Nå er jo jeg blitt en slik raring som skriver om alt jeg gjør.
En slik som folk rister litt på hodet over, brette ut alt som om det var så interessant liksom.
Haha, neida, ikke så spennende men da har jeg noe å gjøre og for meg er dette viktig.
Jeg sa det til gubben i dag at hva skulle jeg gjort uten bøkene, skrivingen og de små spillene mine.
Jeg fyller dagen min med gleder.
Onsdag kom denne boken og den har jeg allerede begynt på og koser meg med den.
Fra omslaget:Sterke kvinneskjebner, følelsesladet reise på tvers av generasjoner, fra krigen til våre dager. Blå som anemonen er en frittstående oppfølger til Der hvite liljer vokser, og det blir et gjensyn med flere av karakterene herfra: Edith og Karl, og ikke minst sauebonden Ragnar Nymoen.
En varm dag i slutten av august er tv-fotograf Birthe Johannessen på vei til Hjartøy, på jakt etter svar om seg selv og fortiden sin. For Erle Christensen innebærer Birthes besøk at hendelser hun har brukt et helt liv på å holde skjult, kommer for en dag. Samtidig blir hun utfordret til å forsøke å finne ut hva som skjedde før hun kom som flyktningbarn fra Latvia like etter andre verdenskrig.
I dag kom denne, første i en serie.
Den må vente til juni.
1938: 17 år gamle Siv har fått jobb som kokke, Västerbotten nord i Sverige. Langt der inne i skogen, i bitende kulde skal hun holde rent og lage mat til ti tømmerhoggere som bor sammen i en koie. En dag kommer det en fremmed mann til koia, en som vekker helt nye følelser hos henne. 2022 Eva jobber i et skogselskap Uppsala. De har et prosjekt i Västerbotten, hvor det skal hogges et nytt område med skog. Men det protesteres mot prosjektet. Konflikten eskalerer og Eva drar for å møte media, miljøaktivister og representanter for samebyen, men i sporene av konflikten finner hun også ledetråder til sin egen slektshistorie. Dette er den første delen i serien Tømmerfolk
Jeg har summert opp april, en fin lesemåned, med mange bra bøker.
Hvis jeg låner de på biblioteketet og presenterer de, da er det ikke reklame.
Siste bok ut i april var Jojo Moyes.
Den la jeg nesten ikke fra meg før den var ferdig lest.
Jeg leste til og med under MasterChef Australia.
Men jeg liker ikke at hasjrøyking høres ut som et vidundermiddel mot angst.
Tenker forfattere over hvordan de påvirker mennesker, skal tro?
Jeg leser Blå som Anemonen, på kvelden.
Denne har jeg begynt på på dagtid.
Ikke kommet langt, men den er fengende.
Fra omslaget:I det vakre kyst- og fjordlandskapet på Haugalandet kjemper Floke Wilhelmsen, en tidligere drapsetterforsker, med sin fortid. Etter en personlig tragedie som knuste livet og karrieren hans, flyttet han hjem fra San Francisco til den rolige bygda Mølstrevåg i håp om å finne fred.
Men freden blir brutt når han får en telefon fra Cathrine. Hun er en venn av lillebroren hans Olav, som har forsvunnet fra leiligheten sin i Spania.
I det Floke reiser til Spania for å lete etter Olav, kastes han inn i en verden av fare og bedrag. For hvert spor han finner, avdekkes familiehemmeligheter og forbindelser til kriminelle aktiviteter som truer med å rive fra hverandre alt han holder kjært.
Etter hvert som Floke graver dypere i mysteriet, tvinges han til å konfontrere sine egen fortid og spørre seg om han er i stand til både å beskytte familien sin samtidig som han fortsetter å lete etter sin bror.
En intens spenningsroman om familiebånd, tillit og hva vi er villige til å ofre for dem vi elsker.
Og så har vi maten.
Den bruker jeg også tid på, selv om jeg lager stort sett de enkleste rettene.
Som denne. Fiskeball i purre, paprika og spinatsaus.
Ferdig mens poteten koker.
Endelig kom strikkingen frem igjen.
Jeg har vært så sliten om kveldene at jeg har ikke orket.
Fint å komme i gang igjen.
Jula den har jeg ikke begynt å tenke på.
Fikk nesten sjokk når denne dukket opp.
Så var tiden inne til å ta farvel med en god venn.
Venn er kanskje å strekke det litt langt, men den bjørka måtte visst vekk.
Den skygget for naboene.
Dessuten er store, gamle trær litt skummelt nær husene, i tilfelle en storm skulle ta tak.
Men litt vemodig er det.
Den har stått der i over 35 år.
Her sikrer de den så de er sikker på at den faller riktig vei.
Utsikten fra healingrommet mitt.
Og der er den nede.
Gubben siklet jo, for det er jo bjørk.
Farvel bjørka mi.
Gubben har jobbet i timevis med å kutte de to bjørkene til ved.
Ja for de tok en til.
