeksemplar fra CálliidLágádus
Hva passer vel bedre når man skal lese norske forfattere, enn å få med også en bok fra det samiske forlaget CálliidLágádus
Jeg fikk tre bøker fra dem og jeg har lest og likt to av de, så nå har jeg kun denne igjen.
Jeg likte Møtet veldig godt. Den fenget meg virkelig. Hovedpersonen drar, sammen med koret sitt, til Stockholm for å være med på en fredskonsert og når forfatteren forklarer hvordan første korøving var, der de møtte korister blant annet fra Tibet, ja da stod tårene i øynene mine og jeg nærmest følte hvor vakkert det var.
Mange alvorlige temaer er beskrevet, men også humor og vennskap og det var også interessant å lære mer om samene. Og om de andre landene, konflikten mellom Russland og Georgia, som foregår under konserten og der korister fra begge land deltar. Jeg likte boken kjempegodt helt til slutten og det måtte jeg fortelle forfatteren at da ble jeg sur ja, men hun lovte meg at det skulle komme en fortsettelse i løpet av året, så jeg får smøre meg med tålmodighet. Hun lovte meg også at neste teaser, i neste bok, ikke skulle bli fullt så brutal.
Jeg gleder meg veldig. Tenk tre bøker fra det samiske forlaget har jeg nå lest og jeg har likt godt alle tre.
Miriam er en samisk kvinne fra kysten av Nord-Troms og har giftet seg med en mann fra reindriftsmiljøet i Guovdageaidnu og bosatt seg der. Hun lever et begrenset liv hvor alt dreier seg om barn, hus og hennes utro juristektemann. En dag koker det over for henne, og hun pakker kofferten i sinne og drar med det samiske koret til storbyen for å synge på en festival. Det blir en tur som forandrer alt. Da festivalen er over, vet hun at hun aldri blir den samme igjen.
Ingvar Ambjørnsen, Ingen kan hjelpe meg
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
En Ellingbok. Jeg har ikke lest den forrige men jeg har sett Elling filmene. Jeg husker ikke om jeg har lest bøkene, det må jeg bare innrømme. Bra jeg nå blogger så jeg får registrert det jeg leser.
Dette var ikke noe bok som fenget meg dessverre, så den ble lagt bort uten at jeg hadde lest den ferdig. Jeg forstod ikke helt hensikten med å skrive en bok som beskriver en bok.
Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen er en morsom og sår lesereise med Elling i førersetet! Elling skal lese ett kapittel per dag i Michel Houellebecqs roman Lanzarote. Ute i hagen, eller inne i sokkelleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen. Handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv? Med ett byttes sokkelleiligheten og hagen ut med luksushotell og svømmebasseng på vulkanøya Lanzarote. Her utspiller det tyvende århundrets hedonisme seg i et månelignende landskap. I det ene øyeblikket er Elling kongen i frokostsalen på hotellet, i det neste trekker han ut i den store ensomheten i Sigurdsboden. Drinker i baren når det er happy hour, den lykkelige timen. Så: Lanzarote-kotelett til middag alene på Grefsen. Elling drar på kjøretur til markedet i Teguise med Rudi, en politibetjent fra Luxembourg som ligner på Kjell Bjarne. På stranden kommer han i nærkontakt med Pam og Barbara, to tyske lesber som er glad i nakenbading og mere til. Og vent, er det ikke det unge ekteparet Annelore og Sigurd han ser spaserende langs bassengkanten, unge og ville på bryllupsreise? Mens Elling leser, tråkker Annelore frem og tilbake i leiligheten over hodet hans. Om hun kan låne boka han leser, den om Lanzarote som hun har så gode minner fra? Nei, hun må ikke finne ut at hybelverten hennes leser litteratur av slik frigjort kaliber. Dette er ikke en bok Annelore kan få tak i. På ingen måte. Med de fire romanene om Elling – Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) – ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. I 2019 kom en oppfølger, Ekko av en venn, som fikk svært gode kritikker og solgte godt.
Mona Høvring, Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg ble født
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
En tynn liten sak som nesten ikke vises i stabelen, av enda en forfatter som er ukjent for meg. Jaggu på tide jeg begynner å lese norske skjønnlitterære forfattere.
Men beklager, denne fant jeg også grenseløst merkelig. Det var ikke en historie som fenget med rett og slett. Men selv om det ikke var noe for meg kan det være at du liker den. Liker du historier om mennesker med merkelig oppførsel kan det være helt topp for deg. Jeg gjør egentlig det, men den klarte ikke å gripe meg. Jeg vil lese noe annet av Høvring for å se om jeg får en annen oppfatning. Kanskje lå det en dypere mening der som jeg ikke klarte å finne.
