Gulløv kjenner jeg, for jeg leste og likte godt den første boken i denne Vikingeserien. 626 sider. Jojo, jeg ble ferdig med den også, men det skal nok holde hardt å nå å lese fem fra hvert land, slik jeg har planlagt i januar, tror jeg.
Han har gitt ut 4 bøker i denne serien i Danmark, så jeg går ut fra at de kommer på norsk etterhvert. Nummer tre er utgitt nå i disse dager. Litt morsom hovedpersonen i disse bøkene synes jeg, når han forteller om alle fadesene han har gjort.
Han skriver fornøyelig Gulløv, men samtidig skal man ha tunga beint i munnen, for her er det rare navn både på personer og steder, slik det var i Vikingtiden. Selv om jeg koste meg, ville nok lesingen vært enda mer forfriskende om det var litt færre sider.
Det var en cliffhanger på slutten, så nå blir det spennende å lese neste bok.
Anbefales varmt hvis du liker vikingbøker. Det er et frisk og frodig språk, så man kan ikke være sart og fisefin.
Året er 943 og Ulv Palnatoke befinner seg på Fyn. Gorm den gamle er nettopp ankommet med tusen krigsmenn for å understreke kravet om å bli valgt til ny konge. Ulv har deltatt i Gorms voldsomme kamper tidligere og regner med at Gorm nå vil gi ham slektsgården på Fyn som belønning. Men det går ikke helt slik Ulv har sett for seg, og utålmodig som han er, begår han en ugjerning som får store konsekvenser. For å redde livet hans sender Gorm ham på et tokt til Britannia sammen med sønnene Knut Danaast og Harald Blåtann. For krig er uunngåelig i Gorms forsøk på å forene Skåne, Sjælland, Fyn og Jylland. En konges ætt er andre bok i fortellingen om Ulv Palnatoke. Det er en fascinerende, humoristisk og barsk historie om en tid hvor danskene lå i stadig krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.
«Underholdende … Tonny Gulløv kan sine saker.» Fyens Stiftstidende
Da drar jeg til Finland igjen:
Tommy Kinnunen, Lyset bak øynene
Kjøpt selv
Jeg leste en av Kinnunen nå nylig og likte den så godt at jeg kjøpte en til
Helena er bare ni år gammel da hun blir sendt fra den vesle hjembyen til en blindeskole i femtitallets Helsingfors. Der venner hun seg gradvis til storbyens lukter og lyder, og lærer seg å beregne avstand ut fra antall skritt. Men savnet etter familien er stort. Førti år senere flytter også Helenas nevø Tuomas sørover for å studere. Han ønsker å leve opp til familiens krav og forventninger, men drømmer om å stifte en egen familie, og bærer på en hemmelighet. I Helsingfors treffer han tanten og blir kjent med nye sider ved henne. Hvordan er det å leve hele livet som en som må stå utenfor? Går det an å bli akseptert som den man er? Lyset bak øynene er en ny, sterk roman fra forfatteren av den kritikerroste Der fire veier møtes. Tommi Kinnunen skriver med innsikt og innlevelse om ensomhet og om nødvendigheten av å finne sin egen vei, om ønsket om å bli far og om kunsten å være forelder.
Lyset bak øynene tegner sine skikkelser så tydelig og gripende at den blir tidløs. Den unge, og det må være lov å si, lovende Kinnunen er en av flere flinke finske forfattere på vei opp og frem i nordisk litteratur. I intervjuer røper han at det kanskje blir en bok til om denne motsigelsesfylte familien. Uten tvil en finsk gladmelding. En viktig beskrivelse av opplevelsen av å være annerledes . I tillegg er romanens fortelling svært dyktig og variert oppbygd.
Enda en ny forfatter tenkte jeg. Så feil kan man ta. Det er så mange nordiske krimforfattere at jeg går helt i surr. Dette er 8. boken Mo skriver, men det er den første i en ny serie. Sveriges nye krimdronning, står det og det blir spennende å se om den faller i smak.
Den har også vært på ferie til Gran Canaria der gubben leste den, men ikke meg. Nå må jeg få lest den, for i januar kommer en ny, Skyggeliljen.
Det var en helt grei krim, rolig uten makabre utbroderinger. Etterforskingskrim.
Likevel falt jeg ikke helt, men så er jeg litt pirkete og vanskelig av meg. Jeg syntes det ble litt mye privat historie, både om ofre og etterforskere. Jeg er ikke så interessert i hva de spiser til hvert måltid, hvilke klær de har på deg, hvilke tallerkener de bruker, alle kjærlighetsforhold, osv. Mine favorittbøker er litt mer skjerpet på et vis. Vanskelig å forklare, for man må jo vite litt om hovedpersonene, men jeg vil ikke ha for mye utenomsnakk.
Jeg er heller ikke så begeistret for at den som er myrdet forteller sin historie, parallellt med etterforskningen. Jeg ser ikke helt hensikten med det. Vi får jo vite hva som har skjedd gjennom det vitnene forteller. For meg gjør det boken mindre spennende.
For hvem forteller han det til?
Så dommen er lovende, nok til at jeg vil lese den neste av Mo, men når ikke helt opp.
Jeg tror likevel at veldig mange vil like den. Gubben leste den på ferie og han likte den, sa han.
Fra omslaget: Når den dyktige politietterforskeren Hanna Dunckers far dør, vender hun etter 16 år i Stockholm tilbake til barndommens Öland. Til tross for alt som skjedde der, tross alle blikk og rykter, er det i den lille hytta ved havet hun hører hjemme.
15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en rasteplass. Hanna må etterforske saken selv om Joels mor en gang var hennes beste venn – en venn Hanna forlot for mange år siden.
Alle kjenner alle i det lille øysamfunnet.
Alle vet at Hannas far satt i fengsel for drap.
Hanna får bruk for all sin styrke og menneskekunnskap i etterforskningen av Joels tragiske og voldsomme død. At det koster å grave, både i nåtid og i fortid, lar det lukkede samfunnet henne ikke glemme.
Johanna Mo (f. i 1976 i Kalmar) bor i Stockholm. Hun debuterte i 2007 og har mottatt Barometern-OTs kulturpris Gyllene Fjädern og er nominert til Swedish Radio Short Story Prize. I nesten tjue år har hun jobbet som skribent, redaktør, foreleser, kritiker og oversetter. Nattsangeren er Johanna Mos åttende bok og den første i Öland-serien.
Tony Gulløv, En konges ætt
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Gulløv kjenner jeg, for jeg leste og likte godt den første boken i denne Vikingeserien. 626 sider. Jojo, detvgpr vel det også, men det skal nok holde hardt å nå å lese fem fra hvert land, tror jeg.
Han har gitt ut 4 bøker i denne serien i Danmark, så jeg går ut fra at de kommer på norsk etterhvert. Nummer tre er utgitt nå i disse dager. Litt morsom hovedpersonen i disse bøkene synes jeg, når han forteller om alle fadesene han har gjort.
Året er 943 og Ulv Palnatoke befinner seg på Fyn. Gorm den gamle er nettopp ankommet med tusen krigsmenn for å understreke kravet om å bli valgt til ny konge. Ulv har deltatt i Gorms voldsomme kamper tidligere og regner med at Gorm nå vil gi ham slektsgården på Fyn som belønning. Men det går ikke helt slik Ulv har sett for seg, og utålmodig som han er, begår han en ugjerning som får store konsekvenser. For å redde livet hans sender Gorm ham på et tokt til Britannia sammen med sønnene Knut Danaast og Harald Blåtann. For krig er uunngåelig i Gorms forsøk på å forene Skåne, Sjælland, Fyn og Jylland. En konges ætt er andre bok i fortellingen om Ulv Palnatoke. Det er en fascinerende, humoristisk og barsk historie om en tid hvor danskene lå i stadig krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.
«Underholdende … Tonny Gulløv kan sine saker.» Fyens Stiftstidende
Ane Riel, enda en forfatter jeg ikke har lest noe av før. Dette var et spennende bekjentskap.
Historien er inspirert av en tysk gutt. Han produserte ikke myostatin- et protein som regulerer muskelveksten hos mennesker og dyr ved å hemme den. Han utviklet derfor store muskler allerede som barn. Figuren Lennie i John Steinbecks roman, var også glad i å kose med mus og var en inspirasjon for forfatteren.
Jeg lot meg underholde av historien. De første to/tre hundre sidene synes jeg historien fløt lett og småhumoristisk med en undertone om at her kommer det nok noe mer uhyggelig etterhvert. Så ble det litt anmasende for meg en liten stund mens hun bygget opp til avslutningen og også på slutten, veldig forklarende. Så hadde siste tredel hadde samme flyt som starten, hadde den vært helt topp.
Det er ingen thriller, men en fascinerende historie er det og jeg lo også mye underveis, så det var underholdende.Ane Riel er en forfatter jeg gjerne leser mer av. Anbefales hvis du vil ha noe litt sært og annerledes.
Fra omslaget: En enormt stor mann, en kjempe, gjemmer seg nede ved elva. Han hvisker til ei kråke om ei jente som sluttet å puste, selv om han bare ville kose. Ingen vet hvor Leon har de voldsomme musklene sine fra, men moren, og Mirko, vet iallfall hvor vanskelig det er for ham å kontrollere dem. Spesielt når han vil kose.
Historien om hvorfor Leon nå gjemmer seg der ved elva handler om ensomhet og fortvilelsen over å ha – og å være – et annerledes barn, om vill kjærlighet til en gift kvinne og ikke minst om hvordan alt kan gå fullstendig galt på én eneste natt. Den natten knyttes Mirko uløselig til Leon og hans gåtefulle krefter for resten av livet.
Beist er på samme tid tragisk, spennende, varm og humoristisk. Det er en stor fortelling om skyld og uskyld, og samtidig en liten og varm historie om et uvanlig vennskap.
Ane Riel vant Glassnøkkelen, prisen for Nordens beste spenningsroman for Harpiks i 2016. Romanen fikk også Harald Mogensen-prisen for Beste danske spenningsroman. Harpiks er Ane Riels andre roman. Hun debuterte i 2013 med Slagteren i Liseleje, som ble kåret til Årets beste danske spenningsroman.
Da skal jeg begynne på første bok fra Finland:
Miika Nousiainen, Ansiktsløft
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Enda en av de jeg skulle lese i høst, men som ble flyttet frem i tid. Den har også vært en tur på Gran Canaria for så å få bli med hjem igjen.
Sami har en drøm om å bli far. Den biologiske klokken hans har tikket de siste 15 årene, av og til så høyt at det har vært vanskelig for ham å høre sine egne tanker. Men det er ikke enkelt å bli far. Det første man må gjøre, er å finne en passende kandidat til rollen som mor. Det går ofte skeis. I jakten på en mor til sine fremtidige barn, kommer Sami av og til i kontakt med en helt spesiell liga: Den perfeksjonistiske, urbane supermammaen. Og det miljøet er alt annet enn spøk. Man kan også få dem etter seg på måter man ikke ante. Samtidig får Sami uforvarende også en annen, og mulig enda farligere gjeng i hælene – den lokale MC-klubben. Og hvordan fikser man så livet når alt har gått galt? Sini, en velværeblogger med et instagram-perfekt liv, kommer med en løsning
Jeg leser veldig variert. Kanskje derfor jeg sjelden går lei. Når jeg nå er ferdig med å konsentrere meg dypt i Stefánssons verden, 540 sider, måtte jeg ha noe lett og avslappende.
Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger
Dette var koselesestoff som passet meg veldig godt. Lett og avslappende, men likevel fullt av livets gleder og sorger, i alle aldre.
En slik roman der jeg blir glad i alle sammen og tror at de er virkelige mennesker. Denne likte jeg enda bedre enn Villa Havbris, selv om den var fin også.
Det rare er kanskje at budskapet i Ditt fravær er mørke og Klubben for lykkelige avslutninger, er noe av det samme, men de to forfatterene er jo på hver sin jordklode i skrivestil. Men hos meg er det plass til de begge. Begge forteller oss at vi må gripe livet og gjøre det beste vi kan utav det.
Anbefales varmt hvis du vil synke ned i en god stol og bare slappe av og forsvinne inn i en historie.
En varm og håpefull roman om å gå seg vill i livet, og finne veien tilbake gjennom nye venner, en skriveterapeut og «Klubben for lykkelige avslutninger». Cecilia har mistet mannen sin altfor tidlig, Lisbeth innser at livet hennes har stagnert og Ivy går rundt og uroer seg for alt mulig hele tiden. Disse tre svært ulike kvinnene befinner seg ved et veiskille i livet da de finner en reklamelapp på bilen sin med invitasjon til skrivekurset «Klubben for lykkelige avslutninger». Uten at de er klar over det, tar livet deres nå en helt ny retning. De treffes en gang i uken og hemmeligheter fra fortiden nøstes opp. Skritt for skritt lærer de seg å elske, leve og le igjen. Men kommer de til å klare å lage sin egen lykkelige slutt?
Nå er jeg ferdig med første Island og Sverige, klar for Danmar
Ane Riel, Beist
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ane Riel, enda en forfatter jeg ikke har lest noe av før.
Fra omslaget: En enormt stor mann, en kjempe, gjemmer seg nede ved elva. Han hvisker til ei kråke om ei jente som sluttet å puste, selv om han bare ville kose. Ingen vet hvor Leon har de voldsomme musklene sine fra, men moren, og Mirko, vet iallfall hvor vanskelig det er for ham å kontrollere dem. Spesielt når han vil kose.
Historien om hvorfor Leon nå gjemmer seg der ved elva handler om ensomhet og fortvilelsen over å ha – og å være – et annerledes barn, om vill kjærlighet til en gift kvinne og ikke minst om hvordan alt kan gå fullstendig galt på én eneste natt. Den natten knyttes Mirko uløselig til Leon og hans gåtefulle krefter for resten av livet.
Beist er på samme tid tragisk, spennende, varm og humoristisk. Det er en stor fortelling om skyld og uskyld, og samtidig en liten og varm historie om et uvanlig vennskap.
Ane Riel vant Glassnøkkelen, prisen for Nordens beste spenningsroman for Harpiks i 2016. Romanen fikk også Harald Mogensen-prisen for Beste danske spenningsroman. Harpiks er Ane Riels andre roman. Hun debuterte i 2013 med Slagteren i Liseleje, som ble kåret til Årets beste danske spenningsroman.
Island er et lite land med få innbyggere, men med flere svært gode forfattere. Stefánsson er etter to bøker allerede blitt en av mine favorittforfattere. Han skriver eksepsjonelt vakkert rett og slett. Jeg har kun lest to, men er allerede hekta. Nå har denne fått ligge på vent noen måneder så ventetiden måtte være over. Dette måtte bli en av de første i 2022. Gledet meg.
Jeg har også Romanene om Keflavik i hylla på vent.
Ordene under skrev jeg før jeg var ferdig med boken. Bøker er nemlig følelser, de griper deg og hvis du ikke lagrer disse øyeblikkene av lykke når du leser, ja da finner du dem ikke igjen så du kan få satt ord på de. De blir borte for deg. Derfor måtte jeg skrive mens jeg følte.
Det er utrolig vanskelig å forklare hvordan det er å lese Stefánssons romaner.
For det første må man være tålmodig, noe jeg ikke er.
Så må man være konsentrert, noe jeg heller ikke er.
Jeg må lese om igjen og om igjen.
Hvem snakker han om nå, hva mener han nå, hvem er det det handler om nå.
Det føles nesten som om man får er puslespill med 5000 biter.
Man må rolig og forsiktig lete seg frem blant ordene.
Og innimellom så dukker det opp fantastiske ordbilder som får deg til å stønne henført.
Lykksalig lener du deg tilbake og nyter øyeblikket.
Før du igjen klør deg i hodet og tenker hæ? Hvem er dette? Hva sier han nå?
Men så etterhvert utover i boken, finner du flere og flere puslespillbiter som hører sammen.
Bildet blir større og du ser mer hva det hele dreier seg om.
Du forstår at igjen er du blitt tatt med på en reise inn i et univers som ingen andre kan gi deg.
Det er som om du har vært på leting etter en av de mest sjeldne blomstene i verden og plutselig åpenbarer den seg foran deg.
Og du ser den utvikle seg fra en liten forvirret knopp til den vakreste, vakreste rose.
I fargesjatteringer ingen andre kan gi deg.
Ja slik er den eneste måten jeg kan beskrive Jon Kalmar Stefanssons litterære univers på.
Og så sitter jeg litt forvirret og tenker, hvem er egentlig fortelleren?
Sitat:
Hvorfor må sånne dager ta en ende, hvorfor stopper ikke lykken opp når den kommer til oss, så vi kan bære den gjennom livet som en skilpadde bærer huset sitt; som et uknuselig skjold mot ulykkens piler
Sitat:
Noen liv er så begivenhetsfattige at det knapt er mulig å beskrive dem. Ikke mer enn en gjerdestolpe. Likevel er det dem som holder gjerdene oppe.
Fortid og nåtid blir sømløst spunnet sammen i denne uforglemmelig familiesagaen som strekker seg over flere generasjoner. Ditt fravær er mørke er en historie om medmenneskelighet og skjørhet, drømmer og forfengelighet, savn og begjær, feiltrinn og lykke, og skjebnens standhaftige besluttsomhet. Fortelleren, som lider av hukommelsestap, forteller historier om dem som er rundt ham: en mor som er tvunget til å forlate sitt barn, en død tysk dikter, en fisker som spesialiserer seg på Kierkegaard, en deprimert rockestjerne, døde valper og en bussjåfør som tidligere var prest. Akkompagnert av Dødens spilleliste blir kjærlighet og sorg blottlagt, og et portrett av en familie trer fram.
Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.
Foto: Einar Falur Ingólfsson
Jón Kalman Stefánsson (f. 1963) er en av Islands største nålevende forfattere, og en favoritt blant kritikere og lesere både i Norden og internasjonalt.
Med romanen Sommerlys, og så kommer natten nådde den tidligere poeten for alvor ut til brede lesergrupper, og Stefánssons store internasjonale gjennombrudd kom så med den enestående trilogien om Gutten. Bøkene hans er i dag oversatt til 27 språk. Stefánsson har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris fire ganger i alt, og i 2017 ble han nominert til den prestisjefylte Man Booker International Prize. Han har vunnet P.O. Enquistprisen og Den store islandske litteraturprisen.
Jeg leser veldig variert. Kanskje derfor jeg sjelden går lei. Når jeg nå er ferdig med å konsentrere meg dypt i Stefánssons verden, 540 sider, må jeg ha noe lett og avslappende.
Nå leser jeg:
Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Jeg har lest en av forfatteren før og fant den lett, men fin. Jeg går ut fra at denne blir noe av det samme.
En varm og håpefull roman om å gå seg vill i livet, og finne veien tilbake gjennom nye venner, en skriveterapeut og «Klubben for lykkelige avslutninger». Cecilia har mistet mannen sin altfor tidlig, Lisbeth innser at livet hennes har stagnert og Ivy går rundt og uroer seg for alt mulig hele tiden. Disse tre svært ulike kvinnene befinner seg ved et veiskille i livet da de finner en reklamelapp på bilen sin med invitasjon til skrivekurset «Klubben for lykkelige avslutninger». Uten at de er klar over det, tar livet deres nå en helt ny retning. De treffes en gang i uken og hemmeligheter fra fortiden nøstes opp. Skritt for skritt lærer de seg å elske, leve og le igjen. Men kommer de til å klare å lage sin egen lykkelige slutt?
Jeg bestemte meg i 2020, for å lese færre krimbøker. Jeg følte meg en stund mettet på drap og overgrep og lemlestelser for underholdningens skyld. Jeg leser mange andre bøker, som kan være like spennende og like vonde, som er inspirert av virkelige hendelser.
Men det er jo spenningsbøker og jeg slutter ikke å lese de. Jeg har dusinvis av forfattere jeg prøver å lese alt av og jeg liker også å snuse på de som for meg, er nye.
En bokelsker er stadig på jakt etter nye favoritter og livredd for å gå glipp av noe bra.
Jeg kan synes mange krimbøker er bra og spennende, men ofte er ikke det nok for meg til å nå helt opp til å bli bøker som setter spor. De må gripe litt tak i hjertet mitt i tillegg.
I oktober var jeg og gubben på Osterøy utenfor Bergen på krimhelg, tema fiksjon møter virkelighet. Her fikk vi møte både krimforfattere og de som jobber med drap, nemlig etterforskerne. Det var utrolig interessant og vi satt der som tente lys og lyttet. Jeg har allerede meldt oss på til neste år. Kanskje sees vi der?
Disse møtene gjorde at jeg igjen ble mer interessert i krim igjen. Jeg har aldri tenkt over at mange krimforfattere er opptatt av å sette søkelyset på samfunnsaktuelle saker i sine bøker. I de jeg trekker frem her, så har alle et bakteppe for historien. Dette førte til ny inspirasjon for meg, for det gir litt mer mening, enn bare fokus på ondskap, blod og gørr.
Jeg liker også best etterforskingskrim, der jeg kan være med å gjette på hva som har skjedd.
Men som bokidiot går det jo med det meste i løpet av et år.
Her er de jeg vil trekke frem som de som har satt mest spor i år. De er ikke rangert, de blir presentert etter når de ble lest i løpet av året.
Tekst under bildene er fra omslaget.
Geir Tangen, Vargtimen
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har ikke lest noen av Tangens tidligere bøker, men da er det fint for meg at han nå starter en ny serie, med nye hovedpersoner. Så får jeg heller lese de tidligere utgivelsene senere.
Vargtimen var velskrevet og spennende og jeg anbefaler den til alle som liker spenningsbøker. I tillegg lurte han meg trill rundt.
Temaet er viktig. Selvmord og depresjon blant unge, Om hvor sårbare vi kan være, når det destruktive tankesurret tar oss og noen vil utnytte det. Jeg vet fra eget hode, at negative tanker lett går i loop. Når man grubler på noe er det akkurat som Tangen beskriver.
Bøkene til Tangen er også solgt til flere land.
Vargtimen er første bok i en ny krimserie av Geir Tangen fra Haugesund. En selvmordsbølge blant ungdom i byen setter førstebetjent Gabriel Fjell på store prøver da ofrene viser seg å være knyttet opp mot en selvmordspakt som sprer seg på nettet.
Førstebetjent Gabriel Fjell er akkurat forfremmet til etterforskningsleder i Haugesund, og hans første sak gir han enorme utfordringer både privat og profesjonelt. En selvmordsbølge sprer seg blant ungdommene i byen, og Gabriel og hans team føler seg maktesløse i kampen mot de destruktive kreftene. Snart finner de ut at ungdommene er tilknyttet et internasjonalt nettverk som kaller seg “Blue Whale Challenge”. Et spill der ungdommene etter 57 ulike utfordringer til slutt ender med å ta livet av seg.
For Gabriel blir saken ekstra belastende i og med at hans egen storesøster begikk selvmord for atten år siden, og han sliter med ubearbeidede traumer etter det som skjedde den gangen.
Agnes Matre, Uvigslet jord
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg leste
Jeg leste
Lunsj
Jeg leste
Jeg leste
Ja dere skjønner tegninga.
Å kjære vene det er midnatt blitt ja.
Du fyker inn i handlingen fra første side og du nileser til siste side, for du klarer ikke å legge den fra deg. Lettlest, velskrevet og spennende etterforskningskrim. Akkurat slik jeg liker de.
Den er allerede solgt til Tyskland.
Temaet er fordommer mot homofili.
Jeg har lest de to nyeste av Matre, men må etterhvert anskaffe meg de første jeg ikke har fått lest enda.
Under hagearbeid på Vavollen i Øystese blir levningene av en tenåring funnet i jorden, en ung gutt som aldri er blitt meldt savnet. Etterforskningen av drapet avdekker lag på lag av skyld, skam og unnfallenhet, og truer med å avsløre hemmeligheter som kan få voldsomme konsekvenser for mange i den lille bygda.
Lensmann Bengt Alvsaker må grave dypt i bygdas ugjerninger og utbredte fordommer for å finne ut av sannheten om hva som skjedde, den gang for tretti år siden.
Roar Ræstad, Sovende hunder
Det har kommet ut 4 bøker i serien til Ræstad og jeg anbefaler å lese de kronologisk, selv om det er avsluttende, er Navarseths historie en like viktig del av boken
Vi har lest de to første både jeg og gubben og vi er svært fornøyd. Vi gleder oss begge til neste bok om Navarseth. Annerledes plott med andre verdenskrig som bakteppe.
Første bok om Gabriel Navarseth «Solid debut» Arne Ruset, Romsdals Budstikke «Sovende hunder er en krim det er lett å anbefale.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil og kamp med egen samvittighet går utover ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser. Sovende hunder er en stilsikker krimroman fra okkupasjonstiden i Norge. Gabriel Navarseth er en mann dratt mellom personlig ambisjon, lojalitet, samvittighet og kjærlighet. I en tid preget av medløpere og krigsprofitører må han navigere med stor varsomhet mellom tyske myndigheter og gode nordmenn. I gråsonen er forskjellen på lojalitet og svik ikke alltid like opplagt. Roar Ræstad (f. 1968) underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. Sovende hunder er hans debutroman.
Myriam Bjerkli, Engelens fall
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Bjerkli skriver gode krimbøker og jeg gledet meg til den fjerde i serien, som jeg så fikk gode kritikker. De kan leses frittstående. Temaet Bjerkli er opptatt av, er overgrep mot kvinner og barn.
Lille linerle er kanskje den som har grepet meg mest i hjertet av de fire jeg har lest.
De tre første, hører litt sammen, men er likevel helt greit å lese de frittstående.
Det som slår meg mest når jeg leser Bjerklis bøker er at de er svært viktige.
Ja, det er solid, god og gripende krim. De er ikke så intenst spennende at du holder pusten og med makabre utbroderinger med blod og gørr, så du fryser nedover ryggen og nesten ikke orker å lese de av den grunn.
De er noe mye mer viktig enn det. De tar opp et viktig tema, nemlig seksuelle overgrep mot både barn og voksne.
Vibeke Olden har aldri vært redd for mørket. Ikke før nå. Det var for et halvt år siden de underlige tingene begynte å skje. De tause telefonene fra ukjent nummer. Bilen, som det stadig er noe i veien med. Parfymen, som bare ble borte. Vibeke frykter at hun er i ferd med å bli like gal som moren sin. Eller er det virkelig noe som truer henne? 17 år gamle Angela fra Sandefjord er alene i verden. Hun lever som stripper og prostituert, men er sakte i ferd med å reise seg. Så en dag blir hun borte. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han tar den på alvor fra første stund. I jakten på Angela og på hva som har skjedd med henne, skal han bli stilt overfor en umenneskelighet han ikke trodde var mulig.
Camilla Grebe, Alle lyver
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest de fire første Siri Bergman bøkene, som Grebe har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff og de tre siste Grebe har gitt ut alene.
Grebe er virkelig en forfatter å se opp for. Hun skriver kjempebra. 71 sider ut i boken, tenkte jeg, jeg tror dette er virkelig. Hun forteller det så menneskelig at vi føler vi blir kjent med personene.
Når jeg var på krimhelg på Osterøy, fortalte de at nordiske krimforfattere var flinke til å ta opp viktige samfunnsrelaterte temaer i sine krimbøker og det tenkte jeg på her. Temaer som barn med downs syndrom, rasisme og hvilke holdninger vi har og for ikke å snakke om hvordan vi lyver og hva konsekvensene kan bli av våre løgner. Alle lyver, fantastisk tittel.
I forrige bok, lot Grebe ulike kvinnelige etterforskere i flere generasjoner, etterforske den samme morderen. I denne lar hun ulike personer fortelle historien, ut fra ditt ståsted, og i ulike tidsperioder. Annerledes og spennende. Når jeg først oppdaget det, tenkte jeg å,nei, nå var det så spennende, må hun ødelegge det, men når jeg fortsatte var det faktisk ok.
Nok en gang en innertier fra Grebe, jeg bruker jo ikke terningkast, for finner det vanskelig, men finner ingen feil med Alle lyver. Den er både velskrevet og spennende og uten blodige, makabre utbroderinger.
Maria er heldig, og hun vet det. Hun trives i jobben som lærer, hun elsker sønnen sin, sin nye mann Samir og – som oftest – bonusdatteren Yasmin. Men når Yasmin sporløst forsvinner en desembernatt og Samir blir anklaget for å ha drept sin egen datter, raser Marias tilværelse sammen.
Ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen hun elsker og kjenner så godt?
Alle lyver handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.
Jeg plikter å gjøre oppmerksom på at dette er leseeksemplarer. Jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese de.
Å skulle plukke ut sine favoritter er vanskelig. Jeg velger ut de som har satt mest spor. De som griper meg mest. Bøker som lett popper opp, hvis noen spør meg om å anbefale bøker.
Det er temaer som går igjen, som andre verdenskrig, fordømmelse og vanskelig oppvekst.
Skal du skrive deg inn i hjertet mitt, må jeg føle at det er ekte. Derfor kommer bøker som handler om forfatterens vanskelige oppvekst, ofte høyt opp. Jeg er også svært glad i bøker inspirert av virkelige hendelser.
Det ble ti bøker på topp. Jeg greier ikke å utelukke flere. Egentlig var det flere jeg ønsket å ha med. Mange ligger helt i grenseland, slik at det smerter å la de ligge, men det blir jo ingen favorittliste hvis den rommer dusinvis.
6-10 greier jeg ikke å rangere. De er like god, på ulike måter. Topp 5, kommer her nederst i innlegget.
Det som kanskje forundrer meg aller mest når jeg har denne gjennomgangen, er at flere av de bøkene jeg har på topp, har jeg sett få omtaler av. Jeg lurer på hva det skyldes. Mange klager på omslag med dame med ryggen til, men jeg funderer på om de omslagene er der, fordi de selger best. De jeg ser få omtaler om, har ikke disse omslagene. Kun tre av de bøkene jeg har på topp 10, har “med ryggen til'” omslag.
Det er noe annet som forundrer meg også. Det er at mange tror heftede bøker som blir solgt i kiosk og butikk, med disse “ryggen til” omslagene, er dårlige bøker. Jeg har trukket frem flere av de i oppsummeringen min, for det er gripende og bra skrevne bøker som fortjener å bli lest. Ja det finnes superlette kjærlighetsromaner også, for de selger godt, men mange av disse bøkene er sterke historier.
Jeg skriver bare litt fra hver bok. For fyldigere omtale, åpne linken.
Teksten under bildene, er hentet fra omslaget.
Alex Schulman, Overleverne
Leseeksemplar fra Gyldendal
Historien er fiktiv med forfatterens oppvekst som inspirasjon.
Romanen er spesielt oppbygd. Det hadde vært fint å få vite på forhånd, for det skapte mye forvirring i starten.
Boken er i to tider. Den ene delen starter med slutten når brødrene skal spre asken etter moren og går bakover i tid, til moren er død og de leser brevet hun har skrevet.
Den andre delen tar for seg barndom og oppvekst, frem til samme tidspunkt. Delene møtes derfor på slutten.
Slutten kan også være vanskelig å forstå.
Jeg skal komme med et hint, uten å røpe noe fra handlingen. Jeg måtte bla tilbake nemlig og lete litt.
Når en opplevelse er for psykisk vondt å leve med, endrer vi historien, så vi overlever.
Anbefales varmt. Når det først gikk opp for meg hvordan boken var konstruert, ble historien rett og slett genial.
Fra omslaget:
Tre brødre møtes for å spre asken etter sin mor ute ved landstedet der de tilbrakte barndommens somre. Ingen av dem har besøkt stedet på tjue år, og med årene har de glidd fra hverandre. Reisen ut dit gir dem mulighet til å nærme seg hverandre igjen, og til å forstå hva som skjedde den gangen de bare skulle leke, men ingenting ble det samme igjen.
Alex Schulman har skrevet en rekke kritikerroste bøker. Han behandler familierelasjoner med en spesiell følsomhet, og skildrer klokt hvordan et felles minne kan oppleves helt ulikt, og hvordan dette påvirker livet som voksen og forholdet til de som burde vært oss nærest.
Kristin Hannah, For alle vinder
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Denne gledet jeg meg veldig til. Jeg har lest tre bøker av Hannah. Jeg likte svært godt Nattergalen og Det store ødet, mens Sommernatten falt igjennom her, den ble for lett.
Denne leste jeg ut i dag, mens snørr og tårer rant. Nok en bra bok fra Hannah. Jeg ble veldig berørt og et emne jeg har lest lite om, nemlig tørken og depresjonen som var i deler av Amerika i 1930~årene. Aktuelt er også temaet med flyktninger, hvordan de blir mottatt som dårlige folk fordi de har møtt stor motgang. Husker jeg reagerte på det når jeg leste om de som ble evakuert fra Finnmark også. Og slik er det dessverre med flyktninger fra hele verden. Vi glemmer at det er vanlige folk, som er nødt til å flykte fra hjemlandene sine av en årsak.
Texas, 1934. Millioner av mennesker har mistet arbeidet, og en ekstrem tørke holder på å ødelegge De store slettene. Bøndene står på for å redde levebrødet sitt mens avlingene visner av vannmangel, og voldsomme støvstormer truer med å begrave dem alle. Dette er en av de mørkeste periodene under den store depresjonen. I disse desperate tidene må Elsa Martinelli som så mange av sine naboer ta et vanskelig valg: bli og slåss for hjemmet og levebrødet, eller flytte vestover til California, i søken etter et bedre liv.
Tommy Kinnunen, Ingen Anger
Leseeksemplar fra Pax forlag
Denne så jeg i høstkatalogen til Pax og ble veldig interessert for jeg prøver å lese bøker fra andre verdenskrig, og her får vi en interessant vinkling. Ikke visste jeg at noen kvinner fulgte etter tyskerne.
Ingen anger er en solid, god roman som setter spor. En roman jeg bil huske og anbefale og en forfatter jeg vil lese mer av.
Ingen anger» er Tommi Kinnunens fjerde bok på norsk. Boken ble kortlistet til Finlandiaprisen – Finlands største litteraturpris. «Ingen anger» er en gripende beretning om fem finske kvinner som av ulike årsaker har fulgt tyskerne til krig i Norge, og som ved krigens slutt må betale dyrt for valgene sine.
Etter et kort opphold i fengselsleir i Tromsø, må Aili, Irene, Katri, Siiri og Veera finne veien hjem til Finland på egen hånd, til fots langs minelagte veier. Hodene deres er snauklipte for å markere at de blir ansett for å være «tyskerjenter» eller kollaboratører. På sine vandringer gjennom ødelagte byer og bygder må de, i likhet med andre kvinner som har valgt som dem, stå til rette for feiltrinnene sine. For det som var akseptabelt under krigen, anses nå som en forbrytelse.
Tommi Kinnunen viser nok en gang at han er en briljant karakterforfatter. «Ingen anger» er en tankevekkende roman om andre verdenskrig fra et kvinneperspektiv, om mange kvinners umulige krigsvalg og skammen som gjerne ledsaget valgene.
Pam Jenoff, Jenta med blå stjerne
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Jeg har lest to av Jenoff før og de er blant bøker jeg liker aller best å lese, historisk og basert virkelige hendelser.
Hvis du enda ikke har lest Jenoff, ja da må du bare, hvis du liker sjangeren. De er ikke såkalte “damebøker”, det er gripende historier.
En utrolig bra bok av Jenoff. La dere ikke lure av omslaget med damer med ryggen til. Umulig å legge fra seg for det er innmari spennende fra side en og hele boken igjennom. Helt fantastisk. Det er en roman, altså fiksjon, men basert på historien om jødene som gjemte seg i kloakken så ikke tyskerne skulle finne dem. Jeg greide ikke å legge den fra meg.
Anbefales varmt til alle som liker historiske romaner inspirert av virkelige hendelser.
Fra omslaget: Jenta med blå stjerne av den bestselgende forfatteren Pam Jenoff, er inspirert av opprivende, sanne historier fra andre verdenskrig. Den er en følelsesladd hyllest til vennskapets kraft og den ekstraordinære styrken hos et menneske som bare ønsker én ting: å overleve.
Krakow, 1942: Sadie er 18 år og bor sammen med foreldrene i en jødisk ghetto. Når nazistene ransaker ghettoen, må familien søke tilflukt i kloakknettet under byen. Her blir de boende, sammen med andre jøder som skjuler seg for å berge livet.
En dag kikker Sadie opp gjennom en rist i taket, og får øye på en ung jente på hennes egen alder. Jenta på utsiden bestemmer seg for å hjelpe Sadie og familien hennes, og det utvikler seg et vennskap mellom de to unge kvinnene. Men etter hvert som tiden går, blir møtene deres mer og mer risikofylte.
Eddie Jaku, Verdens lykkeligste mann
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Når en mann på over 100 år skriver bok om at han på tross av alt det vonde han har opplevd, føler han er verdens lykkeligste mann, ja da følte jeg bare at den må jeg bare lese.
Dette var en flott bok som setter spor. En sterk historie fra en som var i fangeleir under krigen. Et foredrag ligger på youtube og skulle vært vist i alle skoler i dag. Det er en viktig del av vår historie og noe som aldri må glemmes.
