Noen synes jeg skriver for mye om helse og det må de få lov til.

De kan bla forbi.

For meg er det viktig

Jeg bruker det å skrive som et verktøy for å forstå for i det jeg skriver, får jeg ofte svar på ting.

Hvorfor skjer dette og hva kan jeg gjøre

Og i det jeg får svarene til meg, kan også andre få hjelp til det samme.

Men jeg er ingen lege eller psykolog så jeg skriver kun mine tanker og hva som kan hjelpe meg.

Det kan være helt feil i forhold til det fagpersoner vil lære deg.

Det kan ikke jeg ta ansvar for, jeg har ansvar kun for å gjøre det som er riktig for meg.

og for meg, er det viktig å forstå min kropp og mine reaksjoner.

De må jeg nemlig leve med på best mulig måte.

 

Møtet i går ble ikke helt som forventet ut fra erfaringer fra i fjor og med det følger ingen kritikk.

Dette er et møte for bokhandlere, ikke bokbloggere.

Derfor var fokuset på hva som vil selges i butikk før jul.

En gjennomgang av katalogen.

Den hadde jeg lest før jeg kom, de bøkene som interesserer meg.

Men noen nye ble jeg nysgjerrig på og jeg skal ha en presentasjon i bloggen over bøker jeg ønsker å lese av høstens nyutgivelser.

Av forfattere var det kun to, Vigdis Hjort og Nadia Ansar.

Hvorav den siste grep meg veldig med sin historie.

Jeg tror ikke det var et tørt øye i salen, når vi så hvor berørt hun var selv.

Dette var hennes premiere med å presentere boken sin.

Og det var for meg så velkjent, når følelser fra oppvekst som du tror du har jobbet deg ut av, plutselig overmanner deg igjen.

Hotellrommet derimot kan jeg ikke klage på.

Presidentsuiten en vanlig mandag, var en fin opplevelse.

Helledussan, det var en morsom overraskelse

 

Det som så overrasket meg var at stresset i kroppen min nektet å slippe taket.

Magen var fortsatt en stor klump.

Hele natten og også til frokost.

Norges beste frokost, munnet ut i at jeg greide å få ned et halvt rundstykke, før jeg lurte det andre halve i veska.

Jeg greide ikke å spise.

Jeg hadde vel en time å slappe av på sofaen før jeg har et avtalt møte med familie.

Da gikk det plutselig opp for meg hvorfor jeg stresset.

Reisen, toget, billetter

Toget som plutselig går til nye tider, der billetten min ikke har rett sete

Toget går 14.19, over en time tidligere og det er siste toget for dagen.

Jeg må være ute i god tid.

Usikkerheten og stresset med billetten som kun er i appen og som plutselig forsvant.

Stressdag, men kos også

Jeg ser at billetten fra i går har plutselig en qrkode den ikke har hatt før.

Billetten i dag, har ikke det.

Jeg føler meg hjelpesløs uten papirbillett akkurat nå

Det skal jeg ha med neste onsdag.

Og det er litt av stresset at der har jeg gått Mail om endring, ikke på denne reisen.

 

Når jeg først forstod hvorfor kroppen stresset, ble jeg svært lettet.

Jeg var jo litt engstelig hvorfor jeg var som jeg var.

Skulle det være slik hele tiden liksom?

Da slapp stresset taket heldigvis.

Nå kunne jeg bruke samme taktikken som i går.

Avslappet, likegyldig, bryr meg ikke.

For en stund.

men så nærmet det seg avreise og da var det pån igjen.

 

 

Jeg forlot mine venner og gikk ned på perrongen.

Og i det jeg kom ned, kom toget på plass.

Jeg forklarte til en søt blid konduktør om at jeg kanskje ikke hadde plass.

Gå på toget og finn deg den beste plassen du, sa hun.

Så nå sitter jeg her og er trygg.

 

 

Og se der, solen sender sine oppmuntringer på veien.

Titter inn mellom togvognene.

Mange finner ro sier de, sammen med meg.

Og det er jo merkelig siden jeg innimellom kan ha nervene utenpå, som vi sa i gamle dager.

Men jeg vet om andre som lett føler seg stresset som jeg får ro sammen med, så det kan ikke ha noe med hva vi sender ut å gjøre.

Takk og lov.

 

Nå strømmer det på med mennesker som ikke vet hvor de skal sitte.

men alle får beskjed om bare å finne seg en plass.

Jeg synes det er så moro at jeg når jeg skulle dra i går, fant flere på perrongen som var like nervøs som meg.

Vi er mennesker, ikke roboter.

Det fine møtet jeg har hatt i dag, med familie og venner har beriket meg.

De har lært meg noe.

Fine møter med utveksling av erfaring og energier.

Det var nok det jeg skulle denne gangen.

Jeg er rørt over det å greie å gjennomføre reiser, selv om det kan være tøffe tak.

Men som de sier i kompani Lauritzen, at selv om noe er skummelt, er det ikke nødvendigvis farlig.

Og vi må innimellom finne mot til å utfordre oss selv litt.

Gå utenfor komfortsonen.

Som Nadia i går som tok plass på scenen, for å presentere boken sin for første gang.

Høyt utdannet innen psykologi, med doktorgrad, men likevel veldig nervøs.

 

 

Har du noe du har lyst til, men ikke helt tør?

Er det noe som er farlig? Da dropper du det?

Hvis ikke, oppfordrer jeg deg til å prøve.

Hvis du ikke klarer å gjennomføre, vær stolt av at du har prøvd.

Så hviler du deg og prøver på igjen.

Selv drar jeg igjen neste onsdag.

Nå har jeg gjennomført en gang og det går bra.

Neste gang blir det lettere.

Jeg føler definitivt at jeg har utført det jeg skulle på denne reisen.

Det er jeg takknemlig for.

I dag

Nå har konduktøren sjekket billett og ikke kastet meg av. Hurra 😂😂

Og etter at konduktøren har vært her, da dukker qr-koden opp.

Hvordan skal jeg greie å forstå alt dette. Sukk