Bøker lest juli 2017

 

Den første boken i juli var Drømmetyderens død. Den er ganske ny så den blogget jeg med en gang. Jeg kommer til å gjøre det på den måten fremover. Jeg vil blogge en og en bok, når de er ny og så vil jeg samle opp til månedens leste bøker i tillegg.

Jeg vil nå få en del bøker fra forlagene så det gleder jeg meg til. Det betyr slett ikke at jeg kommer til å skrive at jeg liker alle. Noen tror visst at bloggere hverken leser de bøkene de blogger om eller er ærlige, men det kan jeg love at jeg er. Jeg ser ikke vitsen i noe annet.

 

 Jeg leser alle bøker av forfatterparet A. J. Kazinski. De skriver bestandig om spennende temaer selv om denne ikke er den som har fenget meg mest. Den virket litt lite gjennomtenkt på enkelte ting. Vil en som har fått dødsdommen fyke avgårde med en gang for å få sitt liv avsluttet i Sveits uten å si farvel til sine barn og sin familie og hvis denne er så syk, ville  da vedkommende dra fra land til land for å undersøke drap? Her kunne det vært jobbet mer med å få det litt mer realistisk. Men Kazinski er spennende og jeg vil ha mer. Jeg har også gått glipp av en bok så den må jeg få tak i.

http://lillasjel.blogg.no/1499610089_drmmetyderens_dd_a_j_kazinski.html

Tekst hentet fra Bokklubben

Elleve dype knivstikk. Morderen var grundig da han drepte drømmetyderen Evelyn Heiberg. Gisselforhandler Niels Bentzon i Københavnpolitiet må tyde mer enn bare åstedet.

 

Så startet ferien og det var ganske mange bøker med i kofferten. Vi var på cruise i 14 dager men det var for travelt til at jeg fikk lest alle jeg hadde tenkt, men noen ble det. Jeg lager meg bibliotek på lugaren.

Gubbens bøker til venstre og mine til høyre og så tar jeg over gubbens når han er ferdig med de. Fin avtale det. 🙂

 

Første bok leste jeg i Telemark, på familiebesøk, før reisen. Den likte jeg godt. Barna fra toget av Christina Baker Kline. Jeg så at noen skrev at dette nok var en bok beregnet på ungdom og der er jeg helt uenig. Dette er en bok for alle. Man kan bare levende tenke seg hvor mange vonde opplevelser som disse barna møtte, det er barbarisk rett og slett. Anbefales.

En gripende fortelling om et uvanlig vennskap.
17 år gamle Molly Ayer har bodd i tolv forskjellige fosterhjem. Hun er blitt jult opp, hun har måttet sove i en iskald vinterhage, og en fosterfar lærte henne å rulle jointer. Nå har hun blitt dømt til samfunnsstraff for å stjele en bok på biblioteket. Hun skal hjelpe en eldre kvinne med å rydde på loftet.
Vivian Daly er 91 år gammel og kjenner seg igjen i unge Molly. Hun ble tidlig foreldreløs etter at hele familien døde i en brann. Sammen med hundrevis av andre barn ble hun satt på et tog i New York og fraktet til Midtvesten. Alt ble tatt fra henne, til og med navnet hennes. Siden har hun forsøkt å fortrenge det vonde hun måtte gjennomgå.
Mens de sorterer eiendeler på loftet, vekkes gamle minner til liv. Molly bestemmer seg for å hjelpe Vivian med å finne svar på spørsmålene som har tynget henne hele livet

https://en.wikipedia.org/wiki/Orphan_Train

Bilder hentet fra google

 

Deretter var turen kommet til Alma Whittakers betydelige oppdagelser. Jeg gledet meg stort over denne boken. Forfatteren er Elisabeth Gilbert som har skrevet Spis, elsk, lev, men denne boken var helt annerledes.

Den handlet om en liten pike som vokste opp med veldig spesielle foreldre. Hun er et svært intelligent barn og elsker å forske, noe hun skulle komme til å gjøre hele livet. Hun forsker på mose, noe som kan høres kjedelig ut, men forbausende nok er det både læreriktig og interessant. Hun vokser opp i rikdom men når hennes far dør og hun arver godset, gir hun det bort til sin adopterte søster,som gjør det om til en skole for mørkhudede barn, som ellers ikke ville fått noe utdanning. Deretter begir hun seg ut på reise,  til Tahiti.. Boken favner så mye så dette er ikke noe vanlig feelgood roman for damer, denne er for alle. Det er en skikkelig fortelling og den begynner tilbake på 1700 tallet der vi får følge Almas far og følger så Alma til hun er en gammel dame.

Anbefales på det varmeste til alle som liker å lese en god fortelling.

