Mammutkatalogen  15. – 27. februar, 2021, Romaner jeg anbefaler

Åpner du linken, finner du alle bøkene og kan bestille de hos din lokale bokhandel eller hos nettbokhandlerne

http://www.mammutsalg.com/mb/d/kategori.php?kategori=Skj%C3%B8nnlitteratur+og+lyrikk

Det er mange litt ukjente skatter i  mammutkatalogen i år, men også mange som har solgt godt.

Jeg må ta med de jeg likte og slik det er med bøker, liker vi ulike ting.

Men her kommer mine anbefalinger.

Jeg gjør oppmerksom på at innlegget inneholder leseeksemplarer. Der det ikke står noe, har jeg kjøpt boken selv.

Teksten under bildene er hentet fra omslaget.

For fyldigere omtale, åpne linken.

 

Kjersti Anfinnsen, De siste kjærtegn

Reklame: Leseeksemplar fra Gyldendal

En fin liten bok, 143 sider om det å være aktiv i jobb, hovedpersonen er hjertekirurg, vant til å hevde sin plass i et mannsdominert miljø, til det å bli gammel og ensom.

Jeg liker at boken er humoristisk skrevet, samtidig som alvoret og ensomheten skinner igjennom.

Boken er lettlest, med et kapittel nesten på hver side.

Kjersti Anfinnsen, De siste kjærtegn

 

Birgitte har blitt så gammel at alle vennene hennes er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden i leiligheten sin i Paris, hvor er hun fanget av kroppslig forfall og minner fra et langt liv. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en familie. Birgitte er en vittig og skarp karakter, som forsøker å forsones med livet sitt, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten.

 

 

 

En av de bøkene jeg hadde på topp 5 i 2019

 

Karina Sainz Borgo, Det ble natt i Caracas

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Det ble natt i Caracas, er en av de bøkene du bare bør lese. Den er fra et land jeg har lest lite fra, nemlig Venezuela.

Det er en roman, men forfatteren skriver så intenst at den føles som ekte. En del av situasjonene er også hentet fra virkelige historier.

Det er rått, en brutal virkelighet, en ondskap, som vi som bor på denne fredelige plett på jord, ikke kan forstå.

Vi skylder dem ihvertfall å sette oss litt inn i hva de går igjennom og vi forstår de som prøver å rømme der fra.

 

Karina Sainz Borgo, Det ble natt i Caracas

 

 

 

 

Chanel Cleeton, Neste år i Havanna

Første bok i en planlagt serie. Handlingen lagt til Cuba, både før og etter Castro og i nåtid. Veldig bra skrevet for vi får et innblikk i forholdene, både for de fattige og de rike, de som kjempet for Castro i håp om å få mer demokrati og de som kjempet imot.

Jeg likte svært godt denne boken og er helt sikker på at mange andre også vil gjøre det. Anbefales på det varmeste.

Jeg skal nå i februar lese neste bok i serien, Da vi forlot Cuba

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

Havanna 1959: Nitten år gamle Elisa Perez tilhører sosieteten på Cuba. Det innebærer at hun i stor grad er skjermet for landets voksende politiske opprør. Helt til hun innleder et hemmelig forhold til en lidenskapelig revolusjonær.

Miami 2017: Marisol Ferrera vokste opp med de romantiske fortellingene om Cuba fra bestemoren, og Elisas siste ønske var at barnebarnet skulle strø asken hennes i det landet hun elsket så høyt.

Når Marisol kommer til Havanna, opplever hun store kontraster i det vakre, men politisk ustabile landet. Og etter hvert som familiens historie kommer for en dag, forstår hun hva mot og tapperhet betyr.

 

Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé

Leseeksemplar fra Gyldendal

Dere som leser mine omtaler vet at jeg er veldig glad i underholdningsbøker, men også veldig kritisk.

Når det gjelder Floras kafé,gir den meg rett og slett en følelse av varme. Det er litt romantikk men også alvor og de er jordnære.

Jeg har lest de to neste bøkene om Flora og jeg blir mer og mer glad i disse bøkene.

Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé

Jenny Colgan, Den endeløse stranden

Jenny Colgan, Jul på øya

Det er også planlagt en fjerde bok og jeg gleder meg. Jeg er nesten misunnelig på de som har disse bøkene til gode å lese.

