Ofte når jeg leser, finner jeg ord som griper meg.

Ord som passer til akkurat det jeg står i.

Eller om ting som akkurat har blitt snakket om.

 

I går kveld leste jeg noen ord som satte meg litt ut.

Jeg tror de oppsummerte livet mitt.

To små setninger – hele mitt liv

Jeg tror jeg leste de fem ganger.

Likevel, når jeg leser de nå, gråter jeg.

Så dypt går de – de forløser gammelt stress

 

Sitat fra Catherine Ryan Hyde, Bli her:

Noen ganger når barn ikke har noen som tar ordentlig styring på livet deres, bestemmer de seg for å ta over selv og ta styring over alt. Ellers ville det føles som om verden spant ut av kontroll. Er det noe du kjenner deg igjen i?

 

For det barnet er jo fortsatt meg.

Det lille barnet sitter fortsatt inni meg

Eller inni deg.

Det barnet vi en gang var, det barnet som måtte ta kontroll over eget liv, ja det er der fortsatt

Det forsetter å streve etter å ha kontroll

Dag ut og dag inn

For det var en gang at verden raknet helt og det kan den gjøre igjen

Derfor tviholder vi på kontrollen

 

 

Alarmberedskapen er på hele tiden

Radaren surrer rundt og rundt for å oppfatte faresignaler

Det kan være ulike grunner disse barna har

Hver sin historie i sekken

Men felles for dem alle, er at de måtte finne en vei gjennom livet

Alene

Alene, sier du, de hadde vel noen

Ja, de hadde noen, men ingen de kunne overlate ansvaret til

Det måtte de ha selv

Og ikke forstod de alt heller

Et barn ser nuet, ikke den hele virkeligheten

Slik er det bare

De plukker ut noen kontrollpunkter som må være på plass og navigerer etter de

 

 

Ettersom årene går, vil de kontrollpunktene øke

Omfanget av kontroll blir større, det blir mer og mer å passe på

Det jobbes konstant

Nervesystemet blir overbelastet

Kroppen slapper ikke av

For hva skjer, sier barnet inni den voksne kroppen, hvis jeg slapper av?

Jo, da kan verden rakne og det er din skyld, som ikke passet på

Du har sviktet

 

 

Slik tenker det lille barnet inni oss, der vi som voksen forsøker å finne svar.

Hvordan kan vi fortelle barnet at det er trygt.

Vi kan ikke det, for livet er aldri trygt.

Ting kan skje som vi ikke har herredømme over.

Men det er ikke vårt ansvar å passe på.

For vi kan ikke forhindre det.

Vi må lære oss å slappe av og dermed ha styrke til å takle det som kommer.

Vi kan ikke la radaren gå hele døgnet.

Det vil ikke hjelpe.

Ting vil likevel skje for det er en del av livet.

Og om noe skjer, ja da skjer det ikke fordi vi ikke passet på.

Det er ikke vår skyld.

 

 

Og skyld, ser du, det bærer vi tungt.

Vi bærer på følelsen av å ha sviktet.

Men det har vi ikke.

Vi har gjort så godt vi kan.

Nå må vi legge bort behovet for kontroll.

Vi må leve i nuet og nyte dagene vi får her på jorden

Hver eneste dag, hvert minutt

I dag