«Hun var sin fars datter. Det ble sagt helt fra begynnelsen. For
eksempel så Alma Whittaker helt ut som sin far: med rødt hår, rødmusset
hud, liten munn, bred panne, stor nese. I tillegg var Alma smart på
samme måte som ham. Robust også. Aldri syk. Sta. Fra det øyeblikk jenta
lærte å snakke, ga hun seg aldri i en diskusjon. Hun ville forstå
verden, og hun gjorde det til en vane å forfølge informasjonen til dens
siste skjulested, som om nasjoners skjebne sto på spill hver gang.»

 

Etter en bok som fengsler en så mye, er det vanskelig å begynne på en ny, men jeg valget Dagen vi møttes av Lisa Jewell. Jeg leste barndomshjemmet av henne og likte den svært godt.

Den blogget jeg om her: http://lillasjel.blogg.no/1475835980_bker_lest_september_2.html

Denne derimot ble jeg ikke fengslet av. Dette ble for oppkonstruert for meg, ingen nerve. En grei, lettlest feriebok, ikke noe jeg kommer til å huske. Den hopper også veldig mye i persongalleriet så man skal ha tunga beint i munnen.

På et hospice utenfor London ligger en døende mann. Venninnen hans, Maggie, sitter hos ham hver eneste dag. En dag forteller han at han har tre barn som han aldri har møtt, men som han ville gjort alt for å treffe. Maggie bestemmer seg for å hjelpe ham, og dette er starten på omveltende forandringer for tre søsken som alltid har følt at noe manglet i deres egne familier.
 

Så fant jeg frem Ville hester av Jeanette Walls. Jeg har likt så godt hennes forrige to bøker Krystallslottet og Sølvstjernen så jeg var spent.

Krystallslottet og Sølvstjernen skriver jeg om her : http://lillasjel.blogg.no/1480942389_05122016.html

Denne romanen skulle handle om Jeanettes bestemor, Lily Casey Smith.

20 fakta om Lily Casey Smith i linken under her:

http://www.playbuzz.com/shaylee12/18-things-you-should-know-about-lily-casey-smith

For en fantastisk historie, snakk om pågangsmot. Jeg anbefaler alle tre bøkene til Jeanette Walls, det er gode historier, Krystallslottet handler jo om hennes egen oppvekst. Da får vi følge datteren til Lily Casey Smith, da hun jo er Jeanettes mor.

Lily Casey Smith. Uredd, handlekraftig og beintøff . På én og samme dag redder hun liv, temmer ville hester og slår kvegarbeidere i poker. Hun ble født i 1901 i en jordhytte i Texas. Som seksåring hjelper hun faren å temme hester. Som femtenåring fl ytter hun hjemmefra for å være lærer i en by som ligger 800 kilometer unna.  Lily takler alt livet kaster mot henne. Flommer og tornadoer, den store depresjonen og den mest hjerteskjærende personlige tragedien. Alt sammen med et ufattelig mot, en rå besluttsomhet og et hjertevarmende smil. Uansett motgang, lever Lily livet til det fulle.

 

Den første boken hennes er en av de bøker jeg anbefaler, Så lenge det finnes stjerner på himmelen, Kristin Harmel. Jeg gledet meg derfor til denne, for noen sa den var like god. Ja, den var veldig bra, men ikke så bra som den første. Jeg tror jo vi får tegn som leder oss, så for meg er det helt naturlig. Jeg lever etter det hver eneste dag, men likevel fant jeg ikke denne like engasjerende som den første, men for all del ja fin historie. Det jeg likte best ved den er å høre om hvordan musikkterapi kan hjelpe mentalt på mange vis. Det var interessant og boken anbefales.

Jeg gleder meg til hennes neste bok på norsk, Når vi møtes igjen. Hun har også skrevet enda en, den kommer til neste år og heter Der valmuene vokser.

https://www.forlagsliv.no/underholdning/2017/05/07/intervju-med-kristin-harmel/

 

Musikkterapi

http://www.uib.no/grieg/84716/musikk-som-behandling

https://no.wikipedia.org/wiki/Musikkterapi

Jeg blogget Så lenge det finnes stjerner på himmelen her:

http://lillasjel.blogg.no/1438940931_bker_lest_juli_2015.html

Kate er musikkterapeut i New York og skal snart gifte seg med en kjekk og vellykket mann. Alt er perfekt, bortsett fra at Kate plutselig begynner å ha merkelige, livaktige drømmer om sin første ektemann. I drømmene dør ikke Patrick den gangen for tolv år siden, og han og Kate har en datter, Hannah.
Følelsene og bildene er så levende og føles så riktige at Kate ikke vet hva hun skal tro. Forsøker Patrick å fortelle henne noe, eller er det bare hennes egen redsel for å gripe denne nye sjansen til å bli lykkelig som gir seg sånne merkelige utslag?
Gjennom drømmene får Kate en rekke spor, og når hun setter dem sammen, skjønner hun at selv om hun har opplevd stor sorg, blir kjærligheten aldri borte

 

Vel, da var gubben ferdig med et par krim så jeg tok fatt på de. Jeg var nysgjerrig på disse for jeg har ikke lest av henne før, Sidsel Dalen. Første boken om journalist Mia Mikkelsen heter Dødelige dråper. Beklager men dette ble for enkelt. På en måte skal det virke så rått og hardt, men samtidig er det banale kjærlighetsklisjeer og jeg finner den ikke spennende. Hvor er krimgåten jeg kan fundere på, du får historien servert uten de store overaskelsene og persongalleriet blir for teit for meg, beklager Sidsel Dalen, jeg hadde så lyst til å bli fengslet, men ble det ikke. Det er tydelig at forfatteren har spesialkunnskaper men for meg ødelegges det ved for dårlig historie, for oppkonstruert.

Tekst fra Aschehoug

En norsk milliardær kjøper oljefelt i Amazonas.
En toppleder får sjansen til å tjene seg styrtrik.
En National Geographic-fotograf blir likvidert.
En gategutt selger sukkertøy og kokain for å overleve.
En hushjelp trenger penger til tomografi for å redde sin hjerneskadde sønn.
En underbetalt politimann tar ekstrajobb som leiemorder.
En mislykket journalist øyner sitt livs skup.

Altfor mye står på spill. Noen må dø.

 

Det var derfor med tvil jeg startet på bok to, 21 dager. Men de er da lettleste så jeg tok fatt. For meg var denne hakket bedre, men fremdeles banalt til tider.  Nok en gang et merkelig persongalleri som jeg ikke helt kjøper troverdig og et forsøk på rått og brutalt som plutselig blir banalt. Det er ingen her som etterforsker på et vis, selv om Mia Mikkelsen skal være en frontfigur, så blir det ingen etterforsking i spennende fremdrift. Oppskriften er noenlunde lik den forrige boken selv om det nå omhandler traficking istedetfor olje, er det fortsatt korrupsjon og høye herrer i godt betalte stillinger det handler om, til og med en del av de som var med i første boken. Jeg tror ikke jeg kommer til å kjøpe den tredje, når jeg ser at den handler om akkurat de samme temaene.

“Nødhjelp” er en ny Sidsel Dalen-thriller om storpolitikk, pengemakt og personlige drama.

“21 dager” er en triller om menneskehandel, grådighet og korrupsjon i oljebransjen. Her møter vi på ny journalist Mia Mikkelsen fra “Dødelige dråper”. Var nominert til Rivertonprisen 2013.

Mens Mia Mikkelsen dekker en internasjonal energikonferanse i København, blir avdelingsleder Herman Bull i Oljedirektoratet funnet drept etter et fall fra sin suite i attende etasje på Mermaid Palace Hotel. Sammen med ham var en ung prostituert jente.

Anna og lillesøster Irina fra det fattige Moldova har blitt skilt fra hverandre og solgt til menneskehandlere i Vest-Europa. Irina har havnet hos en brutal hallik i Oslo. Han har bare ett prinsipp – han selger ikke barn. Men om 21 dager fyller Irina tretten og er ikke lenger et barn. Anna har dårlig tid og må finne henne – før det er for sent.

 

Da var det nok krim og jeg leste Bellman & Black, Diane Setterfield. Det var en ok historie om en spesiell mann. Noen vil kanskje si den er litt kjedelig men for meg ble den ikke det. Det går vel etterhvert opp for leseren hvem Black er selv om ikke Bellman ser ut til å forstå. Jeg husker at jeg leste den første boken hennes, den trettende fortellingen og at jeg likte den også. Fin feriebok på en solseng i Middelhavet men ikke en bok jeg kommer til å huske så lenge. Men leser gjerne flere bøker av henne.

Tekst fra bokklubben

England, tidlig på 1800-tallet: William Bellman er ti år og fire dager gammel, og en mester med sprettert. En dag skyter han en kornkråke. Episoden er tilsynelatende bare en av mange guttestreker, men skuddet får fatale følger. Kornkråker glemmer nemlig aldri.
Noen år senere: William er en av landsbyens største menn, og har gjort onkelens spinneri til en blomstrende forretning. Han har funnet sitt livs kjærlighet og satt fire vakre barn til verden.
Men plutselig snur hellet. Moren dør, og i begravelsen kjenner William et ubehagelig blikk i nakken. I øyekroken ser han omrisset av en mystisk, svartkledt mann. Like etter rammes landsbyen av en epidemi, og Williams kone og barn blir alvorlig syke. Desperat etter å redde det mest dyrebare han har i livet, satser William alt på et partnerskap med den svartkledte fremmede.

2 kommentarer
    1. Dette er ingenting mot de som er rene bokblogger. 🙂 de leser flere i uken til hverdags, 200-250 bøker i året 🙂 Nå var jeg jo på ferie 🙂 men det er veldig bra for meg å lese. Jeg er jo mye inni hode og følelser til mennnesker når jeg skriver til dem og da gir bøkene meg ro. Og det er jo også bra for hjernen. 🙂 . frodith:

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg