Jesmyn Ward, Det som reddes kan

Jeg var spent på denne romanen som har fått så glimrende og forfatteren har vunnet den prestisjetunge prisen National Book Award og jeg er glad jeg har lest den.

Men samtidig er jeg også litt skuffet. Dette er en roman som for meg er litt kjedelig, for  det er for mye hundeprat, men også delvis mesterlig, særlig på slutten, da er den mesterlig skrevet.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg venter og venter på orkanen Katrine, som når man leser bak på boken, ser ut som det meste av boken skal handle om, men det blir lenge å vente på den.

Men for all del, det er ikke så mange bøker av denne typen, som skildrer livet til denne fattige familien som er blitt morløs og bor sammen med en fordrukken far, i en dump, sammen med flaksende høner og bilvrak. Historien fortelles på et vis følelsesløst for her er det ikke rom for følelser. Her må de ta livet som det er, ferdig med det.

I det jeg laster opp omslagsbildet, slår det meg at her står det en liten pike i en ren, vakker kjole, mens hovedpersonen i boken, gikk i samme klærne som brødrene, for det var det som fantes av klær, ikke noe fine, rene kjoler, men utvaskede tskjorter og shortser.

Så selv om jeg er bittelitt skuffet, så anbefaler jeg likevel Det som reddes kan, for de som er glad i god litteratur, Dette er ingen lett underholdningsroman.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.

Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far – og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.
Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.