På et hotell høyt oppe i en fjellbygd skal to søstre i begynnelsen av tjueåra tilbringe noen korte vinteruker i fredelige omgivelser. Martha er nettopp er skrevet ut fra et nervesanatorium, og Ella følger med for å ta seg av henne. Men på hotellet finner hemmelighetsfulle møter sted og nye fascinasjoner oppstår. Gjennom Ellas fortrolige framstilling får vi innblikk i de underliggende konfliktene som har ledet de to kvinnene vekk fra det som en gang var to søstres hengivenhet og tillit. Mona Høvring skriver imponerende innsiktsfullt om kjærlighet og forvirring. Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født er en både skarpslipt og sensibel fortelling om sjalusi og lidenskap, en original og overraskende beretning om følelsenes mange distraksjoner.
Agnes Ravatn, Dei sju dørene
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
Jeg har sett så mange gode omtaler av Ravatn, at denne gledet jeg meg til. Dessuten bør det jo også være en nynorsk bok med i stabelen med norske forfattere.
Dette er vel nærmest en psykologisk thriller, en sjanger jeg har vansker med, for jeg finner de sjelden spennende nok, og slik gikk det også med denne. Det ble bare ikke noe spennende for meg, jeg leste den mer for å se om den ble mer spennende etterhvert. Men liker du mysterier og fundere på hva som egentlig har funnet sted, ja da kan det være en topp bok. Mange er jo ikke så glad i å kjenne spenningen fra hode til tå, men vil ha noe mer rolig.
Jeg skal likevel lese Fugletribunalet av samme forfatter for den har jeg sett utrolig mange fine omtaler av. Fordi om jeg ikke liker en bok, betyr det jo ikke at boken er dårlig. Så la deg ikke avskrekke. Jeg har jo Alkymisten som favorittbok gjennom tidene og mange synes den er fullstendig gørr kjedelig.
Frå forfattaren av «Fugletribunalet»!
Litteraturprofessor Nina Wisløff er i ei brytingstid. Arbeidet hennar kjennest mindre og mindre relevant, og huset hennar skal snart rivast. Mannen er travel helsebyråd, og forholdet til den kyniske legedottera er ikkje det beste.
Då leigebuaren deira, Mari, forsvinn sporlaust, går det ikkje lang tid før politiets etterforsking stansar opp. I det stille begynner Nina å nøste opp i kva som kan ha skjedd, og det ho finn, får store ringverknader.
«Dei sju dørene» er ein urovekkande roman om mørke løyndommar og farleg nysgjerrigheit.
Tore Renberg, Ingen tid å miste
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
Det var noen bøker som ikke grep meg denne måneden og Ingen tid å miste var også en av de. Jeg blir ikke sugd inn i historien. Det blir ikke dypt nok for meg. Det er bare ikke nok til å holde på interessen min, så jeg leser bare for å se om det fenger mer ut i historien, men dessverre gjorde det ikke det. Det høres sikkert litt sykt ut, men jeg må føle det jeg leser og når jeg leser uten at det vekker følelser, da blir jeg likegyldig. Og det er vanskelig å vite akkurat hva det er som griper en, for slik som i Ingen tid å miste, var egentlig historien fin. Vi følger mor og datter, de siste årene av morens liv.
Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med?
Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør.
Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele?
Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen».
I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær. Renberg går tett på det bestandige, det forgjengelige og det forfengelige. Det er en slående enkel roman, kraftfullt lysende og humørfylt, fra en av våre store fortellere.
Dette var så langt jeg kom i lesestabelen. Jeg må dessverre skuffe I skyggen av stråleglansen og fortelle den at den kom ikke med, enda jeg vet at det skal være en bra krimbok. Jeg har venner som har lest den som skryter veldig. Men jeg lover den at den skal bli lest i løpet av året, kors på halsen. Jeg må ha en måned ut i året en gang, der jeg har en stabel med ventet lenge bøker. Da skal den få komme høyt opp i stabelen, ikke nederst slik som nå. Jeg hører den si at det er den glad for, for den hadde litt pusteproblemer denne måneden når den måtte ligge helt nederst. Det var ganske så tungt, sie den, å ligger der på vent med alle de andre oppå seg, men det ble litt bedre etterhvert som de andre forsvant, men samtidig ble det da mer ensomt.
Jan-Erik James Knutsen, I skyggen av stråleglansen
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Dette er en krim som har fått gode omtaler, men som jeg ikke har nådd å lese enda. Så spørs det om jeg kommer langt nok ned i stabelen denne gangen. Jeg håper det.
I Oslo flykter den unge jenta Amalie fra ukjente forfølgere. Når hun dagen etter blir funnet, kobles Kripos inn. Etterforskningen fører spesialetterforskerne Eddie Samson og Bernhard Fiske fra Kripos til Tommy Brenne, en ung norsk mann, som Amalie har prøvd å komme i kontakt med. Hun hevder å sitte på sensitive opplysninger om Tommys irske far.