Se nå har jeg enda mer sjøutsikt.
Og gubben fikk denne bjørka av naboen, så nå ble det enda mer ved.
Det var nesten julaften for han.
Det lyste av øynene hans.
Han har nemlig vært litt frustrert, fordi det ikke har vært bjørk når de har tatt ned ved nå i vår.
Steinelva er stor nå. Det regner mye.
Men utevær er det ikke, surt, kaldt, regn.
Torsdag ble det kyllinglår med poteter stekt i ramsløkolje.
Jeg hadde igjen en rest dip fra helga.
Den smurte jeg over lårene og lot de ligge og kose seg noen timer.
Jeg stekte først lårene 15 minutt.
Så la jeg potetene under og lårene på rist over, airfryer 20 min.
Jeg liker å gjøre det sånn for da renner kraften fra kyllingen, ned i potetene.
Så surret jeg hvitløk, chili, paprika, tomat, vårløk og spinat
Enkelt og kjempegodt.
Håret mitt er litt oppgitt.
Det ønsker seg litt bleking.
Det er blitt mørkt, jeg som var blond, og det føles som om det ikke er hår igjen.
Nå drar hun til Pakistan og det hørtes fascinerende ut.
Dette var vidunderlig lesing. Jeg ble helt oppslukt og ville ha mer, mer,mer.
Edith som liker å ha rutiner og er vant til struktur og ensomhet, havner i et helt nytt miljø, der hun omfavnes av en hel flokk med varme mennesker som ser ut til å kjenne henne, enda hun ikke aner hvorfor.
Anne Østby fortalte at hun hadde et ønske om å formidle at vi må tenke mer vi, ikke bare jeg.
Hun har vært mye i Pakistan og har trykket landet og folkene der til sitt bryst og det merkes når man leser boka.
Dette er skrevet så man både smaker og lukter og føler at man er der. Man kan se det for seg.
Og jeg elsket denne historien og gleder meg sånn til fortsettelsen at det er vanskelig å vente.
Jeg kan ikke forstå hvis det er noen som ikke blir glad i Edith og alle hennes venner.
Anbefales varmt, veldig varmt.
Fra omslaget:Anne Østby gjorde stor suksess med feelgood-romanen Biter av lykke, og er nå tilbake med en ny eksotisk lykkepille av en bok. Å danse i Lahore er en varm og oppløftende fortelling om å finne tilbake til livsgleden – og om å våge å danse med hjertet.
Edith Nielsen er nattresepsjonist på Lunds Hotell, har en enkel hverdag, en kresen katt og en dement grandtante – og en dansedrøm knust av en bilulykke for lenge siden. Når Edith finner seg selv som eneste pårørende i dødsannonsen til en mann hun aldri har hørt om, og tilbys en anonym pengegave som må brukes til en reise til Lahore, hopper hun i det og befinner seg snart med skrekkblandet fryd i «Pakistans bankende hjerte». Men hva var det tanten fablet om før avreise? Hvem var egentlig mannen i dødsannonsen, og hva foregår i etablissementet Lucky Steps? Edith har muligens hoppet uti alt for dypt vann.
Anders de la Motte, Rustskogen
Leseeksemplar fra Kagge forlag
De la Motte er en av mine topp favoritter, når det gjelder krimforfattere.
Jeg har lest alle han har skrevet, unntatt denne som er nummer tre i serien om Leo Asker.
Han skriver like bra alle sjangre, enten det er hardbarka storbykrim, bygdekrim eller kosekrim.
Nå lanseres også enda en serie, som han skriver sammen med sin kone, Annette.
Han spør som oftest meg etter hvilken bok han skal begynne på, men nå har han spurt etter toeren og treeren, rett etter at han leste den første, De bergtatte.
Det er tykke bøker, men de er lettleste og sidene fyker avgårde. Det er mye som skjer i Rustskogen og hvordan alt henger sammen, ja det er ikke enkelt å forstå, før vi kommer til slutten. Hva er historien til gråjenta?
Hva er det som foregår i vikingehuset i Rustskogen og hvor mange og hvem, er involvert?
I tillegg til drapsetterforskingen, blir Leo også motarbeidet av både familien og kollegaer.
Leo hadde en vanskelig barndom for hun vokste opp med en eksentrisk og ikke helt lovlydig far, kalt Prepperper. Han har lært henne det meste om å være på vakt, angrep og forsvar.
Dette er avsluttende krimgåter, men gjennomgangshistorien er omfattende, så man bør lese de kronologisk, for å få full forståelse for det hele.
Det er også en gedigen cliffhanger på slutten. Jeg forstår at forfatterne ønsker at vi også skal kjøpe neste bok, men jeg kan ikke fordra slike cliffhangere. Og denne falt absolutt ikke i smak hos meg.
Jeg er en sånn leser som leser neste bok, fordi jeg innbiller meg at jeg kjenner hovedpersonene i virkeligheten og er glad i dem, ja, jeg vet det er teit, men sånn er jeg. Derfor vil jeg jo de skal ha det bra.
