Jeg gjør oppmerksom på at det er reklame for Cappelen Damm men jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese disse bøkene.
Jeg linker til de bøkene der jeg har skrevet omtaler. Mange forfattere har jeg lest flere bøker av, men det var før jeg skrev omtaler.
Nhu Diep, Ild, tenner, vann, tunge
Denne så spennende ut og må inn på leselista. Den blir nok lang den lista, så vi får se hvilke bøker som kommer i hus.
Ild, tenner, vann, tunge er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie.
I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes.
N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.
Jeg ble ikke født i dette livet, jeg kom fra et annet. Jeg har ikke bare denne historien, jeg bærer også på mine foreldres og mine forfedres historier, et helt dynasti.
Lotta Elstad, Xania 1
Xania er visstnok slik de skrev Kristiania langt bak i tid og det uttales og slik. Veldig spent på denne, for jeg er glad i historiske romaner.
Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922.
Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.»
I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre.
Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete – en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.
Gullungen av Gunn Marit Nisja er en rørende og realistisk oppvekstroman hentet fra en vestlandsbygd som rommer mye mer enn malerisk idyll.
“Er det virkelig her vi skal bo?” Dette er Heddas første tanke idet hun ankommer det gudsforlatte tettstedet Grodal. Faren er fortsatt på Østlandet. Hedda, femten år, har flyttet i forveien sammen med moren og lillesøsteren Diddi. Da hun ikke kommer overens med jentene i klassen, blir Hedda kjent med guttene i stedet, de tar henne med inn i en hittil ukjent og farlig verden. 25 år senere forsøker fortsatt Hedda å forsone seg med det som skjedde den sommeren …
Elif Shafak, Fikentreet
Jeg har to bøker av Shafak i hylla, men enda ikke fått lest de.
Det var litt rart for meg å lese de første linjene, I 1974 invaderte Tyrkia den nordlige delen av Kypros.
Dette fordi vi var på Kypros i sommer og i sjøen rett utenfor solsengene våre hørte vi denne setningen på høytaler flere ganger daglig. Dette fordi sightseingbåtene snudde akkurat der, for de fikk ikke gå nærmere den tyrkiske grensen.
Jeg elsker å reise. Alle som følger bloggen min vet det. Men husk at man også kan “reise” i bøkene. Både geografisk og i tiden.
Den tyrkisk-britiske forfatteren Elif Shafak har med Fikentreet skrevet sin kanskje mest ambisiøse og komplekse roman. Den spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London.
I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.
Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.
Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.
Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.
Tideverv er tredje del i Carmen Korns altomfattende trilogi, og er en dramatisk saga om frihet, kjærlighet og mot, som forteller den fascinerende historien om det 20. århundre i Europa gjennom en generasjon kvinner.
Året er 1970, og Henny feirer sin syttiårsdag i Hamburg. På hagefesten er Käthe, Lina og Ida ved hennes side, slik de har vært i flere tiår. De fire venninnene har blitt både mødre og bestemødre. Til Hennys glede er også barnebarnet Katja til stede på festen, samt Idas datter Florentina og Käthes datter Ruth.
Dette er år med store hendelser. Det tyske folket er splittet, RAF-terror og Vietnamkrigen sjokkerer en hel verden, og vi opplever Berlinmurens fall. Med denne siste delen av trilogien, som avsluttes ved århundreskiftet, tar vi farvel med de fire kvinnene som har fulgt oss siden 1919.
Alyson Richman og Shaunna J. Edwards, En rød tråd
Jeg har lest og likt svært godt bøkene til Alyson Richman
Mange husker henne kanskje mest for bestselgeren, Hele livet på en dag. Omslaget er ikke ferdig enda, derfor orginalomslaget.
New Orleans, 1863. En ung kvinne har i all hemmelighet funnet en genial måte å bistå i borgerkrigen på: Stella broderer kart på stoffrester, og hjelper på den måten slaver med å rømme og finne veien til nordstatshæren. Men arbeidet er farlig, for Stella er bundet til en mann som ikke ville nølt med å drepe henne dersom han hadde visst om virksomheten hennes.
Samtidig, i New York, lapper en jødisk kvinne sammen et teppe til mannen sin, en soldat fra nord stasjonert i Louisiana. Lily er engasjert både politisk og i syklubben: De lager bandasjer og varme tepper til soldatene de alle håper skal komme trygt hjem. Men når ektemannen ikke gir lyd fra seg på flere måneder, beslutter Lily å legge ut på den lange reisen sørover for å lete etter ham.
Veiene deres krysses når disse to kvinnene risikerer alt for kjærlighet og frihet under den brutale borgerkrigen. Det uventede møtet lærer dem at selv de skjøreste tråder kan redde liv.
Kelly Bowen, Den magiske hagen
Pam Jenoff, Kodenavn Safir
Kristin Harmel, Datteren i Paris
Historiske underholdningsbøker inspirert av virkelige hendelser, er min favorittsjanger. Det blir derfor en travel og spennende høst for meg.
1940: Stasia har alltid likt seg på den idylliske franske landsbygda, hvor hun tilbragte alle sommerferier som barn. Her lekte hun i hagen rundt et gammelt slott og ble inspirert til å tegne og skrive spennende eventyr. I den bortgjemte hagen traff hun også Nicolas. Men før forholdet deres rakk å utvikle seg, brøt krigen ut …
2019: Søstrene Isabelle og Emilie vokste opp med de eventyrlige fortellingene som oldemoren Stasia skrev som barn. Når de begynner å utforske slottet og den magiske hagen som Stasia beskrev så levende, forstår de at hagen spilte en avgjørende rolle under andre verdenskrig, og at den har en mørk historie å fortelle.
1942: Hannah Martel klarer med nød og neppe å flykte fra nazistene etter at forloveden blir drept i et angrep. Hun kommer seg om bord på et skip som skal til Amerika, men blir nektet å gå i land. I sin desperasjon reiser hun til sin kusine Lily, som bor i Brussel. Hannah er fremdeles i livsfare og vil gjøre alt for å komme seg vekk fra Europa. Snart har hun ikke annet valg enn å oppsøke undergrunnsmiljøet hun helst ville ha lagt bak seg.
Hannah blir med i et hemmelig motstandsnettverk ledet av en mystisk kvinne ved navn Micheline og hennes bror Mateo. Men en stor feil gjør at Lilys familie blir arrestert og plassert på toget til Auschwitz, og Hannah står brått i en voldsom lojalitetskonflikt. Hvor mye er hun villig til å ofre for å redde dem hun elsker?
Kodenavn Safir er inspirert av virkelige hendelser, og er en sterk roan om kjærlighet, familie og en ung kvinnes utrolige kraft i en vanskelig tid.
To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover.
Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres.
Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus.
Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.
Ken Follet, Lysets rustning
Jeg elsker de historiske bøkene til Follett. Nå kommer en etterlengtet oppfølger av Stormenes tid serien. Jeg kjenner det kribler i hele meg.
England 1770. Oppfinnelsen av «spinning Jenny» varsler en ny æra innen produksjon og industri. I løpet av bare én generasjon endret vevemaskinen menneskers liv fundamentalt. Verden er i opprør, inkludert i Kingsbridge. Maskiner gjør det tradisjonelle manuelle arbeidet til veverne overflødig – og farlig. En arbeider dør i en arbeidsulykke forårsaket av uaktsomhet, og etterlater seg enke og barn. En ung kvinne sliter med å finansiere skolen hun driver for barn fra fattige familier. En velvillig ung mann får en uventet arv. En annen beskytter hensynsløst sin rikdom, uansett hva det koster.
Samtidig som Englands herskere forsøker å forme kongeriket til en dominerende handelsmakt, legger Napoleon Bonaparte en storslått plan for å ta over verden. Plutselig er det krig i Europa, og alt er i forandring. Vil folk være i stand til å finne veien i den nye verden og reise seg fra krigens aske?
For over tretti år siden ga Ken Follett ut sin mest populære roman, Stormenes tid. Den femte boken i den banebrytende Kingsbridge-serien tar deg nok en gang rett til hjertet av historien. Det er Ken Folletts mest ambisiøse verk til nå, og skildrer på en mesterlig måte de omfattende endringene som rystet Europa på 1800-tallet.