I en overnasjonal rolle sitter Europol, som pådrivere i en mangeårig og omfattende etterforskning rettet mot pedofile nettverk i Europa – Operasjon Redning. Den britisk-irske grenen av denne etterforskningen jakter på et internasjonalt VIP-nettverk med røtter som går helt tilbake til sekstitallet. Et nettverk som med stor sannsynlighet består av overgripere fra samfunnets øverste lag. Da Tommy Brenne, mot norsk politi sine advarsler, allikevel velger å reise over til den irske øya, blir Samson og Fiske sendt etter, for om mulig å forhindre at nok en tragedie skal utspille seg.
Mye tyder på at de to norske etterforskerne har kommet for sent. En rekke dominobrikker har begynt å falle, og britisk og irsk politi forstår at sentrale aktører i det aktuelle VIP-nettverket er villige til å ta i bruk nesten et hvert middel for å beskytte seg selv.
Ble jo derfor ikke tid til denne heller, som også må vente.
Per Kristian Olsen, Jevnet med jorden
Leseeksemplar fra Aschehoug
Nederst i den høye stabelen ligger denne og kommer jeg ikke så langt, skal den leses senere i år. De siste dagene kom det enda flere til og med det flatet denne helt ut og havnet på sidelinjen. Jeg skal ha ihvertfall en norsk måned til, pluss at jeg har som mål å lese bøker fra andre verdenskrig i Norge, og særlig fra Finnmark, siden min mor var en av de som ble evakuert og fikk hjemmet sitt brent ned.
Jeg har også fått den nylig utgitte Norske kvinner i krig, så jeg håper å få lest den også, om ikke så lenge. Jeg leste nettopp Grenselosene, enda en sterk bok fra krigen i Norge.
Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.
Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.
Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?
Februartema er: Bøker jeg har gledet meg ekstra mye til å lese, Dramatiske romaner og feelgood, fra hele verden.
I januar har jeg hatt som tema Norske forfattere. Det kommer til å bli en måned til senere i år, der jeg skal lese kun norsk. Dette fordi jeg vil oppdatere meg mer på norske forfattere. Jeg har altfor lite kunnskap om hva som rører seg i den norske forfatterverden. Jeg får mange leseeksemplarer fra forlagene og merkelig nok sender de få norske, ihvertfall når det gjelder romaner.
Nå er jeg så heldig at jeg også får låne leseeksemplarer hos min lokale Norli Åndalsnes og jeg ser at de får mange flere norske, så jeg er innom der innimellom.
Februar derimot, består av min desiderte yndlingssjanger, dramatiske romaner og feelgood, fra hele verden. Jeg skal til Cuba, til India, USA, Teheran, Polen, Sverige, Bratislava, blant annet, fra nåtid og helt tilbake til begynnelsen av 1900 tallet. Når man ikke får reise fysisk, får man reise i bøkene.
Hvor langt ned i stabelen jeg kommer, ja det får vi se. Februar har altfor få dager, men tenk når jeg er midt nede i stabelen, da har jeg fått solen tilbake. Gleder meg veldig til det igjen blir mulig å sitte ute og lese.
Igjen har jeg nok plukket ut for mange bøker og jeg når nok ikke alle. Jeg vet også at det er flere av samme sjanger på vei, men det kan hende de må vente til mars. Noen synes jeg er tussete som lager disse stablene og stort sett følger de, men for meg er det lurt, for det gir meg engasjement og stor glede. Når jeg ser på bøkene som venter, er det som gledesmedisin for meg.
Jeg har min egen lille hule, fylt med bøker. Der tilbringer jeg store deler av dagen.
Aschehoug har startet ny leseutfordring i gruppen, Det må du lese, og i og med at det denne gang ikke er norske bøker, henger jeg litt etter, men lese den første nå i starten av februar.
De ser veldig spennende og varierte ut, bøkene første halvår og jeg gleder meg.
En kveld den 25 år barnevakten Emira tar Briar på tre år med seg til et kjøpesenter, blir hun stanset av en vekter. Han mistenker den svarte kvinnen for å ha kidnappet den hvite jenta. Opptrinnet blir filmet av en forbipasserende, og Emira er rasende og ydmyket. Alix, moren til Briar, vil gjøre alt godt igjen. Hun er vant til å få det som hun vil, men nå går likevel ikke alt etter planen. Og etter hvert skjønner Emira mer og mer om hva det er hun vil.
Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest en bok av Lefteri før og den likte jeg godt.
I 2020 toppet jo en bok om flukt fra Irak favorittlista mi,Å samle solstråler fra Modul til Drammen, så vi får se hvor høyt opp denne kommer på årets liste.
