Anne Østby, Havsang
Jeg prøver å holde meg oppdatert på bøker så langt jeg greier, men at jeg ikke har oppdaget Anne Østby før nå, føler jeg nesten som en skam. For en fantastisk forfatter hun er.
Jeg likte veldig godt første boken Biter av lykke.
Men bok nummer to der vi følger personene videre, er bare helt vidunderlig skrevet.
Den favner historier fra to kulturer, minner, barndom, fødsler, bryllup og død, hverdag og fest og et vidunderlig språk som binder det hele sammen i vakre bilder. Dette tror jeg må seile opp som en av de aller beste bøkene jeg har lest i år.
Og tenk om bøkene kunne blitt filmet, det ville bare vært helt fantastisk.
Tusen takk for en fantastisk leseopplevelser og på toppen av det hele et omslag uten dame med ryggen til.
Jeg anbefaler Østbys bøker på det aller varmeste, tro bare ikke at dette er lettvint feelgood, nei dette er skikkelig kvalitetslitteratur. Så er du glad i å lese og ikke har funnet bøkene til Anne Østby fra Fiji, ja da misunner jeg deg nesten.
Kan leses frittstående men jeg anbefaler å lese dem etterhverandre da vi får følge de samme personene og de blir man jo så innmari glad i.
Sitat:
Når du leser dette, står jeg ved stjernebrua. Buen av lysdans over himmelen om kvelden, vi har ofte sett på den, du og jeg. Lagt hodene våre bakover og latt øynene leke og drømme der oppe. Du sa til meg en gang at den som krysser stjernebrua, har langt og bratt å gå. Jeg har gått langt nå, beina mine har ikke så mange skritt igjen i seg. Men jeg tror ikke den siste biten er så bratt. Jeg skal gli over den på vinger av støv og minner.
Jeg skal ha klare øyne der oppe. Jeg skal se ned på deg, og på Vale nei Kai, og på bitene av lykke som lages her. Jeg skal ha et nytt hjerte, som banker i frøene i moden frukt. Jeg skal ha nytt blod, av vann og lys, som flyter fritt gjennom tid og dager.
Jeg skal glede meg over det vi gjorde og det vi fikk til. Og jeg skal høre den sangen du alltid har hørt, den som bærer båten din. I din stund på jorda skal du synge den, med vers av tusen sandkorn og rytme av bølger og måne. Jeg skal lyttet etter sangen dine og danse når den når meg.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Maraia er snart atten år. Navnet hennes betyr «Havets stjerne». I Maraias eget hav er stjernen blå, med fem armer: for dypet, stillheten, sangen, frykten og motet. En frittstående oppfølger til den internasjonale suksessromanen Biter av lykke.
I godt voksen alder forlot Ingrid, Sina, Lisbeth og Maya Norge til fordel for venninnen Kats kakaoplantasje på Fiji. Med varm sand mellom tærne og blomster bak øret kjempet, elsket og slet de seg fram til biter av lykke.
Det er Maraia som skal arve plantasjen og sjokoladefabrikken. Alt er for henne. Men Maraia må følge sin egen vind. Hun hører havsangen – den som både kan lokke mildt i måneskinnet og brøle i grusom og grådig storm. På Fiji er havet både venn og fiende.
Da en uventet invitasjon bringer de norske kvinnene og deres fijianske venner til Norge, er det duket for både friske kulturkollisjoner og følelsesladede møter med fortiden. Og for Maraias del gir turen ny innsikt om hva som skal komme til å forme fremtiden hennes.
En bok om å ta grep om eget liv, om ansvaret for dem som kommer etter, og om at man ikke kan være noe for andre før man er noe for seg selv.
Takk for tipset 😉 Jeg har ikke hørt om henne, men skal sjekke det ut nærmere. Alltid på jakt etter en god bok.
Hadde ikke hørt om henne før jeg heller 🙂 Ja du liker jo å lese du 🙂