Nå blir jo jeg gående og være redd for hva som skal skje med vennene mine på avdelingen for fortapte sjeler, helt til neste bok er klar.
Har du ikke begynt på denne serien enda, da kan du glede deg.
Du blir hekta. Det er spennende dette og det er annerledes plott, for omgivelsene der drapene skjer, er spennende i seg selv. Rustskogen er eid av en familie alle er redde for og de som prøver å undersøke skogen, blir kjeppjagd og truet med våpen.
Politietterforsker Leo Asker begynner å få orden på den såkalte «Avdelingen for fortapte sjeler», og forfremmelse er innen rekkevidde. Det faller Jonas Hellman tungt for brystet, som lokker henne med en cold case han er sikker på vil knekke henne. Det dreier seg om et ti år gammelt drap på en kvinne i et torvhus, der fremgangsmåten har mystiske likheter med et to tusen år gammelt lik begravet i myra. Saken får ny aktualitet når noen urban explorers blir funnet på åstedet med offerets avkuttede finger. Asker får nok en gang hjelp av Martin Hill til å løse den merkelige saken, som tilsynelatende har mytologiske forbindelser til jernalderen.
Tredje bok i den hyllede krimserien om Leo Asker og «Avdelingen for fortapte sjeler» er intens spenning av ypperste merke.
Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Listen over bøker av Kjølner, holder på å bli lang. Hun har en forrykende produksjon.
Det kommer flere bøker i året. Snart kommer det ny Oliviabok også.
Bestandig en glede og mye kos å lese hennes bøker.
Avslappende og lett humor.
Vil du ha en koselig stund med lun humor, vennskap og glede, da kryper du under pleddet eller setter deg i solen, eller hvilken som helst situasjon der du kan slappe av og fordyper deg i norsk feelgood.
Bøkene kan leses frittstående, men fint å lese de kronologisk, for det er gøy å følge personene videre. Sommer på Seilerholmen er en seriebok og vi får en cliffhanger på slutten.
Det koselige med Kjølners bøker er at vi gjerne følger flere generasjoner og at de lever vanlige liv, som de fleste av oss gjør og vi kan kjenne oss igjen eller vi kjenner igjen naboer og venner i de situasjonene som oppstår og beskrivelsene av de. Fritt for slott og glamor, bare vanlige folk og det synes jeg er herlig.
Laura er midt i førtiårene, snakker fire språk, er vant til å bevege seg blant fiffen, lever for seiling og elsker å skape klær. Men etter å ha opplevd sin egen greske tragedie, drar hun hjem til Seilerholmen med datteren Olympia. Det som begynte i rosenrød kjærlighet til Dimitrios, har endt i tallerkenkasting.
Men Laura gir ikke opp, hun kommer fra en lang rekke av tøffe seilerkvinner. Fristedet hennes er hos moren Kari på vakre Seilerholmen, selv når luften krydres av trusselbrev, forbudte urter og badegjester og fastboende som brummer mot hverandre.
Men er kjærligheten å finne på lille Seilerholmen? Vil hun noen gang like Dimitrios’ nye kone? Og mest av alt: kan hun leve av å skape klær etter å ha blitt kansellert?
Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Når Sendker kommer med ny bok, hopper den alltid øverst i lesekøen.
Og dette er Sendker på sitt beste. Nydelig skrevet om utenforskap og ensomhet.
Akikio og Kento kryper inn i hjertet ditt. Og du vil ha mere, mere.
Og heldigvis blir det mer, for det blir en trilogi.
Dette er bøker du må føle og for alle dem som ikke føler så mye, men der ord er ord, får de ikke det samme forholdet til hans bøker, tror jeg.
Sendker fortalte når vi var på feelgoodfest at han hadde vært mange ganger i Japan og intervjuet mennesker.
Og det er dette han er så god på. Han greier å formidle slik at du føler det er ekte.
Vi lærer om to fenomener som er blitt mer og mer utbredt i Japan, nemlig soloekteskap, sologami, å gifte seg med seg selv, og hikikimori, leve i ensomhet, uten å treffe mennesker, alvorlig sosial tilbaketrekning.
Men som alt annet blir det mer av det jo mer man leser og det sprer seg over hele verden.
Flertallet av hikikimoris er menn og når det gjelder solobryllup, er det kvinner, som vil være sterke nok i seg selv, ikke være avhengig av at de må ha en partner.
Jeg synes han beskriver så ekte og rett frem, denne frykten Kento har, at det skal ikke så mye til, før det blir for mye for han og han greier ikke. En ekstrem form for sosial angst.
Hovedfortellingen i boken er likevel ikke om disse fenomenene, men det er Akikis historie. Hun oppdager nemlig at moren har holdt viktige ting hemmelig for henne. Og det får vi nok mer om i neste bok og jeg gleder meg.