Birøkteren Nuri og kona hans, kunstneren Afra, har levd et lykkelig liv i den syriske byen Aleppo, men så endrer alt seg. Bombene treffer, vennene forlater landet, og de ser byen de elsker over alt falle i ruiner. Snart skjer det utenkelige, en tragedie så sterk at Afra mister synet. De ser ingen annen mulighet enn å flykte.
Nuri og Afra tar fatt på en farefylt reise gjennom Tyrkia og Hellas, gjennom en ødelagt verden, mot en høyst usikker framtid i Storbritannia. Samtidig bærer de på en sorg som virker umulig å leve med. Når de kommer fram, vil de få lov til å bli? Og, kanskje viktigst av alt, vil de finne tilbake til hverandre igjen?
Jesmyn Ward, Menn vi høstet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jesmyn Ward er en forfatter å se opp for. Jeg har lest to av henne.
I løpet av fem år mistet Jesmyn Ward fem unge menn i sin aller nærmeste krets – inkludert sin egen bror. Ward begynte å skrive Menn vi høstet som et sorgarbeid. Hvorfor måtte de unge mennene dø? Svaret hun kommer frem til slår henne i bakken: Broren og de fire andre unge mennene døde på grunn av hvem de var og hvor de kom fra. Rasisme, dop, fattigdom, arbeidsløshet, meningsløshet, oppløste relasjoner og familier rev dem fra henne. «Jeg fatter ikke at jeg ikke skjønte det før. Det gikk opp for meg at jeg måtte skrive om hvor jeg kommer fra, om historien til de jeg har mistet, og min egen historie. Jeg måtte gjøre det, for å klare å leve med all denne døden rundt meg.» Jesmyn Ward er den første i sin familie som har tatt høyere utdannelse. Oppveksten i Mississippi, som eldst i en søskenflokk på fire, med en hardtarbeidende mor og en fraværende far, var ikke lett. Pengene strakk ikke til. «Menn vi høstet» gir et tydelig bilde av alle de systemiske problemene fattigdom og rasisme forårsaker i amerikaneres liv. Skyggesiden av den amerikanske drømmen slår brutalt imot oss: Vi så det lynte og det var våpnene, så hørte vi torden og det var de tunge våpnene, så hørte vi regnet falle og det var blodet som falt, og da vi kom for å berge inn avlingen, var det døde menn vi høstet. (Harriet Tubman)
Iona Grey, Den magiske timen
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Jeg har likt alle bøkene Anemoneredaksjonen i Strawberry publishing har gitt ut, og håper denne også vil falle i smak
1925: Krigen er over og Selina Lennox vil bare ha det gøy og nyte livet. Hun går gå fest, drikker og sørger for akkurat å holde seg på den rette siden av skandalene. Lawrence Weston er kunstner og desperat etter å komme seg ut av fattigdommen han er oppvokst med, og bli til noe. Når deres to verdener møtes en sommerkveld, kan ingen av dem motstå spenningen ved det forbudte, fristelsen ved en kjærlighetsaffære de vet at ikke kan vare. Det er en høy pris å betale for å bryte reglene, og før sommeren er over er ingenting som før. Et tiår senere møter vi Alice, som bor på Blackwood Hall sammen med sine distanserte besteforeldre. Herforsøker hun å pusle sammen spor fra morens brev for å avsløre fortidens hemmeligheter, finne sannheten om nåtiden og nære et håp for framtiden.
Martha Hall Kelly, Syrinpikene
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, Feelgoodbøker
Jeg noterte meg i en av bokgruppene at det var kommet en oppfølger til Syrinpikene, en bok jeg har sett mange gode omtaler av og som jeg var sikker på at jeg hadde kjøpt. Men den stod ikke i hyllene her. Glad var jeg når den dukket opp i postkassen.
Nå skal den leses, før jeg leser Villrosene, som kom nå i høst.
Sosietetskvinnen Caroline Ferriday jobber på det franske konsulatet i New York, og hennes verden blir snudd på hodet når Hitlers hær invaderer Polen i september 1939 – og siden retter blikket mot Frankrike.
I Polen møter vi Kasia Kuzmerick, en tenåringsjente som etter hvert trekkes stadig dypere inn i rollen som kurer for undergrunnsbevegelsen. I denne spente atmosfæren kan én feilvurdering få fryktelige konsekvenser.
For den unge og ambisiøse tyske legen Herta Oberheuser blir en stilling i regjeringen muligheten for å komme bort fra et ensomt liv. Men når hun får jobben, blir hun fanget inn i en mannsdominert verden bestående av hemmeligheter og maktkamp.
Disse tre kvinnenes liv blir koblet sammen når Kasia blir sendt til Ravensbrück, den beryktede konsentrasjonsleiren for kvinner.