Hvis du føler deg liten og betydningsløs i verden, så les boken om Eddie Jaku. Han forteller oss hvordan vi ganske enkelt kan sette spor etter oss, hvordan vi kan forandre verden. Det er ganske så sterkt å oppleve hva han måtte gjennom som jøde under krigen, men også fint lese om hvordan han ser på livet og hvor mange han har inspirert. en bok man ikke lett glemmer, en bok og en mann som har fått følelsene frem i meg og som jeg vil bære med meg. Takk Eddie Jaku.
Livet kan være vakkert hvis du gjør det vakkert. Det er opp til deg.
Eddie Jaku så først og fremst på seg selv som tysk, dernest jødisk. Men alt skulle forandre seg den 9. november 1938, da han ble banket opp, arrestert og ført til en konsentrasjonsleir. De neste sju årene opplevde Eddie grusomheter det er vanskelig å forestille seg, først i Buchenwald, deretter i Auschwitz og til sist i nazistenes dødsmarsj.
Eddie kom fra prøvelsene med livet i behold og lovet seg selv å smile hver dag. Han hedrer dem som ikke overlevde ved å dele det han har lært og leve livet på best mulig måte. Nå ser han på seg selv som «verdens lykkeligste mann». Hundreåringen har mye å lære oss om takknemlighet, lykke og et godt liv. Gjennom denne hjerteskjærende, men mest av alt håpefulle fortellingen, lærer vi hvordan det er mulig å finne lykke selv når det ser som mørkest ut.
Plass 5:
Sterk historie inspirert av virkelige personer og hendelser.
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszava
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er en helt ny bok, derfor ikke utgitt i pocket, men jeg har fått den uinnbundet og derfor inngår den i min pocketsommer. Vil du ha den lett i kofferten, kjøp e-boken.
Jeg er glad i bøker som er basert på virkelige historier. Jeg gledet meg til denne og den innfridde. For meg ny lærdom fra forfølgelsen av jødene. Fra ghettoen i Warszawa, der jødene ble stuet sammen som i et fengsel og deretter sendt til konsentrasjonsleire. Å si at en gleder seg til å lese om slik ondskap, blir kanskje feil. Men en velskrevet bok som berører og samtidig lærer en noe, er en glede. Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa
Studentene Mischa og Zofia er forelsket og vil gjerne gifte seg. Men året er 1939, og Polen blir okkupert. De to førsøker å rømme, men blir tvunget tilbake til Warszawa, der de begynner å jobbe på et barnehjem drevet av doktor Korczak. Under umenneskelige forhold kjemper doktoren for hvert enkelt barn, og gir håp i mørket for de etter hvert tusenvis av menneskene som lever innenfor gettoens murer. Presset på gettoen øker, barnehjemmet trues, og doktor Korczak har mulighet til å redde seg selv, men nekter å forlate barna. Sammen må de møte den store trusselen. Mischa og Zofia kommer bort fra hverandre, men gir ikke opp håpet om at de en gang skal få se hverandre igjen. Boka er basert på den virkelige historien om Mischa og Zofia, og om legen, forfatteren og pedagogen Janusz Korczak, en glødende forkjemper for barns ukrenkelige verdi.
Plass 4:
Dette er en utrolig bra bok om rasisme som jeg har sett veldig få omtaler av. Det er for meg uforståelig og jeg undres om det er bøker med dame med ryggen til som sørger for flest lesere, selv om mange protesterer og ikke vil ha de.
Brit Bennett, Det som forsvinner
Leseeksemplar fra Gyldendal
Se på det bildet utenpå boken. Det er så flott og representerer historien. Den tar for seg rasisme på en ny måte, nemlig hvordan en gruppe med mørk hud, vil gjerne være hvit.
Så sterkt er dette ønsket at de har et tettsted der det bor kun mennesker som er svarte, men har hvit hud. Hva skjer da når det kommer inn en liten pike med kullsort hud?
Rasisme finnes i alle varianter. Vi mennesker har en tendens til å dømme hverandre og det er vel få som er helt uskyldig, uansett hvilken farge en har.
Ja, det handler om rasisme i denne romanen, men det handler også om så mye mer. Den er rett og slett genial synes jeg.
Det står fint forklart på omslaget hva det handler om, så jeg skal ikke gå nærmere inn på det.
Det handler om identitet. For en hver pris prøve å være noe annet enn det man er,istedet for å være stolt av den man er som menneske, uavhengig av rase og kjønn.
Det rant en tåre når jeg hadde lest ut denne romanen. Dette er en følelse de kjenner til de som elsker bøkene. At man på et vis er så inne i fortellingen at man føler vemod når man forlater den.
Bennett tegner et slående portrett av raseidentitet i USA.» TIME
Tvillingsøstrene Stella og Desiree vokser opp i sørstatene på sekstitallet, i en liten by befolket av svarte med lys hud. De to jentene er uatskillelige, og da faren deres blir myrdet, rømmer de hjemmefra sammen. Men en dag er Stella borte. Hun har oppdaget at hun kan passere som hvit, og har dratt til California for å starte et nytt liv, med en hvit mann, en ny identitet, uten noen bånd til fortiden. Desiree sørger over søsterens sporløse forsvinning og slutter aldri å lete etter henne. De to søstrene får hver sin datter, en hvit og en svart, som ikke vil la fortidens hemmeligheter ligge. Slik fortsetter skjebnene til Stella og Desiree å flettes sammen, på godt og vondt. Det som forsvinner er en spennende historie om familie, identitet og tilhørighet. Klokt og følsomt skildrer Brit Bennett hvordan bakgrunnen vår er med oss uansett hvor vi er og hvilke valg vi tar. Men først og fremst er dette en fascinerende fortelling om søstre, mødre og døtre – om hvor sterke båndene er, selv på sitt svakeste
Plass 3:
En roman som lærte meg mye, spesielt at det er nesten umulig for oss som lever i fred og velstand, å kunne forstå hvordan det er å vokse opp under slike forhold.
Jesmyn Ward, Menn vi høstet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jesmyn Ward er en forfatter å se opp for. Jeg har lest to av henne tidligere.
Veldig bra skrevet. Den grep meg mye og lærte meg mye. Jesmyn Ward blir bare bedre og bedre. Dette er en oppvekstroman om forfatterens eget liv. Det er så langt fra min tilværelse her i fredelige Romsdal, som man kan komme nesten. Et samfunn der man vokser opp med menn uten jobb å gå til, skaper ikke noe godt og trygt oppvekstmiljø. Mye rus og vold i hverdagen og tydelig at hverdagsrasismen fortsatt er høyst aktuell. Det er bøker som dette som utdanner oss fredelige nordmenn til å forstå at ikke alle har det like bra som oss og vi vet at oppvekst former oss på godt og vondt, så vi må ikke være så snar å dømme. Og andre veien må man også forstå hvorfor vi har så vanskelig for å sette oss inn i deres utfordringer, for det blir så fjernt for oss.
I løpet av fem år mistet Jesmyn Ward fem unge menn i sin aller nærmeste krets – inkludert sin egen bror. Ward begynte å skrive Menn vi høstet som et sorgarbeid. Hvorfor måtte de unge mennene dø? Svaret hun kommer frem til slår henne i bakken: Broren og de fire andre unge mennene døde på grunn av hvem de var og hvor de kom fra. Rasisme, dop, fattigdom, arbeidsløshet, meningsløshet, oppløste relasjoner og familier rev dem fra henne. «Jeg fatter ikke at jeg ikke skjønte det før. Det gikk opp for meg at jeg måtte skrive om hvor jeg kommer fra, om historien til de jeg har mistet, og min egen historie. Jeg måtte gjøre det, for å klare å leve med all denne døden rundt meg.»
Jesmyn Ward er den første i sin familie som har tatt høyere utdannelse. Oppveksten i Mississippi, som eldst i en søskenflokk på fire, med en hardtarbeidende mor og en fraværende far, var ikke lett. Pengene strakk ikke til. «Menn vi høstet» gir et tydelig bilde av alle de systemiske problemene fattigdom og rasisme forårsaker i amerikaneres liv. Skyggesiden av den amerikanske drømmen slår brutalt imot oss: Vi så det lynte og det var våpnene, så hørte vi torden og det var de tunge våpnene, så hørte vi regnet falle og det var blodet som falt, og da vi kom for å berge inn avlingen, var det døde menn vi høstet. (Harriet Tubman)
Plass 2:
Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo
Leseeksemplar fra Gyldendal
Birøkteren fra Aleppo satte også dype spor. Jeg lærte mye mer om hva flyktningene må igjennom for å klare å komme seg til tryggheten. Forfatteren klarer å skrive så det føles ekte.
Utdrag av omtalen:
I 2020 toppet jo en bok om flukt fra Irak favorittlista mi,Å samle solstråler fra Modul til Drammen, så vi får se hvor høyt opp denne kommer på årets liste.
Birøkteren fra Aleppo var veldig bra skrevet om et trist og aktuelt tema, flyktingeproblematikken. Anbefales veldig varmt, en bok som nok vil gripe alle som leser den og gir forståelse for alle de som må forlate sine hjemland på grunn av krig.
Vi var også en tur til Gran Canaria nå før jul og det gjorde sterkt inntrykk å se båtene flyktningene kommer med over havet fra Afrika. Bilder i linken under.
Birøkteren Nuri og kona hans, kunstneren Afra, har levd et lykkelig liv i den syriske byen Aleppo, men så endrer alt seg. Bombene treffer, vennene forlater landet, og de ser byen de elsker over alt falle i ruiner. Snart skjer det utenkelige, en tragedie så sterk at Afra mister synet. De ser ingen annen mulighet enn å flykte.
Nuri og Afra tar fatt på en farefylt reise gjennom Tyrkia og Hellas, gjennom en ødelagt verden, mot en høyst usikker framtid i Storbritannia. Samtidig bærer de på en sorg som virker umulig å leve med. Når de kommer fram, vil de få lov til å bli? Og, kanskje viktigst av alt, vil de finne tilbake til hverandre igjen?
Vinneren:
Douglas Stuart, Shuggie Bain
Leseeksemplar fra Gyldendal
Shuggie Bain er den som satte aller mest spor etter seg i år. Den grep meg langt inn i hjerterota og er der enda. Grunnen er at forfatteren skrev slik at jeg kunne føle smerten og sorgen Shuggie bar på.
Utdrag fra omtalen:
Shuggie Bain var også en roman jeg hadde stor forventning til vil gripe meg. Vg gir en sekser, selv om det de mener ikke bestandig stemmer med hva jeg mener, så skaper det forventning.
Jeg har også sett mange sterke omtaler av denne romanen, så jeg gledet meg. Dette er nok den boken som grep meg mest denne måneden, bedre kan man ikke skrive en oppvekstroman. Shuggie Bain blir en av de romanene jeg ikke vil glemme og som nok vil stille sterkt blant favorittbøkene i år. Et mesterverk av de sjeldne. Ikke en sluke bok, men en lese sakte bok, vakkert skrevet og det som er så vondt, når man vokser opp med en mor som er alkhoholiker, der alkoholen er viktigere enn mat. Historien er basert på forfatterens egen barndom.
Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt.
Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme.
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
Januar var en god lesemåned. Temaet var norske forfattere.
Tore Renberg, Tollak til Ingeborg
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
Tollak til Ingeborg er også bygd opp som en psykologisk thriller. Spenningen bygger seg opp utover i boken etter som vi forstår mer og mer at her ligger det mer bak enn det vi først får forståelsen av.
Jeg likte denne boken. Tollak er ikke en person jeg ville ønsket å ha i omgangskretsen men han ser selv hvor vanskelig han er. Samtidig som han er en sint mann som ikke er enkel å ha med å gjøre, har han også mye kjærlighet i seg.
Det er en dyster roman, ikke noe å bli kjempeglad av. Det er nok en bok du enten liker eller så kan du ikke fordra den. Den er rimelig spesiell, men jeg anbefaler den for den er svært velskrevet og den er tankevekkende.
Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.
Det er på tide å fortelje.
Lars Mytting, Hekneveven
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg likte veldig veldig godt Søsterklokkene og var svært takknemlig når jeg fikk oppfølgeren Hekneveven. Jeg gledet meg veldig til å lese den og den var bare utrolig bra. Enda bedre enn den første vil jeg si, for her var det mer som skjedde.
Han skriver bare helt fantastisk den mannen der. Det er ikke alle som liker disse bøkene, for språket blir litt sånn, hva skal jeg si, “gammeldags”, for å speile tiden historien er fra og da må man være konsentrert når man leser. Det hender jeg må lese om igjen setninger for å forstå. Men leser man sakte og gir seg tid til å komme inn i historien, vil jeg si det finnes ikke hans make. Jeg gleder meg sykt til den neste boken. Lærerikt er det også, for man får mye historiekunnskap på kjøpet.
Første boken jeg leste av Mytting og ble fan, var Svøm med den som drukner. Den var også helt fantastisk.
Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.
Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.
Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.
Geir Tangen, Vargtimen
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har ikke lest noen av Tangens tidligere bøker, men da er det fint for meg at han nå starter en ny serie, med nye hovedpersoner. Så får jeg heller lese de tidligere utgivelsene senere.
Vargtimen var velskrevet og spennende og jeg anbefaler den til alle som liker spenningsbøker. I tillegg lurte han meg trill rundt.
Temaet er viktig. Om hvor sårbare vi kan være, når det destruktive tankesurret tar oss og noen vil utnytte det. Jeg vet fra eget hode, at negative tanker lett går i loop. Når man grubler på noe er det akkurat som Tangen beskriver.
Vargtimen er første bok i en ny krimserie av Geir Tangen fra Haugesund. En selvmordsbølge blant ungdom i byen setter førstebetjent Gabriel Fjell på store prøver da ofrene viser seg å være knyttet opp mot en selvmordspakt som sprer seg på nettet.
Førstebetjent Gabriel Fjell er akkurat forfremmet til etterforskningsleder i Haugesund, og hans første sak gir han enorme utfordringer både privat og profesjonelt. En selvmordsbølge sprer seg blant ungdommene i byen, og Gabriel og hans team føler seg maktesløse i kampen mot de destruktive kreftene. Snart finner de ut at ungdommene er tilknyttet et internasjonalt nettverk som kaller seg “Blue Whale Challenge”. Et spill der ungdommene etter 57 ulike utfordringer til slutt ender med å ta livet av seg.
For Gabriel blir saken ekstra belastende i og med at hans egen storesøster begikk selvmord for atten år siden, og han sliter med ubearbeidede traumer etter det som skjedde den gangen.
Februar:
tema Dramatiske romaner og feelgood, fra hele verden
I 2020 toppet jo en bok om flukt fra Irak favorittlista mi,Å samle solstråler fra Modul til Drammen, så vi får se hvor høyt opp denne kommer på årets liste.
Birøkteren fra Aleppo var veldig bra skrevet om et trist og aktuelt tema, flyktingeproblematikken. Anbefales veldig varmt, en bok som nok vil gripe alle som leser den og gir forståelse for alle de som må forlate sine hjemland på grunn av krig.
Vi var også en tur til Gran Canaria nå før jul og det gjorde sterkt inntrykk å se båtene flyktningene kommer med over havet fra Afrika. Bilder i linken under.
Birøkteren Nuri og kona hans, kunstneren Afra, har levd et lykkelig liv i den syriske byen Aleppo, men så endrer alt seg. Bombene treffer, vennene forlater landet, og de ser byen de elsker over alt falle i ruiner. Snart skjer det utenkelige, en tragedie så sterk at Afra mister synet. De ser ingen annen mulighet enn å flykte.
Nuri og Afra tar fatt på en farefylt reise gjennom Tyrkia og Hellas, gjennom en ødelagt verden, mot en høyst usikker framtid i Storbritannia. Samtidig bærer de på en sorg som virker umulig å leve med. Når de kommer fram, vil de få lov til å bli? Og, kanskje viktigst av alt, vil de finne tilbake til hverandre igjen?
Jesmyn Ward, Menn vi høstet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jesmyn Ward er en forfatter å se opp for. Jeg har lest to av henne tidligere.
Veldig bra skrevet. Den grep meg mye og lærte meg mye. Jesmyn Ward blir bare bedre og bedre. Dette er en oppvekstroman om forfatterens eget liv. Det er så langt fra min tilværelse her i fredelige Romsdal, som man kan komme nesten. Et samfunn der man vokser opp med menn uten jobb å gå til, skaper ikke noe godt og trygt oppvekstmiljø. Mye rus og vold i hverdagen og tydelig at hverdagsrasismen fortsatt er høyst aktuell. Det er bøker som dette som utdanner oss fredelige nordmenn til å forstå at ikke alle har det like bra som oss og vi vet at oppvekst former oss på godt og vondt, så vi må ikke være så snar å dømme. Og andre veien må man også forstå hvorfor vi har så vanskelig for å sette oss inn i deres utfordringer, for det blir så fjernt for oss.
I løpet av fem år mistet Jesmyn Ward fem unge menn i sin aller nærmeste krets – inkludert sin egen bror. Ward begynte å skrive Menn vi høstet som et sorgarbeid. Hvorfor måtte de unge mennene dø? Svaret hun kommer frem til slår henne i bakken: Broren og de fire andre unge mennene døde på grunn av hvem de var og hvor de kom fra. Rasisme, dop, fattigdom, arbeidsløshet, meningsløshet, oppløste relasjoner og familier rev dem fra henne. «Jeg fatter ikke at jeg ikke skjønte det før. Det gikk opp for meg at jeg måtte skrive om hvor jeg kommer fra, om historien til de jeg har mistet, og min egen historie. Jeg måtte gjøre det, for å klare å leve med all denne døden rundt meg.»
Jesmyn Ward er den første i sin familie som har tatt høyere utdannelse. Oppveksten i Mississippi, som eldst i en søskenflokk på fire, med en hardtarbeidende mor og en fraværende far, var ikke lett. Pengene strakk ikke til. «Menn vi høstet» gir et tydelig bilde av alle de systemiske problemene fattigdom og rasisme forårsaker i amerikaneres liv. Skyggesiden av den amerikanske drømmen slår brutalt imot oss: Vi så det lynte og det var våpnene, så hørte vi torden og det var de tunge våpnene, så hørte vi regnet falle og det var blodet som falt, og da vi kom for å berge inn avlingen, var det døde menn vi høstet. (Harriet Tubman)
Historien er fiktiv med forfatterens oppvekst som inspirasjon.
Romanen er spesielt oppbygd. Det hadde vært fint å få vite på forhånd, for det skapte mye forvirring i starten.
Boken er i to tider. Den ene delen starter med slutten når brødrene skal spre asken etter moren og går bakover i tid, til moren er død og de leser brevet hun har skrevet.
