Jeg sier nei til tilbudet fra legen….. tror jeg.
Både stoffskiftelege Omdal og fastlegen mener at Ozempic vil være supert for meg.
Blodsukkeret har steget og jeg er overvektig.
Denne medisinen skal “fikse” dette.
https://www.tv2.no/nyheter/bruken-av-slankemedisin-har-eksplodert-jeg-var-desperat/15296116/
Sitat:
– Det har vært en berg- og dalbane. Jeg har hatt mye bivirkninger som kvalme, skjelvinger, dårlig matlyst og vektreduksjon. De to siste vil man jo ha, men da må man regne med at også andre bivirkninger kommer, sier hun.
27-åringen forteller at den største utfordringen har vært at hun føler seg utmattet.
– Jeg har ikke fått det overskuddet som jeg så for meg. Hvis man går ned i vekt, så tenkte jeg at jeg ville få mer energi til å trene og prøve spise sunt. Men når man er utmattet og kvalm, så jobber man litt mot seg selv, sier hun.
Men jeg har bestemt meg.
Jeg vil ikke, ihvertfall ikke enda.
Medisinen skal stoppe sukkersug og overspising.
Ikke har jeg sukkersug, det kvittet jeg meg med for årevis siden.
Ikke småspiser jeg og ikke overspiser jeg.
Så jeg vil ikke ha en medisin som tar bort livskvalitet og gir meg bivirkninger.
Jeg har nok plager fra før.
Jeg orker det rett og slett ikke.
Jeg har ikke krefter til kvalme og svimmelhet og mer utmattelse.
To ganger har jeg sagt ja til medisiner jeg ikke ønsket å prøve.
Det var når jeg ble truet med å miste trygden min, hvis jeg ikke tok antidepressiva.
Det var ikke legen som påla meg det, men det vi da kalte trygdekontoret.
Jeg forstod ikke hvorfor jeg skulle ha det når jeg ikke var deprimert, men måtte prøve.
Og endte opp med masse bivirkninger.
Jeg tok maks dose,metformin, 6 tabletter daglig for å dempe insulinproduksjon.
Ingen virkning, bare muskelverk.
Kolestrolmedisin, det samme, kroppen skriker og vil ikke ha, så jeg stoppet.
Jeg har også prøvd å slutte med stoffskiftemedisin, mot legens råd.
Jeg lyktes ikke, kanskje førte det til mer utmattelse, men jeg ønsket å prøve.
Jeg fikse ihvertfall bevis på at medisin må jeg ha, ihvertfall nå når kjertelen etterhvert har krympet.
Slankeoperasjon sa jeg nei til og leser om alle de som har plager for livstid etter operasjon.
kronisk diaré, problemer med korttidshukommelse, konsentrasjon, fibromyalgi, me og utmattelse.
Operere skulle man også, for å spise mindre.
Men jeg vil ikke spise mindre.
Jeg overspiser ikke.
Jeg spiser lite sukker, lager alt fra bunnen av og spiser veldig variert.
Jeg er over 60 år.
Hjernen min trenger næring så jeg beholder konsentrasjon og hukommelse.
Det er nok eldre som er underernært.
Gubben har også fått forhøyet blodsukker med årene men ingen roper til han for han er ikke overvektig.
Å være tykk, er visst det verste som er.
Ja, jeg forstår at det er en belastning for kroppen, men det er også medisiner.
Uten stressmestring vil medisinene bare stresse meg mer opp.
Jeg går mot alle.
Jeg lager min egen vei.
Jeg skal meditere 2-3 ganger hver dag for stressreduksjon.
Og jeg skal begynne å bevege meg mer.
Jeg skal igjen bestille grønnsak-kasser som i fjor, fra Avdem gårdsgrønt.
Jeg skal gi tarmen min et kosthold som er variert og sunt.
I midten av juni, etter at jeg har gitt kroppen hvile, skal jeg igjen ta en 5 dagers fasteimitert diett.
Men denne gangen, være obs på stresset det gir kroppen og derfor være obs på meditasjon.
Jeg skal også holde ferritin mellom 20-50, etter at fastlegen sa ja til det.
Å gå mot legens råd råder jeg ingen til å gjøre.
Dette er derfor ikke noe jeg oppfordrer andre til å gjøre.
Jeg ville aldri sagt det til noen som sitter i healingstolen min.
Dette er min vei, kun min, alle kropper er forskjellig.
Jeg vet ikke hva som vil skje fremover.
Kanskje vil det endres etterhvert.
Men jeg har bestemt meg for å si nei et års tid ihvertfall.
I dag