 

 

 

 

Maria Dueñas, De spanske søstrene

Boken har jeg fått av Gyldendal som et leseeksemplar men er ikke pålagt eller betalt for å skrive om den.

 

En herlig leseopplevelse. Jeg koste meg gjennom 556 sider, ville ikke unnvært et eneste ord.

Snakk om fantastisk leseunderholdning. Tre søstre må motvillig forlate Spania og dra til New York fordi faren befaler de å komme dit, siden han er der. Ikke kan de språket og ikke vet de noe om livet rundt seg og hvordan de skal forholde seg til omgivelsene. Faren starter restaurant, Kapteinen men der er det ikke mange kunder. Under et besøk på havnen skjer en ulykke og faren dør og dermed blir resten av familien invadert av advokater og talentspeidere og nonner og naboer og gud bedre litt av hvert annet. De må lære seg å stå på egne bein og utsettes for litt av hvert av utfordringer.

Og jeg liker så godt måten boken er skrevet på. Ikke mye hjerte, smerte, bare bittelitt. Også litt humoristisk.

Som når ene søsteren sammenligner huset der hun har fått jobb som servitør, med leiligheten de bor i, som å sammenligne en hval med en ansjos.

Dette er en forrykende fortelling som veldig mange vil like veldig godt, det er jeg overbevist om. Jeg har lest de forrige bøkene til forfatteren, Syersken fra Madrid og Lengslenes Labryrint, men denne var enda bedre. Anbefales de som vil ha en avslappende underholdende bok som ikke er full av kliss klass romantikk.

Syersken i Madrid

BØKER FEBRUAR 2013

Lengslenes labyrint

Bøker lest juli 2015

 

Bursdagsgaven av Sue Monk Kid.

Jeg elsket den første boken hennes, Bienes hemmelige liv, og filmen var også nydelig. Den andre boken, Havfruestolen falt jeg ikke så veldig for, og den tredje, Granateplene har jeg ikke lest enda, men Bursdagsgaven likte jeg svært, svært godt.

Det er lenge siden jeg leste den, så har ikke noen bedre omtale av den, annet enn at dette er en bok veldig mange vil like.

 

 

Teksten er hentet fra Bokkilden

Elleve år gammel eide jeg en slave jeg ikke kunne sette fri.»

Charleston, 1803: I den rike, hvite Grimké-familien er alle samlet for å feire datteren Sarahs elleveårsdag. Men da foreldrene presenterer den jevnaldrende slavejenta Hetty Handful som Sarahs bursdagsgave, sier hun bestemt nei. Som straff for upassende oppførsel må Sarah skrive til alle gjestene og be pent om unnskyldning.
For jenter i South Carolina skal ikke drømme om å avskaffe slaveriet eller studere jus – de må konsentrere seg om broderi, håndskrift og bibel. Hetty Handful prøver på sin side å finne seg til rette i Grimké-huset, mens hun fabulerer om verden utenfor murene som omslutter slavegården. I Sue Monk Kidds (Bienes hemmelige liv) mektige nye bok følger vi Sarah og Hetty og deres kamp for et verdig liv gjennom 35 år. Bursdagsgaven er en flammende sørstatsroman om håp, mot, frihetstrang og behovet for å ha en stemme i verden.

 

Sofia Lundberg, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte

Reklame, leseeksemplar fra Cappelen Damm

Dette er den andre boken jeg leser av Lundberg.  Den første er Den røde adresseboken.

Det er ikke bestandig man kan sette fingeren på hva det er som griper en med en bok, men denne forsvant jeg inn i. Alt rundt meg sluttet å eksistere, det ble helt borte, det var bare meg og historien Sofia Lundberg forteller. Selv om kanskje selve historien i Den røde adresseboken er mer interessant på et vis, så er det mer følelser i denne, for meg. Hvis du enda ikke har oppdaget Sofia Lundberg, så er tiden inne. Hun skriver bra. Dette er ikke noe lettvint feelgoodbøker, det er nydelig skrevne romaner.

Eiketreet er hennes nyeste og den skal jeg lese denne måneden.

Vil du lese omtalen av Den røde adresseboken, finner du den her:

Sofia Lundberg, Den røde adresseboken

 

 

 

Elin er en fremgangsrik fotograf i New York, hun er gift med Sam og sammen har de en 17 år gammel datter. En dag får hun brev fra barndomsvennen Fredrik, han som var hennes livbøye under den fattige oppveksten på Gotland. Brevet minner henne på den fortiden hun har gjort alt for å fortrenge, og som ikke engang hennes nærmeste kjenner til.