Den andre delen tar for seg barndom og oppvekst, frem til samme tidspunkt. Delene møtes derfor på slutten.
Slutten kan også være vanskelig å forstå.
Jeg skal komme med et hint, uten å røpe noe fra handlingen. Jeg måtte bla tilbake nemlig og lete litt.
Når en opplevelse er for psykisk vondt å leve med, endrer vi historien, så vi overlever.
Anbefales varmt. Når det først gikk opp for meg hvordan boken var konstruert, ble historien rett og slett genial.
Fra omslaget:
Tre brødre møtes for å spre asken etter sin mor ute ved landstedet der de tilbrakte barndommens somre. Ingen av dem har besøkt stedet på tjue år, og med årene har de glidd fra hverandre. Reisen ut dit gir dem mulighet til å nærme seg hverandre igjen, og til å forstå hva som skjedde den gangen de bare skulle leke, men ingenting ble det samme igjen.
Alex Schulman har skrevet en rekke kritikerroste bøker. Han behandler familierelasjoner med en spesiell følsomhet, og skildrer klokt hvordan et felles minne kan oppleves helt ulikt, og hvordan dette påvirker livet som voksen og forholdet til de som burde vært oss nærest.
Natasha Lester, Den hemmelige gaven
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Jeg har lest to bøker av Lester og gledet meg til en ny.
Jeg gikk derfor ut fra at dette ville bli en bra leseopplevelse, 538 sider. Og det ble det ja. Kanskje hennes beste. Jeg elsket særlig den delen om de kvinnelige flyverne. I omtalen under finner dere både bilder og youtubeklipp som vedrører boken.
Veldig lærerikt og spennende å høre om alle de kvinnelige pilotene under den andre verdenskrig. Jeg snoket videre på youtube og der er det også mye fra de russiske kvinnelige pilotene som fløy om natten for å ødelegge for tyskerne.
Har du ikke oppdaget Natasha Lester enda, anbefaler jeg de bøkene er varmt. Underholdningsbøker, men med historie basert på virkelige hendelser
Åpne linken under hvis du vil se noen av youtubeklippene av pilotene og noen av kjolene som var nevnt.
England 1939: Den talentfulle flyveren Skye Penrose er fast bestemt på å gjøre en innsats i krigen, til tross for at kvinner ikke har adgang til det britiske flyvåpenet. Det leder til en gjenforening med barndomsvennen Nicholas Crawford, som i mellomtiden har giftet seg med den gåtefulle franske kvinnen Margaux Jourdan.
Paris 1947: Designer Christian Dior viser sin ekstravagante første kolleksjon til en verden som er trøtt av krig og sorg. Han navngir også sin første parfyme, Miss Dior, etter søsteren Catherine, som en hyllest til hennes innsats i den franske motstandsbevegelsen.
England 2012: Den australske motekonservatoren Kat Jourdan oppdager en hemmelig garderobe full av uvurderlige Dior kjoler i bestemorens forlatte hytte i England. Etter hvert som Kat dykker ned i mysteriet, begynner hun å tvile på alt hun trodde hun visste om den kjære bestemoren.
Lisa Wingate, Hannies bok
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Denne var jeg veldig spent på, for dette så ut til å være en bok som passer meg godt og jeg likte den forrige boken hennes, Barna fra elven
Over 500 sider og jeg ville ikke unnvært et eneste ord. Fantastisk underholdningsbok. Jeg kunne faktisk tenkt meg 50 sider til om Hannie.
Den er delt i to historier, en fra 1875 og en fra 1987. I bøker som er delt opp slik, finner jeg ofte den delen fra nyere tid, ganske kjedelig, men slik var det ikke her.
Når du startet på den delen fra 1800 tallet, gledet du deg til å lese videre på delen fra nyere tid og omvendt.
Dette er ikke en typisk dameroman, men passer for alle leseglade og her er jeg enig med det som står på omslaget, En engasjerende historisk roman, fengslende og gripende.
Louisiana 1875: I den turbulente tiden etter borgerkrigen legger den unge slavejenta Hannie ut på en farefull ferd mot Texas for å finne moren og de åtte søsknene som alle i sin tid ble bortført av slavehandlere og solgt videre.
Hannie har tre blå glassperler fra bestemorens halskjede som hun vokter som en skatt. Perlene ble fordelt til søsken og søskenbarn sånn at de skulle ha et kjennetegn hvis det gikk mange år før de ble gjenforent. Målet er at en dag skal alle samles og perlekjedet bli komplett igjen.
Louisiana 1987: Den nyutdannede læreren Benny Silva takker ja til å jobbe på en skole i en fattig, avsidesliggende by for å få nedbetalt studielånet. Hun er rystet over boforholdene til elevene, samtidig som hun med sin akademiske bakgrunn blir møtt med skepsis fra foreldrene.
Men en dag finner hun en helt spesiell og over hundre år gammel bok som skal komme til å forandre alt.
Shuggie Bain var også en roman jeg hadde stor forventning til vil gripe meg. Vg gir en sekser, selv om det de mener ikke bestandig stemmer med hva jeg mener, så skaper det forventning.
Jeg har også sett mange sterke omtaler av denne romanen, så jeg gledet meg. Dette er nok den boken som grep meg mest denne måneden, bedre kan man ikke skrive en oppvekstroman. Shuggie Bain blir en av de romanene jeg ikke vil glemme og som nok vil stille sterkt blant favorittbøkene i år. Et mesterverk av de sjeldne. Ikke en sluke bok, men en lese sakte bok, vakkert skrevet og det som er så vondt, når man vokser opp med en mor som er alkhoholiker, der alkoholen er viktigere enn mat. Historien er basert på forfatterens egen barndom.
Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt.
Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme.
Agnes Matre, Uvigslet jord
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg leste
Jeg leste
Lunsj
Jeg leste
Jeg leste
Ja dere skjønner tegninga.
Å kjære vene det er midnatt blitt ja.
Du fyker inn i handlingen fra første side og du nileser til siste side, for du klarer ikke å legge den fra deg. Lettlest, velskrevet og spennende etterforskningskrim. Akkurat slik jeg liker de.
Den er allerede solgt til Tyskland.
Jeg har lest de to nyeste av Matre, men må etterhvert anskaffe meg de første jeg ikke har fått lest enda.
Under hagearbeid på Vavollen i Øystese blir levningene av en tenåring funnet i jorden, en ung gutt som aldri er blitt meldt savnet. Etterforskningen av drapet avdekker lag på lag av skyld, skam og unnfallenhet, og truer med å avsløre hemmeligheter som kan få voldsomme konsekvenser for mange i den lille bygda.
Lensmann Bengt Alvsaker må grave dypt i bygdas ugjerninger og utbredte fordommer for å finne ut av sannheten om hva som skjedde, den gang for tretti år siden.
Kristin Harmel, Boken med glemte navn
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Boken med glemte navn syntes jeg var utrolig bra, allerede fra første side. På side 50 ropte jeg høyt, hold kjeften din nå da, for da var jeg så frustrert over hovedpersonens mor som ikke klarte å være stille når de skulle komme seg ut av Paris med falske navn.
Det står jo på omslaget at de flykter, så egentlig vet jeg jo de greier det, likevel ble jeg så engasjert.
Engasjert var jeg helt til boken var utlest og for meg må dette være Harmels beste. Og som hun skriver selv så liker hun å vise til motstandsarbeid under krigen, som kanskje ikke alle kjenner til, slik som i den første boken, Så lenge det finnes stjerner på himmelen, der hun forteller om muslimene som hjalp til med å skjule jøder for tyskerne. Og i forrige boken, Vingårdens hemmeligheter, var det motstandsarbeidet på vingårdene vi hørte om.
Den er ikke hjerteskjærende vond for de som ikke takler det, ingen groteske detaljer.
Boken med glemte navnhandler om en ung kvinne hjelper hundrevis av barn å rømme fra nazistene. Boken er basert på en sann historie fra andre verdenskrig.
Paris, våren 1942. Den unge studenten Eva må flykte fra Paris sammen med sin mor fordi faren, en polsk jøde, blir arrestert. Flukten fører dem til en liten landsby i den såkalte frisonen, hvor Eva kommer med i en motstandsgruppe som smuglet jødiske barn over grensen til Sveits. Mange av barna er foreldreløse, og for at deres opprinnelige navn aldri skal bli glemt, fører Eva og hennes venn Remy dem inn med en hemmelig kode i en gammel bok med religiøse tekster.
Mange år senere arbeider Eva som bibliotekar i Florida. En morgen faller blikket hennes på et fotografi i et magasin. Hun stivner; det er et bilde av en bok hun ikke har sett på sekstifem år – en bok hun bare husker som Boken med glemte navn. Boken er nå trygt plassert på et bibliotek i Berlin. Den ser ut til å inneholde noen hemmelige koder, men forskere vet ikke hvor den kommer fra eller hva kodene betyr. Bare Eva har svaret på gåten, men har hun krefter nok til å oppsøke gamle minner og krigens grusomheter?
Erica James, Del det med skyene
Leseeksemplar fra Bastion, Strawberry publishing.
Jeg skrev om både Isaacs og Harmels nyeste at de to var for meg deres beste bok til nå og sannelig kan jeg si det også om Erica James nyeste, Del det med skyene. Enda en pageturner, umulig å legge fra seg, 459 sider og jeg følte aldri det var noe pjatt man kunne utelatt. Jeg er jo litt allergisk mot både det og mot for mye hjerte/smerte, men det ble akkurat passe av alt.
Jeg snuste nesten inn atmosfæren i Venezia, mens jeg leste. Jeg skulle egentlig på cruise fra Roma til Venezia i juli. Derfor var det kanskje ekstra vemodig å få vandre langs kanalene, om enn bare i boka.
Hovedhistorien er lagt til Lydias oppvekst i England. En tøff oppvekst hos strengt religiøse besteforeldre.
. Det er en fin roman for alle som er glad i å lese, vil jeg påstå. Underholdende og avslappende lesing.
Vakre Venezia har vært britiske Lydias hjem i mange år, og det er her hun har funnet ro. Inntil hun en dag skimter ansiktet til en ung mann i folkemengden, et ansikt som vekker minner om en hemmelighet hun trodde hun hadde begravd …
Lydia bestemmer seg for å forlate det trygge livet hun har skapt for seg selv i Italia. Hun vender tilbake til England for å ta et oppgjør med fortiden – og kanskje møte sin egen fremtid?
“Del det med skyene” er en tankevekkende og rørende roman om hemmeligheter, kjærlighet og forsoning, og det motet som kreves for å gå videre og hengi seg til fremtiden.
Bernardine Evaristo, Jente Kvinne Annet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Det var noen setninger innimellom som ble litt uforståelige og jeg måtte lese de om igjen, da jeg ikke har den type terminologi innpodet i min lille hjerne, men jeg elsket denne leseopplevelsen. Det handler om 12 kvinner, ett kapittel hver.
Veldig fascinerende, de er unge og de er gamle og de har ulike jobber og bakgrunn, men de har en forbindelse mellom seg som nøstes for det meste opp i nest siste kapittel, forresten det eneste kapitlet jeg syntes ikke helt passet inn i historien for øvrig.
Romanen er veldig spesielt skrevet og i starten tenkte jeg hva skal dette være godt for. Det er kun stor bokstav ved egennavn og kun komma og spørsmåltegn som tegnsetting, ikke et eneste punktum. Men så oppdaget jeg jo at det er slik jeg selv skriver de poetiske innslagene mine i bloggen, av en eller annen grunn jeg ikke vet hvorfor jeg gjør. Men man leser teksten annerledes og det var så fint. Jeg leste på en helt annen måte, som i en rytme, som ble så fin.
Sitat:
Penelope klarte ikke å rikke på en potet som satt fast i halssen, gikk fra bordet uten lov, løp halvkvalt opp trappa til rommet sitt og falt sammen i en hulkende haug på senga, håpet fortvilet at moren i det minste kom til å sjekke hvordan det gikk med henne, lyttet etter tassingen fra tøffelkledde føtter i trappa, forsiktig banking, døra som gikk opp, et klapp på ryggen
en omfavnelse var for mye å håpe på
i stedet
hørte hun mannen hun helt til for en liten stund siden hadde trodd var faren hennes forlate huset for å spille golf med broren sin(som ikke lenger var onkelen hennes). slik han gjorde hver lørdag ettermiddag
kvinnen som før hadde været moren hennese satt sikkert ved peisen og heklet hvite ullsokker til sin yngste niese, Linda(som ikke lenger var Penelopes lille kusine)
Penelope hørte komedie og latter fra radione nede
for dem var det en vanlig lørdagsettermiddag
Penelope brøt sammen i gråt i månedsvis etterpå, i enerom, ikke når hun var sammen med de to menneskene hun bodde sammen med, som ikke ville like den slagt demonstrativ oppførsel
ikke når hun var sammen med vennene på skolen, som ikke kunne innvies i en så skammelig hemmelighet
hun var foreldreløs
en lausunge
uønsket
avvist
Med det samme kan det se ut som om det er vanskelig å lese på denne måten men jeg likte det svært godt. Ordene fikk en helt annen betoning som hadde mye å si for forståelsen av teksten.
Dette er ikke noe lettlest slukebok. Jeg måtte konsentrere meg og flere ganger lese om igjen avsnitt, men det blir nok en leseopplevelse jeg vil bære med meg som fascinerende. Fantastisk skrevet rett og slett.
Anbefales varmt til de som vil ha en litt annerledes leseopplevelse.
Jeg vil også rose Kirsti Vogt som har oversatt den. Det var sikkert ikke noen enkel bok å oversette, men det har hun klart fint synes jeg.
Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.
Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.
Eddie Jaku, Verdens lykkeligste mann
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Når en mann på over 100 år skriver bok om at han på tross av alt det vonde han har opplevd, føler han er verdens lykkeligste mann, ja da følte jeg bare at den må jeg bare lese.
Dette var en flott bok som setter spor. En sterk historie fra en som var i fangeleir under krigen. Et foredrag ligger på youtube og skulle vært vist i alle skoler i dag. Det er en viktig del av vår historie og noe som aldri må glemmes.
Hvis du føler deg liten og betydningsløs i verden, så les boken om Eddie Jaku. Han forteller oss hvordan vi ganske enkelt kan sette spor etter oss, hvordan vi kan forandre verden. Det er ganske så sterkt å oppleve hva han måtte gjennom som jøde under krigen, men også fint lese om hvordan han ser på livet og hvor mange han har inspirert. en bok man ikke lett glemmer, en bok og en mann som har fått følelsene frem i meg og som jeg vil bære med meg. Takk Eddie Jaku.
Livet kan være vakkert hvis du gjør det vakkert. Det er opp til deg.
Eddie Jaku så først og fremst på seg selv som tysk, dernest jødisk. Men alt skulle forandre seg den 9. november 1938, da han ble banket opp, arrestert og ført til en konsentrasjonsleir. De neste sju årene opplevde Eddie grusomheter det er vanskelig å forestille seg, først i Buchenwald, deretter i Auschwitz og til sist i nazistenes dødsmarsj.
Eddie kom fra prøvelsene med livet i behold og lovet seg selv å smile hver dag. Han hedrer dem som ikke overlevde ved å dele det han har lært og leve livet på best mulig måte. Nå ser han på seg selv som «verdens lykkeligste mann». Hundreåringen har mye å lære oss om takknemlighet, lykke og et godt liv. Gjennom denne hjerteskjærende, men mest av alt håpefulle fortellingen, lærer vi hvordan det er mulig å finne lykke selv når det ser som mørkest ut.
Elin Anna Labba, Herrene sendt oss hit
Om tvangsflyttingen av samene
Leseeksemplar fra Pax forlag
.
Dette er en fin bok om noe jeg ikke har hørt noe om før, men så er ikke jeg noen mester i Norsk historie. Men jeg er halvt finnmarking og historien til samene interesserer meg.
Det var en sterk, fin bok og trist selvfølgelig, hvordan samene ble jagd fra plass til plass. Myndighetene var opptatt av grenser. Enten er du svensk eller så er du norsk og da kan du ikke flytte frem og tilbake over grensene, slik samene den gang gjorde. Reinsdyrene de kunne veien de. Det ble en av utfordringen med flyttingene for reinen den følger instinktet og drar dit den er ment til å være, noe som gjorde at samene mistet mye av reinen under flytting.
Vi kan også tenke oss til hvordan det var dit de kom. De ble nok ikke så godt mottatt overalt og barna ble lett mobbet på skolen. Foreldrene ble bedt om å lære barna svensk men det er jo vanskelig når de ikke snakket svensk selv.
I 1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.
De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake. Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne.Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige. Labba har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv, store reinsflokker som går tapt, barn som overlates til slektninger i Norge og som ikke får se familien på mange år.
Labba levendegjør sorgen over tapet av det norske havslandet og ikke minst den dype respekten overfor og kjærligheten til naturen.
Brit Bennett, Det som forsvinner
Leseeksemplar fra Gyldendal
Se på det bildet utenpå boken. Det er så flott og representerer historien. Den tar for seg rasisme på en ny måte, nemlig hvordan en gruppe med mørk hud, vil gjerne være hvit.
Så sterkt er dette ønsket at de har et tettsted der det bor kun mennesker som er svarte, men har hvit hud. Hva skjer da når det kommer inn en liten pike med kullsort hud?
Rasisme finnes i alle varianter. Vi mennesker har en tendens til å dømme hverandre og det er vel få som er helt uskyldig, uansett hvilken farge en har.
Ja, det handler om rasisme i denne romanen, men det handler også om så mye mer. Den er rett og slett genial synes jeg.
Det står fint forklart på omslaget hva det handler om, så jeg skal ikke gå nærmere inn på det.
Det handler om identitet. For en hver pris prøve å være noe annet enn det man er,istedet for å være stolt av den man er som menneske, uavhengig av rase og kjønn.
Det rant en tåre når jeg hadde lest ut denne romanen. Dette er en følelse de kjenner til de som elsker bøkene. At man på et vis er så inne i fortellingen at man føler vemod når man forlater den.
