Å gå hjemme hver dag er en utfordring.

Mange som har hjemmekontor sliter.

De føler seg isolert.

Mange av oss har kropper som nekter oss å jobbe.

Vi har bestandig hjemmekontor vi.

De fleste av oss har også kropper som kanskje vil slite hvis vi får corona.

Så her sitter vi.

Heldige meg kan ihvertfall sitte her uten smerter.

 

Men også jeg kjenner på frustrasjonen innimellom.

Når nedstemtheten siger inn i magen.

Når man helt mangler tiltak.

Det er så mye jeg kunne gjort, men jeg kommer ikke i gang.

Når jeg ser på gamle innlegg, ser jeg at dette er en gjenganger.

Selv om jeg har det godt på alle vis, blir jeg motløs av og til.

 

Men jeg prøver.

Gang på gang prøver jeg å innføre små rutiner jeg kan mestre.

Jeg går på trynet og jeg reiser meg igjen.

Om igjen og om igjen.

Vi er rare vi mennesker.

Akkurat nå er jeg i gang,  for gudene må vite hvilken gang.

Nå er det ett minutt på elipseapparatet og 10 knebøy.

Ett minutt er fordi det sies at det kan bygge energilager, men er ikke nok til å trigge utmattetheten.

Jeg gjør så godt jeg kan og noen ganger er ikke det nok.

Av og til blir nemlig viljen oppbrukt.

Man brenner av så mye vilje til å få utført små oppgaver,  at det blir ikke noe igjen.

Ha derfor forståelse for at man ikke mestrer alt.

Lite kan nemlig noen ganger, være et stort fjell.

 

Mot nedstemtheten jobber jeg også beinhardt.

Jeg vet at greier jeg ikke holde humøret oppe, faller hele korthuset.

Akkurat må leser jeg en bok om hjernen.

Om hvordan vi kan påvirke prosessene i egen hjerne, så den fungerer best mulig.

Det er nemlig nesten den viktigste delen man må trene, når man blir ufrivillig. hjemmeværende.

Man må finne de små gledene som man kjenner setter i gang produksjonen av hverdagsendorfiner.

Kanskje maler du bilder, fotograferer, skriver dikt, hører musikk, for ikke å glemme naturen.

Naturen har en sterk beroligende effekt på hjernen, selv om du kun kan se den gjennom vindu eller på bilder.

 

 

Selv har jeg bøkene.

Jeg kan sitte og se på bøkene mine og kjenne gleden vokse inni meg.

Jeg kjenner forventningene bruse i magen, det kribler i fingrene.

De hjelper meg til å holde humøret oppe.

Derfor lager jeg også lesestabler hver måned.

Akkurat nå stabler jeg for februar.

Dramatisk fra hele verden blir temaet.

Det er yndlingsjangeren min.

Det passer godt må når jeg venter på at solen igjen skal titte frem over fjelltoppene.

Om 14 dager er den her.

Jeg gleder meg og med det øker jeg lykkefølelsen i kroppen.

I dag