Med dette uventede livstegnet kommer minnene tilbake, og hun fylles med skam over det hun en gang gjorde, det som fikk henne til å flykte og aldri mer vende tilbake.

 

Henning Mankell, Svenske gummistøvler

 

Jeg synes det er trist at Henning Mankell ikke er med oss lenger.

Han er en stor forfatter for meg. Jeg var så heldig å få møte han en gang der han fortalte om sitt forfatterskap.

Hvordan han blant annet var opptatt av at Wallander måtte være en folkelig skikkelse og hvordan leserantallet gikk opp etter at Wallander fikk diabetes. Jeg berømmet han også for hvordan han er så flink til å se inn i hodet til folk, og han sa at det var jo det en forfatter gjør, men ikke alle er like gode til nettopp det.

Mange blir overfladiske og lever seg ikke inn i historien de skriver og da faller de gjennom hos meg.

Han fortalte også at han brukte å sitte og smuglytte til andres samtaler og lærte veldig mye av det.

En av mine favorittbøker av Mankell er Italienske sko. Jeg gledet meg derfor, men også følte også vedmod ved å lese Svenske gummistøvler som er en frittstående fortsettelse av Italienske sko.

Jeg ble ikke skuffet, Henning Mankell er en stor historieforteller og jeg savner han.

Svenske gummistøvler bør leses av alle som liker å lese og er interessert i det vanlige mennesket. Det er og sårt å vite mens du leser boken og han skriver om døden, at han selv venter på den skal komme.

 

Tekster under bilder er hentet fra Bokklubben

Det er høst i den svenske skjærgården. Fredrik Welin tar som vanlig en sovetablett før han legger seg. Da han våkner, er det i siste liten, huset er overtent, og han får så vidt reddet seg selv og to venstre gummistøvler ut av flammene. Huset var hans verden, hans arv, hans stadig pågående prosjekt og hans tilfluktsted etter en stygg legetabbe han var ansvarlig for en del år før. Nå er absolutt alt han hadde borte. Det viser seg at brannen var påtent. Hvem kan ha villet ødelegge det vakre skjærgårdshuset? Eller drepe Fredrik? Det eneste han er (nesten) sikker på er at det ikke var ham selv, slik politiet og forsikringsselskapet tror.

 

Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz

 

Dette er en av de bøkene man bare må lese.. En av de historiene som følger en, som en aldri glemmer. Jeg greide ikke legge den fra meg, så det gikk noen timer av natten.

Det er basert på en sann historie, der hovedpersonen selv har fortalt til forfatteren. Boken skulle egentlig være film og har derfor ligget der som filmmanus, 12 år,  før Morris skrev en roman istedetfor. Den er solgt til 46 land. Nå håper jeg at den også blir filmet. Det har kommet kritikk mot boken, at den ikke er helt autentisk, men for meg spiller det ingen rolle, for meg føles det virkelig nok. Og om forfatteren har tatt seg visse litterære friheter, så er det for meg ok.

Lale og Gita møttes i konsentrasjonsleiren når Lale, som er tatovør, risser nummeret inn i armen til Gita. Blikkene deres møtes, og de utvikler et kjærlighetsforhold.

De overlever, (å vite det, gjør det lettere å lese boken),  gifter seg og får barn. Nettopp den sterke viljen til å overleve, er drivkraften til Lale. Han ordner seg kontakter og smugler mat inn i leiren, som han så deler med sine medfanger.

Det er rørende å se bilder av de, bakerst i boken.

Det er vondt å tenke på ondskapen som bor i mennesker når den får utfolde seg. Dr Mengele er også nevnt i boken og han er vel selve symbolet på den komplette ondskap.

Det minner meg på den sterkeste boken jeg noensinne har lest, nemlig Mischling, som også er basert på vitneforklaringer fra de som faktisk har opplevd dette, tvillingsøstrene  Eva og Miriam Mozes

Mischling, Affinity Konar

Mange har lest Saras nøkkel og da bør de også lese Tatovøren i Auschwitz og Mischling.

Morris har også skrevet en bok til, Cilkas reise. Cilka er en av de som hjalp Lale i konsentrasjonsleiren.

Heather Morris, Cilkas reise

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra aschehoug og boken har jeg fått som et leseeksemplar.