Karin Fossum, Farvel Farah Diba
Jeg har faktisk ikke lest Karin Fossum så det er noe jeg bare må. Men jeg må lese den forrige først. Jeg har begge de første i Eddie Feber serien. Drepende drage Angrende hund og Bakom synger døden. Tror jeg har lest noen av Konrad Sejer bøkene for mange år siden.
Farvel, Farah Diba er en aktuell og gripende historie om mennesker som lever i stor smerte.
I Fossums ferske kriminalroman kommer en mann farende inn på politihuset, han halter og roper at datteren hans er borte. Hun er snart 6 år. Etterforsker Eddie Feber har selv en datter på samme alder.
Kandis forsvant midt på dagen. Hun hadde blå kjole og hårsløyfe, joggesko og det mørke håret samlet i en lang flette. Pappa Alfie René er en plaget mann, synlig preget av en tidligere motorsykkelulykke og oppslukt av fortvilelse over datterens forsvinning. Mamma Fayroz Mohaved er død av kreft.
En jente er blitt observert på lageret i en Joker-butikk og i en blå kassebil ved en bensinstasjon, nær skogområdet Natvig. Er Kandis bortført av en overgriper? Er den lille jenta i den vakre kjolen tatt med langt inn i den mørke skogen?
Etter hvert som dagene går, blir håpet om å finne jenta i live til et desperat og kanskje urealistisk ønske.
Val McDermit, 1989
Jeg så Val Mc Dermit på krimfestivalen i fjor og tenkte henne må jeg lese. Jeg har boken 1979, men har enda ikke fått lest, men den hopper stadig frem i køen.
I og med at jeg planlegger å lese færre krim neste år, må jeg begrense meg i den sjangeren, prøve ihvertfall. Derfor er det få krimbøker på lista mi.
Val McDermids 1989 er en sømløs, medrivende thriller om hvordan historiens synder stadig preger oss.
Året er 1989 og Allie Burns er tilbake. Eldre og kanskje litt klokere, driver hun nå den nordlige nyhetsavdelingen til Sunday Globe. Siden hun ikke lenger er gravende jounalist, men nyhetsredaktør er hun stadig redd for å ende i rennesteinen som de brutale britiske tabloidmedier. Men hun har nok å drive med. Året begynner med minnegudstjenesten for ofrene etter Lockerbie-bombingen. Allie har knapt levert denne saken da hun snubler over en sjokkerende historie om HIV/AIDS-pasienter. Avisverdenen hun opperer i er sterk endring og den kalde krigen preger tiden. Da drap legges til denne mektige blandingen, blir Allie tvunget til å stille spørsmål ved flere av sine gamle overbevisninger.
Nadia Ansar, Min skam
Høydepunktet på bokmøtet for meg var Nadia Ansar. Ved å fortelle sin historie fikk hun frem følelsene både hos seg selv og alle oss som så på. Denne skal jeg definitivt lese.
Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comăneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt.
I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme – og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram.
Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.
Jeg er også svært glad i mange av de bøkene som blir gitt ut i pocket.
Her er fire av de som skal definitiv leses utover vinteren. De skal få være med meg ut og reise. For en ære, sier jeg 😃
1940: Søstrene Alice og Jennie er i tyveårsalderen og har livet foran seg da tyskerne okkuperer deres hjem, kanaløya Jersey. Sykesøsteren Alice beordres til å arbeide på et tysk sykehus. Det hun ikke vet, er at arbeidet kommer til å føre til stor kjærlighet – men også fryktelige prøvelser. For Jennys del, innebærer okkupasjonen at hennes drømmer om studier på Cambridge blir knust. Rastløsheten får henne til å søke seg til en gruppe øyboere som motarbeider okkupantene.
1996: En eldre kvinne ser tilbake på sitt liv. Hun minnes spesielt oppveksten på Jersey og sin søsters sorgløse latter. Hun minnes hvordan krigen rammet dem hardt, og søsterens motvillige reise derifra. Men gjennom årene fantes et fast punkt i tilværelsen: Fyrtårnet som alltid ledet dem tilbake til land.
Auschwitz, 1943: Da jeg holdt den nyfødte jenta i armene mine, lot jeg fingeren følge den svarte tatoveringen på låret hennes. Jeg ba til Gud om at dette tallet, som var identisk med morens fangenummer, en dag ville ville kunne ha kraft til å gjenforene en familie som var blitt revet fra hverandre av krigen.
Inspirert av en utrolig, men sann historie om en kvinnes kamp for kjærlighet, håp – og livet – under grufulle omstendigheter
Da Ana Kaminski blir dyttet gjennom porten til Auschwitz sammen med sin unge venninne Ester Pasternak, forstår hun at gode råd er dyre. For med hennes relativ høye alder er ikke fangevokterne overbevist om at hun kan være til nytte. Men Ana er jordmor, og med papirer som kan bevise det får hun og Ester, som assistenten hennes, armene tatovert med hvert sitt fangenummer og brakt til leirens fødeavdeling.
En jordmor skal bistå den fødende med å bringe barnet trygt til verden, men forholdene i leiren gjør dette til en ufattelig prøvelse. For det er nemlig ikke meningen at mange av disse barna skal leve, og de få som gjør det, de sterkeste og med mest ariske trekk, blir plassert hos tyske familier.
I dette helvete på jord får Ana et glimt av håp. Ana og Ester begynner å tatovere morens fangenummer et sted der det ikke er så synlig på den nyfødte, i håp om at mor og barn kan gjenforenes. For det går rykter om at krigen nærmer seg slutten.
Men så legger Ana merke til kulen på Esters mage …
En aldeles hjerteskjærende og oppslukende roman om en kvinnes mot og besluttsomhet i en brutal og kaotisk verden. Perfekt for alle som liker Nattergalen, Tatovøren i Auschwitz og Alice-nettverket.
Sist, men aldeles ikke minst, krimserien om Ruth Galloway, som er blitt en av mine favorittkrimserier. Jeg gleder meg til to nye.
Jeg elsker pocketbøker av typen som selges i matbutikker og kiosker, men som ikke er romantisk kliss klass, men gode historier som rører hjertet mitt. Bli her, begynte jeg på forrige måned og likte den godt. Den har ligget på nattbordet mitt, for i august leste jeg bøker i serie. Nå ville jeg lese den først denne måneden.
Nå er den lest ut og jeg har ikke ord. Den er bare fantastisk.
Tenker du over hvordan du påvirker de du møter på din vei? På godt og vondt?
Jeg kommer til å skrive flere innlegg inspirert av denne romanen og den kommer nok langt opp på favorittlista i år.
En roman der du blir så inderlig glad i de som er med i historien. Og takk og lov for at det er et kapittel til slutt, som oppsummerer og lar oss få vite hva som skjer med personene i boken.
Dette er en slik leseopplevelse som setter spor hos meg.
Jeg prøver jo å være til hjelp som healer og noen ganger håper du så inderlig at du kan være det. Men dette styrer man ikke. Ja, man kan prøve å hjelpe men ikke ha fokus på resultatet, for det har jeg ikke ansvar for. Akkurat slik Lucas i romanen så gjerne vil hjelpe de han er glad i, så må de hjelpe seg selv.
Og i bøkene føler jeg ofte jeg får beskjeder om akkurat de tingene jeg jobber med selv. Å gi slipp på det vi ikke kan kontrollere.
Lesegull står det bak på boken. Og det er veldig beskrivende for meg. Dette er lesegull.
En roman jeg gjerne anbefaler varmt. Jeg gleder meg til våren Da kommer Catherine Ryan Hyde med ny bok.
Fra omslaget: En uforglemmelig roman om godhet og den styrken som finnes i vennskap, fra bestselgerforfatteren av Pay it forward. Det er sommeren 1969, og fjorten år gamle Lucas Painter bærer en tung bør på sine skuldre. Storebroren er i Vietnam, foreldrene krangler konstant og kameraten Connor er deprimert. For å få et pusterom fra alt kaoset går Lucas lange turer. En dag tar han veien inn i skogen. Der får han øye på en hytte som ligger for seg selv, med to digre hunder utenfor. Han blir skremt og løper, og hundene løper etter ham. Men de er ikke ute etter å ta ham, tvert imot, de bare elsker å løpe. Snart løper de sammen hver dag, og Lucas blir kjent med eieren, Zoe Dinsmore. Hun har isolert seg etter en tragisk hendelse, og har gitt opp alt. Hun vil ikke leve lenger. Lucas øyner nå en mulighet for å hjelpe sine to venner. Det er enten den beste eller den verste ideen han noensinne har hatt, men Lucas kan ikke gi opp verken Zoe eller Connor.