“Martha Hall Kelly har skrevet en sterk og bevegende historie om kvinnelig mot, vennskap og utholdenhet.” Elin Brend Bjørhei, Bokelskerinnen
Sofia Lundberg, Eiketreet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest to bøker av Lundberg og likt de begge, så jeg har store forventninger.
Eiketreet av suksessforfatter Sofia Lundberg er en gripende roman om savn, skyldfølelse og sterke vennskap – men også om å finne tilbake til seg selv etter et destruktivt forhold.
Esther har mistet fotfestet etter en tøff skilsmisse, og helgene uten sønnen Adrian er fryktelig ensomme. Annenhver lørdag går hun tur til et gammelt eiketre som står på en eng ved vannet. En dag møter hun Rut der, en eldre kvinne med en fantastisk evne til å fokusere på det vakre i livet. Rut minnes sin egen ungdomstid, og Esther lar seg fascinere av fortellingene hennes.
Det utvikler seg et sterkt og uventet vennskap mellom de to kvinnene. Men det er noe som skurrer. Hvilke hemmeligheter er det Rut skjuler? Jakten på svar fører Esther til Como-sjøen i Italia, og hun forstår fort at Ruts livsskjebne er betydelig mer komplisert enn hun først ga inntrykk av.
Gabi Gleichmann, Aurelia
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Historie fra Bratislava som starter på 1900- tallet, ja det høres interessant ut. Hvis jeg liker denne, vil jeg kjøpe Udødelighetens elexir, utgitt i 2012.
En historie om en usynlig kvinne i et brutalt århundre. Etter farens død, finner Aron Kohn en koffert i leiligheten hans. Den inneholder et bokmanus, skrevet av en kvinne ved navn Aurelia. Manuset er Aurelias egen livshistorie, en historie som avslører store familiehemmeligheter. Fortellingen begynner i Bratislava tidlig på 1900-tallet og beveger seg gjennom et herjet Europa og over til krigens og etterkrigstidens USA.
“Aurelia” er en sterk fortelling om ikke å kunne velge sitt liv, om å leve uten noensinne å høre til. En storslagen og fengslende historie om en europeisk kvinne i et brutalt århundre, i skyggen av holocaust og atombomben.
Kristin Hannah, Søstre for alltid
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
De som følger meg vet at jeg leser mye Feelgoodbøker, men er allergisk mot fir mye hjerte og smerte. Kristin Hannah er en forfatter jeg har lest to bøker av og ønsker å lese alle, hvis de fortsetter å gi meg gode leseopplevelser.
Ingen kjenner deg bedre enn din egen søster, selv om tid og avstand skiller dere. Meghann, en vellykket, men ensom skilsmisseadvokat, har mistet de fleste illusjoner i livet. Den kjølige fasaden skjuler arrene etter en vond barndom og et skjebnesvangert valg hun tok i oppveksten. Et valg som kostet henne alt, også forholdet til lillesøsteren Claire. Claire skal nå gifte seg og rett før bryllupet kontakter hun storesøsteren og venter seg kritikk. Da Meghann i stedet kommer for å hjelpe Claire med forberedelsene, er det første gang søstrene er sammen på mange år. For å finne tilbake til hverandre, må de ta et endelig oppgjør med fortiden som har gitt begge dype sår.
Chanel Cleeton, Da vi forlot Cuba
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er også en oppfølger til en bok jeg likte godt.
Den første boken var utrolig spennende og lærerik og det håper jeg denne vil være også.
Florida, 1960: En ung og vakker cubaner i eksil er villig til å risikere livet for å få landet sitt tilbake.
Beatriz Perez mistet alt til den cubanske revolusjonen – familien, folket sitt, landet sitt. Hun blir rekruttert av CIA til å infiltrere Fidel Castros innerste sirkel, og blir dratt inn i en spionverden som er både fascinerende og farlig. Beatriz er oppslukt av hevntanker og trangen til å ta tilbake det livet hun har mistet.
Mens den kalde krigen strammer seg til rundt henne, fanges Beatriz mellom den cubansk-amerikanske politikken og en forbudt affære med en mektig mann. Én liten feil kan komme til å koste henne alt – ikke bare landet hun elsker, men også mannen som har stjålet hjertet hennes …
Kristin Hannah, Sommernatten
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Enda en Kristin Hannah bok. Tenk å kunne ligget på en solseng på Gran Canaria nå med sprudlende i glasset, gode venner, sol og varme og en Kristin Hannah nok. Sukk, godstolen hjemme får duge enn så lenge.
Jude er vant til å sette barnas behov foran sine egne, og tvillingene Mia og Zack er blitt oppvakte og fornøyde tenåringer. Da de blir kjent med foreldreløse Lexi, er ingen mer støttende til det enn Jude. Lexi har hatt en vanskelig oppvekst, og vennskapet med Mia betyr alt for henne. Så forelsker hun seg i Zack, og de tre blir uadskillelige. Men det siste året på high school bringer med seg uventede farer, og en sommernatt blir Judes største frykt til virkelighet: Det skjer en ulykke.