Kan man finne kjærlighet på et så brutalt og grusomt sted som i Auschwitz? Dette er en utrolig sterk historie, basert på virkelige hendelser.
Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem.
Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig – også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan livet deres sammen begynte.

 

Lars Mytting, Søsterklokkene

 

Dette er en virkelig bra bok, en stor roman. For det første er det en historie av de sjeldne, ikke en det går flere på dusinet av. Det er en ordentlig gammeldags roman, som jeg bruker å kalle det. En slik historie som ofte ble skrevet i bøker i gamle dager.

Språket er svært vakkert. Mytting bruker nydelige bilder, når han skriver. Det er som om ordene danser frem fortellingen. Handlingen er lagt til en bortgjemt bygd i Gudbrandsdalen. Fortellingen er inspirert av gamle lokale sagn.

Nå har også bok nummer to kommet i handelen, Hekneveven og jeg syntes den var nesten enda bedre

For fyldigere omtale

Lars Mytting, Søsterklokkene

Lars Mytting, Hekneveven 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og de har også sponset boken.

Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden.
I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer.
Søsterklokkene er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.

 

Mikael Niemi, Koke bjørn

For en bok, at det går an å skrive noe slikt. Jeg så i en av omtalene sammenligningen med Sherlock Holmes og kanskje var det ideen til Niemi, en Sherlock Holmes som pastor oppe i nord. En blanding av Holmes og Læstadius.

Samme tid som det er en krim, er det en roman og et historisk dokument på sitt vis og så mesterlig skrevet, noen ganger hardt og brutalt mens andre ganger som ren poesi,  at man kan bli helt matt. Tenk at det går an å skrive en så fantastisk historie og all honnør også til oversetteren, Erik Krogstad.

Jeg trodde jeg måtte bruke litt tid på denne, 450 sider, men jeg greide ikke å legge den fra meg. Dette blir en bok jeg vil huske og anbefale.

 

For fyldigere omtale

Mikael Niemi, Koke bjørn

 

 

 

 

Det ble prosten som gjorde funnet. Et godt stykke ut i det sviktende dynnet satte han to fingre for munnen og ga fra seg et gjennomtrengende plystresignal, som han hadde lært seg i ungdommen i Kvikkjokk. Jeg satte straks kursen mot stedet der han sto. Vannet var kullsvart, opp av overflaten stakk en hesjestaur.  Prosten tok tak i stauren og rugget på den. I det mørke slammet vaiet noe lyst, noe som minnet om høy. Men så forsto jeg at det var hår.

Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.

Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

Her kan du bla i boka Koke bjørn

 

Delia Owens, Der krepsene synger

Jeg fikk boken av Panta Forlag som et leseeksemplar, men er ikke pålagt å skrive om den.

 

Der krepsene synger var umulig å legge fra seg. Dette er boken som kom på topp hos meg i 2019 og som jeg aldri slutter å anbefale.

Når man leser en bok og er så fenglet av og glad i hovedpersonen, at man tror det er virkelighet, ja da er det skrevet med stor innlevelse.

For en historie og så vakkert skrevet, og til og med grusomt spennende etterhvert. Jeg var rettelig livredd jeg, for jeg ble jo så glad i hovedpersonen Kya, som fra hun er bitteliten jente, må greie seg alene.Man vil bare ta henne inntil seg og passe på henne, men hun er så sky at man ville ikke fått lov til å klemme henne.

For fyldigere omtale, inkl youtubeklipp

Delia Owens, Der krepsene synger

 

 

 

Hvor lenge kan hun beskytte hjertet sitt? Ryktene om «Marsklandsjenta» har hjemsøkt Barkley Cove, en stille småby på kysten av North Carolina. Så da kjekke Chase Andrews blir funnet død høsten 1969, retter lokalbefolkningen øyeblikkelig mistanken mot Kya Clark, den forlatte jenta som bor alene i villmarken. Men Kya er ikke slik de tror. Hun er følsom og intelligent, og har overlevd i årevis alene ute i marsklandskapet hun har gjort til sitt hjem. Der har hun funnet vennskap hos måkene og lært om livet av sandens bevegelser. Men det kommer en tid da Kya lengter etter å elske og bli elsket. Da to gutter fra byen blir fengslet av hennes ville skjønnhet, åpner Kya seg for et nytt kapittel i livet, helt til det utenkelige skjer. Der krepsene synger er en ode til det naturlige liv, en hjerteskjærende oppvekstroman og en overraskende fortelling om et mulig drap. Owens minner oss om at vi alltid vil være formet av det barnet vi engang var, og at vi alle er offer for de vakre og voldsomme hemmelighetene naturen skjuler.

