Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet
Dette var en sterk leseopplevelse. Denne boken vil sitte i en stund, det er helt sikkert. Det er en oppvekstroman, basert på Westovers egen oppvekst. Den minner om Krystallslottet(Glasslottet) av Jeanette Wells. En bok jeg ofte anbefaler.
Tara vokser opp uten skolegang, men begynner å studere og blir en mønsterelev med toppkarakterer og får stipender på de beste universitetene.
Denne boken forteller oss hvordan vi er når vi blir hjernevasket og når vi ikke kjenner virkeligheten. Hvordan kan en tro på virkeligheten når man aldri har fått møte den. Når jeg leser denne boken tenker jeg på alle de land der de lever med sensur og får ikke vite hva som skjer rundt om i verden. Det eneste Tara fikk vite var det faren forteller henne og det er en far med et helt forvrengt syn på virkeligheten.
Dette er virkelig en bok som griper deg i hjerteroten og jeg skjønner at den gikk rett inn på New York Times`bestselgerliste og ble liggende der hele året. En bok som bør leses av flest mulig, både ung og gammel, mann og kvinne. Historien er bra og den er mesterlig skrevet i tillegg.
Sitat:
For meg selv lot jeg som det fantes andre grunner til at jeg ikke kunne passe inn på Cambridge, grunner som hadde med klasse og status å gjøre: at det var fordi jeg var fattig, hadde vokst opp i fattigdom. Fordi jeg kunne stå i vinden oppe på taket av kapellet og ikke krenge. Det var den personen som ikke hørte hjemme på Cambridge: taktekkeren, ikke skjøgen. Jeg kan gå på skole, hadde jeg skrevet i dagboka mi den ettermiddagen. Og jeg kan kjøpe nye klær. Men jeg er fortsatt Tara Westover. Jeg har gjort jobber ingen Cambridgestudent ville gjort. Det er det samme hva slags klær vi blir iført, vi er ikke like. Klær kunne ikke rette opp i det som var galt med meg. Noe hadde råtnet på innsiden, og lukten var for kraftig, stanken i kjernen for vond, til å la seg skjule med pynt på overflaten.
Jeg tror nok helt sikkert at Noe tapt og noe vunnet, blir med på the best of 2019, listen min. Bør leses av alle leseglade.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.
Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.
Det høres ut som en viktig bok 🙂
Ja, denne er veldig bra, for en oppvekst hun hadde, helt uten skolegang og ender opp på Cambridge. Veldig spennende å lese om når hun møter mennesker og er helt uten kjennskap til de ooplagte tingene som alle vi andre vet.
Tara Westover sin biografi har jeg også lest, virkelig en sterk bok! En slik absurd realitet at en nesten ikke skule tro det gikk an. Noen ganger er virkeligheten mer absurd en selv den mest fantasifulle fiksjon
Ja det har du rett i. Hadde det vært fiksjon så ville man sagt det var overdrevet. Slik var det når jeg leste Krystallslottet også 🙂