Sommernatten er en levende, følelsesmessig sterk roman, som stiller viktige spørsmål om morsrollen, tap, identitet og tilgivelse. Det er en utsøkt, gripende roman som snakker til alle kvinner om det som betyr mest i livet.
Shilpi Somaya Gowda, Vi var en familie
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg kjøpte i sin tid Indias datter, e-bok, av samme forfatter. Den var det en feil på, så den hoppet over sider med mere. Jeg prøvde å klage men fikk aldri svar, mange år siden. Så kjøpte jeg pocketboken for jeg har jo sett alle de fine omtalene, men den står i hylla ulest. Jeg får lese denne først og så lese Indias datter senere.
Fra forfatteren bak den internasjonale bestselgeren Indias datter
En uforglemmelig og gripende fortelling om en familie som går i oppløsning etter en tragedie.
Familien Olander er et premieeksempel på en lykkelig kjernefamilie i en globalisert verden. Indiske Jaya og amerikanske Keith møttes i London som unge, og sammen har de skapt et drømmehjem i solfylte California. Deres solide ekteskap bygger på trygge, felles verdier og en sterk kjærlighet for de to barna, Karina og Prem.
Men verken kjærlighet eller velstand kan beskytte dem mot tragedien som plutselig inntreffer. Snart går de hver sin vei i stedet for i samme retning. Jaya søker mot det spirituelle, Keith drukner seg i arbeid. Datteren Karina retter fokuset mot sin egen fremtid og selvstendighet, men vakler voldsomt på veien. Og lille Prem er et hjelpeløst vitne til at hans elskede familie er i ferd med å gå fullstendig til grunne.
Vi var en familie er en inderlig skildring av fire individer som desperat forsøker å finne veien fra en smertefull fortid til en håpefull fremtid.
Stephanie Marie Thorn, En amerikansk prinsesse
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Boken om Alice Roosevelt sies å være veldig spennende og jeg gleder meg.
Alice Roosevelt er kan hende presidentens datter, men hun er ingen nikkedukke, og like kald som sin signaturfarge Alice Blue. Den sigarettrøykende, pokerspillende førstedatteren vet at den eneste måten en kvinne kan bli synlig i Washington på, er å skape bølger – store bølger. Hun er like skarpsindig og sofistikert som den mest erfarne politiker, og bruker sin kjendisstatus til å se hvor langt hun kan komme i den spennende og forførende verdenen av politiske intriger.
Men i Washington D.C. florerer det også av hjertesorg og svik, og da Alice faller hardt for en sjarmerende kongressmann, vil det kreve mye av henne å holde på den tøffe stilen. Likevel kjemper hun seg gjennom de politiske ettervirkningene av verdenskrigene, og havner i en bitende feide med sine berømte Roosevelt-slektninger.
“En fascinerende beretning om livet til den uredde og eventyrlystne Alice Roosevelt Longworth. Fylt til randen med politisk historie, skandaler og innsikt i noen av Amerikas mest inflytelsesrike. Dette er en bok alle som liker historiske romaner bør lese.” Chanel Cleeton, forfatter av Neste år i Havanna
Marjan Kamali, Den lille papirhandelen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ja en bok med dame med ryggen til, som jeg vet mange skyr unna fordi de tror det er dårlige bøker, men jeg vet at det er mange sterke historier som kan skjule seg bak et “lett” omslag så jeg krysser fingrene.
Teheran, 1953. Det er urolige tider, men tenåringsjenta Roya føler seg alltid trygg i den støvete, lille papirhandelen til Mr. Fakhri, overfylt som den er med fyllepenner, skinnende blekkflasker og tykke bunker med mykt skrivepapir.
Når Mr. Fakhri introduserer Roya for den unge, vakre Bahman, forelsker hun seg med det samme. Bahman har en sterk rettferdighetssans og en brennende kjærlighet for Rumis poesi. Den lille papirbutikken blir deres faste møtested.
De forlover seg noen få måneder senere, men en dag bryter det ut opptøyer i Teheran, og i tumultene forsvinner Bahman. Roya leter desperat etter ham i dager og uker, men til ingen nytte. Etter hvert må hun innse at hun trolig aldri vil se ham igjen.
Mer enn seksti år senere treffer Roya tilfeldigvis Bahmansønn, og han forteller henne hvor faren befinner seg. Endelig får hun anledning til å stille ham de spørsmålene hun har balet med i over et halvt århundre: Hvorfor forsvant han? Hvor har han vært i alle disse årene? Og hvordan klarte han å glemme henne så lett?