 

Therese Lund Stathatos, Det vi ikke sier

Reklame: Et leseeksemplar fra Panta forlag

Jeg likte godt den første boken til Stathatos, Min ulydige mor. Jeg likte enda bedre Det vi ikke sier.

Egentlig er det ikke bare det vi ikke sier, men den godeste Helen, hovedpersonen kunne nok også holdt inne en del ord,og ikke sagt de,  for av og til er hun ganske så frekk. Jeg kjenner meg litt igjen i henne, for jeg vet heller ikke bestandig hva jeg sier, før etter jeg har sagt det.

Godt fortalt av Stathatos og en flott etterfølger av MIn ulydige mor. Anbefaler varmt.

Therese Lund Stathatos, Min ulydige mor

Therese Lund Stathatos, Det vi ikke sier

 

Vi følger Helen gjennom et liv fullt av kontraster. Hun er tilbake på den greske øya Kefalonia. Hun kjemper for å gå inn i rollen som mor til lille Christina. Christina er datteren til ektemannen, Georg, og Helens avdøde venninne Greta. Et produkt av utroskap. Helen ønsker å elske Christina, men vet ikke hvordan. Christina er et vanskelig barn. Helen er en vanskelig mor. Georg er usikker på hvordan han skal takle situasjonen. Angelika, den kloke nabokvinnen med en smertefull fortid, blir til tider skytsengelen til en familie som sliter, men reiser seg igjen, gang på gang. De blir også kjent med den sprudlende malerinnen, Katharina, og den melankolske gitaristen, Carlo. Familien blir hardt rammet av den greske gjeldskrisen. Det fører dem til Norge og Helens foreldre. Her kan de gi Christina et trygt hjem, men klarer de å finne sammen som familie? Helen forsøker å navigere mellom de viktigste personene i livet sitt, mellom stolthet og ydmykelse, hun forsøker å tie i hjel alt som er ubehagelig. Direkte og engasjerende, med et imponerende persongalleri. Det er umulig å ikke la seg berøre.

 

 

Simon Stranger, Leksikon i lys og mørke.

Inspirerte meg til den nok mest spesielle omtalen jeg har skrevet

 

A for Anbefaler på det varmeste romanen Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

B for Bokhandelprisen som er vel fortjent

C for Celebration av et mesterverk av en roman

D for Debut som er synonymt for gjennombrudd som romanen er for Stranger

E for hvor Elegan,  Stranger sjonglerer med personer og tidsperspektiv

F for FANTASTISK

G for Grusomt å lese, men likevel vakkert beskrevet, som poesi

H for Hitler, som har påført så mange smerte men også gitt meg liv, siden min mor kom til Romsdalen fra Finnmark etter krigen og møtte min far

I for Intensiteten det blir i ordene, når de favner det gode og det vonde med samme bokstav

J for Judas, se forræder

K for Krig, som er så destruktivt og likevel aldri tar slutt men også K for kjærlighet.

L for Likegyldighet som er en felle vi aldri må falle i

M for Menneskeverd

N for Nyskapende, innovativ måte å skrive en roman, ved å gjøre det til et leksikon i lys og mørke

O for Obligatorisk som roman bør bli i litteraturundervisningen

P for Puste, for det glemmer man nesten å gjøre i de mest intense, vonde partiene i boken

Q for Quilt, for et lappeteppe i flere lag, tråklet sammen. like vakkert, som Stranger har tråklet sammen ordene i boken.

R for respekt for våre medmennesker

S for Simon Stranger

T for tapperhet, T for trist, T for tragisk og T for takk til alle som gjorde en innsats under krigen og takk til forfatteren av denne historien, som er så trist,  men også så inderlig vakkert skrevet

U for ufred, som det enda er altfor mye av i verden i dag

V for Viktigheten av å lære de unge om  fred, nestekjærlighet og omsorg.