Tro det eller ei, men jeg er egentlig ikke noe selfie sammen med, menneske. For meg er det ok med bilde av forfatteren alene, så fremt vi ikke er venner, for da er det kos med bilde, men Sendker fikk æren av å være med på bilde ja.
En roman om ensomhet, om søken etter egne røtter og om å finne glede i stillheten fra bestselgerforfatter Jan-Philipp Sendker. Tjueni år gamle Akiko er singel og lever i selvvalgt ensomhet i Tokyo. «Jeg savner ingen, og jeg trenger ingen heller,» pleier hun å si. En kveld møter hun Kento, en gutt hun kjenner fra skoledagene. Kento lever et tilbaketrukket liv som hikikomori, og tør bare å forlate leiligheten om natten.
Akiko oppdager at hennes avdøde mor har holdt en stor hemmelighet skjult for henne gjennom hele oppveksten. Hun vet ikke lenger hvem hun er. Men med Kentos hjelp legger Akiko ut på en reise for å finne ut av sin egen historie, noe som fører til eksistensielle spørsmål: Hvordan vil jeg leve? Og har jeg mot til å elske noen?
Akikos stille lykke er første bok i en trilogi med handling fra Japan.
Elisabeth Strout, Fortell meg alt
Leseeksemplar fra forlaget Press.
Strout seiler opp som en av mine på topp favoritter. Det er noe spesielt å lese hennes bøker.
Det er vanskelig å sette ord på akkurat hva det er, for det er ganske så rolig og hverdagslig, men det er en varme og godhet inni der, selv når det er noen utfordrende personer involvert. De er ikke perfekte glansbilder. De er mennesker og ofte speiler det noe i oss som får gehør med egne følelser.
De er frittstående, men best å lese de kronologisk, så du blir kjent med personene, for de samme menneskene dukker gjerne opp i flere bøker, gjesteopptredener. Det synes jeg er så fint, for jeg blir jo glad i disse menneskene og da er det kjekt å møte dem igjen.
Lucy og Olive har hver sine bøker, men nå møtes de i denne.
Og jeg bruker litt tid på å komme inn i denne. Det handler om å fortelle historier fra personers liv, små og store ting de har opplevd og i starten blir det litt tregt for meg, men sakte, men sikkert smyger roen seg inn hos meg og jeg nyter.
Det er dette som er så merkelig, for jeg greier ikke helt å forklare på hva denne forfatteren gjør. Hun smyger seg bare stille inn i hjertet mitt med disse ulike personene. For de med god hukommelse når det gjelder navn, vil dere nok huske de ulike personene fra bøkene Strout har skrevet. Jeg er ikke god til det. Jeg leser mye og jeg har ikke konsentrasjon til å huske alt, men litt husker jeg heldigvis.
Men det er bare et bevis på at man kan lese denne boken, selv om man ikke har lest de forrige.
Men det er en lese sakte bok. Det er ikke forrykende tempo, men rolige samtaler.
Mest av alt blir jeg slått av hjertevarmen til Bob, hva han gjør for å hjelpe andre. Han følger stemmen i hjertet sitt og handler etter det og med det hjelper han andre. Tenk hadde vi alle kunne vært slike medmennesker for hverandre. En fantastisk formidler er Elizabeth Strout.
Fra omslaget: Det er høst i Maine og småbyadvokaten Bob Burgess er opptatt med en drapsetterforskning. Han forsvarer en ensom, isolert mann som er mistenkt for å ha drept sin egen mor. Samtidig er Bob oppslukt av å dyrke vennskapet med den anerkjente forfatteren Lucy Barton. Lucy og Bob snakker om livet, om det de håper på og det de angrer på, og om det som kunne ha vært. Lucy blir også kjent med en av Crosbys lengstlevende innbyggere, nitti år gamle Olive Kitteridge, som bor i et aldersboligkompleks i utkanten av byen. De tilbringer ettermiddager med å fortelle hverandre historier i Olives leilighet.
Fortell meg alt er en roman full av håp, en roman om nye vennskap, gammel kjærlighet, og det veldig menneskelige ønsket om å sette spor etter seg i verden. Med stor følsomhet viser Strout oss hvordan våre relasjoner kan holde oss flytende. Som Lucy sier: «Kjærlighet kommer i så mange varianter, men det er alltid kjærlighet.»
Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har lest er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.
De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep og vold, mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet.
Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.
Dette er en annerledes bok av Bjerkli. Her vet vi hvem som er gjerningsmann tidlig i historien. Vi følger hans oppveksthistorie og hans tanker om det han har gjort.
Hva er det som gjør et menneske til en voldsperson. Hva tenker en drapsmann? Hvorfor dreper noen et annet menneske? Hva begrunner de gjerningene sine med?
Han sier han har tatt livet av flere, så hvem har han tatt livet av? Hvor mange? Og har han ofre som fortsatt kan være i live? Og hvorfor er han så interessert i Håkon? Han vil kun snakke med han.