Bennett tegner et slående portrett av raseidentitet i USA.» TIME
Tvillingsøstrene Stella og Desiree vokser opp i sørstatene på sekstitallet, i en liten by befolket av svarte med lys hud. De to jentene er uatskillelige, og da faren deres blir myrdet, rømmer de hjemmefra sammen. Men en dag er Stella borte. Hun har oppdaget at hun kan passere som hvit, og har dratt til California for å starte et nytt liv, med en hvit mann, en ny identitet, uten noen bånd til fortiden. Desiree sørger over søsterens sporløse forsvinning og slutter aldri å lete etter henne. De to søstrene får hver sin datter, en hvit og en svart, som ikke vil la fortidens hemmeligheter ligge. Slik fortsetter skjebnene til Stella og Desiree å flettes sammen, på godt og vondt. Det som forsvinner er en spennende historie om familie, identitet og tilhørighet. Klokt og følsomt skildrer Brit Bennett hvordan bakgrunnen vår er med oss uansett hvor vi er og hvilke valg vi tar. Men først og fremst er dette en fascinerende fortelling om søstre, mødre og døtre – om hvor sterke båndene er, selv på sitt svakeste
Joyce Carol Oates, Natten. Søvnen. Døden. Stjernene
Leseeksemplar fra Pax forlag
Etter å ha lest Mitt liv som rotte, ble jeg umiddelbart fan av Oates. En fantastisk forfatter. En tjukk murstein på 784 sider.
Jeg likte denne svært godt. Det er mange personer involvert så det tok noen sider før jeg ble kjent med alle.
Som i de fleste familier var søskene svært ulike. De var litt av noen typer alle sammen. Jeg så noen kommenterte i en gruppe at de kanskje ble for “typene” men jeg føler at det ofte er slik i søskenflokker. Jeg kjenner flere der man skulle trodd de ikke var søsken i det hele tatt.
Ganske så typisk er det også hvordan de gjerne vil bestemme hva enken skal gjøre og ikke gjøre. Tankevekkende rett og slett.
Ja jeg likte den godt og gleder meg til å lese flere av Oates.
I Natten. Søvnen. Døden. Stjernene settes familiebånd på prøve i etterdønningene etter en dyp tragedie. Joyce Carol Oates bruker familietragedien som prisme for å utforske dagens amerikanske samfunn. Den tidligere borgermesteren i en amerikansk småby, den viljesterke og populære John Earle «Whitey» McClaren, utløser en personlig tragedie da han prøver å gripe inn i det han oppfatter som et grovt politiovergrep. I kjølvannet av dette sammenstøtet, som utløser store bølger i livet til medlemmene av McClaren-familien, reagerer de voksne barna med sjokk og på uventede måter. Men den mest overraskende reaksjonen av dem alle er det hans sørgende enke, Jessalyn, som står for.
Joyce Carol Oates’ siste roman er en skarp og inntrengende analyse av rasespørsmål, psykologiske traumer, klassemotsetninger, sorg, og dertil en nær og varm familieroman av godt gammelt merke fra forfatteren av bestselgeren Vi var familien Mulvaney.
Nino Haratischwili, Det åttende livet
Forhåndseeksemplar fra Aschehoug
1147 sider. Det skal fenge når det er en så omfattende historie.
Og her var det mange personer å bli kjent med. Heldigvis hopper den ikke frem og tilbake i tid, den følger på et vis person for person, men selv om kapittelet har navnet til en person, handler det likevel om hele familien.
For de som elsker historiske gode romaner, er dette et prakteksemplar.
Ja dette er en roman som vil huskes, det er jeg sikker på.
Ved begynnelsen av det tjuende århundret, i utkanten av Det russiske imperiet, slår en georgisk familie seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokoladeoppskrift. Stasia lærer den av faren sin, og tar den med seg til både St. Petersburg og Tbilisi. Hennes unge ektemann befinner seg i hjertet av Den russiske revolusjon. Etter Sovjetunionens oppløsning herjer borgerkrigen i Georgia, og familien er blitt spredt. Kitty, Stasias datter, har flyktet til London, mens oldebarnet Nitsa har flyttet til Berlin.
Til niesen Brilka forteller Nitsa familiens historie, og skaper med det en episk slektskrønike som utfolder seg gjennom hele «det røde århundret».
Det åttende livet er en reise gjennom et Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Og en sjokoladeoppskrift som viser seg å bære med seg både ekstase og fortapelse.
Isabel Allende er en av mine favorittforfattere og jeg kjøper alle bøker jeg kommer over av henne, som jeg ikke har lest. Denne fikk jeg av en bokvenn.
Dette var en fabelaktig historie, mye er fornøyelig, men det er også mye trist, blant annet de små kinesiske pikene, barn som ble solgt og misbrukt til de døde.
Allende er en stor historieforteller. Jeg har ikke så mye å tilføye til det som står under bildet der det står hva det handler om.
Dette er ingen ny bok, den kom ut i 1999. Det er en frittstående oppfølger, Aurora, et portrett i sepia.
Omtale fra forlaget
En lykkens datter er en stor, fortellende roman om den foreldreløse Eliza Sommers og adoptivfamilien hennes. Historien tar utgangspunkt i Valparaíso, Chile, rundt midten av forrige århundre. Eliza . som har ekstremt god luktesans og hukommelse . vokser opp hos en engelsk handelsfamilie og må lære seg å spille piano, kle seg pent og oppføre seg som om hun ikke hadde noen indianske trekk. Familien er stor og sammensatt; alle bærer på fargerike historier; kjærligheten blomstrer . og avblomstrer . i dramatiske og humoristiske episoder.
Isabel Allende, Et portrett i sepia
Fortsettelsen av En lykkens datter. Denne fikk jeg også av en bokvenn.
Glad jeg leste de kronologisk for det gir en bedre forståelse når man kjenner personene fra før.
Aurora .; et portrett i sepia er en frittstående fortsettelse av En lykkens datter fra 1999. Lynn og Lucky .; den ene vakker, den andre lykkebringende .; er datter og sønn av chilenske Eliza og kinesiske Tao Chi’en, som på grunn av rasefordommene i California i 1860-årene ikke kan gifte seg. Lynn vikles inn i en kaotisk kjærlighetshistorie med fetterne Matías og Severo; den ene gjør henne gravid, og den andre gifter seg med henne. Men det er datteren Aurora som er den viktigste personen i denne svimlende, handlingsmettede romanen av kjent Allende-merke. Aurora .; et portrett i sepia bringer leseren fra California til England, fra Chile til Paris og Kina i løpet av femti år og tre generasjoner.
Isabel Allende, Inés jeg elsker deg
Boken har jeg fått av en bokvenn
Allende brukte fire år på å skrive denne romanen om Ines Suarez som var med og grunnla byen Santiago i Chile. Hun måtte lese seg opp på utallige bøker som omhandler denne tiden for å få historien mest mulig autentisk.
Allende skriver eventyrlig, men historien er mer rå og brutal enn romantisk. Det er vanvittig å lese om hvordan de behandler i indianerne på sin vei for å finne rikdom. Det er ikke rart at de slår tilbake.
Dere kan lese det meste av handlingen fra omslaget. Allende må være en av verdens beste forfattere og er du glad i historiske romaner og har enda ikke lest noe av henne, anbefaler jeg de varmt. Men du må tåle at det er rått og brutalt for det er umulig å fortelle disse historiene uten, for det var dette som var den tids virkelighet.
Sitat: Grusomhet avler mer grusomhet i et evig krigsløp.
Chiles trange fødsel «Inés Suarez reiste fra Spania til Peru i 1537 for å lete etter sin savnede ektemann», står det å lese på en obskur nettside for historiens kvinnelige soldater, krigere, bødler og banditter. Når Isabel Allende nå forteller om den historiske personen Inés Suarez, så stemmer det at hun reiste fra Spania, men ektemannen var ikke savnet – av henne. Han var en gang hennes lidenskapelige elsker, men ble etter hvert kun en unnskyldning for å komme seg vekk fra det innestengte kvinnelivet i det spanske Extremadura. Inés ville til den nye verden.
Kathleen Grissom, Mellom to verdener
Jeg leste Tilbake til Tall Oaks av samme forfatter og likte den svært godt. De kan fint leses hver for seg.
Jeg likte også denne svært godt. Vi får høre historien til flere mennesker så det blir aldri kjedelig og på slutten er det rett så spennende.
Det er bestandig litt trist å lese historier fra slavetiden. De kvinnelige slavene blir brukt av hvite menn som i neste omgang selger barna fordi de er mørkhudet. Det er egentlig helt sykt. Ligge med dem skal de, oftest ved tvang og når det da blir barn av det, vil de ikke vite av dem.
Men det er også mye varme og kjærlighet i denne romanen. Den er gripende men også fin, så det er ikke sånn at det er veldig vondt å lese den. Såpass må vi tåle. Anbefales varmt. En sånn roman der man blir glad i de som er med. Det er en del barn med, så er vi heldig, får vi enda en oppfølger.
Jamie Pyke var tretten år da han måtte flykte fra Tall Oaks-plantasjen. Etter en privilegert oppvekst i herskapshuset ble livet brått utrygt da hans kjære bestemor døde. Da fikk han vite sannheten om sin herkomst: at hans virkelige mor var slavekvinnen Belle, og at faren ville selge ham som slave.
Nå har han etablert seg i Philadelphia, der han har lykkes som sølvsmed. Han gjør alt for å skjule fortiden sin, men da hans unge tjener Pan blir fanget og solgt til slaveri i sør, innser Jamie at han blir nødt til å hente gutten hjem. Reisen bringer ham faretruende nær Tall Oaks, der en hensynsløs slavejeger fremdeles leter etter ham.
Dette er en helt ny bok, derfor ikke utgitt i pocket, men jeg har fått den uinnbundet og derfor inngår den i min pocketsommer. Vil du ha den lett i kofferten, kjøp e-boken.
Jeg er glad i bøker som er basert på virkelige historier. Jeg gledet meg til denne og den innfridde. For meg ny lærdom fra forfølgelsen av jødene. Fra ghettoen i Warszawa, der jødene ble stuet sammen som i et fengsel og deretter sendt til konsentrasjonsleire. Å si at en gleder seg til å lese om slik ondskap, blir kanskje feil. Men en velskrevet bok som berører og samtidig lærer en noe, er en glede. Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa
Studentene Mischa og Zofia er forelsket og vil gjerne gifte seg. Men året er 1939, og Polen blir okkupert. De to førsøker å rømme, men blir tvunget tilbake til Warszawa, der de begynner å jobbe på et barnehjem drevet av doktor Korczak. Under umenneskelige forhold kjemper doktoren for hvert enkelt barn, og gir håp i mørket for de etter hvert tusenvis av menneskene som lever innenfor gettoens murer. Presset på gettoen øker, barnehjemmet trues, og doktor Korczak har mulighet til å redde seg selv, men nekter å forlate barna. Sammen må de møte den store trusselen. Mischa og Zofia kommer bort fra hverandre, men gir ikke opp håpet om at de en gang skal få se hverandre igjen. Boka er basert på den virkelige historien om Mischa og Zofia, og om legen, forfatteren og pedagogen Janusz Korczak, en glødende forkjemper for barns ukrenkelige verdi.
Fiona Valpy, I tykt og tynt
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Selv om jeg har lest utrolig mange bøker fra krig og motstandsarbeidet er jeg ikke lei. Mange tror fortsatt at disse heftede bøkene kun er romantikk, men det er direkte feil. Jeg liker nemlig ikke bøker med for mye klissete romantikk. Jeg liker gode, sterke historier.
Dette er en bok man må planlegge å lese for når du begynner, greier du ikke å legge den bort før den er ferdig lest.
Liker du historiske bøker med handling fra krigen, anbefaler jeg gjerne denne.
Romantikk, spenning, historie, mote, gripende om motstandsarbeidet i Frankrike under andre verdenskrig.
Paris i 1940 er okkupert av tyskerne, men tre unge syersker forsøker å ha en så normal hverdag som mulig. Alle har de noe å skjule. Mireille er med i motstandsbevegelsen, Claire har blitt forført av en tysk offiser, og Vivienne er innblandet i noe hun ikke kan fortelle noen om.
Mange år senere reiser Claires barnebarn Harriet til Paris. Hun er rotløs, og ønsker å finne ut mer om familiens fortid. Snart bor og jobber hun i den samme bygningen som bestemoren gjorde i sin tid – og er i ferd med å avdekke en familiehistorie som er mye mørkere og vondere enn hun kunne forestilt seg.
Kristin Hannah, For alle vinder
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Denne gledet jeg meg veldig til. Jeg har lest tre bøker av Hannah. Jeg likte svært godt Nattergalen og Det store ødet, mens Sommernatten falt igjennom her, den ble for lett.
Denne leste jeg ut i dag, mens snørr og tårer rant. Nok en bra bok fra Hannah. Jeg ble veldig berørt og et emne jeg har lest lite om, nemlig tørken og depresjonen som var i deler av Amerika i 1930~årene. Aktuelt er også temaet med flyktninger, hvordan de blir mottatt som dårlige folk fordi de har møtt stor motgang. Husker jeg reagerte på det når jeg leste om de som ble evakuert fra Finnmark også. Og slik er det dessverre med flyktninger fra hele verden. Vi glemmer at det er vanlige folk, som er nødt til å flykte fra hjemlandene sine av en årsak.
Texas, 1934. Millioner av mennesker har mistet arbeidet, og en ekstrem tørke holder på å ødelegge De store slettene. Bøndene står på for å redde levebrødet sitt mens avlingene visner av vannmangel, og voldsomme støvstormer truer med å begrave dem alle. Dette er en av de mørkeste periodene under den store depresjonen. I disse desperate tidene må Elsa Martinelli som så mange av sine naboer ta et vanskelig valg: bli og slåss for hjemmet og levebrødet, eller flytte vestover til California, i søken etter et bedre liv.
Gill Thompson, Barnet på plattform 1
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Jeg leste nettopp første boken til Thompson og hun skriver bra, så jeg tar gjerne en til.
Barnet på plattform 1 derimot, var bare fantastisk bra. Basert på virkelige hendelser, men med annerledes og uventede vinklinger. Liker man bøker fra andre verdenskrig, er dette en “må lese bok”. Den første boken til Thompson følte jeg manglet litt, den hoppet for lett mellom situasjonene, mens denne var helt perfekt for meg. Anbefales varmt.
Inspirert av sanne hendelser om barna som klarte å flyktet fra nazistene. En roman for alle som likte Tatovøren fra Auschwitz.
Praha 1939. Den unge moren Eva bærer på en hemmelighet fra fortiden. Da nazistene invaderer landet, vet hun at den eneste måten datteren vil være trygg på, er om hun blir sendt vekk. Selv om det kan bety at hun aldri vil se henne igjen. Men da Eva blir sendt til en konsentrasjonsleir, står hemmeligheten hennes i fare for å bli oppdaget.
I London melder Pamela seg som frivillig til å finne hjem til jødiske barn som kommer fra Europa. En dag står en liten jente alene igjen på perrongen. Pamela tar henne med seg. Da hennes egen sønn melder seg til det britiske luftforsvaret, innser hun hvor lett hennes egen verden kan rase sammen rundt henne
Der blir ikke mange krimbøker med, for selv om jeg finner mange svært spennende så griper de meg ikke slik en roman kan. Men jeg vil nevne noen som jeg synes utmerker seg. Tangen med Vargtimen med sitt tema selvmord, Ræstad som klarer mesterstykket å både skrive spennende om et mord men også om motstandsarbeidet under andre verdenskrig og Bjerkli som fronter overgrep mot kvinner og barn.
Roar Ræstad, Sovende hunder
Jeg hadde de to siste bøkene i serien til Ræstad og ble anbefalt å lese de kronologisk.
Vi leste den begge to og vi var svært fornøyd. Vi gleder oss begge til neste bok om Navarseth. Annerledes plott med andre verdenskrig som bakteppe.
Første bok om Gabriel Navarseth «Solid debut» Arne Ruset, Romsdals Budstikke «Sovende hunder er en krim det er lett å anbefale.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil og kamp med egen samvittighet går utover ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser. Sovende hunder er en stilsikker krimroman fra okkupasjonstiden i Norge. Gabriel Navarseth er en mann dratt mellom personlig ambisjon, lojalitet, samvittighet og kjærlighet. I en tid preget av medløpere og krigsprofitører må han navigere med stor varsomhet mellom tyske myndigheter og gode nordmenn. I gråsonen er forskjellen på lojalitet og svik ikke alltid like opplagt. Roar Ræstad (f. 1968) underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. Sovende hunder er hans debutroman.
Bjerkli skriver gode krimbøker og jeg gledet meg til den fjerde i serien, som jeg så fikk gode kritikker. De kan leses frittstående. Temaet Bjerkli er opptatt av, er overgrep mot kvinner og barn.
Lille linerle er kanskje den som har grepet meg mest i hjertet av de fire jeg har lest.
De tre første, hører litt sammen, men er likevel helt greit å lese de frittstående.
Det som slår meg mest når jeg leser Bjerklis bøker er at de er svært viktige.
Ja, det er solid, god og gripende krim. De er ikke så intenst spennende at du holder pusten og med makabre utbroderinger med blod og gørr, så du fryser nedover ryggen og nesten ikke orker å lese de av den grunn.
De er noe mye mer viktig enn det. De tar opp et viktig tema, nemlig seksuelle overgrep mot både barn og voksne.
Vibeke Olden har aldri vært redd for mørket. Ikke før nå. Det var for et halvt år siden de underlige tingene begynte å skje. De tause telefonene fra ukjent nummer. Bilen, som det stadig er noe i veien med. Parfymen, som bare ble borte. Vibeke frykter at hun er i ferd med å bli like gal som moren sin. Eller er det virkelig noe som truer henne? 17 år gamle Angela fra Sandefjord er alene i verden. Hun lever som stripper og prostituert, men er sakte i ferd med å reise seg. Så en dag blir hun borte. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han tar den på alvor fra første stund. I jakten på Angela og på hva som har skjedd med henne, skal han bli stilt overfor en umenneskelighet han ikke trodde var mulig.
Jeg liker denne forfatteren bedre og bedre. Han skriver på en måte som griper meg. Det føles ekte.
Hard land er en ny god roman av Wells. Om en sårbar tenåring som sliter med å finne sin plass og i tillegg har en alvorlig syk mor.
Jeg vet ikke om alle vil like Wells romaner. Noen kan muligens finne de kjedelig. Hvis du søker lettlest feelgood, så er ikke dette tingen kanskje. Den er ikke tung å lese og den er velskrevet, men det er heller ikke actionfylt. Det handler om mennesker og hvordan vi alle preges av det vi opplever og at det er ikke så enkelt å finne seg selv og riktig vei å gå når vi føler oss alene og grunnmurene rakner rundt oss. Kanskje hans beste til nå.
Missouri, 1985: Femten år gamle Sam skaffer seg sommerjobb i en gammel kino for å komme seg bort fra problemene hjemme. I løpet av en magisk sommer blir alt snudd på hodet. Han får seg venner, blir forelsket og oppdager hjemstedets hemmeligheter. For første gang i livet er han ikke en ubetydelig outsider. Helt til noe skjer som tvinger ham til å bli voksen.
Hard Land er en hyllest til åttitallets oppvekstfilmer som The Breakfast Club og Stand By Me – en fortelling om en sommer som aldri vil bli glemt.