W for Wasabi, som er sterke saker, som man må være forsiktig med så man ikke får for mye i gangen, slik det kan være lurt å lese romanen sakte, i små porsjoner, så det ikke blir for vondt

X for X-faktoren vi alle kan være i møte med våre medmennesker, et smil, en klapp på skulderen, noen gode ord, som kan være akkurat det noen trenger på sin vei

Y for Ydmykheten vi bør vise, når vi møter de som har gått eller går gjennom, tøffe tak

Z for Zero, for  0 toleranse for fysisk og psykisk skade på andre mennesker

Æ for Ære, all ære til Stranger for et mesterverk av en roman, det finnes ikke makan i hele verden

Ø for Ønske om fred i verden

Å for Året 2018 når Simon Stranger gir ut Leksikon om lys og mørke.

 

Vil du høre Stranger lese:

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

Vinner av Bokhandlerprisen 2018!

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

 

Toril Brekke, Kobrahjerte

Leseeksemplar fra Aschehoug.

Jeg likte godt den første boken om Agathe, Alle elsket moren din og jeg likte bok nummer to, Kobrahjerte og nummer tre, Klangen av frihet. De kan leses frittstående, men jeg anbefaler å lese den første først, for da lærer man Agathe bedre å kjenne.

Hun har ingen enkel oppvekst, med en mor som ikke er tilstede og som til slutt regelrett flytter fra barna sine. Hun oppdrar seg selv for det meste, utenom besteforeldrene som er en stor støtte for henne.

Nå er hun i tenårene og jeg føler at Brekke skriver en realistisk bok om hvordan disse årene er for Agathe. Vi får også høre om den politiske situasjonen denne tiden, med blant annet Vietnamkrigen og demonstrasjoner for fred og mot atomvåpen. Vi følger også Agathe i hennes møte med menn, noe som er en ganske så forvirrende møte med voksenverdenen, når man har ingen å samtale med som kan gi råd.

Jeg gleder meg til å følge Agathe i en bok til, som visstnok kommer til våren.

Bok 1:

Alle elsket moren din, Toril

Bok 3:

Toril Brekke, Klangen av frihet

 

 

 

 

Året er 1965. Agathe er 16 år og begynner på musikklinjen på Nissen, men er mest opptatt av å bli voksen fort. Hun vil forstå hvorfor moren fikk et barn hun ikke ønsket seg. Hvorfor kusinen Madeleine er så mismodig, selv om hun er forlovet med den vakre Ahn Jean. Og hvordan det er å være Inger, bestevenninnen som ble utsatt for overgrep da hun var tretten år. Nøkkelen til kunnskap må ligge i å miste dyden, tror Agathe, og hun leter etter en passende kandidat.

Agathe får raskt mer kjærlighetserfaring enn hun hadde tenkt seg. Med nyervervet kunnskap kaster hun seg både inn i Oslos utelivsmiljøer og de store politiske diskusjonene på midten av 60-tallet. Men får de nye, overveldende erfaringene Agathe til å forstå seg selv, moren og venninnene bedre?

 

Ellen Vahr, Gaven

Gaven er Ellen Vahrs første roman. Historien er basert på livet til hennes tipp tipp oldemor, Anne fra Vardal.

Anne forstod ganske tidlig at hun skulle hjelpe andre mennesker, men så kom livet i veien for henne, så det tok sin tid før hun tok fatt på livsoppgave.

Etterhvert kom det folk fra hele landet for å få hjelp av henne.

En fin historie om Anne, men også om hvordan livet var på attenhundretallet, både på landsbygda og i Kristiania.

Det var hårda bud og særlig hvis du i tillegg blir gravid, som Anne blir.

En fin historie er dette og en roman veldig mange vil like å lese.

Et leseeksemplar fra Aschehoug, som jeg leste som e-bok

 

 

Gaven er en roman basert på livet til Anne Brannfjell, husmannsdatteren som ble Norges mest kjente kloke kone. Den er en fortelling om frykt og fortielse, men også om kjærligheten og tillitens plass i våre liv, og om mulighetene som åpner seg når vi våger å stå ved oss selv.

Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.

Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet. Livet i Christiania er ikke som hun hadde trodd, og det er først da hun tror at hun har mistet alt, at Anne finner kraften til å stole på hvem hun er.

Gaven handler om Annes kamp for å finne sin egen vei – og å våge å gå den. Det er en historie om dyp fattigdom, svik og krenkelser, men det er også en kjærlighetshistorie om mot, håp og om å finne veien hjem.

Ellen Vahr er Anne Brannfjells tipp-tipp-oldebarn, og Gaven er hennes første roman.