Og trusselen med Eivind, Håkons tidligere bonussønn blir også igjen aktuell. Er Håkons familie og venner igjen truet?
I tillegg også temaet asylbarn. Alle som forsvinner fra asylmottak.
Bjerkli tar tak i mange aktuelle problemstillinger i Onkel Edvard.
Terningkastene har vært mange og høye.
Jeg har sett kun gode kritikker.
Her er omtalene til noen av de som har likt Onkel Edvard svært godt.
De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet. Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.
Fra omslaget:
Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.
Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.
Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.
Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.
Jojo Moyes, Vi bor alle her
Leseeksemplar fra Bonnier
Moyes selger jo som hakka møkk etter suksessen med Et helt halvt år, som også er filmet.
Jeg har lest alt av henne og liker mye av det, men det har vært svært varierende kvalitet.
Den forrige, I dine sko, var jeg ikke overbegeistret for. Den ble veldig lett, så jeg er spent på denne, for jeg har likt mange av de hun har skrevet.
Jeg skulle bare begynne på denne i april, helt på tampen av måneden og fortsette i mai, men jeg endte opp med å lese ut hele på et døgn. Jeg koste meg med denne historien.
Det er jo en underholdningsroman, ikke historisk denne gang, men om familie, eksmann, stefar og en far som dukker opp etter 15 års fravær. Komplikasjoner i fleng og litt forutsigbar, men morsom kjærlighetshistorie.
Alle ingrediensene til en koselig lesestund med humring og latter. Hovedpersonen er forfatter, strever med å få begynt på ny bok. Den forrige var om hvordan holde parforholdet bra, men like etter utgivelsen faller bomben, mannen har en på si og vil flytte ut. Å begynne på ny bok blir vanskelig. Redaktøren vil hun skal skrive om hvordan damer i overgangsalderen blomstrer og begir seg ut på seksuelle eventyr, men siden det er sakprosa, ikke fiksjon, er det kanskje ikke alle som vil bli omtalt kanskje. Og beskrivelser som en koselig pappakropp, faller ikke helt positivt ut.
Lila Kennedy har mye å stå i. Et havarert ekteskap, to uregjerlige døtre, et hus som holder på å falle fra hverandre, og en eldre stefar som har flyttet inn uten å spørre om lov. Forfatterkarrieren hennes er attpåtil i fritt fall, og kjærlighetslivet er … komplisert.
Da den biologiske faren hennes – en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden – plutselig dukker opp på døren, føles det som dråpen som får begeret til å renne over. Men det viser seg at selv mennesker du trodde du aldri kunne tilgi, kan ha noe å lære deg om kjærlighet, og om hva det egentlig betyr å være en familie.
Vi bor alle her er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.
Tina Harnesk, Folk som sår i snø
Leseeksemplar fra Pax forlag.
Fra Nord-Sverige, gode kritikker, gledet meg.
Dette var fantastisk synes jeg, for en bok, for en lesefest av de sjeldne.
Jeg brukte noen sider på å komme inn i den, men så var jeg solgt.
Máriddja som vet hun skal dø, det får vi vite i begynnelsen av historien og har bestemt seg for at det skal ingen vite, ihvertfall ikke hennes mann.
Og Siri blir hennes gode venninne som hun letter til sitt hjerte til og da forstår vi jo hvordan de samtalene blir. Hun forstår jo ikke at Siri ikke er et virkelig menneske.
Máriddja prøver å finne sønnen til svigerinnen, men metodene hun bruker er litt uortodokse.
Dette er bare fornøyelig rett og slett, men selvfølgelig også litt alvor, noe vi finner ut på slutten.
En fantastisk siste del når ting avsløres og vi får oss en gedigen overraskelse, for kanskje er ikke alt slik vi har forestilt oss.
Dette er en annerledes historie og jeg anbefaler den varmt både til de som liker lett humor, de som liker feelgood og de som liker gode, klassiske romaner. For både menn og kvinner, i alle aldre.
Kåret til Årets bok i Sverige i 2023!
Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.
Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.
Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?
Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen. Romanen er blitt sammenlignet med En mann ved navn Ove av Fredrik Backman og er under oversettelse til 20 språk, deriblant engelsk.
Elin Anna Labba, Dra ikke til havet
Leseeksemplar fra Pax forlag
Samisk historie er jeg veldig glad i. Kanskje litt fordi min mor kommer fra Vest-Finnmark.
Selv om hun ikke var samisk, synes jeg det er interessant å lese om en helt annen kultur og levesett enn vi andre har her i landet, Og det er vel ingen tvil om at det er begått mye urett mot det samiske folket.
Nå er ikke denne boken fra Norge, men fra Nord-Sverige.
Og vi er midt i byggingen av demningen som blir utbygd i etapper. Fra 1930-51. Demningen blir høyere og høyere og mer og mer blir lagt under vann.
Vi følger Mor, søster og datter i deres kamp for tilværelsen. De er nomader, de flytter seg med reinen. Men når de kommer til Sommerlandet, er landsbyen under vann.
Fortvilt prøver de å flytte seg høyere opp i terrenget, før demningen blir bygd enda høyere og de blir tatt av vannmassene på nytt.
Noe støtte fra staten får de heller ikke, for staten mener dette er et folk som ikke har evner til å bo i hus.
Vannet har fått sin egen stemme i boka, i form av dikt.
Det er en sterk historie dette, om kampen for tilværelsen.
Vakkert og gripende skrevet om livet og tradisjonene og deres måte å leve på.
Det er mange samiske ord, men vi forstår betydningen av de.
Liker du historiske romaner, gripende og vakkert skrevet, anbefaler jeg denne romanen.
Jeg håper det blir mange romaner fra Elin Anna Labba.
Labba kommer fra Kiruna, og er journalist og forfatter. For debutboken Herrene sendte oss hit, om tvangsflyttingene i Sverige (2020), ble hun blant annet tildelt Augustprisen for beste sakprosa
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Aina Basso, Før det blir morgon
Leseeksemplar fra Samlaget
Mange historiske romaner denne måneden.
Dette var egentlig en fin bok, vakkert skrevet, men det ble for lite til at jeg følte historien. Det ble for enkelt på et vis. Jeg hadde ønsket meg mer.
Kunne vært 50 flere sider minst, så vi blir enda bedre kjent med Josefa og hennes tanker og frykter og drømmer. Mer om hverdagen og gjøremålene på gården og mer om menneskene.
Nå følte jeg det som jeg kun fikk et sammendrag av det viktigste.
Fra omslaget! Historisk roman om skam, urett og overtru
Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.
Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.
Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.
Marion L. Villekjær, Kongens grav
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Dette var en spennende bok i Dan Brown stil, der det jaktes etter skatten med skurkene i hælene. Og hvem er til å stole på. Kan man stole på de nærmeste? Det er et spennende mysterie der vi også får historien bak, her er det både norske konger og russiske etterkommere etter tsaren involvert. Mye informasjon og for meg som til tider sliter med konsentrasjon, fikk jeg kanskje ikke med meg alt, men det gjør ingenting, for spenningen er der. Sidene flyr avgårde og du har vansker med å legge boken fra deg. Jeg er imponert over hvordan forfatteren har klart å sette sammen et slikt komplisert eventyr av en bok og like spennende som en krimbok. Anbefales hvis du liker spenningsromaner. Og sannelig er det ikke også litt kjærlighet og bonderomantikk i luften, kanskje ihvertfall.
En eldgammel grav,en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …
Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.
Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.
I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt
Johan B. Mjønrs, Spuria
Leseeksemplar fra Aschehoug
Gode kritikker overalt, gledet meg. Sterk bok, veldig sterk og utrolig velskrevet og gripende. Man skulle nesten trodd at forfatteren var en eldre dame som lette etter sin bortadopterte barn.
For det er dette det handler om. Jeg skal ikke gjenta det, for det står godt forklart i omslagsteksten.
Det er slike bøker jeg liker. Bøker der jeg føler det er ekte det jeg leser. Jeg føler det inni meg. Det er ikke bare ord.
Det hopper hele tiden i tid for Kristin minnes. Og slik er det jo, mens vi holder på med noe, dukker ting opp i tankene. Kanskje mer og mer i det vi blir eldre. Og så viktig dette med hvordan de rundt oss blir preget av våre opplevelser. Det går i generasjoner. Selv om det er hemmeligheter vi ikke aner noenting om.
Det eneste jeg savner, som jeg ofte gjør, en en avslutning. Det ender på et vis med en teaser. Ja det ender men hva skjer etterpå? Da blir jeg jo så nysgjerrig uten at jeg skal røpe mer enn det.
Fra omslaget:
En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.
Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.
For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?
På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.
Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.
Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.
Lizzie Page, Barnehjemmet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Ny forfatter og det er spennende. Jeg elsket denne boken. Første bok i en serie og jeg gleder meg veldig til neste for å høre hvordan det går. Tre nye barn skal da komme til barnehjemmet.
Dette er en fantastisk underholdningsbok som fyller alle mine kriterier for en god leseopplevelse.
Noe er selvfølgelig forutsigbart, men slik må det være. Vi skjønner jo for eksempel at hovedpersonen ikke slutter eller blir oppsagt for da blir det jo ingen serie. Men det er gøy likevel og vi blir jo så glad i Clara og barna.
Hun har en bratt læringskurve for hun har jobbet på kontor, ikke vært mye sammen med barn før.
Dette er like etter andre verdenskrig og mange barn har mistet sine foreldre eller foreldrene er ikke i stand til å ta seg av dem. Barna har hver sine personligheter, ulik alder og hver sine utfordringer.
Og selvfølgelig ligger det kjærlighet i luften, også litt typisk forutsigbart. Men ikke av typen hjerte/smerte som jeg ikke liker, der det er side opp og side ned, nei her er det akkurat passe.
Det er akkurat passe av alt til at jeg gleder meg innmari til neste bok, Et sted å høre til. Den kommer på norsk i juni.
Da trues vi med at Barnehjemmet skal stenge, noe vi også forstår ikke kommer til å skje, for jeg googlet litt og det kan se ut som om det er fem bøker på engelsk. Handlingen utspiller seg fra 1948-1953, i de fem bøkene. Så her er det historisk, det er alvor, litt kjærlighet, intriger, ja her er alt en underholdningsroman trenger for å være favoritt for meg. Og skjebner til barn i tillegg. Anbefales varmt.
Fra omslaget:
En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.
Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?
Disse er flyttet til nye stabler:
Elif Shafak, Det er elver på himmelem
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg skulle lese Fikentreet av henne, men kom aldri så langt. Nå har jeg funnet den frem igjen. Men først leser jeg denne som har fått gode kritikker.
Fra omslaget:
I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.
I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.
2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.
2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.
Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.
Per Schreiner, Heidruns gate
Leseeksemplar fra Tiden
Ukjent forfatter for meg, men historiske bøker er alltid forlokkende
Fra omslaget:
Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse.
Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta.
Heidruns gate er skarp, nådeløs og morsom, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år.
Amanda Geard, Midnattshuset
Leseeksemplar fra Bonnier
Feelgood, ser ut til å være av typen jeg liker.
En fengslende historie om hemmeligheter, løgner og fortidens spøkelser som har tatt England med storm. Dette er medrivende historisk feelgood – perfekt for lesere av Lucinda Riley og Santa Montefiore!
Mennesker forsvinner. Hemmeligheter forblir …
I 1940 forsvinner lady Charlotte Rathmore sporløst ved innsjøen til Blackwater Hall, og antas å være død. Søsteren, Nancy, mottar kort tid etter dødsfallet et brev som inneholder en hemmelighet forandrer livet hennes for alltid.
År senere, i 1958, flytter Nancys datter Hattie inn i det mystiske herskapshuset, og hun oppdager snart flere urovekkende sannheter fra Blackwater Hall.
I 2019 snubler den vanærede journalisten Ellie over et falmet brev fra Blackwater som kobler fortid og nåtid – og hun avslører et flere tiår gammelt mysterium som kan gi svar på hva som egentlig skjedde med Charlotte …
Agnes Matre, Evig fred
Leseeksemplar fra Gyldendal
Vi leser begge alle Matre sine bøker, her i huset. Jeg har igjen de to første som ikke er om Alvsaker, men de står i hylla og venter
Høsten har kommet til Hardanger, da en kvinne blir funnet omkommet i et turområde på Kvamskogen. Jerven har forsynt seg grådig av liket, og kvinnen er vanskelig å identifisere. Det er heller ingen som melder henne savnet. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og krimtekniker Lerke Ribenholt er begge svært preget etter påkjenningene i deres forrige sak, og Kripos-etterforsker Manuela Nuestro er hentet inn som konstituert leder. Manuela viser seg å være svært egenrådig, og det ellers så gode arbeidsmiljøet på politistasjonen i Norheimsund blir kraftig forsuret. Og snart blir enda en kvinne funnet drept, denne gangen i sentrum av Øystese. Bengt og Lerke må jakte på en gjerningsperson som de i verste fall tror befinner seg i egne rekker.
Jeg likte svært godt Kjærlighetens Antarktis og er derfor veldig spent på om denne er like nydelig.
Fra omslaget: Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker.
Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.
Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.
Annika Norlin, Tua
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er også en som frister pga gode kritikker
Fra omslaget: Hva er det som skjer nede ved vannet?
Emelie har rømt til skogs for å slippe unna livet i byen. Plutselig oppdager hun en gruppe mennesker. Det er syv av dem, hver med sine oppgaver.
En av dem var her først og startet det hele. En annen er så handlekraftig at hun har sittet i fengsel for drap. En av dem, den yngste, holder seg alltid litt unna de andre, Stakkars Jævelen. Og så er det Sara, først og fremst er det nok henne. Alfahunnen. Tua skildrer en gruppe mennesker utenfor samfunnet. Hvordan havnet de der? Og hva skjer når en fremmed dukker opp og truer alt?
Annika Norlins debutroman er en drivende og morsom, mørk og rørende fortelling om kjærligheten og om den uforståelige makten vi mennesker har over hverandre. Boka vant Sveriges Radios Romanpris 2024 og er en av Sveriges bestselgende romaner de siste årene.
Martin Tilrem, Et jentebarn
Leseksemplar fra Aschehoug
Her har også terningkastene vist høye tall
Fra omslaget: Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge.
Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø.
Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live.
Guri Idsø Viken, Krakk
Leseeksemplar fra Aschehoug
Og enda en som ser annerledes og interessant ut.
Fra omslaget:
Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet.
Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend.
Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne.
Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.
Moyes selger jo som hakka møkk etter suksessen med Et helt halvt år, som også er filmet.
Jeg har lest alt av henne og liker mye av det, men det har vært svært varierende kvalitet.
