Hyggelig var det også å finne sitat på omslaget. Jeg blir ikke ofte sitert, for jeg bruker ikke terningkast. Kaster man femmere og seksere, er det lett å komme på omslaget, men jeg liker ikke å kaste terning. I så fall kun ved 6~ere, når jeg synes boken er helt perfekt.
At de har glemt h i Sæther, ja det tilgir jeg dem.
Dette er nemlig hennes 6. krim og jeg har ikke lest de 4 første. De må jeg kjøpe etterhvert.
Jeg koser meg når jeg leser Ingrid Berglunds bøker. Hun har en letthet når hun skriver, som jeg liker godt.
Det er litt sånn Agatha Christie at vi får utlevert et knippe personer og så må vi prøve å lukte oss frem til den rette. Selv fant jeg ikke hvem som hadde gjort det. Jo, jeg hadde jo mistanke, men jeg vaklet mellom et par på slutten. Og jeg byttet også mening underveis, når hun stadig kaster inn nye vendinger. Morsomt.
Det er ikke makabert eller groteskt, for de som ikke liker det.
Plottet er også helt annerledes og gøy. Et maleri som skal senkes i havet og Oda har fått oppgaven.
Jeg er også blitt glad i kombinasjonen Oda og Reidar som prøver å beskytte hverandre med ikke bestandig like god suksess.Det er en varme mellom dem som jeg liker godt .
Jeg gleder meg til å følge Berglund videre og jeg må skaffe meg de tidligere utgivelsene.
Fra omslaget:
Dødsboadvokat Oda Krohgs oppdrag er like enkelt som det er prestisjefullt: Å følge klare instrukser i en fremtidsfullmakt og fordele boet til en anerkjent advokat og tidligere krigshelt.
Jobben er en gavepakke til Oda og Reidars skrantende advokatpraksis, og vil kunne gi dem både respekt og økt kundemasse. Og lenge ser alt ut til å gå bra – hadde det ikke vært for Odas aldri hvilende nysgjerrighet. Den som får henne til å gjøre noen undersøkelser rundt et maleri som dukker opp på merkelig vis. Maleriet har en hemmelig historie som har ligget begravd på Rjukan siden krigens dager, noe det viser seg å være gode grunner til. Og der hvor det er dype hemmeligheter, er det også løgn og livsfarlig bedrag.
Oda og Reidar vikles til slutt så langt inn i dramaet at de selv blir en del av det. Og kanskje var det nettopp det som var intensjonen helt fra starten av …
Ingrid Berglund har en mastergrad i økonomi og finans. Hennes bakgrunn spenner fra jobb som bartender i London og hjelpepleier i Australia til finansanalytiker i Chase Manhattan Bank og Norsk Hydro. Hun vokste opp i Sørreisa og Svelvik, og bor nå på Høvik. Ingrid er søsteren til krimforfatter Anita Berglund.
Utgivelser:
Det svakeste ledd. Kriminalroman 2006. (Kagge forlag) Lykkeformelen. Kriminalroman 2007. (Kagge forlag) Hun som ingen unnslipper. Kriminalroman 2008. (Kagge forlag) Ingen sak for en kvinne. Dokumentar om Norges første kvinnelige privatdetektiv Mary Reklev 2010. (Kagge forlag) Tiden leger ingen sår. Kriminalroman 2012. (Kagge forlag) Den svarte svanen. Kriminalroman 2022. En skygge på min grav. Kriminalroman 2023.
Jenny Colgan, En evighet for deg
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne har vært med på bytur til Oslo, men ikke blitt ferdig lest, men jeg koser meg så innmari med den, at jeg leser litt på senga hver kveld. Egentlig vil jeg ikke at det skal ta slutt.
Fra omslaget:Lissie jobber som sykepleier i en hektisk del av London. Etter en traumatisk hendelse blir hun diagnostisert med PTSD, så når hun får mulighet til å bytte jobb med en sykepleier i en liten by på det skotske høylandet, griper hun sjansen.
Den som tar Lissies plass i London, er Cormac – en yrkesmilitær som bosatte seg i Skottland i søken etter ro og fred. Men i det siste har han begynt å føle seg rastløs, så kanskje er et miljøskifte akkurat det han trenger?
Lissie og Cormac mailer fram og tilbake om stort og smått, og endelig begynner ting å falle på plass for dem begge. Men fortsatt er det en bit av puslespillet som mangler. Hva – eller hvem – kan det være?
En evighet fra deg er en sjarmerende roman, satt i samme miljø som bøkene Den lille bokhandelen på hjørnet og Den lille bokhandelen på stranden.
– Det har vært en berg- og dalbane. Jeg har hatt mye bivirkninger som kvalme, skjelvinger, dårlig matlyst og vektreduksjon. De to siste vil man jo ha, men da må man regne med at også andre bivirkninger kommer, sier hun.
27-åringen forteller at den største utfordringen har vært at hun føler seg utmattet.
– Jeg har ikke fått det overskuddet som jeg så for meg. Hvis man går ned i vekt, så tenkte jeg at jeg ville få mer energi til å trene og prøve spise sunt. Men når man er utmattet og kvalm, så jobber man litt mot seg selv, sier hun.
Men jeg har bestemt meg.
Jeg vil ikke, ihvertfall ikke enda.
Medisinen skal stoppe sukkersug og overspising.
Ikke har jeg sukkersug, det kvittet jeg meg med for årevis siden.
Ikke småspiser jeg og ikke overspiser jeg.
Så jeg vil ikke ha en medisin som tar bort livskvalitet og gir meg bivirkninger.
Jeg har nok plager fra før.
Jeg orker det rett og slett ikke.
Jeg har ikke krefter til kvalme og svimmelhet og mer utmattelse.
To ganger har jeg sagt ja til medisiner jeg ikke ønsket å prøve.
Det var når jeg ble truet med å miste trygden min, hvis jeg ikke tok antidepressiva.
Det var ikke legen som påla meg det, men det vi da kalte trygdekontoret.
Jeg forstod ikke hvorfor jeg skulle ha det når jeg ikke var deprimert, men måtte prøve.
Og endte opp med masse bivirkninger.
Jeg tok maks dose,metformin, 6 tabletter daglig for å dempe insulinproduksjon.
Ingen virkning, bare muskelverk.
Kolestrolmedisin, det samme, kroppen skriker og vil ikke ha, så jeg stoppet.
Jeg har også prøvd å slutte med stoffskiftemedisin, mot legens råd.
Jeg lyktes ikke, kanskje førte det til mer utmattelse, men jeg ønsket å prøve.
Jeg fikse ihvertfall bevis på at medisin må jeg ha, ihvertfall nå når kjertelen etterhvert har krympet.
Slankeoperasjon sa jeg nei til og leser om alle de som har plager for livstid etter operasjon.
kronisk diaré, problemer med korttidshukommelse, konsentrasjon, fibromyalgi, me og utmattelse.
Operere skulle man også, for å spise mindre.
Men jeg vil ikke spise mindre.
Jeg overspiser ikke.
Jeg spiser lite sukker, lager alt fra bunnen av og spiser veldig variert.
Jeg er over 60 år.
Hjernen min trenger næring så jeg beholder konsentrasjon og hukommelse.
Det er nok eldre som er underernært.
Gubben har også fått forhøyet blodsukker med årene men ingen roper til han for han er ikke overvektig.
Å være tykk, er visst det verste som er.
Ja, jeg forstår at det er en belastning for kroppen, men det er også medisiner.
Uten stressmestring vil medisinene bare stresse meg mer opp.
Jeg går mot alle.
Jeg lager min egen vei.
Jeg skal meditere 2-3 ganger hver dag for stressreduksjon.
Og jeg skal begynne å bevege meg mer.
Jeg skal igjen bestille grønnsak-kasser som i fjor, fra Avdem gårdsgrønt.
Jeg skal gi tarmen min et kosthold som er variert og sunt.
I midten av juni, etter at jeg har gitt kroppen hvile, skal jeg igjen ta en 5 dagers fasteimitert diett.
Men denne gangen, være obs på stresset det gir kroppen og derfor være obs på meditasjon.
Jeg skal også holde ferritin mellom 20-50, etter at fastlegen sa ja til det.
Å gå mot legens råd råder jeg ingen til å gjøre.
Dette er derfor ikke noe jeg oppfordrer andre til å gjøre.
Jeg ville aldri sagt det til noen som sitter i healingstolen min.
Dette er min vei, kun min, alle kropper er forskjellig.
Jeg vet ikke hva som vil skje fremover.
Kanskje vil det endres etterhvert.
Men jeg har bestemt meg for å si nei et års tid ihvertfall.
Jeg liker veldig godt bøkene til Sven Petter Ness og denne nyeste, Passasjeren, fikk jeg med meg i kofferten hjem, når jeg var på besøk hos Aschehoug denne uken.
Nok en solid god krim fra Næss. Ikke fullt så spennende som de tre første synes jeg, men nok til at jeg likte den godt.
Jeg var nok litt ukonsentrert, for gikk litt i surr med navnene, alle er stort sett involvert i hverandre familiært og de har mye de ikke har lyst til skal komme frem i lyset.
Har du enda ikke oppdaget Sven Petter Næss og liker politikrim, ja da anbefaler jeg han varmt.
Det er ikke makabert eller groteskt på noe vis, men et mysterie der du selv er med og funderer på hvordan i all verden henger dette sammen og i Passasjeren, er det ganske så komplisert.
Fra omslaget:Et offer med en suspekt fortid. En politimann med noe å bevise.
Karl Kolstad er gangsteren som ble forretningsmann og startet sitt eget taxiselskap. En kontroversiell mann som stadig har vært i politiets søkelys. En morgen plukker han opp en passasjer i drosjen og legger ut på sin aller siste tur.
Førstebetjent Harinder Singh er tilbake i Oslo-politiet etter å ha falt i unåde hos Kripos. Nå får han ansvaret for å etterforske drosjedrapet, og alle forlanger resultater. Men den egenrådige etterforskeren verken kan eller vil gå stille i dørene. Når Harinder graver i Kolstads ulike affærer, skal alt fram i lyset. Og drapet er bare begynnelsen.
Nå ligger denne klar:
Ingrid Berglund, En skygge på min grav.
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg likte svært godt Den svarte svanen og håper at denne blir like bra.
Hyggelig var det også å finne sitat på omslaget. Jeg blir ikke ofte sitert, for jeg bruker ikke terningkast. Kaster man femmere og seksere, er det lett å komme på omslaget, men jeg liker ikke å kaste terning. I så fall kun ved 6~ere, når jeg synes boken er helt perfekt.
At de har glemt h i Sæther, ja det tilgir jeg dem.
Dette er nemlig hennes 6. krim og jeg har ikke lest de 4 første. De må jeg kjøpe etterhvert.
Fra omslaget:
Dødsboadvokat Oda Krohgs oppdrag er like enkelt som det er prestisjefullt: Å følge klare instrukser i en fremtidsfullmakt og fordele boet til en anerkjent advokat og tidligere krigshelt.
Jobben er en gavepakke til Oda og Reidars skrantende advokatpraksis, og vil kunne gi dem både respekt og økt kundemasse. Og lenge ser alt ut til å gå bra – hadde det ikke vært for Odas aldri hvilende nysgjerrighet. Den som får henne til å gjøre noen undersøkelser rundt et maleri som dukker opp på merkelig vis. Maleriet har en hemmelig historie som har ligget begravd på Rjukan siden krigens dager, noe det viser seg å være gode grunner til. Og der hvor det er dype hemmeligheter, er det også løgn og livsfarlig bedrag.
Oda og Reidar vikles til slutt så langt inn i dramaet at de selv blir en del av det. Og kanskje var det nettopp det som var intensjonen helt fra starten av …
Ingrid Berglund har en mastergrad i økonomi og finans. Hennes bakgrunn spenner fra jobb som bartender i London og hjelpepleier i Australia til finansanalytiker i Chase Manhattan Bank og Norsk Hydro. Hun vokste opp i Sørreisa og Svelvik, og bor nå på Høvik. Ingrid er søsteren til krimforfatter Anita Berglund.
Utgivelser:
Det svakeste ledd. Kriminalroman 2006. (Kagge forlag) Lykkeformelen. Kriminalroman 2007. (Kagge forlag) Hun som ingen unnslipper. Kriminalroman 2008. (Kagge forlag) Ingen sak for en kvinne. Dokumentar om Norges første kvinnelige privatdetektiv Mary Reklev 2010. (Kagge forlag) Tiden leger ingen sår. Kriminalroman 2012. (Kagge forlag) Den svarte svanen. Kriminalroman 2022. En skygge på min grav. Kriminalroman 2023.
Jenny Colgan, En evighet for deg
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne har vært med på bytur til Oslo, men ikke blitt ferdig lest, men jeg koser meg så innmari med den, at jeg leser litt på senga hver kveld. Egentlig vil jeg ikke at det skal ta slutt.
Fra omslaget:Lissie jobber som sykepleier i en hektisk del av London. Etter en traumatisk hendelse blir hun diagnostisert med PTSD, så når hun får mulighet til å bytte jobb med en sykepleier i en liten by på det skotske høylandet, griper hun sjansen.
Den som tar Lissies plass i London, er Cormac – en yrkesmilitær som bosatte seg i Skottland i søken etter ro og fred. Men i det siste har han begynt å føle seg rastløs, så kanskje er et miljøskifte akkurat det han trenger?
Lissie og Cormac mailer fram og tilbake om stort og smått, og endelig begynner ting å falle på plass for dem begge. Men fortsatt er det en bit av puslespillet som mangler. Hva – eller hvem – kan det være?
En evighet fra deg er en sjarmerende roman, satt i samme miljø som bøkene Den lille bokhandelen på hjørnet og Den lille bokhandelen på stranden.
Han mener at jeg muligens må prøve å omprogrammere hjernen og det kan det være noe i.
Når nervesystemet er superaktivt, roper det fare, fare, for absolutt ingenting.
How to treat problems with the autonomic nervous system
Treating autonomic nervous system dysfunction typically involves addressing underlying medical issues, eating a healthy diet, getting regular exercise, and managing stress. In addition, one of the most promising areas of treatment is called ‘brain retraining’. Brain retraining occurs through the repetition of certain exercises which teach the brain and nervous system that they are safe. Over time, this calms the amygdala and insula, and moves the nervous system into a parasympathetic state. One well-known type of brain retraining is The Gupta Program, which is designed to treat autonomic nervous system dysfunction by directly targeting the amygdala and insula.
Men foreløpig orker jeg ikke begynne å skulle styre med noe.
For å lytte til slike programmer, stresser meg også.
Stort sett sitter jeg i stillhet.
Så vi får se
Men det er nok der utfordringen ligger.
Nå skal jeg ha et par uker sammen med bøkene mine og meditasjon.
Og så skal jeg til Rhodos en uke, futtirakkern, det blir herlig.
Så jeg er takknemlig, for noen utfordringer ja, men du verden hvor godt jeg har det.
Og i kveld kommer snuppeduppene mine fra Halden, for vi skal feire storeguttens konfirmasjon.
Det gleder vi oss til.
Feiring av 10 års dag i morgen og konfirmasjon lørdag.
Jeg skal lese ferdig disse to bøkene nå, for har begynt på begge.
Det blir mindre lest for tiden, men stablene er like høye.
Det betyr at her er det uendelige diskusjoner om hvem som skal inn og hvem som skal ut.
Det tutres på alle språk.
Og hva tror du når jeg ikke når å lese de?
For et leven det er.
Ikke alle er like blide, skal jeg si deg.
Og i mai og juni stablene er det faktisk sirkus de lux, for de stablene er skyhøye.
Men jeg tror jeg skal ha mer tid til å lese de neste to månedene.
Nå var det april og tema var Nyheter 2023.
Nå fikk jeg lest 10 bøker, to er ikke på bildet.
Hadde jeg ikke sett stabelen foran meg, når jeg sitter der i godstolen, ville jeg lest mindre.
Det inspirerer å se bøkene, så la bøkene ligge fremme, så du ser de.
Dette er leseeksemplarer som jeg har fått fra forlagene, men jeg har ikke betalt for å lese og er heller ikke pålagt å lese de.
Teksten over bildene, som er hentet fra internett, er min, under bildet poster jeg teksten fra omslaget.
Noen får egne omtaler, alle blir omtalt i et samleinnlegg den 1. i neste måned.
Jeg håper du finner noen du kan tenke deg å lese.
Myriam Bjerkli, Elskede Emilie
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg har lest mange av Bjerkli og likt de godt. Den eneste jeg ikke har lest, er den hun er nominert til Rivertonprisen for, nemlig Grønnøyd monster. Jeg skulle nok skaffet meg den ja.
Elskede Emilie har fått gode kritikker og jeg grugledet meg, for den skulle visst være gripende og det var den til gangs.
Jeg greide ikke legge den fra meg, før den var ferdig lest.
Den er lettlest men den er grusom. Og den er grusom, fordi jeg vet at det er virkeligheten Bjerkli beskriver.
Slik hun beskriver overgrep mot barn, slik er det i virkeligheten og en tittel har vel aldri vært mer treffende. De er rundt oss på alle kanter. Det kan være venner, kollegaer, familie, i alle yrkesgrupper, også politi, lærere, leger, osv.
Nå må jeg prøve å ikke røpe handlingen her, men temaet i alle Bjerklis krimbøker, er overgrep mot kvinner og barn.
Elskede Emilie er en medrivende politikrim om hvordan løgnene kan være både ødeleggende og limet i en familie, om familiebånd som er skåret over, og om de mørkeste krokene av samfunnet og i menneskesinnet. Boken er den sjette i serien om Håkon Haakonsen, som Myriam H. Bjerkli har høstet gode kritikker og fått tre nominasjoner til Sølvkniven for. En sensommerdag i Sandefjord bryter noen ungdommer seg inn i en container utenfor en matbutikk. Mens de ser etter mat de kan redde fra en unødig søppeldød, finner de et avhugget hode. Lokalavisene rapporterer sjokkert om hendelsen, men ingen er mer opprørt enn politioverbetjent Håkon Haakonsen: Han kjenner mannen. Frank Skår, enkemann og faren til Emilie Skår, en jente som fikk en tragisk fireårsdag da moren døde i en bilulykke. Når han nå skal overbringe nyheten om at hun har mistet faren også, oppdager de at den nå attenårige Emilie har forsvunnet. Da den dødssyke Dagny får vite om sønnens død, kan hun ikke fortelle noe om hvor verken Emilie, eller resten av Franks kropp, befinner seg.
Anna Jansson, Skjebnegudinnen på Salong D’Amour
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne dukket overaskende opp i postkassa og så utrolig lett ut. Jeg tenkte det kunne være fint å avslutte mars med noe lett, men var litt skeptisk. Det var stort sett gøy. Dette er min humor og jeg koste meg med denne. Den ble ikke ferdig lest i mars, men den er utgitt i april, så den fikk være med videre med tema nyheter. Mange utrolige morsomme betraktninger.
Men innimellom irriterte jeg meg litt når det ble for tullete. Man sparer ikke opp en million for å betale ned et lån, når man har spart nok, man betaler avdrag. Ikke er det nok så enkelt å ta over andres boliger heller og hvor ble pengene av?
Så det er nok ikke boken hvis man er pirkete, det er lett underholdning og det er lenge siden jeg har ledd og fnist og smilt og humret så mye av en bok.
Og jeg bommet på hvem bedrageren var.
Liker du lette underholdningsbøker, er dette en sikker vinner, tror jeg.
Anna Jansson er damen bak krimserien Maria Vern. Det er en serie jeg liker godt.
Fra omslaget:Anna Jansson har solgt over 5 MILLIONER bøker og feelgoodbøkene om frisøren Angelika Lagermark har solgt mer enn 300 000 solgte eksemplarer bare i Sverige! Gled deg til å lese Skjebnegudinnen på Salong D’Amour! På Södertorg i Visby på Gotland ligger Salong d’Amour. Når du kommer inn i min frisørsalong og jeg spør «hva kan jeg gjøre for deg?» mener jeg ikke bare håret ditt. Jeg mener «hva kan jeg gjøre for deg i ditt liv?» Jeg har større ambisjoner enn å gi deg en fin hårklipp, jeg vil gi deg et møte. Som frisør møter jeg mennesker i alle livssituasjoner. Bryllup, begravelse, skilsmisser og skoleavslutninger. Jeg får høre om livshistorier, og jeg får en spesiell tillitt. Du kan stole på taushetsplikten min – hemmelighetene dine blir hos meg. Jeg har hjelp i frisørsalongen av en ung mann fra Grötlingbo. Han heter Ricky. Jeg har lovet mammaen hans å få ham stueren og lære ham å lage mat. Om du er en trofast kunde og våger å se deg selv i mitt speil, kan hva som helst skje. Vi sees på Salong d’Amour!
Jojo Moyes, I dine sko
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Denne gleder jeg meg veldig til, for den nyeste boken av Moyes har fått gode omtaler. Nå har vi de siste årene fått mange av hennes eldre utgivelser, av ulik kvalitet, så nå ser jeg fram til en nyskrevet.
I alle omtaler jeg har sett, så lovpriser de, I dine sko. Dette er en lett underholdningsbok. Mange sier Moyes beste. For meg ble det en liten skuffelse. Jeg synes hun har skrevet mye bedre bøker enn dette, for jeg har vært glad i bøkene hennes.
Før har hun hatt temaer, som Over horisonten, der hun tar for seg ridende bibliotekarer eller Hestekunstneren, der vi møter den unge jenta som føler seg alene i verden. Jeg synes det har vært gode bøker. Denne føltes mye lettere for meg, selv om hun tar opp mye bra her også, som depresjon og vennskap og når alt rakner rundt en, men personene ble litt typete for meg, for oppkonstruert og urealistisk.
Men som underholdningsbok, blott til avslapping, en sjanger mange elsker, ja da slår den nok an, slik vi ser på omtalene at mange elsker den.
Når jeg postet denne omtalen, fikk jeg også veldig mange kommentarer fra de som likte denne boken veldig godt, så husk at om jeg ikke syntes det var hennes beste, kan det være det for deg.
Og jeg kommer til å fortsette å lese Moyes.
“I dine sko” er en usedvanlig engasjerende historie om hvordan en liten tilfeldighet kan forandre alt – full av Jojo Moyes’ humor, kløkt og varme. Hvem er du, når du blir tvunget til å gå i noen andres sko? Nisha Cantor lever et liv i luksus. Helt til ektemannen hennes brått og brutalt kaster henne på dør. Nisha er fast bestemt på å ta tilbake sin glamorøse tilværelse, men må kjempe sitt livs kamp bare for å holde seg på beina. Og hun har ikke engang skoene sine i behold. Skoene er borte fordi Sam Kemp ved et uhell har tatt Nishas treningsveske. Men Sam på sin side har knapt tid til å bekymre seg over en forvekslet gymbag – hun sliter med å holde både seg selv og familien flytende. Når Sam må gå i Nishas knallrøde designsko, får hun en ny selvtillit som gjør at hun innser at noe må endres – og at det er henne selv.
Annie Ernaux, Jeg er fortsatt her inne i mørket
Fått av en venn
Ernaux er høyt hyllet. Selv har jeg lest kun en og ble ikke så fanget, men denne ser interessant ut.
Ernaux er som sagt høyt elsket, nobelpris blant annet. Jeg blir ikke helt grepet, selv om jeg syntes denne var bedre enn den forrige, fordi jeg selv har opplevd demens i familien og mye traff meg.
Jeg diskuterte boken med en annen bokelsker og det er tydelig at mange finner noe i bøkene hennes, som jeg ikke finner. Det blir for enkelt for meg, jeg vil mer i dypet når jeg leser, flere ord, mer følelser, ikke oppramsing, som jeg føler det ofte blir. Jeg føler liksom at dette kunne man skrevet på gymnasstadiet, som en skolestil.
Men jeg ble fortalt om noen av hennes tidligere bøker som vissnok skal være utrolig bra, så jeg får lete videre, for jeg skjønner at det er noe jeg ikke forstår.
Nobelprismottaker Annie Ernaux’ dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen – en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om sorg, tap og kjærlighet. I en skarp, ufiltrert prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv som voksen.
Ernaux katalogiserer forvitringen av denne en gang så kraftige, nesten totemiske skikkelsen. Et fall så katastrofalt at det ikke kan analyseres eller kontekstualiseres, bare rapporteres. I Jeg er fortsatt her inne i mørket … forlater Ernaux sin søken et I denne sjokkerende ærlige og intime teksten skildrer Ernaux morens siste år, da hun levde og døde med demens … Ernaux skriver om minnet, kjærlighet, om vemmelse, om avsky, om ømhet; hun skriver om den skrøpelige, lekkende, hjelpeløse, grufulle kroppen,
Jeg var klar for bok to om Ylva, men likevel ikke helt gira for jeg ble ikke helt blåst av banen av bok 1. Jeg er nok blitt kravstor for den var bra. Bare jeg som ikke ble fanget av Mayday.
Det er noe som heter den vanskelige bok 2, men for meg ble bok to en stor suksess.
Den er utrolig velskrevet og jeg elsket den. Jeg ble fanget fra første side og ble holdt der, til jeg var ferdig.
Stadig nye vinklinger og hvem er til å stole på? Hvem som er venn og hvem som er fiende, ja det vet man ikke her.
Jeg liker vanligvis ikke krim med storpolitikk som tema, men nå slo det an hos meg.
Dette var virkelig bra. Plottet, filosofien, språket, helt topp. Anbefales varmt.
Jagerpiloten Ylva Nordahl er tilbake. Snøleoparden plukker opp tråden der den suksessrike debutromanen Mayday slapp. Det er planlagt et terrorangrep mot en av NATOs atomdrevne ubåter på Svalbard. Attentatet er planlagt av en uhellig allianse med våpen- og forsvarsindustrien, islamistiske fundamentalister og kinesisk etterretning. Den eneste som kan stoppe terrorangrepet, er Ylva Nordahl.
Dette er feelgood. Jeg liker godt varmen i Fagerlunds bøker.
Dette var ikke noe unntak. En fulltreffer for meg, god feelgood, som virkelig gjorde at jeg koste meg.
Den ga meg også inspirasjon til å skrive om vennskap og hvor glad man kan bli i venner, selv om de er helt ulik en selv.
Forutsigbar, ja, men også virkelighetsnær på et vis, hvor vanskelig relasjoner kan være.
Hvor tungt det er når noe tar slutt og vi ikke har annet valg enn å begynne på nytt.
Det krever mye av en, når man må stake ut en ny kurs i livet.
Har du ikke oppdaget Jenny Fagerlund enda, anbefaler jeg henne varmt. Jeg tror hun kan slå an også for de som er litt skeptisk til feelgood.
Når et flyktig møte kan vise seg å bli begynnelsen på noe nytt. Johanna har akkurat flyttet med familien til den svenske småbyen Båstad. Endelig skal hun realisere seg selv og skrive en roman. Men hun finner seg ikke til rette, romanen er vanskeligere å skrive enn først antatt, og snart begynner hun å lure på om hele flytteprosessen var et feiltrinn. Alex har gjort karriere som influenser, mens vennene har slått seg til ro og fått barn. Etter et brått samlivsbrudd flykter hun til familiens sommerhus i Båstad. Langt unna den sedvanlige støyen hun er omgitt av, innser hun hvor ensom hun er. Hvem skal hun lene seg mot når det stormer som verst? Mona har motvillig gått av med pensjon etter førti år som flyvertinne. Men det som burde blitt en herlig tid, føles tvert imot som et fengsel. Hun aner ikke hva hun skal gjøre med all tiden hun har fått til rådighet. Og hvordan kan hun håndtere sorg og smerte når hun ikke har en jobb å gå til? Disse tre kvinnene møtes helt tilfeldig, og bestemmer seg for å delta i en konkurranse sammen. Og det som først fremstår som et flyktig møte, viser seg å bli begynnelsen på noe nytt.
Maren Uthaug, 11 %
Leseeksemplar fra Samlaget
Jeg digger Maren Uthaug. Hun er den eneste av sitt slag, hun skriver så annerledes. Dette er en fremtidsvisjon og det liker jeg egentlig ikke, men likevel høres den innmari morsom ut, og med Uthaug vet man aldri hva man kan forvente, så jeg er spent.
Når jeg leser 11% tenker jeg at kjære deg Mariann, dette kan du da ikke lese. Og ihvertfall ikke anbefale. Men leser gjør jeg. Jeg rister på hodet og tenker at nå er det nok, men i neste øyeblikk humrer jeg og tenker, går det an å skrive sånt. Det er helt sykt. Hun spiller på våre fordommer og frykter.
Her er et samfunn der menn er satt i fangenskap fordi testosteron er farlig. De brukes kun til avl. Mennene er temmet og medisinert. Det er damer som får påsydd silikonpeniser og tilbyr sine tjenester. Det lages kjærlighetskaker av menstruasjonsblod og spiser du de, elsker du den du har fått de med. Det er skole i kropp, hvor man lærer onaniens kunst og styrke.
Ja, det er rett og slett sykt og motbydelig, men likevel synes jeg det blir morsomt.
Og for ikke snakke om fryktene våre. Her er det ormer i dusinvis og rotter.
Underveis lurte jeg på, akkurat som når jeg leste Èin lykkeleg slutt, om jeg skulle gi meg, men fortsatte og må bare innrømme at jeg sitter igjen med et smil om munnen. Bisarr, men utfordrende å lese. Og for meg er det gøy, for det gjør meg engasjert.
Fra omslaget:Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland. Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle. Romanen er omsett av Ingvild Holvik.
Lea Ypi, Fri
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Ukjent forfatter for meg , så interessant ut og den var interessant også. Jeg likte romanen godt, selv om noe av det var litt for høytflyvende for meg.
Det var gripende å lese om hvordan barnet Lea oppfatter det som skjer rundt seg. Hvordan de voksne bruker andre ord, så hun ikke skal forstå hva de snakker om, fordi det er farlig å ha en annen mening. Det er demonstrasjoner og det blir krig, alt i kampen om frihet, der de funderer på om de faktisk oppnår frihet. Lea vokser opp, får egne meninger og vil finne sin egen frihet.
Lærerikt er det og jeg anbefaler boken hvis du liker historiske bøker fra andre land. Det er ingen lettlest feelgood dette. Teksten på omslaget forteller mer enn hva jeg klarer å gjengi.
Fra omslaget:”Minneverdig og kraftfull.” – Tara Westover. Elleve år gamle Lea elsker hjemlandet Albania. For henne er sosialismen ensbetydende med trygghet, sikkerhet og en lys fremtid blant likesinnede kamerater. Men en dag på vei hjem fra skolen blir hun skremt av et opptog protesterende studenter. I neste øyeblikk klamrer hun seg gråtende til en halshugget statue av Josef Stalin. I løpet av noen få dager raser hele hennes verden sammen. Foreldrene har løyet for henne og snakket i koder hele livet. Familiebakgrunnen er ikke hva Lea trodde den var. Alt som før var trygt, er brått ukjent og uforståelig. Fri handler om hva som skjedde da Europas siste sosialistiske fyrtårn sluknet: hvordan overgangen fra en sosialistisk stat til et fritt marked førte til korrupsjon, kaos og kriminalitet. Den handler om hva frihet er, og om hva som skjer når et ungt menneske får hele sitt verdigrunnlag, sin identitet og sannhet revet vekk under føttene. Denne prisvinnende boken er under utgivelse i 25 land.
Jenny Colgan, En evighet fra deg
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Jenny skriver med varme, slik den andre Jenny, Fagerlund, gjør og det gjør at jeg koser meg veldig med deres bøker.
Jeg leser to serier:
Bok 1 til 4, fra øya Mure, bok 5, Bryllup på øya blir også utgitt nå i år.
Jeg er ikke helt ferdig med denne romanen, men jeg koser meg glugg i hjel. Jeg leser den på sengen om kvelden og gleder meg til å lese hver kveld. Dette er den beste av disse tre fra dette miljøet på landsbygda i Skottland. to sykepleiere bytter jobb, en fra landet og en fra byen, London og vi ser kontrastene, veldig morsomt. Så går jeg ut fra at de møtes etterhvert, men så langt har jeg ikke kommet.
Fra omslaget:Lissie jobber som sykepleier i en hektisk del av London. Etter en traumatisk hendelse blir hun diagnostisert med PTSD, så når hun får mulighet til å bytte jobb med en sykepleier i en liten by på det skotske høylandet, griper hun sjansen.
Den som tar Lissies plass i London, er Cormac – en yrkesmilitær som bosatte seg i Skottland i søken etter ro og fred. Men i det siste har han begynt å føle seg rastløs, så kanskje er et miljøskifte akkurat det han trenger?
Lissie og Cormac mailer fram og tilbake om stort og smått, og endelig begynner ting å falle på plass for dem begge. Men fortsatt er det en bit av puslespillet som mangler. Hva – eller hvem – kan det være?
En evighet fra deg er en sjarmerende roman, satt i samme miljø som bøkene Den lille bokhandelen på hjørnet og Den lille bokhandelen på stranden.
Lucy Diamond, Alt kan skje
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg skal lese alt av Diamond, men er ikke ajour enda. Lett og koselig feelgood.
Jeg koste meg, det er lett underholding. Mye gjenkjennende, litt humoristisk, fint. På grensen til å bli for lett, men gikk innenfor radaren min og da vet jeg at veldig mange vil like bøkene til Diamond. Enda har jeg en jeg ikke har fått lest enda, men det kommer.
Fra omslaget:For Lara og datteren Eliza har det alltid bare vært de to. Men, den dagen Eliza fyller 18, vil hun ha kontakt med faren sin. Lara blir tvunget til å avsløre hemmeligheten hun har hold skjult fra datteren hele hennes liv, og hun må også selv gå tilbake i sin egen historie. Eliza vil ha svar, og Lara har selv mange spørsmål. Jakten på sannheten fører dem ut på en roadtrip gjennom hele England, og til slutt fører det dem til New York, der hvor alt starten den gangen. Noen drømmer har blitt knust på veien, og med det er mange muligheter gått tapt. Men det ser ut til at livet likevel har noen overraskelser liggende. Dette er en varm og klok – og oppløftende roman, om kjærlighet, nye sjanser og om de uventede og ekstraordinære veiene livet kan føre oss ut på.
John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen
Lånt av svigerdatteren min
Jeg leser dramatiske bøker og krim på dagtid for i det siste har jeg tatt bøkene med inn i drømmene. Da passer ikke drap og elendighet.
Denne måneden er temaet nyheter 2023. John Boyne har gitt ut ny bok, som er en fortsettelse av Gutten i dem stripete pyjamasen. De kan leses frittstående, men jeg så noen anbefale å lese denne først. Jeg vil også se filmen.
Jeg trodde kanskje at jeg hadde lest den for mange år siden, men var usikker. Det er kun 173 sider. Den nye heter Alt som er ødelagt.
John Boyne kommer på Cappelen Damms feelgoodfestival i slutten av måneden.
Jeg hadde ikke lest den. Det var en rørende bok om en liten gutt som ikke forstår alt som skjer rundt dem. Faren er tysk kommandant og sønnen forstår ikke at alle i stripete pyjamaser er fanger. De har flyttet og han trives ikke på denne nye plassen og blir glad når en av guttene i stripete pyjamas vil være venn med han. Han er egentlig litt misunnelig på han, for han tror det er så mange barn der som der kunne vært mulig å leke med.
Fra omslaget:Gutten i den stripete pyjamasen er en helt spesiell historie om vennskap og om krigens grusomheter. Året er 1942, og Bruno bor i Berlin. En dag blir faren til Bruno beordret til Polen, og hele familien må flytte til Alt-Trist. Bruno utforsker det nye stedet. Bak skogen, over bekken, kommer han til et gjerde. Bak gjerdet bor Shmuel. En venn, kanskje? I så fall et vennskap med fatale konsekvenser. Gutten i den stripete pyjamasen passer for lesere fra 11 år og oppover. Også ungdommer og voksne lesere vil ha stort utbytte av å lese boken. Boken kom første gang for 10 år siden, og har kommet i mange opplag og utgaver. Den er også filmatisert.
Natasha Lester, Tre liv
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg har lest og likt veldig godt alle Lesters bøker og jeg gleder meg sykt til denne. Hun skriver feelgooddrama, basert på virkelige hendelser.
Dette er den andre boken jeg har begynt på, men lest kun 150 sider av 500. Jeg er allerede fengslet og vet at resten blir bra. Jeg har bare vært for lite hjemme og den er tykk så den har ikke fått være med ut på reise. Jeg gleder meg virkelig til å fortsette og er glad for at også denne femte boken av Lester er bra.
Hun seiler opp som en av mine favoritter når det gjelder historiske feelgooddrama, basert på virkelige hendelser. Har du ikke lest noe av henne enda, anbefaler jeg de veldig varmt. Det er gode romaner, ikke enkel feelgood.
En blanding av mote og motstandsarbeid, under krigen, flere av motehusene jobbet jo i motstandsbevegelsen i skjul, og senere etter krigen når hovedpersonen leter etter en som slapp unna straff. Men hun oppdager at vedkommende også er ute etter henne, og ikke enkelt når hun kun kjenner han på stemmen, hun vet ikke hvordan han ser ut. Men nå må denne vente til juni, da temaet blir feelgood/drama/romaner, for i mai leser jeg seriebøker. Gleder meg til å fortsette 1. juni.
Fra omslaget:En usedvanlig medrivende og smart historie om kjærlighet og krigens offer. Fra den internasjonalt bestselgende forfatteren Natasha Lester som har solgt over 55 000 bøker i Norge. En skjult identitet og en hemmelighet som venter på å bli fortalt … 1943: Krigen raser, og unge Alix St. Pierre blir vervet som spion for de allierte. På oppdrag i Frankrike kommer hun nær en kilde som er villig til å hjelpe henne med informasjon, men det er også en mulighet for at han er dobbeltagent. Så går noe forferdelig galt … 1946: Fast bestemt på å unnslippe sin hemmelige fortid, flytter Alix til Paris for å jobbe for motehuset Christian Dior. Men når en skikkelse fra hennes gamle liv plutselig dukker opp igjen og truer med å sette fremtiden hennes i fare, innser Alix at hun må gjøre noe drastisk for å rette opp i fortidens urett.
Lenger kom jeg ikke i april og det plager meg litt for det er så mange jeg har lyst til å lese.
Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold
Denne ble jeg fristet til å lese, fordi det var så mange fine omtaler, men så er det meg og humor da. Jeg er jo gørr kjedelig og ler ikke av det andre ler av, så det blir spennende å se hvordan det går.
Den pensjonerte drapsetterforskeren Edgar har endelig funnet roen på Sofienberg eldresenter. Hver dag får han besøk av barnebarnet Elliot, som sitter i rullestol. De to har et nært forhold og tilbringer tid sammen ved å se på gamle TV-serier og spise middag i kantinen med Berit og Alma. Berit er eldresenterets hypokonder og konspirasjonsteoretiker, og Alma er Norges første FBI-utdannede profilskaper. På en av sine daglige rusleturer kommer Edgar over en åpen dør. På innsiden, i godstolen, sitter et lik i en merkelig posisjon. Hva har skjedd? Det som begynner som en morsom adspredelse fra hverdagens kjedsommelighet for de fire amatørdetektivene, ender fort opp i en ekte jakt. Et sted der ute finnes en virkelig morder … *** «Sofienbergmysteriet» er den første boken i det som skal bli en humoristisk «feelgood» krimserie.
Peter Strassegger, Kvil i fred
Leseeksemplar fra Samlaget
Ukjent forfatter for meg, ser interessant ut. Mulig jeg flytter den til juni. Tynn liten flis og juni skal være en god lesemåned.
Fra omslaget:Per og kameraten Oskar går i tiande klasse og stel øl, taggar og slåst. Heime slit Per og faren med sorga etter at mora døydde. Kvifor klarar dei ikkje å snakka om det som har skjedd? Og kvifor er Per sint på faren? Per og Oskar røyker hasj og køyrer bil ulovleg. Så ein dag blir dei tekne av politiet, som ber dei om å ta eit oppgjer med det livet dei har levd til no. Men Per er ikkje klar for å leggja alt bak seg enno. Han må ta eit anna oppgjer først. Eit oppgjer som han kanskje vil angra på. Men han må. Noko driv han, han får ikkje fred. Kven er det som ikkje kviler i fred? Peter F. Strassegger blei nominert til Nordisk råds litteraturpris og Uprisen for sin førre ungdomsroman, Aleksander den store. Den nye romanen hans tek utgangspunkt i same tematikk og landskap: gutar som fell utanfor i ei lita vestlandsk bygd. Kan ein forstå utagerende åtferd hos ungdom på ein annan måte enn gjennom fordømming?
Valérie Perrin, De tre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne skal ihvertfall leses i juni.
Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gleder meg.
Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.
John Boyne, Alt som er ødelagt
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Også denne må bli lest i juni.
Gutten i den stripede pyjamas er en bestselger. Jeg trodde jeg hadde lest den men når jeg leste om den, ble jeg usikker. Jeg vet at jeg har lest Boyne for noen år siden, men finner ikke ut hvilken det var, og jeg leste en i fjor, som jeg likte svært godt. Dette er en forfatter jeg skal lese alle bøker han gir ut. Og nå skal jeg på feelgood festival hos Aschehoug og dit kommer John Boyne og gjett om jeg gleder meg. To dager med bokfestival. Det er julaften med stor J det.
Den hvite fjæren og Hendelsenes hus, står i hylla og venter. De må jeg snart få lest. De har vært med på flere ferier men blitt med hjem igjen. Og jeg må skaffe meg Gutten i den stripete pyjamas og Gutten på toppen av fjellet.
Fra omslaget:En frittstående, etterlengtet oppfølger til verdenssuksessen Gutten i den stripete pyjamasen. 91 år gamle Gretel Fernsby har bodd i den samme leiligheten i London i flere tiår. Hun lever et stille, tilbaketrukket og behagelig liv, til tross for hennes dystre bakgrunn. Flukten fra Nazi-Tyskland for over 70 år siden snakker hun aldri om. Hun snakket heller ikke om etterkrigsårene i Paris sammen med moren. Og minst av alt snakker hun om sin far, som var sjefen for en av de mest beryktede og fryktede konsentrasjonsleirene i Polen. En dag flytter det inn en ung familie i leiligheten under Gretel. Nærmest mot sin vilje blir Gretel kjent med den lille gutten, Henry, selv om synet av ham vekker minner hos Gretel som hun helst vil glemme. Da hun blir vitne til en voldsom krangel mellom Henrys foreldre, forstår Gretel at noe må gjøres. Men for å hjelpe gutten må hun fortelle verden hvem hun er. Alt som er ødelagt er en knusende, men nydelig fortelling om en kvinne som må se sin egen fortid i øynene for å innse at det aldri er for sent å være modig.
Maggie O’Farrell, Portrett av en brud
Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag
Enda en som blir lagt i junistabelen.
Jeg spurte etter denne romanen, for jeg trodde jeg hadde lest en bok av forfatteren før, men jeg har visst blandet henne sammen med en annen. Men jeg har sett fine omtaler og for meg, nye forfattere, er spennende. Og jeg har visst en i hylla fra før ser jeg, kjøpt for kr 10,-
Fra omslaget:I 1560 forlater femten år gamle Lucrezia de’ Medici hjembyen Firenze for å starte sitt ekteskapelige samliv med hertugen av Ferrara. Under et år senere er hun død. Dødsårsaken var offisielt «flekkfeber», men ryktene om at hun var blitt myrdet av sin ektemann, var vanskelige å slukke. Få skriver historiske romaner som Maggie O’Farrell. Med «Portrett av en brud» gir hun et fascinerende innblikk i livet ved et italiensk renessansehoff – og i datidens kvinneliv. Som datter i en adelig familie blir Lucrezia nærmest solgt inn i ekteskapet for å knytte strategiske og politiske bånd. O’Farrell skriver glitrende litterært og lar menneskelige tanker og følelser krysse århundrer på en svært engasjerende måte
John Irving, Den siste stolheisen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne må vente til høsten, den er så tykk.
Irving er i likhet med Uthaug, noe for seg selv. Det er flere år siden jeg leste en bok av han sist og jeg ser frem til denne, utenom at det er 960 sider. Det er tungt å holde i hendene det. Kanskje jeg må dele det opp over litt tid, noen lettere bøker innimellom.
Fra omslaget:
Adam blir unnfanget på det berømte Hotel Jerome i Aspen på 1940-tallet. Moren er en av USAs første kvinnelige slalåmkjørere, og faren er en skuespiller som Adam aldri får bli kjent med. Siden moren er mye bortreist, vokser Adam opp hos besteforeldrene, et solid par av den gamle sorten. Men resten av familien er et fargerikt galleri av tanter og onkler, kusiner og venner som alle setter sitt preg på Adam. Selv slutter han aldri å lete etter faren, noe som fører ham tilbake til Hotel Jerome og spøkelsene som henger igjen der.
I klassisk Irving-stil inviterer Den siste stolheisen oss inn i et univers av varme, humor og originale skikkelser. Et univers der normer om kjønn og seksualitet stadig utfordres, og der kjærligheten alltid seirer til slutt.
Louise Erdrich, Hjemsøkelsen
Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag
Nå er jeg skeptisk til spøkelseshistorier, men den ser litt morsom ut. Nådde den ikke så jeg må finne en ny måned til den.
«Hjemsøkelsen» er en skarp og morsom spøkelseshistorie, og et svært relevant tidsbilde av det amerikanske samfunnet mellom november 2019 og 2020. En liten bokhandel i Minneapolis blir hjemsøkt av spøkelset Flora, som inntil nylig var butikkens mest irriterende kunde. Tookie har klart å få seg jobb i bokhandelen etter flere år bak murene, og må finne ut hvorfor Flora hjemsøker butikken. Samtidig prøver hun å forstå alt som skjer i løpet av dette året som blir hjemsøkt av sorg, forbløffelse, isolasjon og voldsomme demonstrasjoner. Spøkelseshistoriene er de drivende kreftene i denne frodige og rørende fortellingen fra en av USAs største nålevende forfattere. «Hjemsøkelsen er blant Louise Erdrichs mest magiske romaner.» – Washington Post
Kjell-Vidar ÅhmanTeig, En kamp mot demoner
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg sa ja til å lese denne romanen, men er svært usikker på om det er helt i min gate, så det blir spennende. Fikk den ikke med, den må vente litt til. kanskje juli og pocketsommer.
Fra omslaget:En kamp mot demoner byr på skrekk, magisk realisme og en liten touch av krim. Mimrefaktoren er skyhøy da vi møter Robert Baastad fra Øyerstad, i Indre Østfold, på midten av 80-tallet. Grensene mellom fantasi, galskap og virkelighet er syltynne i Roberts reise fra ung til voksen.
Oates er en fantastisk forfatter og jeg har skaffet meg stort sett alle bøkene hennes. Dette er en spenningsroman, så det blir en ny side for meg. Og jeg gremmes over å ikke fått lest den,men den må nok vente til høsten. Oates er også aktuell med en ny bok, men den er ikke utgitt enda. Det er en vanlig roman.
Fra omslaget:
På dørhåndtaket til rom nummer 6183 på Renaissance Grand Hotel henger skiltet: «OPPTATT! IKKE FORSTYRR». Hannah vet at det å ignorere advarselen og tre inn i rommet ugjenkallelig vil endre livet hennes.
I kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet, vikles livene til flere personer sammen – og med tragiske konsekvenser: Hannah, en velstående forstadsfrue og mor, gift med en fremstående lokal forretningsmann, har dratt til hotellet for å innlede en affære med en mystisk mann hun møtte på en veldedighetsgalla. Den tidligere barnehjemsgutten Mikey, en gatesmart småkjeltring, er ute på oppdrag for å gjøre opp for urett. I periferien av Detroit-eliten opererer seriemorderen, kjent som Barnevakten.
Barnevakten er en bitende anklage mot korrupte politikere, et oppgjør med fordekt rasisme og seksuell rovdyrmentalitet – en psykologisk spenningsroman som tar pulsen på det moderne USA slik bare Joyce Carol Oates kan.
