Biblioteket mitt på lugaren på Anthem of the Seas.Nå må det sies at ikke alle fikk plass her så jeg hadde en liten stabel i tilegg 🙂 Det er jo bøker både til meg og romkameraten og noen ble også med hjem igjen, for jeg fikk ikke lest så mange. Men må ha litt å velge i 🙂
Jeg leste først Den ene pluss en av Jojo Moyes. Jeg hadde den første, Et helt halvt år, på e-bok men hadde ikke lest den når jeg begynte på denne. Jeg likte denne svært godt. Mye tankevekkende men samtidig en feelgood roman, som er fin å ha med på ferie.
Alle bilder og tekster under bildene er hentet fra www.bokklubben.no
Livet til Jess er virkelig kaotisk: Med to jobber, to barn og en stinkende hund forsøker hun å gjøre det beste ut av hverdagen. Plutselig får datteren hennes en fantastisk mulighet av den sorten som bare kommer en gang i livet, men hva hjelper vel det når Jess slett ikke har råd til å gripe den?
Inn i livet deres kommer den kjekke Ed Nicholls – en mann som tilsynelatende har alt: Ed er rik, vellykket og i Jess’ øyne ekstremt arrogant. På overflaten lever de to vidt forskjellige liv, men Ed vet utmerket godt hva det vil si å være alene med tøffe utfordringer. Han har tid og lyst til å hjelpe Jess, men kan han det, når hans eget liv nylig ble snudd på hodet og han selv går en høyst usikker fremtid i møte?
Deretter tok jeg fatt på Så lenge det er stjerner på himmelen. Jeg elsket denne boken. Jeg liker feelgoodromaner men denne hadde noe mer, nemlig og historien om noe som virkelig har skjedd. Ikke visste jeg at muslimene gjemte jøder og hjalp mange av dem ut av Frankrike under den 2.verdens krig. En nydelig historie om samarbeid og kjærlighet og livet i seg selv. Anbefales på det aller varmeste.
I en alder av trettiseks år er Hope McKenna-Smith ikke ukjent med dårlige nyheter. Moren er død av kreft, mannen forlot henne for en tjuetoåring, og bankkontoen er nesten tom. Drømmen om å bli advokat er for lengst lagt død, og hun driver et familiebakeri på konkursens rand i Cape Cod samtidig som hun oppdrar et urolig barn på terskelen til tenårene. Nå er også Hopes elskede, franskfødte bestemor, Mamie, som har forbløffet Cape Cod med sine fantastiske kaker i mer enn femti år, i ferd med å forsvinne inn i Alzheimerståken. Men i et sjeldent øyeblikk av klarhet innser Mamie at med mindre hun forteller Hope om sin fortid, så vil hemmelighetene hun har båret i så mange år være tapt for alltid. Dermed avslører hun noen få, mystiske fliker av en tragisk historie i Paris, og sender Hope avgårde til Frankrike i håp om å avdekke en sytti år gammel gåte. Hopes følelsesmessige oppdagelsesferd fører henne gjennom bakeriene i Paris og tre religiøse tradisjoner, alle ledet av Mamies eventyrfortellinger og hjemstedets sødmefylte smaker. Etter hvert som Hope setter sammen puslespillbrikkene i sin egen familiehistorie, oppdager hun grufulle Holocaust-fortellinger kombinert med mektige vitnesbyrd om familiens vilje til å overleve i en verden som har gått fra forstanden. Og for å gjenforene to elskere som er blitt revet fra hverandre av terroren, er det eneste hun trenger en anelse mot og troen på at Gud eksisterer overalt, selv i en kake
Deretter leste jeg Linfruen av Julia Frank og kan bare si at jeg kunne ikke fordra den. For det første følte jeg meg grundig lurt, da det slett ikke handlet om dne lille gutten som ble satt igjen på en jernbanestasjon, slik det ser ut som om boken skal handle om. Handlingen er lagt til morens liv og gutten kommer først inn i boken i de siste kapitlene og spiller en veldig liten rolle i boken. Følte meg rett og slett snytt og føler at boken er så dårlig at de må lokke med en mer spennende histore for å få follk til å kjøpe boken. Jeg synes boken var helt grusomt kjedelig og teit tvers igjennom. Så denne boken fører slett ikke til lange samtaler hos meg annet enn at jeg stønnet meg av kjedsomhet gjennom hele boken. Men smaken er jo forskjellig når det gjelder bøker for denne kjøpte jeg for den ble anbefalt. For meg var det en oppdiktet bok og med det mener jeg en bok der man ikke føler det man skriver om, man skriver ikke fra hjertet slik jeg liker det.
1945. En liten jernbanestasjon et eller annet sted i Vorpommern. Helene har fått sin syv år gamle sønn trygt gjennom de vanskelige krigsårene. Nå, som alt er overstått, alt virker mulig, etterlater hun ham alene på perrongen og vender aldri tilbake. Linfruen er en stor og bevegende familieroman. Med to verdenskriger som bakgrunn forener den det historiske og det personlige i fortellingen om en kvinne som forlater sin sønn uten å finne seg selv. Julia Franck forteller om et kvinneliv i en dramatisk tid, og skaper en stor familieroman og et gripende tidsepos. Linfruen ble tildelt Deutscher Buchpreis i 2007 med blant annet denne begrunnelsen: «Overbeviser med inntrengende språk, fortellerkraft og psykologisk innsikt. En roman som vil føre til lange samtaler.»
Jeg likte Syersken fra Madrid av Maria Dueñas veldig godt og gledet meg derfor til den neste boken hennes , Lengslenes Labyrint. Den var nok ikke like god, på langt nær, men samtidig var den grei nok. Det ble mye litteraturprat om for meg ukjente spanske forfattere, men likevel likte jeg boken, jeg gjorde det.
Nok en gang skriver María Dueñas en bredt anlagt roman, der kjærlighet og mot blir satt på prøve, der tilfeldigheter i livet skal vise seg å bli avgjørende, og der historien trer frem som ualminnelig levende. Svik, flukt og nye begynnelser «Jeg må dra herfra og jeg trenger din hjelp. Jeg vet ikke hvor hen, og for meg kan det være det samme. Til et sted der jeg ikke kjenner noen, og der ingen kjenner meg.» Når livet begynner å rakne for Blanca Perea, går det opp for henne at hun må forlate Madrid, forlate den svikefulle ektemannen og stenge kontoret sitt, der hun har tilbrakt de siste årene blant reoler nedlesset av bøker. Ni dager senere lander Blanca alene og rådvill på flyplassen i San Fransisco. Ikke siden hun var en ung og ulykkelig mor, har livet blitt snudd på hodet som nå. Det eneste klare hun har for seg, er at hun skal tilbringe de kommende månedene på et avsidesliggende universitet ved Californias kyst ? til å organisere etterlatenskapene etter den avdøde professor Andrés Fontana. Men for å løse professorens mysterium må Blanca konfrontere alt det hun rømte fra i Madrid, og mange av sine mest skjebnesvangre valg tidligere i livet.
Deretter kommer en ny favoritt. Nok en gang leser jeg bok nummer to før jeg leser den første. Dette er kosebok for meg i ferien, elsket hver side av den. Det å følge hjertet og la seg lede, er jo noe jeg er opptatt av. Samtidig forteller boken oss hvor forskjellig vi mennesker er og hvordan vi handler ut fra det, ikke bestandig i forståelse for hverandre, men likevel må vi godta at sånn er det. Jeg har bestilt den første boken av Beth Hoffmann, CeeCee Honeycutts reddende engler og gleder meg til den. Den skal få være med i sekken når jeg drar til England om 14 dager. Jeg kom over et tilbud på Cdon.com hvor de solgte to pocket for *99,- og da ble det jo et lass igjen. Det er nok sånn at det øker mer i bokhyllen enn det minker, men det er nå en av mine laster, og en god en som jeg koser meg med. Når jeg skal på ferie er det bøkene jeg pakker først. Da går jeg gjennom stablene, holder i dem, kjenner hvordan de kjennes ut, og så velger hvem som skal få være med. Som regel har jeg med for mange for jeg elsker å kunne velge hvem jeg skal begynne på. Det er samme følelse som de som syr eller strikker eller maler, når de kjenner det prikker i fingrene når man ser garnnøstene, eller malingen eller stoffene. Det ligger en forventning og glede i det å kunne velge og spenningen i hva som venter en. Det rett og slett beriker livet mitt 🙂
Bittersøt og sjarmerende sørstatsroman fra Beth Hoffman, forfatteren av CeeCee Honeycutts reddende engler. Da Teddi Overman snubler over en skakk og forlatt stol i veikanten i Kentucky, finner hun samtidig sitt livs store lidenskap. Ved hjelp av malerpensler, sandpapir og mye kjærlighet lærer hun å forvandle utslitte møbler til de flotteste antikviteter, og flytter til Charleston for å åpne antikvitetsbutikk. Det å puste liv i andre menneskers skrap gir Teddi mening i livet, men det kan ikke ta bort usikkerheten som har fulgt henne siden lillebroren Josh forsvant. Da hun får signaler om at Josh ennå er i live, drar hun hjem til Kentucky for å se etter ham. Det er en reise som kan forsone Teddi med hennes istykkerrevne familie – og hjelpe henne med å finne seg selv. Med Antikvitetshandleren i Charleston har Beth Hoffman skrevet en hjerteskjærende fortelling om det å bli voksen, og samtidig en varm og atmosfærisk kjærlighetshistorie fra Sørstatene i USA. Det er en bok som hyller storslått natur, eksentriske venninner og de tilsynelatende uviktige gjenstandene som iblant kan bety så uendelig mye.
