Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er på vei igjen, men noe er det vel.

Egentlig burde jeg vært hjemme og hvile.

Reisesyk som jeg alltid er, møtte jeg på toget 30 min før det gikk.

Det snødde i det jeg dro.

Bra det ikke hadde begynt om natten for jeg har sommerdekk.

 

I det jeg byttet på Dombås, så jeg feil på setenummer.

Jeg satte meg på 177, ikke 117, der jeg egentlig hadde plass.

Der var det så fredelig. Helt stille.

Når konduktøren kom, sa hun at det var reserveplasser hun plutselig kunne få bruk for.

Istedet kunne jeg få sitte i vognen foran.

Her er det bare meg og en ung gutt.

Nesten helt stille, så kanskje jeg får sovet litt.

 

Jeg er vei til feelgoodfest, pluss at jeg har noen andre avtaler også.

Og jeg skal treffe bokvenner, mennesker som er like lidenskapelig opptatt av bøker som jeg er.

Det er så herlig å høre til i et miljø, der vi alle er like entusiastisk leseglade.

Den forfatteren jeg gledet meg mest til, var John Boyne.

Nå fikk jeg beskjed om at han kommer ikke likevel.

Men mange andre kommer, så gøy blir det nok uansett.

 

 

Jeg lånte bildet fra siden til Knut Gørvel.

 

 

Her er programmet for i dag.

Når jeg startet i arbeidslivet, fikk jeg tidlig ansvar for innkjøp.

Det var i en bokhandel, men det som ikke var bøker.

Jeg elsket å dra på konferanser og messer.

Senere har jeg hatt flere jobber, der jeg har fått delta på spennende konferanser.

Nå er jeg trygdet og dermed falt ut av arbeidslivet.

Men disse turene til bokarrangement gir meg en jobb-følelse.

Det er en jobb uten betaling, men med kostnader til reise og opphold.

Men når vi har råd til det, er det helt fantastisk å kunne gjøre dette.

Jeg tror det er sunt for både kropp og sjel og hjerne.

Reiser jeg nok, blir jeg kanskje så vant, at jeg blir mindre reisesyk også?

For første gang har jeg ikke skrevet ut billett.

Men jeg har tatt bilde på både iPad og telefon og har Mail.

Jeg er jo fullstendig kontrollfreak.

Hva hvis, hva hvis.

 

 

Ruten jeg skal gå, er avfotografert.

Dette skal jeg fikse.

På Bondeheimen møter jeg venner.

 

Da kan jeg ta på meg mitt peneste smil og dilte etter dem.

Rapport kommer etterhvert, kanskje ikke før i morgen.

Gleder meg.

Dette blir kjekt.

I dag