Benedict Wells debuterte med romanen Becks siste sommer som tjuefireåring i 2008 (norsk utgave, Forlaget Press, 2020). Hans internasjonale gjennombrudd kom med Ut av ensomheten i 2016 som lå på Spiegels bestselgerliste i over åtti uker. Wells´ bøker er oversatt til 38 språk og høsten 2020 mottok han «Golden Diogenes Owl» for å ha solgt over en million bøker på tysk.
Hunter Biden, Alt det vakre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Rus kan ramme enhver familie, også en velutdannet, rik og på alle måter suksessfylt presidentsønn. Litt politikk er det. Han har et behov for å forsvare seg mot alle beskyldninger, men mest av alt bretter han ut rusavhengigheten. Det er jo en biografi så han forteller også mye fra oppveksten. Han var bare tre år når moren og søsteren ble drept i en bilulykke. Når så broren dør av kreft, tipper det over helt. Han mister fotfestet. Etter flere perioder med rus før, var veien tilbake kort.
Han rømmer fra jobb og familie, leier seg hotellrom og bare ruser seg uten tanke for noe annet. Vokst opp i en familie fylt av kjærlighet betyr ingenting når avhengigheten suger det til seg.
Jeg kommer fra en familie som er blitt sammensveiset av tragedier og knyttet til hverandre med en særegen, usvikelig kjærlighet.» skriver Hunter Biden i sin dypt rørende selvbiografi, som på engelsk har tittelen Beautiful Things. I boken forteller han en oppsiktsvekkende historie om avhengighet, tap og selvopprettholdelse.
Alt det vakre viser usminket hvordan Hunter Biden i årene etter broren Beaus død henfalt til stoffmisbruk, og gir et smertefullt innblikk i hans lange og tunge vei til rusfrihet. Det er en bok om en helt spesiell familie, med en helt spesiell historie. Det er også en fortelling om Joe, en helt spesiell far, som etter kona og datterens brå og tragiske død, måtte kombinere livet som nyvalgt senator med en tilværelse som alenefar for to små gutter.
At den samme faren skulle ende opp som USAs 46. president gjør Alt det vakre til en desto mer bemerkelsesverdig bok. Sjelden har en sittende president og hans familie blitt skildret så hudløst og kjærlig fra innsiden.
Glendy Vanderah, Der skogen møter stjernene
Leseeksemplar fra Verbena forlag
En av de romanene du vil ha mer av når du har lest ferdig. Der du håper å tilbringe mer tid sammen med personene i boken for du er blitt så glad i de og du tror de er virkelige mennesker.
Det er en kjærlighetsroman med noggå attåt, ja ganske mye attåt, nemlig Yrsa, en åtteåring som påstår hun kommer fra en annen planet.
Jeg greide nesten ikke å legge den fra meg. Det var en såkalt slukebok. Anbefales varmt.
Der skogen møter stjernene er en annerledes, varm og humørfylt fortelling om vanskelige valg, med overraskende vendinger som har trollbundet lesere over hele verden. Ute på feltarbeide får den karrierebevisste fugleforskeren Jo besøk av ei påståelig lita jente som nekter å gå hjem. Sammen med den mutte naboen Gabriel må Jo finne ut hvor jenta, som kaller seg Ursa, hører hjemme. De slites mellom fornuft og medmenneskelighet, og når de nærmer seg sannheten om mysteriet Ursa, blir det farlig. Om å beskytte de man elsker, forstå og tilgi. Kan mirakler skje når man velger å følge hjertet? Der skogen møter stjernene forteller originalt og innsiktsfullt om båndene mellom oss, både de vi velger selv og de som tilsynelatende velger oss.
Denne så jeg i høstkatalogen til Pax og ble veldig interessert for jeg prøver å lese bøker fra andre verdenskrig, og her får vi en interessant vinkling. Ikke visste jeg at noen kvinner fulgte etter tyskerne.
Ingen anger er en solid, god roman som setter spor. En roman jeg bil huske og anbefale og en forfatter jeg vil lese mer av.
Ingen anger» er Tommi Kinnunens fjerde bok på norsk. Boken ble kortlistet til Finlandiaprisen – Finlands største litteraturpris. «Ingen anger» er en gripende beretning om fem finske kvinner som av ulike årsaker har fulgt tyskerne til krig i Norge, og som ved krigens slutt må betale dyrt for valgene sine.
Etter et kort opphold i fengselsleir i Tromsø, må Aili, Irene, Katri, Siiri og Veera finne veien hjem til Finland på egen hånd, til fots langs minelagte veier. Hodene deres er snauklipte for å markere at de blir ansett for å være «tyskerjenter» eller kollaboratører. På sine vandringer gjennom ødelagte byer og bygder må de, i likhet med andre kvinner som har valgt som dem, stå til rette for feiltrinnene sine. For det som var akseptabelt under krigen, anses nå som en forbrytelse.
Tommi Kinnunen viser nok en gang at han er en briljant karakterforfatter. «Ingen anger» er en tankevekkende roman om andre verdenskrig fra et kvinneperspektiv, om mange kvinners umulige krigsvalg og skammen som gjerne ledsaget valgene.
Hilde K. Kvalvaag, Djuphavsslettene
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
En mor skriver roman om sin sønns selvmord. Intervju i tv 2, frokost-tv i linken under.
Denne leste jeg ut ganske raskt. Vakkert skrevet, men også rått og brutalt, for det er jo slik det er, når man opplever at et barn tar sitt eget liv. Her er alle følelser representert uten filter. Bra skrevet.
Mora hadde fire barn, no har ho tre. Den nest eldste sonen har tatt livet sitt, berre nitten år gamal. Livet for familien i romanen er blitt eit uroleg hav med ufattelege djup og mørker, som truar med å trekke mora under. Men minsteguten hennar er berre fire år. Med han på ryggen, på reise med familien i Noreg og utlandet, må ho finne ut korleis ho skal halde seg flytande. Han treng ho. For han og dei andre barna, må ho redde seg sjølv. Romanen er eit brev til den døde sonen. «Går det an å skrive roman om ein son som har teke sitt eige liv?
Oktober:
Tema kjente og kjære, forfattere jeg har lest før. Dette skulle egentlig vært en måned med favoritter for det var mange forfattere jeg er veldig glad i. Det var mye bra, men ikke mange som kom helt på topp
Jeg har lest alle Richmans bøker og likt alle svært godt.
Den lange reisen var et desidert høydepunkt i oktober.
Jeg ville ikke endret et eneste ord i denne romanen. Den var helt magisk, må være en av hennes beste. Jeg elsket den. En av de bøkene som gjør meg så takknemlig over at jeg liker å lese. Passer både menn og kvinner som liker gode romaner.
I sin nyeste roman vever Richman sammen en gripende fortelling om tre liv sammenflettet av skjebnen: en tobarnsmor i en amerikansk forstad, en ti år gammel vietnamesisk båtflyktning og en hardt skadet krigsveteran.
Året er 1979, og Grace Golden finner en forlatt gutt på gaten i den lille forstaden hun bor i. Hennes eget liv, som er preget av lengsel til hjemlandet og traumer etter en barndomsulykke, gjør at hun føler et intenst behov for å beskytte den lille gutten som åpenbart er langt hjemmefra.
Bakgrunnen er Amerika i årene etter Vietnam-krigen, og i Den lange reisen vever Richman sammen tre historier om lengsel, smerte og kjærlighet. Hvordan kommer man seg videre etter et ufattelig tap? Iblant er det de mest uventede vennskapene som helbreder oss.
Camilla Grebe, Alle lyver
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest de fire første Siri Bergman bøkene, som Grebe har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff og de tre siste Grebe har gitt ut alene.
Grebe er virkelig en forfatter å se opp for. Hun skriver kjempebra. 71 sider ut i boken, tenkte jeg, jeg tror dette er virkelig. Hun forteller det så menneskelig at vi føler vi blir kjent med personene.
Når jeg var på krimhelg på Osterøy, fortalte de at nordiske krimforfattere var flinke til å ta opp viktige samfunnsrelaterte temaer i sine krimbøker og det tenkte jeg på her. Temaer som barn med downs syndrom, rasisme og hvilke holdninger vi har og for ikke å snakke om hvordan vi lyver og hva konsekvensene kan bli av våre løgner. Alle lyver, fantastisk tittel.
I forrige bok, lot Grebe ulike kvinnelige etterforskere i flere generasjoner, etterforske den samme morderen. I denne lar hun ulike personer fortelle historien, ut fra ditt ståsted, og i ulike tidsperioder. Annerledes og spennende. Når jeg først oppdaget det, tenkte jeg å,nei, nå var det så spennende, må hun ødelegge det, men når jeg fortsatte var det faktisk ok.
Nok en gang en innertier fra Grebe, jeg bruker jo ikke terningkast, for finner det vanskelig, men finner ingen feil med Alle lyver. Den er både velskrevet og spennende og uten blodige, makabre utbroderinger.
Maria er heldig, og hun vet det. Hun trives i jobben som lærer, hun elsker sønnen sin, sin nye mann Samir og – som oftest – bonusdatteren Yasmin. Men når Yasmin sporløst forsvinner en desembernatt og Samir blir anklaget for å ha drept sin egen datter, raser Marias tilværelse sammen.
Ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen hun elsker og kjenner så godt?
Alle lyver handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.
Denne lå øverst og det er selvfølgelig fordi jeg gledet meg veldig til å lese den. Dette er jo mitt største interessefelt. Jeg prøver så godt jeg kan å følge hjertet og det leder meg til mange nydelige opplevelser.
Jeg likte svært godt den forrige boken hennes, Balansekvinnen, som også er basert på hennes egne erfaringer.
For meg er det bekreftelser på at uansett hvilken vei man velger eller for min del, må velge, siden jeg ble ufrivillig hjemmeværende, så kommer vi dit vi skal, hvis vi følger hjertet.
Uansett om du har erfaring eller er ny når det gjelder det spirituelle, vil du finne mye fint i denne boken.
Hun tar opp så mye viktig. Synkroniteten. Hvordan ting magisk legger seg til rette når du følger hjertet.
Hvordan skille mellom intuisjonen, stemmen fra hjertet og stemmen fra hjernen, fra egoet vårt. Der er det lett å bli lurt.
Fine øvelser og meditasjoner du kan gjøre når det passer inn for deg. For når du følger hjertet, da gjør du det når du kjenner et lite dytt og en stemme som hvisker til deg hva du skal gjøre. En god stemme som vil bare godt.
Fra omslaget:
Hvem spør du når du skal ta små og store valg i livet? Spør du alle andre, eller lytter du innover og til deg selv? Hva med intuisjonen, ditt indre kompass, stoler du på det?
I denne boken får du nærkontakt med hjerte og sjel og en høyere bevissthet i alt du gjør. Dette kan gjøre at du ser annerledes på livet og døden og får større tro på hva du faktisk har av egne evner og muligheter. Du henter frem din indre visdom og opplever ro og balanse.
Vi følger forfatterens personlige reise og får mange eksempler på hvordan kontakt med energier, guider og hjelpere bidrar til å gi livet mening og magi. Du blir blant annet tatt med til en sjamanprest i Machu Picchu, pilgrimsvandring i Maria Magdalenas fotspor og merkelige sammentreff. Mange sterke historier som viser hvordan du kan oppdage ditt indre skattekammer.
Herbjørg Wassmo, Det sjuende møte
Det er bare å ta av seg hatten og bukke dypt for Herbjørg Wassmo. Hun er en fantastisk forfatter. Ja jeg tør å påstå at hun er en av Norges beste. Ikke bare har hun de dype menneskelige fortellingene, men hun har et så vakkert språk.
Bøkene kan leses frittstående, men jeg er glad jeg fikk hele historien til Rut og Gorm, før jeg begynte på bok 2, Mitt menneske.
I det jeg begynner på den, sukker jeg dypt og inderlig og det er et spesielt sukk jeg har, når jeg etter noen setninger faller inn i en intenst lykkelig leseboble.
I det sjuende møte får vi historien til Rut og historien til Gorm og hvordan de møter hverandre i små øyeblikk som aldri blir noe mer, for livet kommer mellom dem.
Fra omslaget:
Det sjuende møtet mellom Rut Nesset og Gorm Grande finner sted i forbindelse med Ruts første utstilling i Norge. Hun er blitt en kontroversiell, internasjonalt berømt kunstner. Gorm eier et av hennes første malerier, en dalmatiner i sprang. Nå vil han gjerne kjøpe bildet av kvinnen som går på vannet. Og han vil gjerne bortføre Rut. To mennesker møtes sju ganger. Møtene setter spor, uten at noen av dem helt forstår hvorfor. Det første møtet skjer da de ennå er barn. Det to vokser opp i vidt forskjellige familier og miljøer. Rut har en sterk vilje i seg til å gå sine egne veier. Det koster. Bildet hun har malt av kvinnen som går på vannet, forteller om en hendelse hun aldri kan legge bak seg. Gorm Grande blir som gutt kalt for Prinsen. Det skiller ham ut og gjør ham ensom. At moren klamrer seg til ham, gjør ham ikke mindre alene. Han skal erfare hva det koster ikke å erkjenne eller leve ut de drømmene en har. Livet hans tar mange omveier før hans sjuende møte med Rut Nesset. Som alltid i Herbjørg Wassmos romaner handler det også om familiens makt over individet, på godt og vondt. Hun forteller oss om de vanskelige valgene, og om de berøringene som skaper sterke lengsler.
Herbjørg Wassmo, Mitt menneske
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg kjøpte og leste Det sjuende møte først, for Mitt menneske er en frittstående oppfølger. Jeg er glad jeg leste den først, for da får vi høre hele historien om Rut og Gorm, hvordan de hadde det i oppveksten.
Fra omslaget: Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor. Mitt menneske er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet. I denne romanen utforsker Wassmo videre noen av de temaene som har preget forfatterskapet: det avgjørende opprøret mot vilkårene livet byr deg, og de omkostningene dette opprøret har for en selv og omgivelsene. Men først og fremst handler det om det brennende behovet for å møte det mennesket i livet som du kan kalle ditt.
Roar Ræstad, Elven
Kjøpt selv
Vi, gubben og jeg, leste den første boken om Gabriel Navarseth på forrige ferie.
Fra omslaget: En politimann står foran umulige valg i en ubarmhjertig tid.
Liket av en ung kvinne blir høsten 1942 funnet i Nidelven i Trondheim. I hendene holder hun et Narvikskjold, en tysk krigsutmerkelse. Politibetjent Gabriel Navarseth må igjen være bindeleddet til okkupantene, samtidig som han i dyp hemmelighet jobber for motstandsbevegelsen.
Drapsetterforskningen kommer helt inn på livet til Gabriel Navarseth. Han oppdager at offeret hadde en forbindelse til hans tidligere forlovede, jødiske Rakel. Det spisser seg ytterligere til når en serie sabotasjeaksjoner får nazistene til å stramme grepet om befolkningen. Da kreves det mye for å stå oppreist, i den strieste strøm.
Roar Ræstad (f. 1968) debuterte med «Sovende hunder» i 2014 Han underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. «Sovende hunder» ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut i 2014.
Desember:
Tema: Forsiktig, så fersk at det fortsatt ryker av dem.
Jeg så en omtale i ei bokgruppe at denne skulle være så fin så jeg ønsket å lese den. Håper det blir mulig å komme til Italia igjen til sommeren. Jeg må innrømme at omslaget denne gang fristet meg til å lese og det passet også fint til historien.
Dette var en fin, gripende leseopplevelse. Vakkert skrevet var den også. Om fattigdom, medmenneskelig, hjertevarme, men også om svik og hvordan man blir preget av sin oppvekst så det påvirker oss i voksen alder. Anbefales varmt til alle som er glad i gode romaner.
Hjertevarm og sorgmunter roman om en prøvet barndom.
Napoli 1946. Sju år gamle Amerigo strever seg gjennom dagene sammen med moren sin i et av Napolis fattigste kvarterer. Men så får moren tilbud om å sende ham til det mer velstående Nord-Italia, og Amerigo blir satt på et tog til Bologna for å tilbringe vinteren der. Der blir han kjent med en familie som skal forandre livet hans for alltid, og et hjem fylt av varme, latter og musikk.
Førti år senere vender Amerigo tilbake til Napoli for å begrave moren og få svar på alle spørsmålene han har båret på siden barndommen.
Gutten fra Napoli forteller om en kritisk periode i Italias historie, en tid da nøden fikk fram det mest hjelpsomme i et hardt prøvet folk. Samtidig er det en hjertevarm fortelling om tilknytning, identitet og familie, som også stiller spørsmålet: Hvor langt kan og bør man strekke seg for sine egne?
Pam Jenoff, Jenta med blå stjerne
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Jeg har lest to av Jenoff før og de er blant bøker jeg liker aller best å lese, historisk og basert virkelige hendelser.
Hvis du enda ikke har lest Jenoff, ja da må du bare, hvis du liker sjangeren. De er ikke såkalte “damebøker”, det er gripende historier.
En utrolig bra bok av Jenoff. La dere ikke lure av omslaget med damer med ryggen til. Umulig å legge fra seg for det er innmari spennende fra side en og hele boken igjennom. Helt fantastisk. Det er en roman, altså fiksjon, men basert på historien om jødene som gjemte seg i kloakken så ikke tyskerne skulle finne dem. Jeg greide ikke å legge den fra meg.
Anbefales varmt til alle som liker historiske romaner inspirert av virkelige hendelser.
Fra omslaget: Jenta med blå stjerne av den bestselgende forfatteren Pam Jenoff, er inspirert av opprivende, sanne historier fra andre verdenskrig. Den er en følelsesladd hyllest til vennskapets kraft og den ekstraordinære styrken hos et menneske som bare ønsker én ting: å overleve.
Krakow, 1942: Sadie er 18 år og bor sammen med foreldrene i en jødisk ghetto. Når nazistene ransaker ghettoen, må familien søke tilflukt i kloakknettet under byen. Her blir de boende, sammen med andre jøder som skjuler seg for å berge livet.
En dag kikker Sadie opp gjennom en rist i taket, og får øye på en ung jente på hennes egen alder. Jenta på utsiden bestemmer seg for å hjelpe Sadie og familien hennes, og det utvikler seg et vennskap mellom de to unge kvinnene. Men etter hvert som tiden går, blir møtene deres mer og mer risikofylte.
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
Jeg håper denne blir like koselig som de andre bøkene Kjølner har skrevet. Hun er jo forfatteren bak privatdetektiven Olivia Henriksen. Jeg har lest alle åtte. Vil du se omtalene, finner du de i linken her:
Jul i Sandøsund var en virkelig kosebok. Kjølner er ekspert på småhumoristiske beskrivelser.