Etter at jeg kom hjem fra ferie, leste jeg Soloppgang av Victoria Hishoff. Jeg har lest Øya, en favorittbok for mange, også meg. Jeg har og lest Hjemkomsten som jeg likte ganske godt. Jeg har til gode enda å lese Tråden men den står på leselisten. Nå ble det altså Soloppgang først. Boken var bra den, det er en viktig historie å fortelle, men samtidig klarte jeg ikke helt å bli grepet i hjertet av personene. De ble litt upersonlige for meg på et vis selv om historien var bra. Da likte jeg nesten bedre en vannmelon, en fisk og en bibel av Christi Lefteri som og har lagt handlingen til Kypros under invasjonen av tyrkerne. Selve historien om Kypros er interessant for det er så nært. Vi drar dit og ferierer utten tanke for alt hva de har vært igjennom for bare noen tiår tilbake.
En gripende roman fra forfatteren av bestselgerne Øya og Tråden. Sommeren 1972. Famagusta på Kypros er en av Middelhavets mest ettertraktede feriebyer – byen gløder av suksess og fremgang. Et ambisiøst par er i ferd med å åpne øyas mest spektakulære hotell, hvor tyrkisk- og gresk-kyprioter jobber side om side. De to nabofamiliene Georgiou og Özkan har flyttet til Famagusta for å komme unna all den politiske uroen og volden andre steder på øya. Men under Famagustas glamorøse glasur, er spenningen økende. Et gresk militærkupp setter øya på hodet, og Kypros står overfor en katastrofal konflikt. Tyrkia invaderer øya for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske befolkningen, og Famagusta blir beleiret. 40 000 mennesker rasker med sine mest dyrebare eiendeler og flykter i panikk fra de fremrykkende militærstyrkene. Kun to familier blir igjen i den forlatte byen. Dette er deres historie.
Jeg avsluttet juli måned med å lese Debutromanen av Jojo Moyes, Et helt halvt år og jeg forstår jo hvorfor den ble så populær. Den har jo alt hva en pageturner skal ha. Igjen dette med å forstå hvor forskjellig vi mennesker er og hvordan vi påvirker hverandre, og kanskje ikke slik vi håper og tror at vi skal gjøre. Også leksen om hvem som er lærer og hvem som er elev, noe vi aldre vet når vi møter våre medmennesker. Samtidig er det jo den høyaktuelle debatten om aktiv dødshjelp som blir mer og mer aktuell i dagens samfunn. Ja, definitvt en bok for alle å lese og gjøre seg opp egne tanker og meninger om. Jeg gleder meg til å lese oppfølgeren og tror jeg må gå inn på bibliotekets e-bok utlån og se om det er lang venteliste. Den kommer på norsk 24.september.
Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden.
Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et levende fyrverkeri.
Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre for alltid.
Øyeblikk av stor lykke og fred i sjelen 🙂
Jeg leser jo ikke så mye nå. (pga øynene) Men det som slår meg når jeg ser bøker i bokhandlene og over her nå, er at jeg synes lay out på bokomslagene ser så like ut i fargene.. Jeg får den samme følelsen av å se på nesten alle …Skjønner du hva jeg mener? 🙂
frodith: Nei, skjønner ikke for det er ikke sånn med meg,hehe Men kanskje får du den samme følelsen av disse fordi jeg har plukket dem ut 🙂 Linfruen skiller seg ut blant annet 🙂 Jeg må innrømme at jeg kjøprer av og til på impuls etter omslaget, og noen ganger blir jeg skuffet. Linfruen kjøpte jeg fordi den ble anbefalt og fordi jeg ville lese om den lille gutten, noe jeg da ikke fikk 🙂
Der fikk jeg noen fine tips. Jojo Moyes har jeg tenkt på en stund, men nå tror jeg at jeg bare skal hoppe i det og bestille. 🙂 Prøver å lese litt annet enn kun krim. Ender stort sett alltid opp med krim likevel.
Takk for tipsene!! 🙂
Hanne: Fint man kan insprerre 🙂 jeg har jo drøyd det med Jojo jeg og, men de er jo bra ja. Jeg leste faktisk ikke krim denne ferien. gubben leste de og de ble med hjem igjsn så jeg får lest dem senere.
Jeg leste også “Den ene pluss en” i ferien, og “Et helt halvår” leste jeg i vår. Jeg likte begge to. Jeg har også lest “En liste for livet” og en ny bok som ikke er kommet i salg enda av Jørgen Jæger. Det er en krim jeg liker, for ellers leser jeg ikke krim. Så har jeg begynt på en bok som heter “Piken på toget”, men siden ferien er over så leser jeg mindre, så den tar det nok tid å komme gjennom. Noe av det jeg liker godt med ferie er å nettopp kunne lese uforstyrret og med god samvittighet 🙂
margarites: Jørgen Jæger har jeg i hyllen, men enda ikke lest. Piken på toget ser jeg at de anbefaler flere på siden “Hva leser du nå”. En liste for livet, skal jeg notere meg 🙂 Enig med deg og ferie og bøker, det hører liksom sammen 🙂
Bøker er livet.. Det må være gode bøker som gir noe av seg selv? Jeg faller helt inn i den følelsen, og verden når jeg leser bøker. Da forvinner det som er rundt meg og jeg er innne i boken.:)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Og akkurat det er så herlig 🙂