Lucy Diamond, Strandkafeen
Strandkafeen er en lettlest underholdningsbok, for alle de som elsker dette.
Ja, forutsigbar, men koselig.
I starten reagerte jeg veldig på hvor nedlatende hovedpersonen var til andre mennesker og andre yrker.
Sitat: Nå var han en fleskete, middelaldrende far.
Av og til føler jeg at forfatterne glemmer at de faktisk omtaler leserne sine. Greit nok at man skal vise til at personen er misfornøyd med tilværelsen, men her ble det litt mye.
Men……………
Etterhvert utover boken blir det bedre. Når Evie kommer i gang med strandkafeen sin så viser hun seg fra en annen side, en mer menneskelig side. Og kanskje er det nettopp det forfatteren ønsker å vise at når man selv er fornøyd med det man holder på med, blir omverdenen annerledes og man oppfører seg bedre.
En fin sommerbok for de som liker lett feelgood.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.
Evie Flynn har alltid vært familiens sorte får. En drømmer uten store ambisiøse planer. Helt ulik sine perfekte søstre med sine perfekte barn og perfekte familier. Evie bor i London sammen med kjæresten Matthew. Han er en ryddige og organisert mann som får hennes rot til å virke verre og hennes manglende planer til å framstå enda mer svevende. Evie har ikke funnet en jobb hun trives med, så hun driver omkring i en rekke meningsløse vikariater.
Så dør plutselig hennes kjære tante Jo. Til familiens store overraskelse er det Evie som arver strandkafeen hennes i Cornwall. Evie må bestemme seg. Er det dette hun vil? Drive kafé og flytte til Cornwall? Hva så med kjæresten Matthew? Og hva med Ed, den kjekke sjarmerende stamgjesten som åpenbart har mye å skjule.