Prøv å ikke planlegge
Bare være her og nå
Ja, det sa hun psykomotorisk fysioterapeut
Ojoj.
Det er jeg så lite god til.
Jeg gjør jo veldig lite
Hvis jeg ikke skal planlegge, er jeg redd jeg ikke får gjort noe som helst
Og det er jo der stresset kommer inn
Jeg stresser med det jeg ikke får gjort
Jeg blir sliten av å planlegge det som skal gjøres
Men hva har jeg igjen hvis jeg ikke har noe planlagt
Vil jeg miste verdien i hverdagen?
Har jeg ingenting?
Når jeg planlegger får jeg en følelse av å være aktiv
Men jeg er jo ikke aktiv
Så hva er da vitsen med å stresse med planlegging
Det er som om jeg innbiller meg at har jeg mye jeg skal, ja da har jeg et bedre liv
Men livet mitt er jo det samme
Sukk, de tankene
Jo jeg har en liste over hva jeg burde gjort
Men oppgaven min er å kjenne etter om jeg må mobilisere for å gjøre det
Hvordan kjennes kroppen min ut akkurat nå
Er det ok å bare sitte her?
Ja, nå slo jo den logiske hjernen inn, nå skriver du jo.
Da gjør jeg noe
Helledussan er det rart kroppens indre hopper.
Så mange tulletanker den må bearbeide
Og er jeg mindre verd om jeg fokuserer mindre på det som kommer fremover
Jeg bruker egentlig hjemme som et venterom
Der sitter jeg og venter på bussen til neste opplevelse
Men i og med at jeg vet at jeg må vente, kan jeg vel likegodt bare slappe av
Så jeg setter meg godt til rette her på venterommet.
Leser boken min og lar alt annet fyke forbi.
I dag
Hun her greier fint å ta det med ro😂😂
Føler jeg skjønner de tankene dine. Ikke enkelt å nullstille seg sjøl. Men det er interessante øvelse og erfaringer. Slikt som en finner på veien… tanker er egentlig veldig bra, om en får dem til slik at de er til glede <3
Hadde det enda vært litt færre av dem 🤪Men vi trenger dem vel for å være kreativ