 

Ellen Vahr har enda en bok på mammutsalget og ha øynene opp for henne, for hun skriver gode underholdningsromaner.

Ellen Vahr, Miss Marie

Reklame: Leseeksemplar fra Aschehoug.

Miss Marie er første bok i en planlagt triologi om Thea som drar til Amerika for å være tjenestepike hos den rikeste familien der borte. Hun har litt utfordring den godeste Thea med å holde seg til reglene som er for tjenerne. Hun deltar på suffragettemøter og tar de andre tjenestepikene i forsvar, noe som slett ikke er populært. Bok nummer to er planlagt å komme ut i juni. 2021

Jeg er sikker på at veldig mange vil glede seg over bøkene til Vahr.

 

 

 

Første verdenskrig raser i Europa og bakerfamilien Thoresen i Kristiania mangler mel. En dag kommer en invitasjon fra de to tantene i Amerika til eldstedatteren Thea. Hun kan hjelpe familien økonomisk om hun drar i tjeneste for den velstående Vanderbilt-familien i Amerika. Takker hun ja, må hun si farvel til kjæresten Hans, som snakker om forlovelse.
Thea reiser over Atlanterhavet til et liv hun ikke har kunnet forestille seg. Som tjenestepike ved landstedet Idle Hour på Long Island blir de forskjellene hun har sett hjemme små. Her i dette landet hvor det skulle være frihet for alle, er det forskjell på alt. Og Thea er en av de usynlige.
Hun støtter seg til tantene, men de har en hemmelighet som Thea etter hvert må bære sammen med dem, om ikke alt skal rase. Og når urettferdighetene i Vanderbilt-systemet begynner å få konsekvenser også blant tjenerne, må Thea stille spørsmål ikke bare om hva hun mener er rett, men også om hvem hun selv er og hva hun står for.

 

Kristin Valla, Ut av det blå

Boken er gitt meg som et leseeksemplar av Kagge forlag.

Det er noe som forundrer meg. Jeg kan ha to ganske så like bøker innholdsmessig, men så skjer det at jeg er ganske likegyldig til den ene, men så elsker jeg den andre. Det er så merkelig.

Jeg likte denne romanen svært, svært godt. Den er rolig fortalt, ikke mange følelser, som jeg egentlig liker, men likevel føler jeg. Jeg føler hovedpersonen, selv om hun ikke forteller om alle sine følelser. Det er som om jeg forstår henne, er i livet hennes og er glad i henne. En merkelig og deilig leseopplevelse og det må sies også, en flott historie, men en fin tvist på slutten. Man aner konturene i det man leser, men likevel får man en overaskelse til slutt.

Kristin Valla har skrevet to romaner før, Muskat og Turister, og jeg skal lese de begge når de kommer meg i hende.

Jeg anbefaler denne romanen til alle leseglade og håper dere føler det samme som meg.

 

 

 

 

 

Anne Østby, Havsang

 

Jeg likte veldig godt første boken Biter av lykke.

Anne Østby, Biter av lykke

Men bok nummer to der vi følger personene videre, er bare helt vidunderlig skrevet.

Den favner historier fra to kulturer, minner, barndom, fødsler, bryllup og død, hverdag og fest og et vidunderlig språk som binder det hele sammen i vakre bilder. Dette tror jeg må seile opp som en av de aller beste bøkene jeg har lest i år.

Og tenk om bøkene kunne blitt filmet, det ville bare vært helt fantastisk.

Jeg anbefaler Østbys bøker på det aller varmeste, tro bare ikke at dette er lettvint feelgood, nei dette er skikkelig kvalitetslitteratur. Så er du glad i å lese og ikke har funnet bøkene til Anne Østby fra Fiji, ja da misunner jeg deg nesten.

Kan leses frittstående men jeg anbefaler å lese dem etterhverandre da vi får følge de samme personene og de blir man jo så innmari glad i.

 

fyldigere omtale med sitater

Anne Østby, Havsang

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

 

Maraia er snart atten år. Navnet hennes betyr «Havets stjerne». I Maraias eget hav er stjernen blå, med fem armer: for dypet, stillheten, sangen, frykten og motet. En frittstående oppfølger til den internasjonale suksessromanen Biter av lykke.

 

Tiril Broch Aakre, Mødre og døtre

Leseeksemplar fra Flamme forlag

Mødre og døtre er en av bøkene som er med i avstemmingen i Ulestkonkurransen, til Bookis.com.

