Lillasjel

Aschehoug har startet ny leseutfordring i gruppen, Det må du lese, og i og med at det denne gang  ikke er norske bøker,( i januar leste jeg kun norske forfattere), henger jeg litt etter, men leste den første nå i starten av februar.

https://www.facebook.com/groups/1048985358612432/?ref=share

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kiley Reid, Litt av en tid 

Nå var jeg klar for bok nummer to, februarboken:

Bok 2 i Aschougs leseutfordring.

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg leste den i to jafser. Den er lettlest, store bokstaver og mye luft.

Og den luften trengte jeg, for jeg holdt nesten pusten hele boken. Jeg var dritnervøs. Igjen tror jeg jo at det er virkelige mennesker det handler om. Jeg blir jo så redd for dem, håper så inderlig det skal gå bra.
Det er ganske typisk at de som har vært gjennom tøffe tak fra før, de fortsetter å møte motstand og mistenkeliggjøring.

Rykter og skittkasting er ille, men samtidig er det viktig å følge dem opp.

Det er ikke en bok full av følelser. Arto går litt mekanisk på autopilot for å mestre hverdagen, men samtidig forstår vi hvor mye den lille datteren betyr for han og hvor glad han var i kona si.

En veldig bra debutbok det der. Anbefales varmt.

Nå leser jeg:
Gabi Gleichmann, Aurelia

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Historie fra Bratislava som starter på 1900- tallet, ja det høres interessant ut. Hvis jeg liker denne, vil jeg kjøpe Udødelighetens elexir, utgitt i 2012.

En historie om en usynlig kvinne i et brutalt århundre. Etter farens død, finner Aron Kohn en koffert i leiligheten hans. Den inneholder et bokmanus, skrevet av en kvinne ved navn Aurelia. Manuset er Aurelias egen livshistorie, en historie som avslører store familiehemmeligheter. Fortellingen begynner i Bratislava tidlig på 1900-tallet og beveger seg gjennom et herjet Europa og over til krigens og etterkrigstidens USA.

“Aurelia” er en sterk fortelling om ikke å kunne velge sitt liv, om å leve uten noensinne å høre til. En storslagen og fengslende historie om en europeisk kvinne i et brutalt århundre, i skyggen av holocaust og atombomben.

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Februar:

Februarlesestabelen 2021 er klar, tema Dramatiske romaner og feelgood, fra hele verden

Kiley Reid, Litt av en tid 

Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo

Jesmyn Ward, Menn vi høstet

Martha Hall Kelly, Syrinpikene 

Sofia Lundberg, Eiketreet

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Det er som om jeg tror døgnet plutselig får flere timer.

Jeg har det ikke så innmari travelt akkurat.

Stort sett sitter jeg og leser.

Jeg er ute og handler mat en gang i uka.

Det rare er at man venner seg til dette også.

Plutselig har man det travelt selv om man ikke gjør noe som helst.

Jeg sitter her og planlegger alt jeg skulle ha gjort.

Når jeg bare får tid.

Jeg skal tekste nye Lillasjelbilder.

Jeg har mange kladder jeg skulle skrevet ferdig.

Jeg har mye rydding og vasking som skulle vært gjort.

Jeg skal scanne gamle bilder og registrere bøker i bokelskere.

Jeg må få avsluttet regnskapet mitt.

Og lage meg skrivestue på loftet.

Ja listen er egentlig lang over alt jeg har planer om å gjøre.

Hadde bare ikke dagen vært så kort.

Og hadde enda ukene hatt flere dager.

Jeg når ikke før å slå opp øynene på mandag så er det helg igjen.

Og det uten at jeg har fått gjort noe av det jeg har planlagt.

Dette med følelsen av tid er så merkelig.

Når man drar på ferie, er det som om tiden stopper opp de første dagene.

Som om man ikke har vært hjemme på lenge.

Men plutselig fyker dagene avgårde igjen.

Og når man da kommer hjem, er det som en aldri har vært borte.

Merkelige greier det der.

Det føles som om jeg har det travlere nå enn når jeg hadde jobb og barn og full tjohei.

Så jeg får skynde meg så jeg får gjort noe.

Baker brød i dag, travle tider.

Dessuten så vi neeeeesten sola igjen, etter over tre måneder borte.

Tjo hei, her går det unna.

Nå har jeg ikke tid til å skrive mer.

I dag

Sofia Lundberg, Eiketreet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har lest to bøker av Lundberg og likt de begge, så jeg hadde store forventninger.