Nå leser jeg denne:
David Diop, Slaveporten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Av en eller annen grunn, taler denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget. Det er derfor jeg elsker lesestablene mine. Dette å stå foran en stabel bøker og kjenne etter inni seg, hvem man bil åpne og fordype seg i.
Jeg har mange Leseeksemplarer, men også mange jeg har kjøpt selv, men i mange, mange år, fra jeg var tenåring, brukte jeg biblioteket. Der kan du låne og lage din egen inspirerende stabel. Jeg husker jeg lånte fulle plastnett. Du vil lese mer når du ser bøkene foran deg. Legger man de skjult, er det lett å finne på andre ting.
Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.
I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.
Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.
I går kveld leste jeg noen ord som satte meg litt ut.
Jeg tror de oppsummerte livet mitt.
To små setninger – hele mitt liv
Jeg tror jeg leste de fem ganger.
Likevel, når jeg leser de nå, gråter jeg.
Så dypt går de – de forløser gammelt stress
Sitat fra Catherine Ryan Hyde, Bli her:
Noen ganger når barn ikke har noen som tar ordentlig styring på livet deres, bestemmer de seg for å ta over selv og ta styring over alt. Ellers ville det føles som om verden spant ut av kontroll. Er det noe du kjenner deg igjen i?
For det barnet er jo fortsatt meg.
Det lille barnet sitter fortsatt inni meg
Eller inni deg.
Det barnet vi en gang var, det barnet som måtte ta kontroll over eget liv, ja det er der fortsatt
Det forsetter å streve etter å ha kontroll
Dag ut og dag inn
For det var en gang at verden raknet helt og det kan den gjøre igjen
Derfor tviholder vi på kontrollen
Alarmberedskapen er på hele tiden
Radaren surrer rundt og rundt for å oppfatte faresignaler
Det kan være ulike grunner disse barna har
Hver sin historie i sekken
Men felles for dem alle, er at de måtte finne en vei gjennom livet
Alene
Alene, sier du, de hadde vel noen
Ja, de hadde noen, men ingen de kunne overlate ansvaret til
Det måtte de ha selv
Og ikke forstod de alt heller
Et barn ser nuet, ikke den hele virkeligheten
Slik er det bare
De plukker ut noen kontrollpunkter som må være på plass og navigerer etter de
Ettersom årene går, vil de kontrollpunktene øke
Omfanget av kontroll blir større, det blir mer og mer å passe på
Det jobbes konstant
Nervesystemet blir overbelastet
Kroppen slapper ikke av
For hva skjer, sier barnet inni den voksne kroppen, hvis jeg slapper av?
Jo, da kan verden rakne og det er din skyld, som ikke passet på
Du har sviktet
Slik tenker det lille barnet inni oss, der vi som voksen forsøker å finne svar.
Hvordan kan vi fortelle barnet at det er trygt.
Vi kan ikke det, for livet er aldri trygt.
Ting kan skje som vi ikke har herredømme over.
Men det er ikke vårt ansvar å passe på.
For vi kan ikke forhindre det.
Vi må lære oss å slappe av og dermed ha styrke til å takle det som kommer.
Vi kan ikke la radaren gå hele døgnet.
Det vil ikke hjelpe.
Ting vil likevel skje for det er en del av livet.
Og om noe skjer, ja da skjer det ikke fordi vi ikke passet på.
Det er ikke vår skyld.
Og skyld, ser du, det bærer vi tungt.
Vi bærer på følelsen av å ha sviktet.
Men det har vi ikke.
Vi har gjort så godt vi kan.
Nå må vi legge bort behovet for kontroll.
Vi må leve i nuet og nyte dagene vi får her på jorden
En ting er sikkert og det er at jeg følger alt for mange serier.
Jeg har derfor bestemt meg for å bli mer kritisk til de jeg følger.
Jeg vil blant annet prioritere etterforskingskrim, fremfor psykologiske thrillere.
Jeg vil heller ikke ha for mye vold i nåtid.
Med det mener jeg at vi følger gjerningspersonen i det overgrepene foregår og de blir beskrevet.
Egentlig liker jeg ikke å følge gjerningspersonen i det hele tatt.
Men enkelte ganger er det skrevet på en måte som gjør at det er ok.
Det er greit at det blir fortalt hva som har skjedd med vedkommende, men ikke volden i detalj.
Noen bøker ble derfor lagt bort denne måneden, da jeg synes de ble for voldelige.
Kanskje jeg prøver meg på igjen senere, det vet jeg ikke.
Jeg kommer også til å være pirkete, når det er mange gjentagelser av detaljer, for det kjeder meg lett.
Det skal fenge, sidene skal fly avgårde.
Så dette betyr at noen må ut, for jeg når ikke å lese alle jeg ønsker.
Det blir også startet på færre serier.
Akkurat det er vanskelig, for når man ser serier blir skrytt opp i skyene, blir man nysgjerrig.
Men jeg vil ha tid til å lese mer romaner, mindre krim.
Men som sagt seriestablene blir høye og de må bli gjentagende.
Foreløbig ser det ut som om det blir ny seriestabel i februar.
Ja, slik er det her i huset, det planlegges og jeg elsker å gjøre det.
Jeg elsker å planlegge disse stablene.
Vi blir mye på reisefot de tre første måneden neste år, så det blir mest pocketbøker.
Jeg kan sitte i stolen min for å meditere, men greier ikke å sitte i ro, jeg kommer på en ide og må opp og stable litt.
Den må være med og den må være med, og den skulle jeg jo bare ha lest.
Slik er boklivet for en bokidiot med stor tilgang på bøker.
Og du verden hvor mye det gir meg, i en ellers rolig hverdag.
Kunnskap, reiser, historie, mat til hjernen, spenning, økning av bevissthet og forståelse.
Ja, det å lese er bare en berikelse.
.
Jeg plikter å opplyse at det er leseeksemplarer, men jeg er ikke pålagt å lese eller betalt.
Tekst under bildene og bilde av boka er hentet fra internett, tekst over bildene er min.
Håper du kan finne litt inspirasjon til serier du vil følge.
Jeg har ingen faglig utdannelse innen litteratur og språk, så dette er kun omtaler om hva jeg personlig liker eller ikke liker.
May Lis Ruus, Alle mine barn kom hjem
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ny krimserie som utgis rett i pocket. Bok to kommer i midten av september. May Lis Ruus er en av forfatterne på krimhelg på Osterøy i september.
Jeg har kun sett fine omtaler.
Det er mye bra å si om denne krimromanen. Bra plott, lettlest og spennende på slutten. Overraskende vendinger er det også. Veldig mye bra og jeg anbefaler den gjerne.
Men likevel nådde den ikke helt til topps hos meg og det har mest med egne preferanser å gjøre. Jeg er ikke så glad i psykologiske thrillere, jeg liker best etterforskingskrim. Vi følger flere personer og stort sett er de fortellende i jeg-person. Det blir litt anmasende for meg. Noe av det blir gjentagende.
Men jeg forstår at mange synes dette var veldig spennende og bok nummer to er nå utgitt. Jeg kommer nok til å la den bli en feriebok. Jeg liker pocket.
Selv får jeg møte Ruus på krimhelg på Osterøy i slutten av september. Bli med du også, da vel 😎
En sen ettermiddag sitter en fireåring alene i barnehagen og fingermaler på veggen. Han tegner en familie og et hus. Men rødfargen er ikke maling. Det er blod som stammer fra barnehageassistenten som ligger livløs på gulvet ved siden av ham. Da han blir funnet, er hans to yngre søstre som sunket i jorden, og politiet i Bergen frykter at de er blitt bortført.
Lise Lotte Mehl er barnevernspedagog og jobber som familiekonsulent, blant annet for fosterhjemmet til søskenflokken. Etter at Lise Lottes ektemann ble fengslet og dømt i en alvorlig straffesak, har hun kjempet seg tilbake til et normalt liv. Men da det viser seg en sammenheng mellom de to sakene, truer fortiden med å innhente henne …
Et annet sted forsøker en hardt prøvet mor å finne tilbake til sine barn.
Alt hun ønsker, er å samle familien sin og gjøre den hel – én gang for alle.
Marilynne Robinson, Gilead
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en serie på fire og jeg har de to første. Aner ikke hva det dreier seg om så er spent på om alle fire vil bli lest.
Jeg har hatt denne på sengekanten,men den har bare ikke fenget meg. Jeg har lest ca 100 sider. Jeg synes den er veldig hoppende både i personer og tid og jeg klarer ikke helt å bli sugd inn. Den blir derfor lagt til side.
Marilynne Robinson er amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hennes mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser først og fremst rundt livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker, samt deres mer eller mindre skakkjørte forfedre og etterkommere. Den ytre og iblant dramatiske historien er ikke fraværende, men den er heller ikke et poeng i seg selv. I Gilead som overalt ellers utfolder livet seg, men det forfatteren bruker sine formidable litterære evner til å utforske, er hvorfor og hvordan. Hva er kreftene som driver mennesker til å velge rett eller galt? Hva kan forklare vår lojalitet mot medmennesker, vår evne til tilgivelse, til nestekjærlighet og til innsikt i egne feil og mangler? Hvor tungt veier våre synder og forbrytelser? I hvor mange generasjoner? Og hvor trygt hviler vi egentlig i Guds hånd?
Gilead, den første romanen i suiten, er både en lovsang og en klagesang – til Gud, til livet og til slekten som gjorde livet mulig. I 1956 nærmer pastor John Ames seg slutten av sin jordiske tilværelse, og han påbegynner et brev til sin unge sønn, en beretning om ham selv og hans forfedre. Ames en sønn av en predikant fra Iowa og barnebarn av en prest som i sin ungdom fikk et syn av Kristus bundet i lenker, og dro vestover til Kansas for å kjempe mot slaveriet. Ames’ brevroman er en historie om helligholdte, vanskelige og vonde familiebånd, men også om livet som et makeløst og forunderlig mirakel. Alltid feilbarlig, ofte dypt urettferdig, naget av tvil og skam, men likefullt mirakuløst bare i kraft av å være livet.
Tonny Gulløv, Bastarden
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Bok tre i vikingserien til Gulløv, en serie som har moret meg stort, selv om det er rått og brutalt, for det er det jo på den tiden. Bok nummer 4 heter Jernbyrd og bok 5, Ravnehugg. Bok 6 kommer nå i høst og heter Øye for øye. Liker du bøker fra Vikingetiden, er dette en av de jeg anbefaler varmt.
Denne har vært forbigått så lenge at nå skulle den prioriteres.
Dette er en serie jeg synes er helt super. Jeg er så glad jeg fikk prioritert denne nå og jeg har faktisk brennende lyst til å hive meg over de neste. Men da må noe annet vike, vi får se hva som skjer i september. Temamessig passer den inn, for jeg har tema bøker som har ventet og bok 4 har ventet lenge.
Ja, jeg sier jeg koste meg, men forstår at folk kan bli rystet av at jeg sier det, for det er jo brutale saker dette. Vikingtiden er grusom. Det er det ikke noe tvil om. De er barbarer som sloss for land og rikdom. Men hvis man skal ta det inn, ja da må man ligge unna disse bøkene.
Denne serien er om en helt spesiell viking, nemlig Ulv Palnatoke. Han er en stor tosk og han innrømmer det selv og det er det som gjør disse bøkene fornøyelige for meg. Han forteller sin historie om alt han har vært med på. Han har nemlig et grusomt sinne i seg og det er ikke bestandig så lurt av han å la det styre han. Noe han forstår selv. Han kar derfor andre, mer vettuge folk, ta ordet for seg og prøver å holde seg unna. Noe han ikke alltid klarer.
Fra omslaget:
Del tre av et storslått, frodig og forrykende leseeventyr.
Året er 955 og Harald Blåtanns forsøk på å samle Danmark later til å være mislykket helt fra starten av. Otto den store vil tvangskristne eller drepe sine hedenske og uregjerlige naboer i nord, og sender derfor en hær til Jylland. Nå er det opp til Ulv Palnatoke å stoppe ham.
Harald Blåtann sender Ulv Palnatoke og krigerne hans til Dane- virke for å bistå Håkon jarl i forsvaret av Danmark. Men som alltid er Ulv Palnatoke egenrådig. Han utkjemper det største sjøslaget danskene noensinne har vært involvert i, og han gjør det på sin måte, og Harald Blåtann kan ikke stille seg bak. Er Palnatokes trass og galskap tilstrekkelig for å beseire den mek- tigste herskeren i Midgard?
Bastarden er tredje bok i fortellingen om Ulv Palnatoke. Det er en fascinerende, humoristisk og barsk historie om en tid hvor danskene lå i stadig krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.
Thomas Bagger, Mannen i tre deler
Leseeksrmplar fra Vigmostad og Bjørke
Hun som ikke er ajour med en haug serier, begynner også på nye. Egentlig hadde jeg tenkt å la denne ligge og vente litt, men så blir jeg så innmari nysgjerrig når jeg ser begeistrede omtaler.
Jeg begynte på denne også og leste ca 100 sider, men så ble det veldig mye brutal vold og jeg kjente at nei, det vil jeg ikke ha akkurat nå. Jeg har bok 2 liggende og jeg har venner som sier at dette er gode bøker, så den kan hende jeg fortsetter over nytt år.
Fra omslaget:Ny, spennende serie om de to spesialagentene i Task Force 14: den eksentriske Lucas Stage og den gåtefulle David Flugt. På en forblåst ås på Sønderjylland finner politiet liket av en naken mann. Det viser seg etter hvert at mannen egentlig døde tre dager tidligere og ble stjålet fra det lokale likhuset. Den nakne mannen er ikke forbrytelsen. Han er budskapet. Vollen på Smøl har i årtier skjult en langt mer gruoppvekkende hemmelighet. Og den tiltrekker seg raskt oppmerksomhet fra internasjonal presse. To spesialagenter fra Task Force 14 tilkalles fra København: Den gåtefulle David Flugt og den eksentriske Lucas Stage. Agentene blir kjølig mottatt av de lokale politifolkene, og den samme motstanden opplever de også ellers i samfunnet. Dette er en landsdel hvor folk holder seg for seg selv, og hvor skogsmarkene kaster fra seg lange skygger. David og Lucas kommer raskt på sporet av en skremmende
Tove Alsterdal, Synkehull
Leseeksemplar fra Gyldendal
Alsterdal er en forfatter jeg liker svært godt men jeg har ikke nådd å lese alt av henne. Hun er en av de jeg prøver å oppdatere meg på, finne tak i de jeg mangler.
Litt på overtid, leste jeg ut en bok til fra lesestabelen i august, bøker i serie. Temaet i september er bøker som har ventet, så egentlig passet det godt, for Synkehull har ventet.
Når en bok er så bra at jeg glemmer alt rundt meg, glemmer det indre stresset og det kommer en tåre på slutten av boka, ja da er det veldig bra.
Tove Alsterdal skriver utrolig bra. Det er beskrivende om områdene nord i Sverige der de nå flytter byer pga gruvene.
Det er et annerledes og spennende plott. Det går lenge før du helt skjønner hva det dreier seg om. Det er ikke voldelig eller groteske beskrivelser og veldig spennende på slutten.
Den er lettlest, sidene fyker avsted, så jeg har lest den ut på en dag og litt i går kveld, men jeg har ikke gjort stort annet i dag. Jeg er veldig glad jeg har lest den og jeg gleder meg veldig til hun kommer med en ny. Det blir spennende å følge Eira videre. Realistisk er også det Alsterdal skriver om demens.
Jeg har en av hennes tidligere bøker i hylla, Ingen vei tilbake. Evas siste vitne og Kvinnene på stranden og En stille grav, er frittstående, og de må jeg få tak i med tid og stunder. Blindtunnel har jeg også lest, også den er frittstående. Det var den jeg leste først og Alsterdal seilte opp som en jeg ville følge.
Fra omslaget:
I et øde hus ved Offerssjön, langt inne i de svenske skogene, blir en ihjelsultet mann funnet. Han har vært innelåst lenge og har forsøkt å overleve på insekter. To av fingrene på den venstre hånden er hugget av. Politietterforsker Eira Sjödin settes på saken.
I det nesten forlatte gruvesamfunnet Malmberget, sytti mil lenger nord, finner hun et offer til. Han har også blitt innestengt for å dø. Etter hvert som Eira oppdager skremmende sammenhenger, forsvinner det nok en mann. Denne gangen berører det Eira personlig. For å finne mannen er hun villig til å risikere alt.
Anders de la Motte, De bergtatte
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Anders de la Motte er også en jeg følger. Der har jeg to jeg ikke har lest. De bergtatte pluss den han har skrevet sammen med Mons Nilsson, Døden går på visning. Nå skulle denne prioriteres denne måneden.
Og det er jeg så glad jeg gjorde, for jeg er veldig begeistret, Jeg storkoste meg hele boken igjennom.
Velskrevet, fengende og spennende, fra første til siste side. Jeg lener meg tilbake og bare nyter spenningen. Ingen irritasjon over noe som helst.
Nå vil jeg lese Døden går på visning også, så er jeg ajour.
Først tenkte jeg at han hermer nok litt etter Jussi Adler Olsen, avdeling q, da hovedpersonen også her blir satt ned i kjelleren i avdelingen for fortapte sjeler. Men så er det bare så gøy med de på den avdelingen, som surrer rundt og tilsynelatende gjør som de vil, alle i sin egen verden. Og ikke holder de seg til vanlige regler heller. Og så blir man mer og mer glad i dem, jo mer man blir kjent med dem.
Jeg må si at dette er en av de seriene, jeg virkelig gleder meg til å følge. Ikke for vondt, ikke for makabert, etterforskingskrim, men uhyggelig er det.
Selv om det også er intriger blant etterforskerne her også, noe som irriterer meg vanligvis, er det her skrevet på en måte som gjør at jeg godtar det. Det er bare noen som er kjepphøy og vil ha æren selv og slike kjenner vi til. Og når det fører til en avdeling for fortapte sjeler, ja, da er de tilgitt.
Fra omslaget:Avdeling Q møter Kastanjemannen, med et hint av Nattsvermeren. Første bok i serien om Leonore Asker og Avdelingen for fortapte sjeler er mørk politikrim av beste merke, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende. Den egensindige politietterforskeren Leonore Asker blir fjernet fra en høyprofilert kidnappingssak, og omplassert til den såkalte Avdelingen for fortapte sjeler, en enhet for rare etterforskningssaker i kjelleren på politistasjonen i Malmø. Motvillig trekkes Asker inn i en av de særegne sakene hennes forgjenger etterforsket. Noen plasserer små illevarslende skikkelser i et modelljernbanelandskap, og en av disse skikkelsene viser seg å være den kidnappede kvinnen. Sakens koblinger til forlatte og forfalte bygg gjør at Asker kontakter Martin Hill, som er lektor i arkitektur, med interesse for urban exploration. Snart mistenker Asker og Hill at de står ovenfor en uvanlig form for ondskap.
Geir Tangen, Hundedager
!eseeksemplar fra Gyldendal
.Gubben bruker å spørre meg hvilke han skal lese. Hvis jeg sier, ta den du vil, får jeg til svar at nei, du må finne en som passer til meg. Og hvis noen spør han om han har lest en bok, spør han meg om han har lest den. Han er veldig glad i å lese, men titler og forfattere, nei, det er det min jobb å holde styr på,😁 Bra for hjernen min. Men når det gjelder Tangen, har gubben et stort forsprang på meg.
Det har nok noe med at Geir og han hadde en god prat, første gang vi var på Osterøy. Jeg legger meg jo tidlig og går glipp av mye spennende.
Han har derfor lest Maestro og Hjerteknuser, fra trilogien. Han mangler bare Død manns tango. Husker du det, gubben, at den har du ikke lest enda?
Jeg kjøpte alle tre, vet du, så den venter i hylla.
Vargtimen og Hundedager, i Gabriel Fjell serien, har han lest og likte de godt også.
Mens jeg henger etter. Men nå er Hundedager lest og jeg likte den svært godt.
Selv om det er krim og triste hendelser og alvorlig tema, vold mot kvinner og barn, så er det avslappende å lese Geir Tangen. Hvorfor? Jo, fordi man kan lene seg tilbake og bare nyte, for det er så solid på alle vis. Det er så velskrevet. Jeg slipper å sitte å irritere meg, slik jeg ofte har en tendens til når det er banalt eller gjentagende eller helt urealistisk. Det er hva vi her oppe kaller hel ved
Liker du god etterforskningkrim, les disse to.
Stadig nye vendinger gjør at det blir aldri kjedelig.
Jeg gjettet hvem som var morderen, men sier ikke hvorfor jeg gjettet det. Her røpes det noe fra handlingen.
Fra omslaget:En liten gutt blir funnet drept i et turområde i Haugesund. Han er slått i hjel med en stein og kastet nedfor en bratt skråning. Den brutale volden mot det forsvarsløse barnet sjokkerer selv erfarne politifolk. Overbetjent Gabriel Fjell og hans team må ha hjelp, og Kripos-etterforskeren Aida Ibrahim kommer fra Oslo for å bistå arbeidet. Timer og dager går uten at noen melder gutten savnet, og til tross for at Gabriel Fjell og teamet hans arbeider døgnet rundt, klarer de ikke å identifisere gutten. Samtidig vikler en lokal frilansjournalist seg inn i garnet, og velter med det den første dominobrikken i dette dystre mysteriet. Etter hvert avdekkes en historie, mørkere og farligere enn noen kunne ane.
Hundedager er en dyptpløyende kriminalroman om makt og avmakt i nære relasjoner, om hvordan selve vår menneskelighet står på spill når bunnen i tilværelsen faller bort under føttene våre.
Randi Fuglehaug, Tonedød
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg likte godt Fuglehaugs første krim, Fallesjuke.
Hurra Randi Fuglehaug sier jeg. Jeg digger henne. Friske fraspark, morsom, spennende og veldig vanskelig å finne ut hva som har skjedd. Rett og slett genialt, spør du meg.
Hun er i gang med ny bok og jeg gleder meg allerede. Dette var virkelig gøy.
Boken er skrevet på nynorsk, men er lett å lese. Og veldig vanskelig å legge fra seg før den er ferdig lest.
God etterforskingskrim, ikke voldelig eller groteskt på noe måte, midt i blinken for meg.
Fra omslaget:Ein verdsberømt saksofonist fell død om på scenen under Vossa Jazz. Etterforskinga rykker idylliske Voss ut av påskefreden, og den eigenrådige journalisten Agnes Tveit hamnar midt oppi eit livsfarleg drapsmysterium. Saksofonisten Marta Tverberg fell død om på scenen berre minuttar etter at ho har halde ei flammande tale med kritikk av både jazzmiljø og festival. Seks hundre tilskodarar i salen er vitne til dramaet – blant dei mange som har hemmelegheiter den omdiskuterte divaen ikkje lenger kan røpe. Agnes Tveit er midt i arbeidet med biografien om Tverberg og kjem snart tett på fleire av desse hemmelegheitene. Jazzdivaen frå Voss var aldri konfliktsky, tvert imot viser det seg snart at både naboar, kollegaer og tidlegare klassekameratar kan ha hatt motiv for drapet. Agnes startar si eiga etterforsking, men jo tettare ho kjem løysinga på drapsgåta, jo farlegare blir det også for henne. Midt oppi alt er ho nysingel, og det blir vanskeleg å halde hovudet klart i nærleiken av den ferske Vossa Jazz-sjefen, som også er Agnes sin store ungdomskjærleik. Tonedød er ein ny, frisk vestlandskrim frå Randi Fuglehaug, for deg som likar eit smart plott og ei overraskande uhyggeleg løysing.
Jeg ser mange fine omtaler av bøkene til Johanna Mo. Selv var jeg ikke overbegeistret over første boken, for jeg syntes det ble mange unødvendige detaljer, men jeg tenkte fortsette på serien for å se om det passer meg bedre, etterhvert som man blir kjent med personene.
