Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet

Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet

Leseeksemplar fra Aschehoug

Denne ser jeg veldig mange har likt godt så jeg så frem til å lese den. Det er en bok jeg ble grepet av.

Det er en veldig viktig jobb de gjør kriminalteknikerne som kommer til et åsted. Et nitidig arbeid for å sikre spor og avduke sannheten bak en kriminell handling. Ofte tenker ikke vi over dette. Heller ikke i hvilken grad de må stenge ute egne private opplevelser og følelser.
I denne boken blir vi tatt med til ulike situasjoner, blant annet til Nokas-ranet og bombingen av regjeringskvartalet. All honnør til alle som jobber for å trygge vår hverdag. Vi tar de ofte for gitt dessverre.
En bok jeg gjerne anbefaler.

Hvorfor står stolen slik? Er blodsporene fra liket eller drapsmannen? Hørte virkelig ikke naboen skrikene til barnet? Utallige spørsmål må besvares når en forbrytelse skal oppklares. Nitid arbeid og tålmodighet danner rammen for Eva B. Ragdes jobb som en av Norges fremste kriminalteknikere. Her forteller hun detaljert om arbeidet sitt når hun kommer til et åsted – om det er et brutalt drap eller et terrorangrep som under 22. juli der hun med bevitnet grusomhetene på nært hold.

Sammen med krimforfatteren Trude Teige tar Eva B. Ragde med oss inn i rystende saker som på hver sin måte kaster lys over hele spekteret av oppgavene hun må forholde seg til når en forbrytelse er blitt begått, og hvordan hun klarer å håndtere det grufulle som menneske. Virkeligheten er ikke for de med svake hjerter.

Jeg leser fortsatt på denne og fortsatt har jeg litt dårlig konsentrasjon om dagen, så jeg kan lese bare litt i gangen. Slik er det med lavt stoffskifte. Noen ganger er det vanskelig å lese konsentrert.

Derfor vingler jeg veldig med hva jeg skal lese nå.

Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

De som følger bloggen min, vet at jeg er et følelsesmenneske, og jobber ofte hardt for å holde humør og motivasjon oppe. Jeg er derfor veldig spent på om jeg finner noen tips, som passer meg, i denne boken. Jeg krysser fingrene.

I Høy på deg sjæl – endorfin som medisin får du en rikholdig verktøykasse for å ta i bruk føl-bra-stoffene som den utrolige hjernen din stimulerer produksjonen av. Kom i god hjerneform og opplev en daglig endorfindusj.

Hodet kjennes som bomull og bena som gelé. Motivasjonen er fullstendig fraværende. Men ikke undervurder hjernen din, den er et fantastisk maskineri. Og nøkkelen til å gjenfinne balanse, motivasjon og lykkefølelse ligger i hvordan du bruker den.

Så bli med inn i hjernens og nevrotransmitternes forunderlige verden, hvor lydbølger blir musikk og lidenskap, og glede og sorg blir til. Fordi hver eneste følelse filtreres gjennom dine sildrende elektriske kretser og nevrologiske baner, skjer ikke livet med deg, men gjennom deg. Derfor kan det å endre en eneste ting forandre alt, nemlig ditt eget fokus.

Lær hvordan du kan gå fra å være umotivert til produktiv, opprørt til balansert, ukonsentrert til fokusert. Bli høy på endorfiner, og føl deg bedre når du trenger det!

Aili Kristina Hannisdal er lege, musiker, låtskriver, endorfinentusiast og hundeeier. Hun spesialiserer seg innen psykiatri.

Jeg har luktet litt på denne, 104 sider lest, men den har ikke sugd meg helt inn, så hmmm, er usikker på om dette er den riktige akkurat nå, men den pirrer også nysgjerrigheten min såpass at jeg fortsetter nok litt i dag også.

Stein Sørensen, Brønnøya

Leseeksemplar fra Kolon forlag

Denne dukket opp i postkassa og jeg aner ikke hva som venter meg. Jeg har sett at anmeldelsene spriker litt i alle retninger, så vi får vente og se.

Realitystjernen Maria Ruge myrdes under en fest på Brønnøya utenfor Oslo, og øyelege og milliardarving Jon Holm Matsen blir tilsynelatende et tilfeldig vitne til mordet. Matsen mistenker straks at motivet for drapet ligger i hans egen fortid og i de hemmelighetene han i 19 år har holdt skjult for familie og venner. Slik begynner en eventyrlig etterforskning av egen hukommelse, oppvekst, studietid og identitet, på jakt etter hvordan Jon Holm Matsen kunne ende opp ved Maria Ruges døde kropp.

Brønnøya er en bok om skyldfølelse, samvittighetsgjeld, om arv og hvitvaskede formuer, og om forsøket på å skjule egne motiver for seg selv og andre.

På sengekanten leser jeg denne, men det går smått selv om det er en tynn bok, for jeg er for trøtt.

Tore Renberg, Ingen tid å miste

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Tollak til Ingeborg, kom susende inn på slutten av måneden. Da var allerede mesteparten av januar planlagt. Jeg gadd ikke å plukke ut flere bøker, så jeg lar denne ligge. Når jeg den, så er det fint, hvis ikke får den vente.

Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med?

Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør.

Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele?

Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen».

I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær. Renberg går tett på det bestandige, det forgjengelige og det forfengelige. Det er en slående enkel roman, kraftfullt lysende og humørfylt, fra en av våre store fortellere

Januar: