Les disse ordene og kjenn etter hva de gjør med deg.
Kjenn inni deg hvor godt det varmer.
Lag det gjerne dine egne ord om egne ønsker.
Lat som om det gode allerede har skjedd og les de når det butter litt imot.
Gode ord til hjernen frigjør gode hormoner som er godt for kroppen vår.
Det kan ikke løse en fra tunge sorger eller store traumer, men gi en noen minutters ro i kroppen.
Takk til alle som delte sine ord.
I dag
Jeg er så takknemlig for at jeg er frisk og i god fysisk form. Alt går på skinner i livet mitt nå. Det som nå skjer er er tilpasset mitt beste, på alle plan. Sånn er det med den saken.
Har en fantastisk kjæreste som er så god og snill mot meg
Blomsterhagen på hytta mi er blitt akkurat sånn jeg tenkte den skulle bli nytelse for sansene og sinnet
Jeg er friskere. Jeg har fått god hjelp.
Jeg bader i det salte havvannet på Madeira, og vandrer rundt i den vakre lille byen , Funchal
Jeg har det jeg trenger, barn og barnebarn er selve essensen i mitt liv
Det er trygt, jeg er elsket og alt vil gå bra
Jeg er i , Syden og koser meg i vannet. Nyter bare å få slappe av.
Er så glad for mine fine barnebarn, det er en glede å få ha de så ofte jeg vil
Jeg har vært ute i nydelig vær
Jeg har flytta å kan gå tur på fjellet eller langs fjorden når jeg vil
Jeg er frisk,sunn,sterk og lykkelig og omgitt av kjærlighet.
Jeg har vært masse ute i nydelig vær
Sola vender tilbake, lyset gir styrke og glede hverdag. Alt blir bedre og bedre. Hverdagslykke som overføres til god helg.
Jeg er veldig takknemlig for at alle mine ønsker er blitt oppfylt
Jeg nyter å prate ivei smiler til livet
Jeg er takknemlig for god helse og en flott og omsorgsfull familie. Jeg har en jobb jeg trives i .
Jeg er ferdig med kreftbehandlingen. Kroppen blir sterk igjen. Jeg starter opp mine krestive prosjekter på hytta mi
Jeg er nok
Sitte ved sjøen, å høre på bølgeskvulp
Jeg er frisk, sunn, sterk og lykkelig og omgitt med kjærlighet
Leseeksemplar fra Harper Collins/gave fra Liv Gade
Når vi var på besøk hos bokinspirator Liv Gade, fikk vi denne boken, gubben og meg. Hun var så begeistret at hun sa at den måtte vi lese og gubben ble så inspirert at han ba pent om lov til å få lese den først. Slik entusiasme liker jeg, så selvsagt fikk han det. (Ikke det at han må ha tillatelse, bare for moro)
Nå har Harper Collins sendt meg de to neste bøkene i serien også, så nå er det stor samstemt jubel i heimen og ingen skilsmisse, så bøker må deles. Her må det være samhold og enighet.
Ericson har også gitt ut en annen serie. Der er det kommet to bøker, 300 grader og Slukke liv, og i den siste møtes hovedpersonene i begge serier.
Jeg må bare si meg enig med både Liv Gade og min bedre halvdel, gamle gubben grå, sistnevnte har allerede lest to av de tre, dette var utrolig bra. Sidene fauk avgårde i rasende fart. Vanskelig å legge fra seg.
Nå er jeg ganske så streng med å følge leseplanen min, ja, nei, ikke alltid så streng, bare later sånn, så det er mulig at jeg får lurt inn bok to denne måneden. Det er bare det at det blir så sure miner fra de som har ventet lenge og endelig fått kommet inn i stabelen når det kommer nye og dytter dem ut igjen.
Spennende hovedpersoner i Erla-gruppen, med helt ulik bakgrunn. Uortodokse arbeidsmetoder, kanskje ikke bestandig helt realistisk hvor enkelt ting er, men det er jo gøy.
Litt brutalt er det når overgrepene skjer men ikke mer enn de fleste tåler tror jeg. Og en annerledes vending jeg ikke så komme.
Er du glad i krim-bøker, da må du få med deg serien om Erla-gruppen, helt klart.
Nå har jeg plassert de to neste i serien, midt mellom de som ligger i mai-stabel. Dette for at de kan venne seg til hverandre og ha forståelse for at jeg kanskje ikke klarer å vente. Men jeg lover at alle skal bli lest. Det er jo også en liten gulrot at hver gang de kommer i stabel, får de vist seg frem og er det noe de liker, så er det jo det.
Og mens de diskuterer høylytt, lurer jeg meg ut fra bokrommet og ut på balkongen, for å forsvinne inn i første bok i en trilogi, med handling lagt til Frankrike, andre verdenskrig.
Fra omslaget:”Vet du hvem som følger med på deg på nettet? Langs den grønne linjen på Stockholms undergrunnsbane skjer det brutale overfall mot kvinner, og frykten sprer seg. Politibetjent Liv Kaspi tvinges til å ta ut ferie mens hun venter på resultatet etter en internutredning. Samtidig rekrutteres hun til et hemmelig, lite privatteam, Erlagruppen, som har som oppdrag å løse saken før politiet. Etterforskningen leder dem inn i nettets mørkeste kroker, der gjerningsmennenes metoder for å velge ut ofre viser seg å være djevelsk godt planlagt. Volden eskalerer, og da kvinner begynner å forsvinne sporløst, forstår Erlagruppen at det er en kamp mot klokken. Det er kun et spørsmål om tid før mennene på Grønn linje innser at noen er på sporet av dem … Spor er den frittstående, første boken i serien Erlagruppen.
På senga leser jeg en som ikke er avbildet og den vil jeg lese ut i kveld. (Leste ut i natt, omtale kommer)
Lene Lauritzen Kjølner, Den siste olje
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
På sengekanten koser jeg meg med bok 9 i serien om privatdetektiv Olivia Henriksen.
På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje.
For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han .oljet” seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder.
Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.
Bokidioten støtter ikke tyveri, langt i fra, men hva hvis det skjer for å redde barna dine fra døden?
Ja, når man er lidenskapelig bokelsker, da blir gode bøker like høyt elsket, som din aller nærmeste familie, ikke sant? Eller nesten da. Litt usikker på hva jeg hadde valgt, hvis jeg ble trengt inn i et hjørne, liksom.
En bibliotekar er som regel ganske så lidenskapelig, når det kommer til bøker. Man går rundt de hver dag, duller og steller og prater med dem. Noen ganger roter de seg bort og man må lete etter de. Se der ja, jubler man, når boken som begynner på a, har havnet på k. Stor glede over å finne den igjen.
Av og til skulle man nesten ønsket at det ikke var noen som gikk rundt og rotet i systemet. Ja det hender at bøker til og med blir satt et helt annet sted enn den hører hjemme. Noen kommer for å låne. Det står i systemet at den skal være der, men borte er den. Da er det jubel når den dukker opp igjen.
Samtidig varmer det hjertet, når noen kommer innom og skryter av barna dine. Da er du så enig og kjenner deg som en stolt foreldre. Det må nemlig ikke være du som har gitt liv til barnet, for at du skal elske det som ditt eget. Og når nye kommer, for en fryd, å få plastre dem og merke dem, kjenne nybok lukten og se de lyse mot deg i hylla. Da står du der en stund og beundrer de og skryter av de til de som kommer innom.
Nyheter er av stor interesse. Da er det kø for å låne og alle hjerter gleder seg.
Men hva med de som er noen år gamle eller som ikke er så populære. Stakkars de, de står der og ville støvet ned, hvis det ikke var for de ansatte som tørket støv og snakket litt med de fra tid til annen.
Men vi kan ikke fortrenge den såre sannhet. Det kommer en dag, der man må si farvel.
Først prøver man å finne et nytt hjem til dem, ved å legge de ut for salg. Slik kan noen av dem, bli omplassert og fortsatt ha et godt, langt liv.
Men hva med de som ikke blir solgt? Vet du hva som skjer med de? Jo, de blir kastet. KASTET!!!
Tårene renner hos Bokidioten, når hun tenker på alle de stakkars bøkene, som blir sendt til resirkulering. Alle ordene, borte vekk.
Derfor har jeg litt forståelse for den stakkars bibliotekaren som opererte litt utenfor systemet og tok de heller med seg hjem.
Hun måtte ha et stort hus, for over 5000 bøker hadde hun reddet fra resirkuleringsdøden. Det står litt respekt av det.
Eller nei, vi kan ikke stjele bøker, ikke en gang Bokidioten kan godta det, men jeg forstår det godt.
Tenk å få gi de et nytt hjem. Dessuten blir man avhengig av bøker. Det er snakk om spillegalskap og andre galskaper og bøker er faktisk en avhengighet for en bokidiot. Man bare må ha og må ha. Man er livredd for å gå glipp av en perle. Hvis noen forteller entusiastisk om en bok, ja da må den bare inn i hylla. Selv om det er en kjensgjerning og litt av et mareritt, man helst ikke vil tenke på, ja man blir litt gal av det også, tankene på at man kanskje ikke når å lese den.
Jeg kjenner hjertet dunke i brystet her. Skal tro om de har bøker i himmelen. Og kommer man dit hvis man har stjålet dem? Man blir jo hysterisk ved tanken på at man kan komme et sted der det er så varmt at de brenner opp.
Da er resirkulering bedre, for da kan man ihvertfall lage nye.
Det går bra unna med lesingen for tiden og det har kun vært suksess så langt.
Hitra har handling lagt til øya Hitra. Boken fenger fra første side og den er lettlest for det er mye dialoger og korte setninger. Jeg liker det. Jeg er ikke så glad i bøker som er veldig tettskrevne og har små bokstaver. Dette fordi det krever konsentrasjon.
Hitra var derfor en fryd for meg å lese.
Det er mange fargerike personer involvert og mye å gruble på, hvis man vil finne svar. Jeg greide det ikke. Jeg satt og forberedte meg på en litt klisjeslutt, men plutselig tok alt en helt annen vending og jeg ble tatt på senga.
Bjørk sine bøker har hatt litt groteske detaljer men det har ikke denne. Jeg tror det må være få som ikke liker Hitra og den kan fint leses frittstående. Man følger hovedpersonene men samtidig har ikke de en innviklet historie man må vite om. Det er nok forklart til at man forstår hva det dreier seg om.
SAMUEL BJØRK er pseudonymet Frode Sander Øien bruker som krimforfatter.
Fra omslaget:En åtte år gammel gutt forsvinner sporløst fra øya Hitra utenfor trøndelagskysten. Tre år senere er drapetterforsker Mia Krüger tilbake på øya, hvor hun tidligere forsøkte å ta sitt eget liv. En lokal jente ber henne innstendig om hjelp til å finne den forsvunne gutten, og Mia, som egentlig er ferdig som politi, klarer ikke annet enn å begynne jakten. Holger Munchs gamle enhet i Oslo er nedlagt, og da en seksten år gammel jente blir funnet brutalt drept på øya, med guttens navn skrevet i blodet, blir han tilkalt for å lede etterforskningen. Sammen går Mia og Munch løs på en sak som å viser seg å være mer intrikat enn noen kunne forestille seg. Samuel Bjørks thrillere utgis av forlag over hele verden, og er en internasjonal suksess uten sidestykke. SAMUEL BJØRK er pseudonymet Frode Sander Øien bruker som krimforfatter. Hans krimdebut, Det henger en engel alene i skogen (2013), vakte stor oppsikt internasjonalt, og er solgt til 35 land. Boken var nummer én i Tyskland, vant prisen for beste nykommer i Frankrike, og ble kåret til årets krimbok i Nederland. Også oppfølgerne Uglen, Gutten som elsket rådyr og Ulven ble bestselgere i flere land. De tre første bøkene i serien om Mia Krüger og Holger Munch er alle nominert til Bokhandlerprisen.
På dagtid leser jeg denne og vil lese den ut nå, så ikke forstyrr 😃
Pernilla Ericson, Spor
Leseeksemplar fra Harper Collins/gave fra Liv Gade
Når vi var på besøk hos bokinspirator Liv Gade, fikk vi denne boken, gubben og meg. Hun var så begeistret at hun sa at den måtte vi lese og gubben ble så inspirert at han ba pent om lov til å få lese den først. Slik entusiasme liker jeg, så selvsagt fikk han det. (Ikke det at han må ha tillatelse, bare for moro)
Nå har Harper Collins sendt meg de to neste bøkene i serien også, så nå er det stor samstemt jubel i heimen og ingen skilsmisse, så bøker må deles. Her må det være samhold og enighet.
Ericson har også gitt ut en annen serie. Der er det kommet to bøker, 300 grader og Slukke liv, og i den siste møtes hovedpersonene i begge serier.
Fra omslaget:”Vet du hvem som følger med på deg på nettet? Langs den grønne linjen på Stockholms undergrunnsbane skjer det brutale overfall mot kvinner, og frykten sprer seg. Politibetjent Liv Kaspi tvinges til å ta ut ferie mens hun venter på resultatet etter en internutredning. Samtidig rekrutteres hun til et hemmelig, lite privatteam, Erlagruppen, som har som oppdrag å løse saken før politiet. Etterforskningen leder dem inn i nettets mørkeste kroker, der gjerningsmennenes metoder for å velge ut ofre viser seg å være djevelsk godt planlagt. Volden eskalerer, og da kvinner begynner å forsvinne sporløst, forstår Erlagruppen at det er en kamp mot klokken. Det er kun et spørsmål om tid før mennene på Grønn linje innser at noen er på sporet av dem … Spor er den frittstående, første boken i serien Erlagruppen.
På senga leser jeg en som ikke er avbildet og den vil jeg lese ut i kveld.
Lene Lauritzen Kjølner, Den siste olje
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
På sengekanten koser jeg meg med bok 9 i serien om privatdetektiv Olivia Henriksen.
På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje.
For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han .oljet” seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder.
Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.
Jeg har hatt livesending på Lillasjel med meditasjon og healing.
Den som er interessert, finner den der.
Det mest spennende i dag er at det er 18 grader og utevær.
Det synes Tutta og jeg er herlig.
Hun er opptatt av Kos og jeg er mer opptatt av dobbelthaka som henger og slenger.
Hun bryr seg ikke om det hun når vi tar selfie.
Hallo, sier hun.
Skal du klappe meg eller hva blir det til?
Nå suser det godt på andre siden av fjorden.
Du verden hvor mye snø som har reist ut i fjorden.
Jeg elsker våren med alle fargene og fuglene og frisk luft.
Det gjør Tutta også.
I går lå hun på badet men nå vil vi være ute.
Jeg skal skrive omtale av Hitra, en veldig bra krim.
Jeg skal lese ut Spor, også utrolig bra.
Så skal jeg ha en krimpause og dra enten til Frankrike under andre verdenskrig, første bok i en trilogi, eller til England, ca år 1500, bok 2 i Morland-serien. Leseeksemplarer.
Har ikke helt bestemt meg, men tror det blir Frankrike for den har ventet lengst.
Middag. Slik blir det i dag når jeg er alene på en fredag.
Jeg skal lage rekecocktail til kvelden når jeg skal se the Voice.
Tro meg når jeg lyver, var en fulltreffer for meg og den er allerede solgt til utlandet. Nå er det kommet
en ny krim, med et svært spennende tema, nemlig sæd-donasjon. Nordiske krimforfattere er flinke til å ta opp samfunnsaktuelle temaer.
Den navnløse arven er en svært spennende og bra skrevet bok, med et kjempeaktuelt tema, veldig tankevekkende.
Jeg skulle bare ønsket at Simensen rendyrket dette temaet istedetfor å koble sammen ulike historier selv om jeg forstår at hun gjør det for å høyne spenningen. Jo verre blir det jo for oss lesere å se hva som ligger bak. Det ble for meg mange personer å forholde seg til og alle er på et vis involvert i hverandre, til og med etterforskeren. Dette gjør historien litt rotete for meg.
Men det er eneste innvendingen jeg har. Igjen en topp bok fra Ellen G. Simensen.
Fra omslaget:En DNA-test har potensiale til å forandre ditt liv – og andres. En junikveld i år 2000 samles en ungdomsgjeng ved et tjern utenfor byen for å feire overgangen til videregående skole. Stemningen er høy, men når morgenen gryr snus gleden. En jente har blitt utsatt for en voldtekt, og hevnen hennes ender i en nådeløs tragedie for de involverte. En hendelse som skal prege dem alle inn i voksenlivet. 16 år senere blir en lege ved en fertilitetsklinikk på Ringerike brutalt myrdet. Etterforsker Lars Lukassen kobles på saken. Politiet forstår raskt at den vil bli utfordrende å løse, og de dras inn i en sak som skal vise seg å ha dype forgreininger i Norges sæddonorsystem og menneskers liv, men også Lukassens egen livshistorie. Dette er en krimfortelling i Liza Marklunds ånd, slik vi kjenner den fra for eksempel Polarsirkelen. Jakten på identitet, og konsekvenser av et offentlig donorsystem som rakner, setter rammene for krimromanen i denne andre boken i Lars Lukassen- serien til en av våre mest lovende krimforfattere.
Jeg leser nå på dagtid:
Samuel Bjørk, Hitra
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Endelig en serie jeg er ajour med. Bjørk skriver bra og veldig spennende, så denne gleder jeg meg til.
Fra omslaget:En åtte år gammel gutt forsvinner sporløst fra øya Hitra utenfor trøndelagskysten. Tre år senere er drapetterforsker Mia Krüger tilbake på øya, hvor hun tidligere forsøkte å ta sitt eget liv. En lokal jente ber henne innstendig om hjelp til å finne den forsvunne gutten, og Mia, som egentlig er ferdig som politi, klarer ikke annet enn å begynne jakten. Holger Munchs gamle enhet i Oslo er nedlagt, og da en seksten år gammel jente blir funnet brutalt drept på øya, med guttens navn skrevet i blodet, blir han tilkalt for å le-de etterforskningen. Sammen går Mia og Munch løs på en sak som å viser seg å være mer intrikat enn noen kunne forestille seg. Samuel Bjørks thrillere utgis av forlag over hele verden, og er en internasjonal suksess uten sidestykke. SAMUEL BJØRK er pseudonymet Frode Sander Øien bruker som krimforfatter. Hans krimdebut, Det henger en engel alene i skogen (2013), vakte stor oppsikt internasjonalt, og er solgt til 35 land. Boken var nummer én i Tyskland, vant prisen for beste nykommer i Frankrike, og ble kåret til årets krimbok i Nederland. Også oppfølgerne Uglen, Gutten som elsket rådyr og Ulven ble bestselgere i flere land. De tre første bøkene i serien om Mia Krüger og Holger Munch er alle nominert til Bokhandlerprisen.
På senga leser jeg en som ikke er avbildet:
Lene Lauritzen Kjølner, Den siste olje
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
På sengekanten koser jeg meg med bok 9 i serien om privatdetektiv Olivia Henriksen.
På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje.
For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han .oljet” seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder.
Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.
Jeg er en av de utrolige heldige mennesker som har det godt.
Jeg krysser fingrene for morgendagen kjenner vi ikke.
Jeg vet om mange som sliter med livskriser.
Da trenger ikke jeg klage over til alle venner på Facebook at det er litt kaldere ute enn forventet på denne tiden.
Se, Steinelva har åpnet seg, det er vår.
Eller at jeg ikke får åpnet pdf på iPaden.
Jo det siste, kunne jeg skrevet, ikke for å klage, men for å høre om noen elskelige sjeler vet råd.
Eller at jeg ringte Apple kundeservice nå nettopp.
Tast 1 hvis du vil snakke med en kunderådgiver. Taster 1. Tast 1 hvis du vil snakke med en kunderådgiver. Taster 1. Tast 1 hvis du vil snakke med en kunderådgiver. Vi hører deg ikke, vi ringer på igjen om 15 minutter. 😂😂Kanskje fordi jeg hadde på lydløs eller?
Jeg ringte på igjen og fikk kjempegod hjelp.
Det er noen som det virker som er opphengt i det negative og legger ut så mye at jeg klikker til slutt, ikke følg, så jeg slipper å se.
Slik vil jeg ikke bli.
Nei, jeg orker ikke være sur og grinete.
Det ødelegger dagen min og andres også.
Jeg er sur og grinete når jeg må få ut litt frustrasjon og så er det over.
I dag er jeg bare takknemlig for livet mitt.
Jeg ser på denne vakre løvetanna som i løpet av få dager har funnet seg en plass å blomstre.
Midt i trappa mi.
Er den ikke fin?
(tror ikke gubben er enig)
Jeg har vært og tappet blod.
Jeg tenkte jeg kunne spise lunsj ute, men alle jeg kontaktet var opptatt, så da tenkte jeg at det var meningen jeg skulle sige ned igjen i godstolen her hjemme.
Her har jeg det godt.
Og tror du ikke at jeg har sortert skitne klær og satt på vaskemaskin.
Forberedelse til avreise Rhodos er i gang.
Etter en god meditasjon, skeier jeg i dag ut med noen deilige sjokoladetrøfler til kaffen.
En novellesamling lå i postkassa.
Nå skal jeg lese en krim. Og bokomtale skal skrives. Jeg henger litt etter.
Jeg spiste bare 4 trøfler, nå blir det ikke flere før i morgen.
Nå blir jeg her resten av dagen eller kanskje skal jeg titte ut om temperaturen har steget.
Denne har vært med på bytur til Oslo, men ble ikke ferdig lest, men jeg koste meg så innmari med den, at jeg leste litt på senga hver kveld. Egentlig ville jeg ikke at det skulle ta slutt.
Det er ulike historier om forskjellige mennesker i hver bok, men samtidig møtes disse menneskene, så det er kjekt å lese de fra starten.
Jeg synes det var veldig morsomt med rollebyttet. Å sette en fra landsbygda i byen og et stresset bymenneske til et lite tettsted på landet.
Jeg storkoste meg med denne romanen. Det er underholdning, litt romantikk men også avslappende, lun humor og en god porsjon varme.
Forutsigbart, ja, men herlig. Jeg håper inderlig vi får flere bøker fra dette lille tettstedet i Skottland. Nå vil vi jo vite hvordan det går med alle de vi er blitt kjent med så langt.
Noen med litt utfordringer i livet, fikk arbeid på en gård der, så vi vil jo høre hvordan det går med de. Ja, jeg vil ha mer.
Liker du feelgood og enda ikke har oppdaget Jenny Colgan, ja da har du mange timer koselig lesing foran deg.
Jeg har en bokvenn som er skeptisk til feelgood, men også hun har fått sansen for Colgan.
Jeg leser to serier av Colgan.
Bok 1 til 4, fra øya Mure, bok 5, Bryllup på øya blir også utgitt nå i år.
Fra omslaget:Lissie jobber som sykepleier i en hektisk del av London. Etter en traumatisk hendelse blir hun diagnostisert med PTSD, så når hun får mulighet til å bytte jobb med en sykepleier i en liten by på det skotske høylandet, griper hun sjansen.
Den som tar Lissies plass i London, er Cormac – en yrkesmilitær som bosatte seg i Skottland i søken etter ro og fred. Men i det siste har han begynt å føle seg rastløs, så kanskje er et miljøskifte akkurat det han trenger?
Lissie og Cormac mailer fram og tilbake om stort og smått, og endelig begynner ting å falle på plass for dem begge. Men fortsatt er det en bit av puslespillet som mangler. Hva – eller hvem – kan det være?
En evighet fra deg er en sjarmerende roman, satt i samme miljø som bøkene Den lille bokhandelen på hjørnet og Den lille bokhandelen på stranden.
Tro meg når jeg lyver, var også en fulltreffer for meg og den er allerede solgt til utlandet. Nå er det kommet
en ny, med et svært spennende tema, nemlig sæd-donasjon. Nordiske krimforfattere er flinke til å ta opp samfunnsaktuelle temaer.
Fra omslaget:En DNA-test har potensiale til å forandre ditt liv – og andres. En junikveld i år 2000 samles en ungdomsgjeng ved et tjern utenfor byen for å feire overgangen til videregående skole. Stemningen er høy, men når morgenen gryr snus gleden. En jente har blitt utsatt for en voldtekt, og hevnen hennes ender i en nådeløs tragedie for de involverte. En hendelse som skal prege dem alle inn i voksenlivet. 16 år senere blir en lege ved en fertilitetsklinikk på Ringerike brutalt myrdet. Etterforsker Lars Lukassen kobles på saken. Politiet forstår raskt at den vil bli utfordrende å løse, og de dras inn i en sak som skal vise seg å ha dype forgreininger i Norges sæddonorsystem og menneskers liv, men også Lukassens egen livshistorie. Dette er en krimfortelling i Liza Marklunds ånd, slik vi kjenner den fra for eksempel Polarsirkelen. Jakten på identitet, og konsekvenser av et offentlig donorsystem som rakner, setter rammene for krimromanen i denne andre boken i Lars Lukassen- serien til en av våre mest lovende krimforfattere.
På senga leser jeg en som ikke er avbildet:
Lene Lauritzen Kjølner, Den siste olje
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
På sengekanten koser jeg meg med bok 9 i serien om privatdetektiv Olivia Henriksen.
På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje.
For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han .oljet” seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder.
Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.
