Ja, det gikk som jeg fryktet.

Alle gode råd om at fasteimititert diett restarter kroppen, det funker ikke på meg.

Jeg har jo kjent at kroppen er bare blitt enda mer stresset.

Blodsukker og insulin har steget, ikke sunket.

Nå må jeg rett og slett ha ro.

Jeg er litt sånn som blomsten min.

Noen blomster har kommet seg, men resten er tapt.

Skuffelsen er stor, håpte jo på mer krefter og vektreduksjon.

 

Fra jeg kom ut av mors liv, har jeg vært stresset.

Astma fra jeg var 3 mnd, stress med ikke å få puste.

Født av en mor med en ryggsekk fylt med traumer og stress.

Infeksjon etter infeksjon, til slutt kollapser immunforsvaret i kroppen min.

Jeg får lavt stoffskifte, utmattelse, men ingen som tror meg.

Et enormt slit for å få hjelp.

Stresset trigger insulin, insulin trigger fettlagring, jeg blir tykkere og tykkere.

Kort fortalt svikter stressmestringen.

 

Så hvor går veien videre?

Gi meg ihvertfall ikke gode råd.

Jeg er faktisk dritt lei gode råd fra alle som gjerne vil hjelpe, men som ikke forstår hva det dreier seg om.

Jeg orker ikke å forklare og forklare. Det er stress det også.

Som Omdal sier, så kan det være endringer i hjernen som gjør at den roper varsku her, så snart noe lite trigger den.

Alle årene jeg måtte presse på, når jeg allerede var utslitt, ja det var nok det verste.

Jeg hjalp nok også til selv,  når jeg i desperasjon over ikke å bli trodd når det gjalt stoffskiftet, sluttet med medisin.

Da fikk jeg ihverfall bevist at det ikke funket.

 

Så hvor går veien videre.

Alle traumer er endevendt, ikke mer å hente.

Mentalt er jeg blitt sterk.

Jeg setter grenser for meg selv.

Men reisene er stressende,  selv om det er gøy.

De sliter meg nok ut, jeg ser den.

Det er derfor en avveining hvor mye jeg skal holde meg i ro hjemme.

Jeg merket det godt før Englandsturen at kroppen var på et mye høyere gir enn før.

Tremoren min forverres, jeg skjelver mer i hender og føtter.

 

Hver formiddag sier kroppen min at jeg skal lukke øynene i meditasjon.

Hver formiddag sier jeg, gidder ikke.

Vel, det er ihvertfall noe å ta tak i.

Planen nå er derfor mest mulig ro.

Hver dag meditere, minst en gang, helst både morgen og ettermiddag.

Etterhvert ut og bevege meg, bittelitt, ihvertfall sitte ute når det er mulig.

Ingen diett, bare vanlig variert kosthold, med lite sukker.

Nye prøver i slutten av juni.

Hvis blodsukker fortsatt er høyt, må jeg vurdere medisiner, ihverfall prøve en periode.

Men kroppen min skriker, ikke mer medisiner.

Nå skal jeg faktisk meditere litt, deretter lese.

Jeg må bli enda flinkere til å ta livet med ro.

Det at jeg har lest mindre de siste månedene, tyder på mer annen aktivitet.

De neste to måneder skal bøkene ha fokus.

Jeg må bli flinkere til å lytte til kroppen.

I dag