Julianne MacLean, En verden i flammer
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Andre verdenskrig igjen. Du verden hvor mange sterke bøker jeg har lest med krigen som bakteppe.
En gripende roman fra andre verdenskrig om kjærlighet, tap og mot.
Etter å ha blitt bedratt av mannen hun elsker flytter Gillian hjem til familien for å komme til hektene. Der finner hun et gammelt fotografi av sin bestemor – i armene på en nazi-soldat. Dette ryster henne så dypt at hun blir nødt til å finne ut mer om bestemorens fortid. På sin reise tilbake til fortiden, finner hun svar på noen spørsmål, men det dukker stadig opp nye. Sannheten viser seg å være noe helt annet enn det hun forventet …
Hjerteskjærende, men likevel håpefullt, om en kvinnes kamp for å overleve. En perfekt bok for alle som likteNattergalen og Under en brennende himmel.
“Krigen setter familiebåndene på en prøve i Julianne MacLeans nyeste roman. (…) rørende om kjærlighetens mange sider, og et interessant plott som fikk meg til å lese i halsbrekkende fart.” Olivia Hawker, forfatter
Februar er kort, men hvis jeg kommer så langt, vil jeg ha med denne
Bok 2 i Aschougs leseutfordring.
David Ärlemalm, Litt død rundt øynene
Leseeksemplar fra Aschehoug
Når Sofia dør av en overdose, må Arto bli nykter. Han prøver hardt å skape et normalt liv for seg selv og den fem år gamle datteren Bodil. Så blir han beskyldt for å ha solgt narkotika til ungdommer og får sparken fra jobben på skolekjøkkenet. Arto prøver å redde Bodil og seg selv, men presses til å skaffe penger slik han gjorde før, slik han kan best, og tvinges stadig lengre inn i en verden av løgn, kriminalitet og vold.Fortellingen om Arto og Bodil er rå og øm. Artos kamp for å overleve som tidligere rusmisbruker og alenepappa viser et fordømmende og umenneskelig samfunn fra en skyggeside vi sjelden får lese om.
Martha Hall Kelly, Villrosene
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en frittstående oppfølger av Syrinpikene. Den handler om Eliza Ferriday, moren til Caroline i Syrinpikene.
En frittstående oppfølger til bestselgeren Syrinpikene.Året er 1914, og selv om verden har vært på randen av krig flere ganger, stiller mange newyorkere seg nærmest passive til hendelsene. Eliza Ferriday reiser opprømt til St. Petersburg sammen med venninnen Sofija, en russisk adelsdame. Men så bryter krigen løs for alvor, og Eliza reiser tilbake til Amerika, mens Sofija og familien hennes rømmer til eiendommen på landet. De ansetter den fattige bondejenta Varinka som hushjelp.
Fra den andre siden av Atlanterhavet gjør Eliza det hun kan for å hjelpe russiske adelsfamilier på flukt, og hun brevveksler tett med Sofija. Da brevene slutter å komme, frykter hun det verste for venninnen sin.
I Villrosene tar forfatteren leseren med på en utrolig reise gjennom en betydningsfull epoke i historien.
Og ikke nok med det. Jeg har enda et par som står på lur, i tilfelle jeg når å lese de, for de har ventet en stund.
På Stellas døgnåpne kafé lever håpet og drømmene i veggene. Mennesker møtes dag og natt, historier deles og liv forandres. Velkommen inn!
London er byen som aldri sover, og slik er det også på Stellas kafé. Bestevennene Hannah og Mona har akkurat bikket 30, de deler både jobb og bosted og forsøker å tjene til livets opphold mens de drømmer om det store gjennombruddet. En gang lå verden for deres føtter – hvor er den nå? Libby Page skriver både morsomt og bevegende om lokalsamfunn og menneskene som bor der, om behovet for å høre til og verdien av å drømme.
Clare Mackintosh, Etter slutten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ny forfatter, ser spennende ut, men går ut fra at den må tilbake til hylla, stakkars liten. Den får leve i håpet, enn så lenge.
Etter slutten er en gripende utforsking av kjærlighet, ekteskap, det å være foreldre, og den veien man aldri gikk.
Max og Pip er det mest lykkelige og stabile paret du kan forestille deg. Men så blir sønnen deres alvorlig syk, og legene gir dem et umulig valg. Nå står de overfor den viktigste avgjørelsen i livet sitt – og for første gang er de helt uenige.
«Både hjerteskjærende og full av håp. Etter slutten er den mest rørende boken du kommer til å lese i år.» Lisa Jewell
Dette var en befriende annerledes krimbok med en kvinnelig superhelt. En annerledes historie fra finansverdenen. Når man leser mye krim, møter man jo gjerne de samme ideene, brukt igjen og igjen. Derfor var det spennende med noe helt annet.