Men jeg endte opp med samme konklusjon som etter bok 1.
For mange gjentagelser av uvesentlige ting.
Foreksempel at den etterforskeren har en kone og en datter, på besøk hos familie i India. Han savner dem og venter på dem. Men hvorfor må det gjentas sikkert 20 ganger. Jeg blir så lei. Og dette er bare ett eksempel.
Men liker du rolig krim, uten vold og makabre detaljer og ikke orker for mye spenning, kan dette være fint. Johanna Mo har en stor og trofast leserskare.
Bok tre heter Mittlandet. Jeg skal lese den også, den står i hylla, så får vi se hva som skjer etter det.
På bildet øverst er det bilde av Mittlandet, ikke Skyggelinjen.
Fra omslaget:Jenny kommer hjem til Öland og oppdager at huset er tomt. Har ektemannen Thomas og deres 14 måneder gamle sønn Hugo forsvunnet frivillig eller ikke? Hanna Duncker og Kalmarpolitiet kastes inn i en etterforskning som avdekker mange hemmeligheter. En voksen datter er ikke det eneste Thomas har skjult for kona. Da Thomas blir funnet død stiller hele øya opp for å finne lille Hugo, før det er for sent. Hanna strever samtidig med ubesvarte spørsmål fra fortiden. Hva skjedde egentlig for 16 år siden, da faren ble dømt for drap? Noen gjør alt for at hun ikke skal finne sannheten. Skyggeliljen er andre del i Öland-serien, en serie om å leve i skyggen av forbrytelser og om de ubrytelige båndene til hjemstedet.
Seeck er en forfatter som fortsatt vil være med. Men…. Jeg er ikke helt frelst. Jeg irriterer meg blant annet over at det må være så mye strid innad hos etterforskerne, at lederen prøver å sabotere etterforskningen.
Jeg skjønner jo at disse intrigene er med for å øke spenningen, men av og til føles det litt oppbrukt. …..for meg. Du liker det kanskje. Slik er det med bøker. Det en liker, kan ikke en annen fordra.
Det tok også litt tid før jeg ble sugd inn i historien. Det ble litt omstendelig de første hundre sidene.
Men Jessica Niemi er spennende synes jeg. Blant annet fordi hun “ser” de som har gått bort. Og det er fremstilt på en grei måte. Jeg sysler jo selv med det samme og synes det er litt festlig å lese om. Det er ikke makabre detaljer og mye vold i boken. Etterforskningskrim. Det er det jeg kommer til å prioritere heretter.
Bok 3, Djevelpakten kommer ut på norsk nå i september. Og den skal leses.
Fra omslaget:Seks måneder har gått siden Jessica Niemis møte med den mystiske seriemorderen som drepte hennes mentor. Marerittene om moren har blitt verre, men Jessica gjør det hun kan for å holde fokus. Drapsavdelingen, nå under ny ledelse, har fått en ny sak. Liket av en ung kvinne har skylt opp på en iskald strand. Samtidig har to berømte influensere forsvunnet. Under etterforskningen finner Jessica et skremmende maleri – av et fyrtårn på en avsidesliggende øy, og under bildet et grusomt dikt som beskriver et drap. Og mens Jessica jobber febrilsk med å løse saken, og forhindre flere drap, innhenter den forferdelige fortida henne, og truer med å ødelegge henne.
«Anbefales! Max Seeck skriver lekent og sabla godt. (…) Forfatteren fletter flere språklige fine ting inn på en elegant og naturlig måte uten at det virker konstruert eller påfallende.» Artemisias Verden (bokblogg) (Terningkast 5)
Hanne Rohde, Kjærlighetssvindel
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Rohde har jeg lest to av, en av de krim. En av de der jeg ikke har fått lest de første i serien og det vil jeg gjerne, men spørs om jeg kommer dit.
Jeg ble litt skuffet over Rohde denne gang. det er som om hun har hatt hastverk med å få gitt ut, uten at jeg kan påstå at det er slik. Det er et viktig tema, Kjærlighetsvindel, men jeg føler hun kunne virkeliggjort det mer, det ble liksom for lite forklart, for lettvint. Det blir urelastisk for meg at noen plutselig synes det er ok å sende mange millioner. Jeg sitter liksom med en følelse av at hadde hun arbeidet litt mer med historien, kunne det blitt fantastisk bra. Hva føler de som blir lurt på denne måten?
Fra omslaget:Ny bok i bestselgerserien om Wilma Lind! Politiet i Risør finner en utbrent bil med et forkullet lik i passasjersetet. Wilma Lind og Bjarne Larssen blir dratt inn i etterforskningen, og oppdager snart at alt ikke er som det skal i den idylliske sørlandsbyen. Lillian Lunde har truffet Nikos på nettet og blitt stormforelsket. Etter hvert ber han henne om penger, og Lillian stoler blindt på sin nye flamme. Etter hvert kommer det fram at Lillian ikke er det eneste offeret for kjærlighetssvindel i Risør. Kjærlighetssvindel handler om hvor vanskelig det er å finne ekte kjærlighet og hvor galt det kan gå når du har brent deg på den.
Lars Helle, Den som hengir seg til djevelen
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Jeg ble ikke blåst av banen av denne heller dessverre. Selv om mine bokvenner likte den svært godt. Jeg likte ikke den politiske agendaen, særlig i starten, var det skitkasting og det ønsker jeg ikke når jeg skal lese en bok og kose meg, enten det kommer fra høyre eller venstre, så er det like ille.Det henspeiles jo til virkelige personer, det ser man på navnene som er brukt.
Jeg synes også det ble for mye på en gang, plutselig er det røverroman med gangstere og så er det heksehistorier, med mere. Ikke min type bok. Men som sagt jeg kjenner mange som syntes den var veldig bra.
Fra omslaget:En fortelling i Bernhard Borge-tradisjonen med alvorlig klangbunn. I den vesle bygda Rognvik, sør i Rogaland, har samboerparet Liz Krogh og Kurt Stille hvert sitt prosjekt. Liz er instruktør for Rognvikspelet. Et stykke som tar for seg livet til heksen Ingeborg Persdatter. Kurt har bestemt seg for å skrive en historisk roman om den samme kvinnen. Planen hans er å se om det kan finnes noe allmennmenneskelig i det uhyrlige som fikk Ingeborg brent på bålet. I utgangspunktet ser de for seg en fredelig sommer, men slik skal det ikke gå. Kurt og Liz kastes inn et mysterium ulikt alt de tidligere har opplevd. I løpet av noen glohete sommermåneder må de forholde seg til en drept kommunepolitiker. Fremmedfiendtlige kommentarer på nett. Et hatsk lokalmiljø. Truende kappekledde skikkelser. En død katt. Og midt i Rognvik ligger Svarttjern, et tilsynelatende bunnløst og livløst tjern som drar en viljeløs Liz mot seg.
Bok 2 i serien og jeg likte den første godt. Denne ble dessverre lagt bort, for det ble for mye vold for meg. Men sikkert topp for de som liker intense thrillere.
Fra omslaget:Livvakten» er en psykologisk krimthriller om mørke familiehemmeligheter, sinte unge menn og organisert rasisme. Kunstgalleriet i stallbygningen på Slottet forbereder en kontroversiell fotoutstilling som satiriserer over religion, menn og makt. Det inviteres til en mottakelse for Corps Diplomatique og kunstkritikere fra Oslo og New York. I kulissene planlegger Utenriksdepartementet og Det kongelige hoff å bruke mottakelsen som skalkeskjul for et møte mellom Ukraina og Russland. Første episode av en dokumentar fra innsiden av det høyreekstreme miljøet i Norge sendes på TV. Det setter sinnene i kok i et farlig og svært organisert miljø som ikke skyr noe middel for å beskytte sin egen organisasjon. Den kongelige politieskorte er underlagt Politiets sikker. hetstjeneste (PST). Livvakten Tormod Beyer har fått jobben som sikkerhetssjef ved hoffet. Men når ekskona plutselig dukker opp, mister Beyer fokuset. Assisterende hoffintendant Stampe er på full fart opp karrierestigen ved Det kongelige hoff og truer Peder Høeghs posisjon, og hans skjulte agenda får faretruende følger … “Livvakten” er en frittstående fortsettelse av krimthrilleren «Dronningen». Lakei Tale Voss, hoffmarskalk Peder Høegh og livvakt Tormod Beyer er sentrale skikkelser også i denne nervepirrende handlingen.
Bok 1, Spor var gyselig spennende. Gubben likte så godt disse bøkene, så han har allerede lest alle tre. Den tredje heter Fellen.
Og de er spennende disse bøkene. Og litt morsomme, for de er så annerledes. En etterforskningsgruppe av en som fikser alt for de kriminelle, en hacker og en politi. Med en godt voksen kvinne som sjef. Eller sjef og sjef, fru Blom. De gjør egentlig som de vil og ikke alt etter forskriftene.
De kan leses frittstående men jeg anbefaler sterkt å lese de etter rekkefølge.
Nå har jeg en igjen og den må vente litt, men jeg gleder meg allerede til å følge Erla-gruppen videre.
Det er ikke mye vold i boken, men litt slåssing. Ingen makabre detaljer. Etterforskingskrim. Anbefales varmt.
Fra omslaget:Et truet vitne. En forræder internt hos politiet. Og en torpedo som ikke skyr noen midler. Rickard Falke er i livsfare. Han sitter inne med informasjon som kan felle underverdenens mektigste mann, og klokken tikker mot den kommende rettsaken. En livsfarlig torpedo får i oppdrag å sørge for at Rickard ikke snakker, og han får hjelp av en forræder internt i politiet. Torpedoen sporer ham opp overalt. Ingen steder er trygge, og Rickard vet ikke hvem han kan stole på. Etterforskningsteamet Erlagruppen gjenforenes, og med politi Liv Kaspi i spissen, starter de jakten på torpedoen. Sist jobbet de sammen mot et felles mål, denne gangen handler det like mye om å redde ett av gruppens medlemmer som å felle et kriminelt nettverk. Torpedoen ligger imidlertid et steg foran og sikter seg inn på Liv for å skade Rickard. Liv blir nødt til å tøye alle grenser og stole på instinktene sine mer enn kollegaene for å overleve – og redde dem hun elsker høyest. Flukt er en spenningsbok med høy puls og god innsikt i en mørk underverden. Dette er den andre frittstående delen i ERLA-serien
Ohlsson er jeg ikke helt ajour med. Grunnen er at jeg likte den første serien hennes så innmari godt, men så kom det noen jeg var litt mer lunken til og derfor ikke er ferdig med. Mios blues og Henrys hemmelighet har jeg ikke lest enda. Men nå startet jeg på ny frisk med denne serien, selv om jeg falt ikke helt for den første boken, men den var ganske bra. Så da vil jeg fortsette.
Isbryter likte jeg svært godt. Et godt, avansert plott og bra hovedpersoner, som jeg liker.
Jeg er en leser som må finne hovedpersonene, de som går igjen i bøkene, interessante, hvis jeg skal følge en serie. Og jeg kan ikke fordra når forfattere tar livet av de jeg er blitt glad i. Da er det så jeg har lyst til å slutte med serien.
Nå gleder jeg meg til å følge serien videre i bok 3, Skoddehav. Jeg er blitt hekta igjen. Hvis du liker etterforskingskrim uten makabre detaljer, da er dette en god serie. Det er en varme i de som jeg liker godt.
Fra omslaget:
Det er vinter i Hovenäset, og August er lykkeligere enn på lenge. Butikken hans, Strindbergs second hand, går strålende, og dessuten er han nyforelsket.
Men en iskald januarnatt rystes det lille samfunnet av en brann som ødelegger to sjøboder. Den ene tilhører August, og den andre eies av Axel Ehnbom, en eldre mann som har bodd i Hovenäset hele sitt liv. Politietterforsker Maria Martinsson sliter med å oppklare saken, som snart viser seg å omfatte et drap. Noen i Hovenäset skjuler mørke hemmeligheter.
Isbryter er den andre boken om politietterforsker Maria Martinsson og brukthandler August Strindberg.
De jeg ikke fikk lest:
Pernilla Ericson, Fellen
Leseeksemplar fra Harper Collins
Bok 3 i Erla-serien. Jeg håper å få lest mer enn 15 hver måned men det blir bare ikke. Jeg forstår ikke hvorfor for jeg gjorde det jo før. Jeg klarer nesten ikke å vente med å begynne på bok tre om Erlagruppen, men jeg har så mange andre jeg ikke klarer å vente med heller. Det er travelt å være bokgal.
En kvinne blir brutalt voldtatt av en ukjent mann i sitt eget hjem på Södermalm i Stockholm. Gjerningsmannen kan pågripes på stedet og ved første øyekast ser det ut som en enkel sak. Men ingenting er slik det ser ut på overflaten. Politiet finner nemlig en innbydelse. Et ønske om hardhendt sex.
Når Erlagruppen nå samles igjen, går de løs på en sak preget av kvinnehat. Etterforskningsteamet jakter på en eller flere personer som ikke skyr noen midler for å terrorisere kvinner. En stjålet identitet er et effektivt våpen. Og skrekken sprer seg.
Samtidig må politi Liv Kaspi ta et valg. Hun elsker en mann med en bakgrunn i en mørk underverden – men kan hun stole på ham?
Fellen er den tredje frittstående delen i ERLA-serien.
Kim Faber & Janni Pedersen, Satans sommer
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg likte godt Vinterland og bok to har ventet en stund. Nå har jeg fjerde bok kommet, så jeg ivrer etter å få lest neste.
Bok tre heter Kveleren og bok fire, Skyggeriket. Denne lå på bordet foran meg, klar for lesing, men så gikk tiden ut. Jeg ble litt opptatt de siste dagene og fikk ikke lest det jeg planla. Derfor må jeg flytte den til februar.
Fra omslaget:Martin Junckers kone, Charlotte, får et anonymt tips: Det forferdelige terrorangrepet i København for seks måneder siden kunne ha vært avverget. Charlotte er gravejournalist og konfronterer Juncker, som etterforsker forbrytelsen, men han frykter for både sitt eget og Charlottes liv hvis hun går inn i saken. Junckers gamle partner Signe er mer tilbøyelig til å hjelpe journalisten, men hun har sine egne utfordringer. Når det viser seg å være en forbindelse mellom terrorsaken og et lik som er funnet i Kongelunden, slipper Signe alle personlige problemer og gir alt i jakten på sannheten. Juncker er fremdeles i Sandsted, plaget av mareritt etter farens død. Når en lokal advokat blir funnet drept i byparken, kastes han inn i en omfattende etterforskning som også trekker tråder til hans egen fortid.
Satans sommer er andre bok i serien om Martin Juncker. Første bind, Vinterland, utkom på norsk i 2020.
Bok to i en trilogi om tre søstre. Den første boken likte jeg godt, så blir spennende å se hvordan den neste blir. Og nå er bok 3 snart på vei og jeg har enda ikke fått lest denne.
Fra omslaget:Andre bok i storslått trilogi om søstre, hemmeligheter og mot under andre verdenskrig fra britisk suksessforfatter. En øy full av hemmeligheter. En flukt. Et løfte. En opprørsk datter 1923. I skyggen av de honningfargede murene på Malta er det lett å gjemme seg bort hvis man ønsker det. Hvem som helst kan også kjøpe seg en ny identitet. Rosalie Delacroix har lagt Paris bak seg, og jobber nå som danser i de dype bakgatene på øya. En søster som har en hemmelighet 1944. Florence Baudin flykter fra det okkuperte Frankrike og ser for seg et nytt liv et annet sted. Men moren, som hun ikke har hatt kontakt med på lenge, har en desperat bønn. Kan Florence finne søsteren hennes som har vært savnet i flere år? En generasjonskløft Forholdet mellom søstrene er preget av svik, hemmeligheter, løgner og taushet. Et falmet, gammelt brev fra Rosalie er det eneste sporet Florence sitter med. Krigen gjør alt vanskelig – og tiden er i ferd med å renne ut .
Karin Smirnoff, Jeg dro ned til bror
Fått av venn
Jeg har sett mange fine omtaler av denne men jeg nådde aldri å begynne på den. Men denne trilogien skal helt sikkert leses. Det er pocket så den kan være med på ferie i desember. Eller januar. Eller mars.