Jeg humret meg derfor gjennom boken og som lett underholdningsbok er den perfekt avslapping.
Boken er inndelt i 24 kapitler som en julekalender, men det vil vel holde hardt å klare å lese kun et kapittel. Man vil jo gjerne vite hvordan det går.
Kjølner er flink til å beskrive personer og situasjoner så du både ser dem og lukter dem.
Småhumoristisk idyll er det i Sandøsund. Anbefales hvis du vil ha noe lett og koselig å lese i julestria, hvis du klarer å holde deg og ikke åpner alle lukene på to dager, som jeg gjorde.
Fra omslaget: Sofie elsker livet som bokhandler og kaféeier på brygga i Sandøsund, der venninnen Linn hjelper til når hun ikke oversetter bøker.
Da tante Agathe flytter til Spania og et kollektiv for kulturelle damer, gir hun bort den knirkete, gamle villaen sin i gave til Sofie. Hun kaster seg over julepynt, sylte, fattigmann og jule-yuccaer med god hjelp av faren og Marcel, som driver verdens hyggeligste hotell.
Men hotellets nye kokk, Francois, får Sofies julehjerte til å banke i takt med Linns mandelhakking. Litt synd at Sofies raffe søster, Tilde, også liker ham. Francois har en fortid, men den mest spennende fortiden – og framtiden – kan ligge i plankene på Sofies nye hus.
Jojo Moyes, Når hvalene synger
Leseeksemplar fra Bastion, Strawberry publishing
Denne ville jeg lese i november, men rotet bort tiden. Den er litt merkelig den lesingen min for tiden. Ikke bare leser jeg mindre men jeg plukker bøker som ikke er med i desemberstabelen.
Men det spiller jo ingen rolle for lesing skal være lystbetont. Jeg elsker disse stablene mine. Jeg elsker å planlegge hva som skal leses og jeg elsker å kunne finne andre som plutselig går foran.
Dette er en roman fra 2007, men oversatt til norsk først nå. Jeg har likt mange bøker av Moyes, men noen er litt på grensen til å bli for lett for meg. Så får vi se hva jeg synes om denne, som slett ikke var så ny som jeg trodde.
Dette var overaskende bra synes jeg. Jeg likte den svært godt. Ja det er en underholdningsroman så den er lettlest, men det er noen alvorlige temaer og moro å lese om hvaler og delfiner. Overaskende vendinger ble det også etterhvert.
Så liker du feelgood, vil du definitivt like Når hvalene synger. Avslappende og engasjerende for meg.
Fra omslaget: Bli med til det stedet hvor hvalene synger … For Liza betyr de vakre, uberørte strendene og det sammensveisede samfunnet i Silver Bay, frihet og trygghet for henne selv og den unge datteren. Men det er før Mike Dormer kommer på besøk til Silver Bay, og idyllen blir brutt. Den milde og betenksomme engelskmannen, med litt for fine klær, kan ødelegge alt det Liza har jobbet så hardt for å beskytte. Ikke bare står familiebedriften og havet som huser hennes elskede hvaler i fare. Det samme gjør hennes overbevisning om at hun aldri vil – og heller ikke fortjener – å elske igjen. Mikes og Lizas verdener kolliderer i denne uimotståelige og gripende historien fra Jojo Moyes, full av kjærlighet og visdom.
Jenny Fagerlund, 24 gode gjerninger
Julegave fra Gyldendal
Det blir en del lettleste underholdningsbøker før jul. Det er godt å bare slappe av.
Jeg koste meg med denne juleboken også. Overrasket på slutten ble jeg også. Jeg var nok litt forutinntatt.
Enda en ganske perfekt julebok. Anbefales varmt hvis du liker lette underholdningsbøker før jul med mye varme og litt romantikk, akkurat passe for en som er litt allergisk, som jeg er.
Emma mister mannen sin på selveste julaften. To år senere har hun fortsatt vansker med å finne mening i tilværelsen. Samvittigheten gnager i henne. Kunne hun gjort noe for å redde ham?
En kveld hun er på vei hjem, hjelper hun en eldre mann som har gått seg vill i snøstormen. For første gang på lenge kjenner hun på en følelse av glede, og samme kveld får hun en idé: Hun skal utføre 24 gode gjerninger. En for hver dag fram til julaften.
Etter hvert som det nærmer seg jul, blir Emma kjent med nye og inspirerende mennesker, og gradvis trekkes hun ut av ensomheten og gjenoppdager hverdagens små gleder. Hvordan kommer livet til å se ut når hun våkner julaften? Tør hun igjen å satse på kjærligheten?
24 gode gjerninger er en varm, tankevekkende og romantisk fortelling om hvor ensom julen kan kjennes iblant, og hvor vanskelig det kan være å komme seg videre. Og husk: Du er bare 24 gode gjerninger unna et lykkelig liv.
Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt
Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing
Krysset fingrene for koselig lesing. Jeg har stort sett likt alle Anemonebøkene jeg har lest. Denne lå egentlig i novemberstabelen, men jeg nådde ikke å lese den.
Dette er en superlett, romantisk underholdningsroman, så ønsker du det, kan du gå for denne. Jeg vet mange elsker det.
Jeg gjør ikke det, så for meg ble dette for naivt, forutsigbart og enkelt. Sorry, jeg er bare ikke der.
Nora flykter fra Stockholm til idylliske Leksand etter at hun har funnet ut at kjæresten bedrar henne. Hun får leie et koselig lite tømmerhus i utkanten av byen, og lover seg selv aldri mer å falle for en mann. Men så møter hun Viktor, den sjarmerende naboen som også ser ut til å bære på en hemmelighet. Hit kommer også den mislykkede forfatteren Claes, som øyner nytt håp da han møter Torsten, en mann i nittiårsalderen som har begynt å miste hukommelsen. Torsten har fortsatt en fantastisk evne til å fortelle, og Claes bestikker den gamle mannen med kaffe og kaker for å få ham til å fortelle om livet sitt.
Heine Bakkeid, St. Avenger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bakkeid har gitt ut tre bøker med Thorkild Aske i hovedrollen. Aske er en som sliter hard psykisk og er ikke en helt A4 etterforsker. Bøkene er ihvertfall spennende og jeg gleder meg.
Jeg så nettopp dokumentaren om hvordan Bakkeid jobber for å få handlingen mest mulig realistisk.
Jeg gledet meg veldig til denne fjerde i serien, men av en eller annen grunn, ble krimbøkene ikke prioritert denne måneden. Jeg hadde behov for mer lettere underholdningsbøker.
Bakkeid må derfor vente litt til.
Fra omslaget:
Stavanger – det var der det gikk til helvete. Det var der han mistet Frei. Det var der han mistet jobben.
Når det ille tilrede liket av det som antas å være politimannen Simon Bergeland blir funnet nedgravd i sanddynene på Solastranda, må Thorkild Aske vende tilbake til Stavanger på leting etter svar. Simon var ikke bare Freis kjæreste, han var også grunnen til at Thorkild fikk sparken i Spesialenheten. Det viser seg snart at ingenting i fortiden var slik han trodde, og når truslene begynner å hope seg opp, blir det også klart for Thorkild at returen til Stavanger ikke bare er uønsket, den kan også ende med å koste ham livet.
St. Avenger er Heine Bakkeids fjerde kriminalroman i den kritikerroste serien om Thorkild Aske.
Svein Gudbrandsen, Vokterne
Gave fra forfatteren.
Historisk krim liker jeg godt så dette blir spennende. Litt krim ble det likevel, nemlig Vokterne.
Vokterne er en flott historisk krim. Morsomme karakterer og beskrivelser. Litt merkelig hvordan alle tilfeldigvis har en forbindelse til hverandre, men spennende å lese. Jeg liker å lese krimbøker fra en annen tid og er du kjent i Trondheim er det nok ekstra gøy.
Bøkene til Roar Ræstad, som jeg har lest to av siste månedene er også fra Trondheim, men fra 2. verdenskrig og tilfeldigvis var jeg noen dager i byen i fjor sommer så jeg kjenner litt til områdene ved Bakke bru, osv, som disse to forfatterne skriver om.
Vokterne er en velskrevet krim som jeg likte godt og det kan se ut som om vi får en fortsettelse, for ikke alle gåtene ble løst.
Danmark 1905. Det er en fin sommerdag i hagen til Oberst Preben Elkjær i København idet han får et brev i hånden levert fra forsvarsdepartementet med beskjed om å straks reise til Petrograd i Russland. Tsar Nikolai er urolig. Det rapporteres om opptøyer og uroligheter og det hviskes om en mulig revolusjon i landet. Trøndelag 1918, Tretten år senere blir flere unge lyshårede gutter funnet brutalt drept i Sverige, hjemme hos førsteinspektør Frank Larsen banker det på døren 1.juledag. Utenfor står inspektør Sahlin fra det svenske politiet og ber om hjelp og han antyder at det det kan dukke opp flere myrdede unge gutter nå på norsk side av grensen. Samtidig finner en flere unge prostituerte jenter druknet i Nidelven, kan det være en sammenheng? Førsteinspektør Frank Larsen og hans journalistvenn Amanda og kollegaer ved Trondheim hovedpolitistasjon graver dypt og dypere og nettet begynner sakte å snøre seg sammen, etterforskningen tvinger en pakt fra gammel tid frem i dagens lys, og dens voktere vil for enhver pris beskytte sine hemmeligheter.
Ingvild H. Rishøi, Stargate
Leseeksemplarvfra Gyldendal
En julebok som så veldig fin ut. Den var veldig fin også. Vakker og varm men også trist.
Kun 134 sider og mange av de sidene har lite tekst. Det er mer en fortelling enn en roman. Den er tydelig inspirert av piken med svovelstikkene.
Jeg kunne nok ønsket meg denne som en roman. Det er så vakkert skrevet at jeg ønsker meg mer.
Ønsker du deg en lett romantisk underholdningsroman, da er ikke dette for deg. Denne er hjerteskjærende men også med varme da vi også møter de fine menneskene som ser og har omsorg.
Anbefales varmt hvis du vil ha noe annet enn lett romantikk.
Fra omslaget: En julefortelling fra Ingvild H. Rishøi «Jeg kalte deg ikke Ronja for at du skulle vokse opp på Tøyen», sier Ronjas far. Men det er Tøyen de bor på, Ronja, faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul. Faren har mistet enda en jobb. Derfor må Melissa ut og lempe juletrær, Ronja må selge kranser og nek, faren må på puben Stargate, og desember handler om våte votter, provisjon og øl. Men også om tre vise menn, en stjerne og en skog. Stargate er en julefortelling for vår tid: magisk realisme i et juletreutsalg på Tøyen.
Pam Jenoff, Jenta med blå stjerne
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Jeg har lest to av Jenoff før og de er blant bøker jeg liker aller best å lese, historisk og basert virkelige hendelser.
Hvis du enda ikke har lest Jenoff, ja da må du bare, hvis du liker sjangeren. De er ikke såkalte “damebøker”, la deg ikke lure av lette omslag, det er gripende historier.
En utrolig bra bok av Jenoff. La dere ikke lure av omslaget med damer med ryggen til. Umulig å legge fra seg for det er innmari spennende fra side en og hele boken igjennom. Helt fantastisk. Det er en roman, altså fiksjon, men basert på historien om jødene som gjemte seg i kloakken så ikke tyskerne skulle finne dem. Jeg greide ikke å legge den fra meg.
Anbefales varmt til alle som liker historiske romaner inspirert av virkelige hendelser.
Fra omslaget: Jenta med blå stjerne av den bestselgende forfatteren Pam Jenoff, er inspirert av opprivende, sanne historier fra andre verdenskrig. Den er en følelsesladd hyllest til vennskapets kraft og den ekstraordinære styrken hos et menneske som bare ønsker én ting: å overleve.
Krakow, 1942: Sadie er 18 år og bor sammen med foreldrene i en jødisk ghetto. Når nazistene ransaker ghettoen, må familien søke tilflukt i kloakknettet under byen. Her blir de boende, sammen med andre jøder som skjuler seg for å berge livet.
En dag kikker Sadie opp gjennom en rist i taket, og får øye på en ung jente på hennes egen alder. Jenta på utsiden bestemmer seg for å hjelpe Sadie og familien hennes, og det utvikler seg et vennskap mellom de to unge kvinnene. Men etter hvert som tiden går, blir møtene deres mer og mer risikofylte.
Simon Stranger, 304 dager
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg leste Leksikon om lys og mørke og syntes den var fantastisk skrevet.
Jeg har En fremmed i verden, stående i hylla og roper om å bli lest, men den må vente litt til.
Nå gleder jeg meg til å lese 304 dager og er forberedt på enda et mesterverk.
Jeg vet at bøkene til Stranger er veldig gripende og av den grunn, måtte den vente litt til. Som sagt valgte jeg stort sett lettere lesestoff nå før jul.
Fra omslaget: I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.
Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt – blant annet mot norske soldater.
304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden.
Lizzie Shane, En hund til jul
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Det er noe jeg synes er merkelig og jeg vet ikke enda å sette helt ord på det. Nå har jeg lest flere romantiske bøker før jul og funnet mange for lett. For mye hjerte/smerte og de har ikke grepet meg.
Så begynner jeg på denne og finner meg selv grinende over en romantisk sluttscene som var så forutsigbar som bare det. Ikke liker jeg at det er forutsigbart, ikke liker jeg kjærlighetsscener og her sitter jeg og tørker tårer og snørr over akkurat det jeg ikke kan fordra. Hvorfor?
Jeg vet ikke, men dette var en innertier av en julebok for meg. Jeg er ikke noe hundemenneske heller. Men jeg smeltet totalt over hovedpersonen som prøver alt han kan å være en god far men blir kalt en grinebiter på bygda.
Det er nok en feil i omslagsteksten for han er en grinebiter, ikke gjerrigknark.
Det handler om å høre til, det er varme og omsorg i boken og humor.
Pine Hollow har alt Ally Gilmore kan ønske seg til jul: lett snøfall, småbysjarm og tid til familien. Så finner hun ut at en gjerrigknark i bystyret har stanset driftstøtten til familiens omplasseringshjem for dyr, og nå har hun bare fire uker til å finne nye hjem til 12 hunder. Men da hun konfronterer den lokale gjerrigknarken, Ben, finner hun fort ut at han er mye mer fornuftig – og kjekkere – enn hun hadde sett for seg.
Det skal vise seg at Ben har nok å stri med som bystyremedlem og verge for sin hundegale 10 år gamle niese. Og snart tilbringer han mye tid sammen med Ally for å finne nye hjem til hundene. Sladderen går, og stadig nye misforståelser oppstår mens alle hjerter gleder seg til jul.
En herlig juleromanse med alt man kan ønske seg til jul.
Thomas Marco Blatt, Vi kom fra Liverpool
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne dukket overaskende opp. Ukjent forfatter for meg og den fløy inn i stabelen.
Dette ble for meg en ok historie, men den grep meg ikke helt. Personene i boken ble for anonyme for meg på et vis. Det er dette som er vanskelig med bøker. Hva er det som griper deg og hva gjør det ikke? Det ble også en litt merkelig slutt, synes jeg.
Det er egentlig en fin roman så jeg kan ikke sette fingeren på hva som manglet for meg.
Fra omslaget: Når Fred O’Brien blir alvorlig sjuk, impliserer det hele familien. Sønnen, Joe, som drømmer om å bli fotballproff, blir nødt til å søke jobb. Dattera, Emma, må sette flytteplanene på vent, og Freds yngre bror, Dave, må plutselig fikse problemer han kanskje ikke er i stand til å fikse. Familien O’Brien består av mennesker som drømmer stort, men som er vant til å leve i skyggen av de store begivenhetene. Hva om denne våren forandrer alt?
Thomas Marco Blatt, født 1980 i Busan, Sør-Korea, oppvokst i Oslo og på Sørumsand. Han har gått Skrivekunstakademiet i Bergen og forfatterstudiet Litterär gestaltning ved Göteborgs universitet. Thomas Marco Blatt mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris 2006 for Slik vil jeg måle opp verden og har siden utgitt to diktsamlinger og romanen Varsjøen, som ble nominert til Ungdommens kritikerpris 2017. Blatt har også skrevet to bøker for barn og unge.
Tessa Randau, Skogen, benken og Livets store spørsmål
Leseeksemplar fra Panta forlag, Gnistr.net
Liten tynn sak som ser fin ut. Greit med noen tynne for det er mange tykkaser i stabelen.
Denne hadde så få sider at jeg leste den ut på sengekanten.
Sitat:
Jeg tenker meg at det er omtrent sånn: Hver gang vi sier ja, selv om vi egentlig mener nei, er det som om vi legger en stein, her holdt jeg steinen opp foran oss, oppi en ryggsekk som vi så bærer med oss. Til å begynne med merker gi den ikke. Men etterhvert som årene går og flere steiner kommer til, blir sekken tyngre for hver gang vi fornekter oss selv og våre ønsker. Til vi nesten ikke klarer å bære den lenger, fordi hver nye stein er rett og slett en for mye
Budskapet i boken er fint det. Inspirerende ord om å leve livet vårt så det blir best mulig, selv om jeg nok tror det er få som kan gå ned til 60% jobb begge to og likevel leve godt.
Jeg tenker også at i bloggen min er det sikkert materiale nok til flere slike bøker om å følge hjertet.
Men det var mye fint og inspirerende som jeg kanskje skriver mer om en dag, slik som:
Sitat: Vi tenker sjelden på det vi har, men ofte på det vi mangler
Hun lever et tilsynelatende perfekt liv, men hun føler seg sliten og utbrent og vet knapt hvordan hun skal klare den daglige balansegangen mellom jobb og familie. Hun er ikke fornøyd og lurer på hvorfor ting er som de er.
Så en dag går hun en tur i skogen og tenker over livet. Der møter hun en gammel dame, og den eldre kvinnen forteller henne om noen viktige livsspørsmål – spørsmål som kan endre alt til det bedre.
Den stressede moren til to små barn er skeptisk, men hun aksepterer de to første spørsmålene og innser hvor mye de forbedrer hverdagen hennes på veldig kort tid. Jo mer hun tør å eksperimentere, desto flere dører åpnes.
Men er hun også klar for å åpne opp for det siste, og aller viktigste spørsmålet?
En vakkert illustrert fortelling, en perfekt gave til deg selv eller andre.
“Boken handler om fire spørsmål som kan forbedre hverdagen til hver enkelt av oss. Mange lesere har skrevet til meg at de kjente seg igjen i historien, og at den positive effekten av spørsmålene overrasket dem. Jeg håper veldig at du får en lignende opplevelse.
Jeg ønsker deg god lesestund!”