Sofia Lundberg, Den røde adresseboken

Sofia Lundberg, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte

Dette er en veldig fin bok. Ikke for dramatisk. Ikke for trist. Ikke for romantisk. Rett og slett en fin, koselig bok å lese.

Det er kanskje ikke en av de bøkene du husker for evig tid. Å leve opp til Den røde adresseboken, er nok vanskelig, men Sofia Lundberg er en forfatter jeg liker godt. Har du ikke lest noe av henne enda og liker underholdningsbøker, ja da kan du kose deg med hennes tre bøker.

Sitat:

Vi kommer nær hverandre.

Vi gir og vi tar.

Spinner tråder i livets spindelvev.
Gylne tråder. Skjøre tråder.

Det gjør så vondt når de brytes.

Når vi sårer, svikter.

Aschehoug har startet ny leseutfordring i gruppen, Det må du lese, og i og med at det denne gang  ikke er norske bøker,( i januar leste jeg kun norske forfattere), henger jeg litt etter, men leste den første nå i starten av februar.

https://www.facebook.com/groups/1048985358612432/?ref=share

Kiley Reid, Litt av en tid 

Nå er jeg klar for bok nummer to, februarboken:

Bok 2 i Aschougs leseutfordring.

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Februar:

Februarlesestabelen 2021 er klar, tema Dramatiske romaner og feelgood, fra hele verden

Kiley Reid, Litt av en tid 

Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo

Jesmyn Ward, Menn vi høstet

Martha Hall Kelly, Syrinpikene 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Omplassering er en bra ting.

Vi hører jo om alle de dyrene som blir omplassert.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De får nye hjem og blir tatt godt vare på.

Disse tallerknene har jeg hatt i mange mange år.

Nå begynner de å bli slitt, fulle av striper og glasuren blir borte.

Det er ikke mulig å få tak i nye.

Jeg er ikke så glad i å kaste noe,  bare fordi det ikke er helt nytt.

Men her en kveld sendte jeg et bilde til er venn der en tallerken var med.

Hun lurte på om jeg hadde tatt hennes.

Hun hadde likedan og syntes det var dumt at hun ikke fikk tak i flere.

Du kan få mine sa jeg.

De fleste er nok slitt, men de er uten skår.

Da kan jeg kjøpe meg nye med god samvittighet.

Jeg kjøpte meg nytt i dag.

Fullt service til 12 personer.

Tenk at jeg har muligheten til å gjøre det.

Jeg vet nemlig hva det er å ikke ha råd til å kjøpe noe man ønsker seg.

Når pengene så vidt eller ofte ikke det en gang, dekker det nødvendigste.

Når man må snu på hver en krone og tar til tårene når det kommer på noe ekstra.

Mange slike år sliter mentalt på kroppen.

Når vi flyttet inn i nytt hus var boligrenten helt opp i 16 %.

Jeg ser nå i dag når folk kjøper hus og hytter og drar på ferier og lurer på hvordan har de råd til alt.

Derfor er jeg svært takknemlig for å kunne gå på butikken og kjøpe meg nytt service.

Jeg vet at det slett ikke er noen selvfølge.

De som sier at penger ikke skaper lykke, har så vidt rett i det.

Men samtidig er det jaggu det ikke lett å bevare lykken når man konstant sliter økonomisk.

Jeg sender derfor gode tanker til alle som sliter.

For ikke å snakke om til alle de rundt om i verden som ikke er opptatt av hvilke tallerkener de spiser på, men om de i det hele tatt har noe å putte i magen.

Ja ikke det at det hjelper for tankene mine metter dem ikke.

Men jeg kan ihvertfall sette pris på alt jeg selv nå har mulighet til å gjøre.

Jeg sier takk

I dag

Sosietetskvinnen Caroline Ferriday jobber på det franske konsulatet i New York, og hennes verden blir snudd på hodet når Hitlers hær invaderer Polen i september 1939 – og siden retter blikket mot Frankrike.

I Polen møter vi Kasia Kuzmerick, en tenåringsjente som etter hvert trekkes stadig dypere inn i rollen som kurer for undergrunnsbevegelsen. I denne spente atmosfæren kan én feilvurdering få fryktelige konsekvenser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For den unge og ambisiøse tyske legen Herta Oberheuser blir en stilling i regjeringen muligheten for å komme bort fra et ensomt liv. Men når hun får jobben, blir hun fanget inn i en mannsdominert verden bestående av hemmeligheter og maktkamp.

 

Disse tre kvinnenes liv blir koblet sammen når Kasia blir sendt til Ravensbrück, den beryktede konsentrasjonsleiren for kvinner.

 

Det er mye fra Ravensbrück på YouTube og hvis du makter det, så se disse klippene. Her vi nå lever med og klager over virus og hva vi må forsake, kan vi godt avse noen minutter og se hvilket helvete alle disse menneskene måtte gjennom. Tenk at kun en mann skal til for å starte opp så mye ondskap. Tenk at han klarte å få med seg så mange mennesker til å utføre disse umenneskelige handlingene. Det er helt ufattelig.

Nå leser jeg og koser meg med Eiketreet. Godt å lande med noe lettere

Sofia Lundberg, Eiketreet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg har lest to bøker av Lundberg og likt de begge, så jeg har store forventninger.

Sofia Lundberg, Den røde adresseboken

Sofia Lundberg, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Februar:

Februarlesestabelen 2021 er klar, tema Dramatiske romaner og feelgood, fra hele verden

Kiley Reid, Litt av en tid 

Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo

Jesmyn Ward, Menn vi høstet

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Ja, det har vel kanskje skjedd bare en gang før eller noe.

Så dette blir svært eksklusivt.

Kun for de spesielt utvalgte.

De som er så lur at de åpner bloggen.

Ja dere som følger meg, vet at jeg liker å tulle litt.

Men at bak tullet, skjuler det seg som regel litt alvor.

Det er ikke så ofte jeg legger ut bilde av meg selv.

Det må i så fall være en hensikt bak.

Og det er det i dag.

Jeg vil nemlig minne dere på hvor viktig det er å smile.

Og det viktigste av alt, er å smile til dere selv.

Et smil fra hjertet setter nemlig i gang en hel rekke gode kjemiske reaksjoner i kroppen.

Helt av seg selv.

Helt uten årsak.

Når jeg står opp om morgenen, er jeg ofte litt tung og nedstemt.

Jeg må på et vis lure meg selv i gang før de dumme tankene får vokse seg sterke.

Å stå foran speilet og smile, kan nok virke dumt, men det har en svært positiv effekt på kroppen.

Helt gratis er det også.

Jeg er nå blitt flinkere til å la være å starte dagen med å tenke på alt jeg burde gjort.

Hvis det ikke er lystbetont, trekker det meg bare mer ned.

Jeg sier til meg selv at nå setter du deg ned og koser deg, til kroppen din våkner.

Jeg har jo fulltidsjobb med å være hjemmeværende.

For tiden er jeg, stort sett, ute av huset en gang i uka for å handle mat.

Og opp i postkassa og ut med søpla.

Utenom det er jeg rolig inne og det krever konstant jobbing med indre motivasjon.

Å smile er derfor et viktig verktøy.

Får du ikke til å stå der og smile, så øv deg.

Smil om du ikke er foran speilet.

Men det får dobbel effekt hvis du ser deg selv smile.

Og er du ute blant folk, så smil til de du møter.

Kanskje blir det det første og eneste smilet de ser den dagen.

Du trenger ingen grunn til å smile.

Smil bare fordi det gjør godt.

I dag

ps Og får du noen til å le, er det enda bedre

Hvorfor spør du ikke

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ingenting kommer hvis du ikke selv vil

Skal du komme videre må du ta første steget

Du vet at hjelpen er der i det øyeblikket du ber om det

Likevel benytter du deg ikke av det

Er ikke det litt merkelig

Istedetfor tar du i bruk ikke-ordet

Nei det går ikke nå

Nei jeg får ikke til

Nei, jeg orker ikke, gidder ikke, passer ikke

Du ser hva du gjør

Ja du har bestemt deg

Istedetfor å si at jeg vil gjerne

Jeg trenger bare litt hjelp

Kan noen hjelpe meg å komme i gang

Ja selvfølgelig kan vi det

Vi er her for deg

Vi er glad for at du spør

Vi hjelper så gjerne

Ikke føl deg alene, vi er rundt deg

Alltid

I dag

Av og til må vi gi oss.

Vi må finne oss i at vi ikke får til.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi må kunne gi oss uten at det er et nederlag.

Jeg hadde en aktivitet på Lillasjel.

Jeg ba mine følgere gi meg et stikkord og jeg skulle skrive mini-readinger til noen av de.

Det var ikke mange jeg skrev, før det helt stoppet opp.

Det var som om det ikke kom ett eneste ord.

