Sven G. Simonsen, Risiko
Leseeksemplar fra forlaget Press
Risiko har ventet en stund på å bli lest, men nå ble den lest.
Dette var en befriende annerledes krimbok med en kvinnelig superhelt. En annerledes historie fra finansverdenen. Når man leser mye krim, møter man jo gjerne de samme ideene, brukt igjen og igjen. Derfor var det spennende med noe helt annet.
Velskrevet var den også. I tillegg var det interessant å lese om hvordan penger blir hvitvasket og hvordan de flyttes på, og billioner forsvinner til kontoene til de som blir rikere og rikere og aldri får nok. Og er noen på sporet av de, ja da blir de tatt livet av. Det er helt klart pengene og kriminalitet som styrer verden.
Risiko er en lettlest og spennende krim som jeg gjerne anbefaler. Ingen groteske eller makabre drap og lite blodige detaljer, for de som ikke liker det.
Liv Eriksson er psykolog, og har arbeidet i noen av verdens tøffeste konfliktområder. Men når kjæresten Olav faller i døden mens de er på klatreferie i Thailand, bryter hun sammen og isolerer seg.
Olav var spesialetterforsker i Økokrim, og en fremragende dataspesialist. På nettet ligger en film av fallet. Noen der ute vet hva som egentlig skjedde da Olav døde. Liv innser at Olav hadde hemmeligheter som verken hun eller hans kolleger visste om. Hun gjør oppdagelser som vekker en uro i henne: kjente hun egentlig Olav? Uroen vokser til en besettelse. Jakten på sannheten tar henne på en reise – til München, Kypros, Beirut – som blir stadig farligere etter hvert som hun nærmer seg sannheten om en finansoperasjon av spektakulære dimensjoner.
Nedtellingen har startet til det som skal bli en enestående forbrytelse.
Sven G. Simonsen er journalist, statsviter og bistandsarbeider. Han har jobbet som forsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og har vært på oppdrag for UNICEF i land som Jemen, Kirgisistan og Sudan. På fritiden er Sven en ivrig klatrer, og han konkurrerer i styrkeløft. Risiko er hans thriller-debut.
Disse to bøkene er så tynne, så de når jeg nok å lese i dag
Ingvar Ambjørnsen, Ingen kan hjelpe meg
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
En Ellingbok. Jeg har ikke lest den forrige men jeg har sett Elling filmene. Jeg husker ikke om jeg har lest bøkene, det må jeg bare innrømme. Bra jeg nå blogger så jeg får registrert det jeg leser.
Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen er en morsom og sår lesereise med Elling i førersetet! Elling skal lese ett kapittel per dag i Michel Houellebecqs roman Lanzarote. Ute i hagen, eller inne i sokkelleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen. Handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv? Med ett byttes sokkelleiligheten og hagen ut med luksushotell og svømmebasseng på vulkanøya Lanzarote. Her utspiller det tyvende århundrets hedonisme seg i et månelignende landskap. I det ene øyeblikket er Elling kongen i frokostsalen på hotellet, i det neste trekker han ut i den store ensomheten i Sigurdsboden. Drinker i baren når det er happy hour, den lykkelige timen. Så: Lanzarote-kotelett til middag alene på Grefsen. Elling drar på kjøretur til markedet i Teguise med Rudi, en politibetjent fra Luxembourg som ligner på Kjell Bjarne. På stranden kommer han i nærkontakt med Pam og Barbara, to tyske lesber som er glad i nakenbading og mere til. Og vent, er det ikke det unge ekteparet Annelore og Sigurd han ser spaserende langs bassengkanten, unge og ville på bryllupsreise? Mens Elling leser, tråkker Annelore frem og tilbake i leiligheten over hodet hans. Om hun kan låne boka han leser, den om Lanzarote som hun har så gode minner fra? Nei, hun må ikke finne ut at hybelverten hennes leser litteratur av slik frigjort kaliber. Dette er ikke en bok Annelore kan få tak i. På ingen måte. Med de fire romanene om Elling – Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) – ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. I 2019 kom en oppfølger, Ekko av en venn, som fikk svært gode kritikker og solgte godt.
Mona Høvring, Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg ble født
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
En tynn liten sak som nesten ikke vises i stabelen, av enda en forfatter som er ukjent for meg. Jaggu på tide jeg begynner å lese norske skjønnlitterære forfattere.
På et hotell høyt oppe i en fjellbygd skal to søstre i begynnelsen av tjueåra tilbringe noen korte vinteruker i fredelige omgivelser. Martha er nettopp er skrevet ut fra et nervesanatorium, og Ella følger med for å ta seg av henne. Men på hotellet finner hemmelighetsfulle møter sted og nye fascinasjoner oppstår. Gjennom Ellas fortrolige framstilling får vi innblikk i de underliggende konfliktene som har ledet de to kvinnene vekk fra det som en gang var to søstres hengivenhet og tillit.
Mona Høvring skriver imponerende innsiktsfullt om kjærlighet og forvirring. Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født er en både skarpslipt og sensibel fortelling om sjalusi og lidenskap, en original og overraskende beretning om følelsenes mange distraksjoner.
Januar:
Arild Svendsen, Gresset på andre siden
Tore Renberg, Tollak til Ingeborg
Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren
Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød
Anne Grete Preus, Stråets lengde
Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet
Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share