Beste hilsen Tessa Randau
Charlie Jonas, Tante Paulas kattekafe
Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing
For en katteelsker må jo dette være en fin bok? Ja det var jeg helt sikker på, men jeg falt bare ikke for den. Den krøp ikke under huden og inn i hjertet mitt på noe vis.
Men igjen, elsker du lette underholdningsbøker, inkludert litt romantikk, både for de unge og de godt voksne, ja da vil du sikkert kose deg med Tante Paulas kattekafe.
Fra omslaget: Tante Paulas kattekafé er en hjertevarm og herlig roman om hvordan en katt kan forandre livet ditt.
Susann (73) har vært enke i fem år og vil besøke den italienske øya Ischia en siste gang, for det er her hun har hatt sine lykkeligste stunder. Men hva skal hun gjøre med katten Mimi mens hun er borte? En ung lærerinne som bor rett rundt hjørnet tar på seg oppgaven, men Mimi er høyt og lavt og skaper daglig små katastrofer i Leonies leilighet.
Snart blir Leonie desperat, og katten havner hos venninnen Maxie som driver kafeen Tante Paula, oppkalt etter hennes favorittante. Her tilbyr hun gjestene hjemmebakte kaker etter Paulas egen oppskrift, og et sortiment av brukte bøker arvet etter den samme tanten.
Mimi erobrer snart gjestenes hjerter. Både de sjenerte og ulykkelige finner trøst hos katten, og kundene strømmer til kafeen. Men snart kommer Susann hjem fra ferie …
Trude Teige, Mormor danset i regnet
Leseeksemplar E-bok Aschehoug
Disse to Teigebøkene har også blitt flyttet på. Jeg har lyst til å lese om Mormor før Morfar men så får jeg ikke somlet meg til å lese e-boken. Spørs om jeg må kjøpe papirutgaven for å få den lest. Den er nå bestilt og forhåpentligvis blant de som er på vei til meg.
Denne har jeg hatt på e-bok en stund, men det har vært lite bilturer og det er når vi kjører, jeg leser e-bok, eller rettere sagt når gubben kjører. 7 timer i bil, da leser jeg. Merkelig dette men når jeg leser papirbok i bilen blir jeg lettere uvel, men e-bok går fint. Hvis jeg ikke er trøtt om morgenen eller sulten. Forunderlige greier, for ellers krever det mer konsentrasjon når jeg leser e-bok enn papir, derfor foretrekker jeg papir. Leser jeg elektronisk, må jeg lese ord for ord men i papir, ser jeg på et vis ordene som bilder, derfor leser jeg mye raskere. Dessuten liker jeg følelsen papirboken gir meg.
Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie.
Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.
“Mormor danset i regnet” handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.
Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.
Trude Teige, Morfar pustet med havet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne har også ventet og må vente enda lenger. Valgets kvaler altså. Luksusproblem å ha så mye å lese.
Jeg har sett dusinvis av omtaler av Mormor danser i regnet. Jeg har den på e-bok og siden dette er en frittstående oppfølger, vil jeg prøve å lese Mormor først.
Dette er også en splitter ny bok, som jeg har fått uinnbundet. Den passer derfor også inn i desembertema, rykende fersk.
Jeg leste nettopp de to første historiske romanene som Teige har skrevet:
Storslått roman om kjærlighet og overlevelse fra en ukjent del av norsk krigshistorie.
Et norsk skip blir torpedert i Det indiske hav i 1943. Konrad og Sverre, to brødre fra Sørlandet, er blant de få som overlever. Men de kommer bort fra hverandre, og Konrad ender opp på et sykehus på Java. Der forelsker han seg i den norske sykepleieren Sigrid.
Både Konrad og Sigrid havner i japanske fangeleirer, og brått handler livet kun om å overleve krigens grusomheter. Begge kjemper for å bevare håpet om en bedre framtid, men vil de noen gang treffes igjen? Hva skjedde med Konrads bror?
En gripende, opprørende og vakker fortelling som viser hvordan kjærlighet, mot og vennskap kan berge mennesker når livet faller fra hverandre.
Ella Carey, Juvelen av New York
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Enda en historisk feelgood. Fra en for meg ukjent forfatter, noe som bestandig er spennende.
Denne ble flyttet til stabel i mars når jeg så at det er den første i en serie, for i mars er temaet: Bøker i en serie. Stort sett er det krimbøker, derfor fint med noen vanlige romaner også.
Fra omslaget: Kan man velge bort kjærligheten for å følge drømmene sine? New York 1942: Mens krigen raser i Europa, føler Lily Rose seg fanget i et privilegert sosietetsliv på Manhattan. Når hun får tilbud om drømmejobben som kokk på det mannsdominerte kjøkkenet til en av New Yorks fineste restauranter, setter flere rundt henne spørsmålstegn ved hennes karrierevalg, kunnskap og evner. Hun finner støtte i Tom, en talentfull kokk med sicilianske aner. Men da Tom blir innkalt i militæret, endres alt. Lily står overfor sitt livs utfordring: Hvis hun fortsetter å følge drømmene sine, hva vil hun da stå tilbake med når krigen er over? Juvelen av New York er en rørende og oppløftende roman om å følge lidenskapen, kjærligheten og drømmene sine i en tid hvor verden er i opprør.
Toril Brekke, Dement diamant
Leseeksemplar fra Aschehoug
Toril Brekke er en forfatter jeg oppdaget etter at jeg begynte å få leseeksemplarer. Jeg skulle lest tidligere utgivelser, men har ikke kommet dit. Jeg har lest trilogien om Agathe.
Brekke gjør en original vri i denne romanen. Hun forteller om sin egen oppvekst og sin mors historie, samtidig som hun fletter inn en fiktiv historie. Dette gjør hun for ikke å utlevere for mye seg selv og sin mor. Jeg puster på et vis lettet ut når jeg leser boken, i og med at jeg ikke lenger har noen demente i familien min, samtidig som jeg gripes av panikk ved tanke på at jeg er selv over 60 og på vei inn i en alder der vi holder på å bli glemsk og ukonsentrert. Man merker forandringer på seg selv og de vi omgir oss med, naturlige forandringer med alderen og kan ikke gjøre annet enn å håpe det ikke rammer oss og de vi er glade i.
Og denne kampen for å få hjelp. Man møter veggen i frustrasjon, vel vitende om at blir ikke bedre med årene, når det skal kuttes i kostnader i kommunene og sykehjemsplasser legges ned, i en tid der antall eldre og syke er på vei opp.
En svært bra roman, kunne ønsket meg hundre sider til. 211 sider er litt lite, synes jeg.
Fra omslaget: Det handler om en mor. Og en datter. De står hverandre nær. Svært nær. De kjenner hverandre godt. De støtter hverandre. Det har de visst alltid gjort, helt siden datteren var ganske liten.
Så begynner den eldste å flyte ut, i tankene, i minnene; sammenhenger blir uklare, hun er i ferd med å bli dement.
Dette er blant annet en bok om en datters kamp for at moren skal få offentlig omsorg. Hun hadde ikke forutsett at dette skulle bli noe hun måtte kjempe for, ikke i Norge, ikke i dag. Men det må hun.
Det er også en roman om sterke kvinner. Om levd liv. Om enkelte rystelser, og en god del latter.
Martha Hall Kelly, Solsikkesøstre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Så kom denne tykkasen susende inn i huset. Den brøytet seg lett inn i stabelen for det er jo enda en forfatter jeg liker godt, som skriver inspirert av virkelige hendelser. Solsikkesøstre og andre tykke bøker måtte vente. Den har ikke fått ny stabel enda. Januar, februar og mars passer ikke.
Jeg hadde tre dager igjen av året når jeg likevel optimistisk begynte på denne, men leste kun 100 sider. Den er inspirert av autentiske brev og historier om virkelige mennesker, så jeg gleder meg til å lese videre. Men den må vente noen måneder.
Fra omslaget: Solsikkesøstre er den tredje boken fra bestselgerforfatter Martha Hall Kelly. Den er en vidstrakt fortelling om tre sterke kvinner under den amerikanske borgerkrigen.
Georgeanna er sykepleier og arbeider under den amerikanske borgerkrigen. Hennes heroiske innsats under krigen fører henne til den unge slavekvinnen Jemma, som lever under fryktelige forhold på en plantasje i sørstatene. Vi blir også kjent med Ann-May, kvinnen som driver denne plantasjen mens ektemannen er i krigen. Den ulmende konflikten mellom nord og sør vil påvirke livet til disse tre kvinnene på måter de aldri kunne ha forestilt seg.
Solsikkesøstre er inspirert av sanne beretninger og gir et levende innblikk i den amerikanske borgerkrigen, fra de umenneskelige forholdene på plantasjene, til den krigsherjede New York City og slagmarkens grusomheter.
Viola Ardone, Gutten fra Napoli
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg så en omtale i ei bokgruppe at denne skulle være så fin så jeg ønsket å lese den.
Jeg må innrømme at omslaget denne gang fristet meg til å lese og det passet også fint til historien.
Dette var en fin, gripende leseopplevelse. Vakkert skrevet var den også. Om fattigdom, medmenneskelig, hjertevarme, men også om svik og hvordan man blir preget av sin oppvekst så det påvirker oss i voksen alder. Anbefales varmt til alle som er glad i gode romaner.
Hjertevarm og sorgmunter roman om en prøvet barndom.
Napoli 1946. Sju år gamle Amerigo strever seg gjennom dagene sammen med moren sin i et av Napolis fattigste kvarterer. Men så får moren tilbud om å sende ham til det mer velstående Nord-Italia, og Amerigo blir satt på et tog til Bologna for å tilbringe vinteren der. Der blir han kjent med en familie som skal forandre livet hans for alltid, og et hjem fylt av varme, latter og musikk.
Førti år senere vender Amerigo tilbake til Napoli for å begrave moren og få svar på alle spørsmålene han har båret på siden barndommen.
Gutten fra Napoli forteller om en kritisk periode i Italias historie, en tid da nøden fikk fram det mest hjelpsomme i et hardt prøvet folk. Samtidig er det en hjertevarm fortelling om tilknytning, identitet og familie, som også stiller spørsmålet: Hvor langt kan og bør man strekke seg for sine egne?
Caroline Säfstrand, Klubben for lykkelige avslutninger
En varm og håpefull roman om å gå seg vill i livet, og finne veien tilbake gjennom nye venner, en skriveterapeut og «Klubben for lykkelige avslutninger». Cecilia har mistet mannen sin altfor tidlig, Lisbeth innser at livet hennes har stagnert og Ivy går rundt og uroer seg for alt mulig hele tiden. Disse tre svært ulike kvinnene befinner seg ved et veiskille i livet da de finner en reklamelapp på bilen sin med invitasjon til skrivekurset «Klubben for lykkelige avslutninger». Uten at de er klar over det, tar livet deres nå en helt ny retning. De treffes en gang i uken og hemmeligheter fra fortiden nøstes opp. Skritt for skritt lærer de seg å elske, leve og le igjen. Men kommer de til å klare å lage sin egen lykkelige slutt?
Liza Marklund, Polarsirkelen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest det meste av Marklund og likt godt de aller fleste. Fasadefall står fortsatt i hylla. Det er vel den eneste jeg ikke har lest enda. Det er ikke så mange krim planlagt i desember, så jeg gleder meg til denne. Den første i en trilogi.
Denne er også flyttet til januar, tema nordisk
POLARSIRKELEN er første del av en trilogi som utspiller seg i Nord-Sverige, der Liza vokste opp. Det er en karakterdrevet kriminalroman av høyeste rang som foregår i to tidsperspektiver, sommeren 1980 og julen 2019. Hovedpersonene er en gruppe tenåringsjenter på begynnelsen av 1980-tallet. De har en bokklubb sammen der de møtes og diskuterer litteratur. En av dem forsvinner, 17 år gammel, og blir funnet førti år senere: innemurt i et brofundament, naken og halshugget.
Forholdene og hendelsene i bokklubben Polarsirkelen driver hele handlingen. Det som skjer sommeren 1980 vil prege jentenes voksne liv. Når deres savnede venn blir funnet julen 2019, åpner det seg brådyp både i og mellom de nå middelaldrende kvinnene. Smertefulle hemmeligheter som har vært skjult i flere tiår, truer med å bli avslørt, med ødeleggende konsekvenser.
Gutten som flere av jentene var forelsket i, i 1980, Wiking Stormberg, er nå politimester i den frostbitte byen ved polarsirkelen. Han leder etterforskningen av det makabre funnet i brofundamentet. Nådeløst trekkes han inn i dramaet som formet livene til de overlevende kvinnene.
Anthony Doerr, Den beste av alle verdener
Leseeksemplar fra Gyldendal
Anthony Doerr er forfatteren bak Alt lyset vi ikke ser, så den gleder jeg meg veldig til.
Denne gledet jeg meg veldig til, men den må utsettes. Kanskje må jeg ha et temamøte De fra 2021 som har ventet stabel, i mai eller juni.
Hovedpersonene i Den beste av alle verdener prøver å finne ut av verdenen som omgir dem: Anna og Omeir på hver sin side av bymurene under beleiringen av Konstantinopel i 1453, tenåringsidealisten Seymore under et angrep på et bibliotek i dagens Idaho, og Konstance, som befinner seg på et interstellarisk skip, tiår fram i tid. De er alle drømmere og outsidere som finner styrke og håp når de står midt i det ukjente.
Som en rød tråd gjennom hele fortellingen går den eldgamle teksten om Aethon, som lengter etter å bli til en fugl, slik at han kan fly til et paradis i himmelen. Denne historien gir trøst og mystikk til bokens uforglemmelige karakterer. Pulitzerpris-vinner Anthony Doerr har skapt en kaleidoskopisk fortelling som viser hvor tett knyttet vi er til hverandre, til dem som levde før oss, og til dem som vil være her etter oss.
Den beste av alle verdener er en hyllest til fortellingenes magi, og er en vakker og forløsende roman om å ta vare på bøkene, jorda og menneskenes hjerte.
Aslak Nore, Havets kirkegård
Leseeksemplar fra Aschehoug
Enda en ny forfatter for meg. Har fått strålende kritikker. Enda en som må vente
Høsten 1940 går hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» ned utenfor Bodø. Vera Lind og hennes nyfødte sønn Olav overlever, men ektemannen og hundrevis av andre omkommer.
Åtti år senere tar forfatteren Vera livet sitt. Sporene peker tilbake til forliset. Forfatterskapet fikk en brå slutt da hun forsøkte å fortelle sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen under krigen. Hun ble tvunget til taushet. Olavs datter Sasha begynner å lete i farmorens historie. Hva skjedde egentlig på den fatale hurtigruteseilasen?
Havets kirkegård er en storslått roman om et norsk familiedynasti og maktkampen som oppstår i dødens kjølvann. Det er en romantisk og tragisk reise langs norskekysten i både fortid og nåtid, og en fortelling der sannhet står mot familielojalitet, med konsekvenser så store at de kan føre til familiens undergang.
Aslak Nore er fra Oslo. De siste årene har han etablert seg som en av de tydeligste stemmene i norsk offentlighet, blant annet med dokumentarbøkene “Gud er norsk” (2007) og “Ekstremistan” (2009). Nore er også kommentator i VG, og sammen med Asbjørn Slettemark skriver han krimbloggen op-5.no. Den kritikerroste thrilleren “En norsk spion” (2012) var Nores første roman om Peter Wessel, og den har fått sin oppfølger i “Oslo Noir” (2014). I 2017 har han gitt ut den spionthrilleren “Ulvefellen”, som han har fått stor anerkjennelse for blant norske kritikere.
Stefan Ahnhem, Siste spiker
Leseeksemplar fra Aschehoug
Endelig en forfatter der jeg er helt ajour. Men vil jeg nå helt ned hit? Det er jul, gubben er hjemme, det er film om kveldene og blir mindre lest. Nei nådde så langt fra ned hit, særlig siden jeg tok inn nye. Muligens i mars.
Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København.
Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem.
Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt.
Jeg har også to stående på høykant. Jeg er brannsikker på at jeg ikke når å lese de, men de får stå der likevel bare for å være til glede. Ja det ble kun til glede og det visste jeg jo egentlig. Jeg har bare så mange jeg har lyst til å lese, men når ikke å lese alt jeg vil.
Ildefonso Falcones, Sjelemaleren
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Falcones er en av mine favorittforfattere og jeg har lest alt han har gitt ut på norsk.
Barcelona, 1901. Kontrasten mellom rik og fattig er stor, og de politiske spenningene ulmer i byens gater. Arbeiderbevegelsen er i vekst, og den konservative katolske overklassen gjør seg klar til kamp.
Kunstneren Dalmau Salas er fanget mellom to verdener. Han er født og oppvokst blant Barcelonas stolte håndverkere, mens hans store kjærlighet, Emma, er sterkt engasjert i arbeiderbevegelsen. I takt med at Dalmaus kunstneriske virke når nye høyder, begynner hans politiske overbevisninger og kjærlighet til Emma å vakle. Kan Dalmau fortsette å formidle de de fattiges elendige kår gjennom kunsten sin, når han selv lever det søte liv? For å finne seg selv, må han avgjøre hva som er viktigst for ham, både som mann og som kunstner.
Camilla Läckberg, Henrik Fexeus, Mentalisten
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Läckberg har jeg lest alle fra Fjellbäcka, men den nye serien hennes begynte jeg på, men likte den ikke. Mentalisten derimot er den første i en ny serie og jeg har sett bare gode omtaler. Jeg får nok ikke lest den nå men kanskje trenger den seg på.
I en kjempesatsing fra Sverige skapes en ny etterforskerduo utenom det vanlige: politietterforskeren Mina Dabiri og mentalisten Vincent Walder fra Stockholm. Mentalisten er den første i en trilogi av selveste Camilla Läckberg, skrevet sammen med den kjente mentalisten Henrik Fexeus. Mordet som setter det hele i gang er brutalt – en ung kvinne blir funnet i et sverdskap, gjennomboret fra alle kanter av sverdene lik en makaber parodi på det magiske trikset. Mina oppsøker mentalisten Vincent i et forsøk på å forstå morderens tenkemåte. Vincent lar seg fascinere av både Mina og saken hun etterforsker. Det er han som oppdager at tallet tre er risset inn på låret til den drepte kvinnen. Alt tyder på at det er en seriemorder de jakter på. Både Mina og Vincent har tvangstanker de må holde i sjakk for å fungere, kanskje det er noe av grunnen til at de samarbeider så godt. Dette er den første boka i en serie på tre med dette etterforskerparet, og i løpet av de tre bøkene vil mørke hemmeligheter i deres bakgrunn bli avslørt. Bøkene kan leses frittstående.
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