Roy Jacobsen, Hvitt hav
Kjøpt selv
Bok 2 i en serie det går tregt å lese for meg. Vet ikke hva jeg somler med. Jeg kommer ikke helt i gang med disse, jeg utsetter de hver gang. Kanskje fordi jeg ikke helt falt for den første. Men jeg gir meg ikke. De går ikke ut på dato.
“… huset var blitt mindre, dørene lavere, vinduene smalere; lukta av mennesker hadde sittet som maling i disse veggene, nå bare som duften av tung, våt jord; hun dro fingertuppen gjennom doggperlene og satte seg på foreldrenes seng, der moren hadde dødd. La Lars ta over Barrøy, var det siste hun sa. – Og reis, du er ung og klok, vend havet ryggen, lær av meg … Ingrid sa nei.
Året er 1944. Ingrid har vendt tilbake til sin barndoms øy, og tror hun er alene. Hun setter garn og ruster seg for vinteren. Hun klyver over gjerdene som da hun var barn. Men hun er ikke noe barn. Og på uventet vis får hun oppleve kjærligheten gjennom noen intense vinteruker.
Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen De usynlige. Denne gangen spenner Roy Jacobsen opp et enda større lerret og leverer en sterk og handlingsmettet roman om et skjebneår i norsk historie.
Roy Jacobsen, Rigels øyne
Kjøpt selv
Roy Jacobsen ble som første nordmann shortlistet til den gjeve Man Booker International Prize for romanen De usynlige. Fortellingen om Ingrid Barrøy, som fortsatte med Hvitt hav, har fanget lesere over hele verden.
Ingrids datter er blitt ti måneder, og hun legger ut på en vandring gjennom Norge for å finne barnefaren. I støvler og kjole, med sekk på ryggen, reiser hun sørover. Hver gang hun ber om et sted å sove, legger hun fram sitt ærend: Er det noen som husker en russer som flyktet over fjellet den siste krigsvinteren? Underveis kommer hun bort i en rekke uforglemmelige menneskeskjebner.
Finner hun den hun søker? Hvilket Norge åpenbarer seg for henne i 1946? Rigels øyne er en sterk roman om et folk etter en krig, fortalt fra perspektivet til en uvanlig kvinne. For krigen gjør noe med menneskene. Men det gjør også freden. Den gjør noe med hukommelsen. Ingrid får snudd opp ned på sitt verdensbilde.
Richard Osman, Kulen som bommet
Leseeksemplar fra Gurli Berg forlag
Jeg har lest den første i denne serien, men jeg falt ikke helt for den, kanskje jeg bare ikke tok meg tid til å bli kjent med persongalleriet. Jeg har ikke lest bok to, men siden den tredje dukket opp her uanmeldt, vil jeg prøve å få lest den, for jeg ser veldig mange liker disse bøkene svært godt.
Fra omslaget:Det er en helt vanlig torsdag, men trøbbel er aldri langt unna når de fire hobbydetektivene i Torsdagsmordklubben – Joyce, Ibrahim, Ron og Elizabeth – møtes i all hemmelighet for å løse mordsaker. Denne gangen etterforsker de mordet på Bethany Waites, en TV- reporter som var på sporet av en enorm momssvindel, da bilen hennes forsvant utfor en klippe i nattens mulm og mørke. Liket ble aldri funnet, og momssvindelpengene er sporløst forsvunnet. Men så dukker en ny motstander opp, og målet er å drepe … eller å bli drept. Og mens kalde spor blir glovarme, strever Elizabeth med kjærligheten (og en pistol), og Joyce, Ron og Ibrahim jakter på ledetråder med nye og gamle venners hjelp. Men kan gjengen løse mysteriet og redde Elizabeth og Joyce før morderen slår til igjen? Dette er den tredje boken i serien om Torsdagsmordklubben.
Elina Backman, Når kongen dør
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Finland
Denne var med i junistabel, men har også måtte vente. Den er flyttet til februar. Neste gang jeg skal ha bøker i serie. Dette er en serie for meg, men jeg har bok 1 og 2, derfor vil jeg prøve meg på den.
Når kongen dør er en spennende, original og kul krimdebut fra finske Elina Backman. Når kongen dør er solgt til 15 land, har vunnet flere priser og er nominert til årets beste oversatte krim av Svenska Deckarakademin. Saana har nettopp fått sparken fra jobben som journalist i sladderpressen og bestemmer seg for å dra til tanten i Hartola for å samle krefter. Men da hun får vite at en tenåringsjente ble drept i Hartola for 30 år siden, legger hun om planene og begynner å etterforske saken. Saane møter sterk motstand fra lokalbefolkningen, ingen i bygda ser ut til å ville røre opp i den gamle drapssaken. I Helsinki utreder sjefsetterforsker Jan et besyndelig drap, der kroppen til avdøde har noen besyndelige brennmerker. Snart dukker det opp et lik til med liknende arr. Det kan virke som den finske hovedstaden er rammet av en seriemorder. Da Saana og Jan møtes på en blinddate, begynner begge å fortelle om sakene de etterforsker. Kan det virkelig være en kobling mellom drapene?
Jeg leste bok en, Rosalinds løgner og var ikke overbegeistret. Det er så mange forfattere som higer etter suksessen Riley og Montefiore har hatt med sine serier. Jeg har kun lest Rileys og jeg synes Rosalinds løgner ikke kan sammenlignes med Rileys, siden Riley har med den historiske biten i sine bøker. Men siden jeg har lest den første, prøver jeg meg på nummer to, for den tredje venter i hylla. Og jeg vet at dette er en type bøker mange elsker å lese. Lett, avslappende underholdning.
Men fortsatt blir den utsatt. Neste ferie kanskje? Ihvertfall i januar til Australia. Da må vi ha med mange bøker, blir borte nesten en måned.
Eve og de to søstrene hennes forsøker fortsatt å fordøye nyheten om at moren, den berømte filmskuespilleren Jill Croft, umulig kunne være deres biologiske mor. Det har gått et år og Eve strever med det meste. Forholdet går dårlig, hun føler seg forbigått på jobben. Hun trenger en ny start. Da stemoren Lauren tipser om en jobbmulighet i en annen by, griper Eve sjansen.
Eve bærer på en stor og vond hemmelighet fra barndommen. Den gang betrodde hun seg til moren, men ble avfeide. Etter dette har hun alltid følt seg utenfor. Tør hun nå å fortelle hemmeligheten til noen? Hvordan kommer de to søstrene hennes til å reagere?
Eves sannhet er bok to i trilogien «Fortunas døtre» og er en roman for alle som liker å lese Lucinda Riley og Santa Montefiore. Historien om de tre søstrene startet med Rosalinds løgner (2020) og fullføres med Olivias sannhet. (2022).
Lars Kepler, Edderkoppen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Kepler er jeg rimelig ajour med. Det mangler bare denne siste som kom i fjor høst. Det irriterer meg at denne nådde jeg heller ikke å lese. Den må også flyttet til ny stabel. Nå har ekteparet begynt på en ny serie sammen, det blir også spennende.
Fra omslaget:I Edderkoppen av Lars Kepler møter vi en kaldblodig, kalkulert gjerningsmann som planlegger ni drap – det niende offeret er Joona. For tre år siden mottok Saga Bauer et postkort med en truende tekst om en pistol med ni hvite kuler – en av dem venter på Joona Linna. Det sto at hun var den eneste som kunne redde ham. Hun viste kortet til Joona, men tiden gikk og trusselen bleknet som en meningsløs provokasjon. Helt til nå. En sekk med en nesten fullstendig oppløst kropp blir funnet bundet til et tre i Kapellskär. En melkehvit patronhylse er funnet på drapsstedet. Gjennom kompliserte gåter begynner en bestialsk gjerningsmann å gi politiet muligheten til å stoppe serien med drap. Joona Linna og Saga Bauer kjemper side om side for å løse gåten og redde de utpekte ofrene før det er for sent. Den intense jakten blir stadig mer desperat. Kanskje denne seriemorderen er umulig å stoppe, kanskje er de allerede er fanget i edderkoppnettet.