Frustrasjonen steg og jeg ble irritert på meg selv.

Dag etter dag gikk og jeg stod helt fast.

Jeg kjente bare motstand.

Det var som om stikkordene gjorde at jeg mistet konsentrasjonen.

Jeg vet at jeg vanligvis kan levere selv om jeg blir distrahert.

Det kunne jeg ikke nå.

I går bestemte jeg meg for å legge det bort.

Jeg starter med blanke ark.

Nå ber jeg heller om et profilbilde.

Da ser jeg øyne og det er mye bedre.

Nå kommer ordene igjen.

Vi er ofte så strenge med oss selv.

Vi vil så gjerne vise hva vi er gode til.

Men om det skjer at vi ikke får til, ja så må vi tåle det også.

Det er ikke verdens undergang.

Tenk hadde vi vært like snill mot oss selv som vi er mot våre beste venner.

Da er vi så støttende og forståelsesfull.

Men når det gjelder oss selv, ja da blir vi irritert og tar det som et nederlag.

I det jeg startet på nytt, med blanke ark, kjente jeg lettelsen i kroppen.

Det er godt å la gå det som ligger på oss som noe tungt

Det å oppdage at det går helt fint.

Sånn ble det denne gangen.

Tenk på alt du har mestrer gjennom livet.

Gi deg heller en klapp på skulderen og si godt jobbet.

Du gjør så godt du kan.

Mer kan du ikke gjøre.

Og det må være bra nok

I dag

Noen dager er bare sånn

Som om vi er kommet i en spiral som spinner nedover

Som om vi graver oss ned i bakken

Isteden for å fly høyere og høyere

Det er som om take off knappen ikke fungerer

Vi står og trykker og trykker men kommer ikke avsted

Ja sånn føles det noen dager

Men det er da vi må huske

Det kommer nye dager

Det kommer annerledes dager

Det kommer dager når vi flyr høyt

Høyt høyt der oppe

Tja, kanskje er vi ikke i luften så lenge av gangen

Likevel føler vi alt blir lettere

Vi puster lettere

Vi smiler og ler

Vi føler ro inni oss

Slik er det også noen dager

Se solen skinner

I dag

Når jeg skriver minireadinger på Lillasjel, er det noe som gjentar seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det samme temaet går igjen hos mange.

Denne gangen er det fokus på løsning, fremfor utfordring.

Ofte når vi står i en situasjon som er ubehagelig, grubler vi mye.

Det dumme er bare at det vi tenker på, er det som er vanskelig.

Når vi gjør det, gjør vi det vanskelige sterkere.

Vi graver bare grøften dypere.

Ofte er situasjoner gjentagende.

Vi opplever det samme om og om igjen.

Ja på ulike måter, men likevel de samme følelsene.

Skuffelse, svik, misforståelser, frykt for å miste, osv

Negative hendelser kommer igjen og igjen.

Det er da vi må nøste oss bakover i tid.

Hjernen vår drar nemlig på alt som er gammelt og trøkker det i trynet vårt gang på gang.

Vi må tilgi at det skjedde oss.

Vi må ta det ut av ryggsekken, si at det er over og brenne det på bålet.

Det må kanskje gjentas flere ganger hvis det sitter dypt.

Deretter må vi tvinge hjernen over i et nytt spor.

Vi må bygge en sporveksler.

Det gjør vi ved å endre fokus og tankegang.

Ikke vær så opptatt om det ikke løses akkurat slik du mener det er riktig.

La fokuset være at det ordner seg på best mulig måte.

Ja da kan det hende du må fire litt.

Men det kan være det som skal til for at floken løser seg.

Og nei, her er det ikke snakk om at du skal finne deg i ting, som er urimelig.

Bare ikke vær så opptatt av at veien må gå akkurat dit du har ønsket.

Kanskje må dere innom en smal stikkvei først.

Men hvis du gir fra deg fokuset og ber om at det beste for alle vil skje, ja da har mirakler en tendens til å dukke opp.

Vi står der forbauset med en helt ny situasjon som vi ikke hadde forutsett.

Så slipp frustrasjonene på bålet, la kontrollen gå samme vei.

La alle dine tanker dreie seg om en god løsning.

Selv om ikke alle situasjoner, løser seg, får du det uansett bedre inni deg når du kaster grublingen på bålet.

Mye bedre for kroppen med god, positiv energi

I dag

ps. Ved store konflikter må selvfølgelig ting tas tak i, men bruk tankekraften for det det er verdt, i tillegg.