Velskrevet var den også. I tillegg var det interessant å lese om hvordan penger blir hvitvasket og hvordan de flyttes på, og billioner forsvinner til kontoene til de som blir rikere og rikere og aldri får nok. Og er noen på sporet av de, ja da blir de tatt livet av. Det er helt klart pengene og kriminalitet som styrer verden.
Risiko er en lettlest og spennende krim som jeg gjerne anbefaler. Ingen groteske eller makabre drap og lite blodige detaljer, for de som ikke liker det.
Liv Eriksson er psykolog, og har arbeidet i noen av verdens tøffeste konfliktområder. Men når kjæresten Olav faller i døden mens de er på klatreferie i Thailand, bryter hun sammen og isolerer seg.
Olav var spesialetterforsker i Økokrim, og en fremragende dataspesialist. På nettet ligger en film av fallet. Noen der ute vet hva som egentlig skjedde da Olav døde. Liv innser at Olav hadde hemmeligheter som verken hun eller hans kolleger visste om. Hun gjør oppdagelser som vekker en uro i henne: kjente hun egentlig Olav? Uroen vokser til en besettelse. Jakten på sannheten tar henne på en reise – til München, Kypros, Beirut – som blir stadig farligere etter hvert som hun nærmer seg sannheten om en finansoperasjon av spektakulære dimensjoner.
Nedtellingen har startet til det som skal bli en enestående forbrytelse.
Sven G. Simonsen er journalist, statsviter og bistandsarbeider. Han har jobbet som forsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og har vært på oppdrag for UNICEF i land som Jemen, Kirgisistan og Sudan. På fritiden er Sven en ivrig klatrer, og han konkurrerer i styrkeløft. Risiko er hans thriller-debut.
Disse to bøkene er så tynne, så de når jeg nok å lese i dag
Ingvar Ambjørnsen, Ingen kan hjelpe meg
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
En Ellingbok. Jeg har ikke lest den forrige men jeg har sett Elling filmene. Jeg husker ikke om jeg har lest bøkene, det må jeg bare innrømme. Bra jeg nå blogger så jeg får registrert det jeg leser.
Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen er en morsom og sår lesereise med Elling i førersetet! Elling skal lese ett kapittel per dag i Michel Houellebecqs roman Lanzarote. Ute i hagen, eller inne i sokkelleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen. Handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv? Med ett byttes sokkelleiligheten og hagen ut med luksushotell og svømmebasseng på vulkanøya Lanzarote. Her utspiller det tyvende århundrets hedonisme seg i et månelignende landskap. I det ene øyeblikket er Elling kongen i frokostsalen på hotellet, i det neste trekker han ut i den store ensomheten i Sigurdsboden. Drinker i baren når det er happy hour, den lykkelige timen. Så: Lanzarote-kotelett til middag alene på Grefsen. Elling drar på kjøretur til markedet i Teguise med Rudi, en politibetjent fra Luxembourg som ligner på Kjell Bjarne. På stranden kommer han i nærkontakt med Pam og Barbara, to tyske lesber som er glad i nakenbading og mere til. Og vent, er det ikke det unge ekteparet Annelore og Sigurd han ser spaserende langs bassengkanten, unge og ville på bryllupsreise? Mens Elling leser, tråkker Annelore frem og tilbake i leiligheten over hodet hans. Om hun kan låne boka han leser, den om Lanzarote som hun har så gode minner fra? Nei, hun må ikke finne ut at hybelverten hennes leser litteratur av slik frigjort kaliber. Dette er ikke en bok Annelore kan få tak i. På ingen måte. Med de fire romanene om Elling – Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) – ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. I 2019 kom en oppfølger, Ekko av en venn, som fikk svært gode kritikker og solgte godt.
Mona Høvring, Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg ble født
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
En tynn liten sak som nesten ikke vises i stabelen, av enda en forfatter som er ukjent for meg. Jaggu på tide jeg begynner å lese norske skjønnlitterære forfattere.
På et hotell høyt oppe i en fjellbygd skal to søstre i begynnelsen av tjueåra tilbringe noen korte vinteruker i fredelige omgivelser. Martha er nettopp er skrevet ut fra et nervesanatorium, og Ella følger med for å ta seg av henne. Men på hotellet finner hemmelighetsfulle møter sted og nye fascinasjoner oppstår. Gjennom Ellas fortrolige framstilling får vi innblikk i de underliggende konfliktene som har ledet de to kvinnene vekk fra det som en gang var to søstres hengivenhet og tillit. Mona Høvring skriver imponerende innsiktsfullt om kjærlighet og forvirring. Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født er en både skarpslipt og sensibel fortelling om sjalusi og lidenskap, en original og overraskende beretning om følelsenes mange distraksjoner.