Boken handler om forfatterens forhold til moren, som var psykisk syk og endte opp med å ta sitt eget liv.

Sterkt beskrevet hvor hjelpesløs man er når ens egen mor er psykisk syk og man ikke får til å hjelpe. Har også forståelse for at man må holde avstand for ikke selv å bli dratt ned.

En sterk bok som anbefales varmt.

Sitat:

Da jeg var liten, var moren min en som kunne rydde opp i undertråden i symaskinen når den vaset seg, hente opp masker jeg mistet når jeg strikket, jeg visste at det bare var å gi håndarbeidet til henne, så ordnet hun det. Hun trøstet meg, satte mot i meg, var evig interessert i alt jeg holdt på med, og stolt av meg. Men så ble hun også den vasete undertråden i livet mitt, hun ble masken som falt av og be et hull alt jeg strikket kunne rakne rundt.

 

 

Under mennesker i fokus, fant jeg en av de som var på topp hos meg i 2019, sammen med En natt i Caracas, Koke Bjørn og Der krepsene synger

Topp 5 av de bøkene jeg har lest i 2019

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

Dette var en sterk leseopplevelse. Denne boken vil sitte i en stund, det er helt sikkert. Det er en oppvekstroman, basert på Westovers egen oppvekst. Den minner om Krystallslottet(Glasslottet) av Jeanette Wells. En bok jeg ofte anbefaler.

Tara vokser opp uten skolegang, men begynner å studere og blir en mønsterelev med toppkarakterer og får stipender på de beste universitetene.

Denne boken forteller oss hvordan vi er når vi blir hjernevasket og når vi ikke kjenner virkeligheten. Hvordan kan en tro på virkeligheten når man aldri har fått møte den. Når jeg leser denne boken tenker jeg på alle de land der de lever med sensur og får ikke vite hva som skjer rundt om i verden. Det eneste Tara fikk vite var det faren forteller henne og det er en far med et helt forvrengt syn på virkeligheten.

Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

 

 

Under ekte hendelser, finner vi denne som jeg likte godt

Hege Kofstad, Grenselosene

Leseeksemplar fra Pax forlag

 

 

Grenselosene, er en svært spennende bok,  om grenselosene som egentlig har fått altfor liten plass i litteraturen.

Jeg har lest mange bøker fra siste verdenskrig i Norge i det siste og har enda flere igjen som står på vent. Når jeg har lest de alle, skal jeg samle de i en blogg, tenker jeg. Det var en lur ide.

Grenselosene var velskrevet og nesten mer spennende enn krim. Det er helt ufattelig hva de gjorde for å hjelpe sine medmennesker.

Jeg tenker på det når jeg ser hvordan vi klager og syter over hverandre nå under pandemien. Tenk hadde vi hatt krig …..i fem år.

Og vi kunne risikere livet uansett hvor forsiktige vi var, i tillegg til at det var lite mat. Ville vi taklet det?

Jeg likte godt måten boken er skrevet på. Her beskrives det rett frem, klart og tydelig, uten utenomsnakk.

Mangler du gave til en voksen person, må dette være midt i blinken.

Anbefaler glødende varmt å lese Grenselosene og gi en applaus og stor hyllest til jobben de utførte, med det eneste som takk at hvis de overlevde, levde de fleste resten av livet med posttraumatisk stress og dårlig psykisk helse, av år på vakt for å hjelpe sine medmennesket.

 

 

Langs hele svenskegrensa bodde det nordmenn som under krigen loset flyktninger gjennom skog, over sjø og fjell, til tryggheten i Sverige. De var menn og kvinner, barn og ungdommer, omtrent tusen i alt. De meldte seg ikke til heltedåd. De var vanlige mennesker som bodde på strategiske steder og forstod at andres liv avhang av dem. Flyktningene var motstandsfolk, tyske desertører, jøder, russere, jugoslaver, polakker, syke, friske, unge, gamle eller gravide. Som grenselos kunne man aldri vite hva som ventet i løpet av turen, som ofte tok flere dager. Alltid med frykten for å bli oppdaget av grensepolitiet, av tyske soldater eller å bli infiltrert av falsk hjemmefront. Det var dødsstraff for å hjelpe flyktninger over grensa. Nervepresset var enormt. Men der andre motstandsfolk ble helter etter krigen, ble losenes innsats hverken anerkjent eller husket.