Den forrige, I dine sko, var jeg ikke overbegeistret for. Den ble veldig lett, så jeg var spent på denne, for jeg har likt mange av de hun har skrevet.
Jeg skulle bare begynne på denne i april, helt på tampen av måneden og fortsette i mai, men jeg endte opp med å lese ut hele på et døgn. Jeg koste meg mye med denne historien.
Det er jo en underholdningsroman, ikke historisk denne gang, men om familie, eksmann, stefar og en far som dukker opp etter 15 års fravær. Komplikasjoner i fleng og litt forutsigbar, men morsom kjærlighetshistorie.
Alle ingrediensene til en koselig lesestund med humring og latter. Hovedpersonen er forfatter, strever med å få begynt på ny bok. Den forrige var om hvordan holde parforholdet bra, men like etter utgivelsen faller bomben, mannen har en på si og vil flytte ut. Å begynne på ny bok blir vanskelig. Redaktøren vil hun skal skrive om hvordan damer i overgangsalderen blomstrer og begir seg ut på seksuelle eventyr, men siden det er sakprosa, ikke fiksjon, er det kanskje ikke alle som vil bli omtalt kanskje. Og beskrivelser som en koselig pappakropp, faller ikke helt positivt ut.
Lila Kennedy har mye å stå i. Et havarert ekteskap, to uregjerlige døtre, et hus som holder på å falle fra hverandre, og en eldre stefar som har flyttet inn uten å spørre om lov. Forfatterkarrieren hennes er attpåtil i fritt fall, og kjærlighetslivet er … komplisert.
Da den biologiske faren hennes – en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden – plutselig dukker opp på døren, føles det som dråpen som får begeret til å renne over. Men det viser seg at selv mennesker du trodde du aldri kunne tilgi, kan ha noe å lære deg om kjærlighet, og om hva det egentlig betyr å være en familie.
Vi bor alle her er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.
Første boken var veldig fin og jeg gleder meg til neste. Historisk feelgooddrama liker jeg godt. Det skal være både det fine og litt alvor og Jorid liker å sette søkelyset på hendelser i historien vår, som det ikke er skrevet så mye om.
Akkurat nå jobbet hun med transporten mellom Vestlandet og Nord-Norge som før i tiden, ikke gitt på land men med skipstrafikk. Den boken er ikke ferdig enda, men det er lov å glede seg.
Fra omslaget:Sterke kvinneskjebner, følelsesladet reise på tvers av generasjoner, fra krigen til våre dager. Blå som anemonen er en frittstående oppfølger til Der hvite liljer vokser, og det blir et gjensyn med flere av karakterene herfra: Edith og Karl, og ikke minst sauebonden Ragnar Nymoen.
En varm dag i slutten av august er tv-fotograf Birthe Johannessen på vei til Hjartøy, på jakt etter svar om seg selv og fortiden sin. For Erle Christensen innebærer Birthes besøk at hendelser hun har brukt et helt liv på å holde skjult, kommer for en dag. Samtidig blir hun utfordret til å forsøke å finne ut hva som skjedde før hun kom som flyktningbarn fra Latvia like etter andre verdenskrig.
Jeg likte svært godt Kjærlighetens Antarktis og er derfor veldig spent på om denne er like nydelig.
Fra omslaget: Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker.
Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.
Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.
Jenny Ashcroft, Fyrtårnets hemmeligheter
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag.
Feelgood, ny forfatter for meg.
Fra omslaget:CORNWALL, 1934. Violet Ellis lever i skyggen av farens ødelagte rykte. Så da den velstående enkemannen James Atherton tilbyr henne jobb, legger hun umiddelbart ut på den farlige reisen til den avsidesliggende øya Aoife’s Bay – til tross for ryktene som svirrer rundt James’ rolle i konen Elizabeths død.
Violets takknemlighet overfor James går raskt over i varmere følelser. Men så dukker en rekke anonyme brev opp, brev som truer med å avsløre hva som virkelig skjedde med Elizabeth. Violet får en urovekkende følelse av å bli overvåket, og etter hvert som øyas mysterier blir altoppslukende, begynner hennes nye hjem å føles som et fengsel …
Martin Tilrem, Et jentebarn
Leseksemplar fra Aschehoug
Her har også terningkastene vist høye tall
Fra omslaget: Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge.
Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø.
Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live.
Per Schreiner, Heidruns gate
Leseeksemplar fra Tiden
Ukjent forfatter for meg, men historiske bøker er alltid forlokkende
Fra omslaget:
Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse.
Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta.
Heidruns gate er skarp, nådeløs og morsom, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år.
Annika Norlin, Tua
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er også en som frister pga gode kritikker
Fra omslaget: Hva er det som skjer nede ved vannet?
Emelie har rømt til skogs for å slippe unna livet i byen. Plutselig oppdager hun en gruppe mennesker. Det er syv av dem, hver med sine oppgaver.
En av dem var her først og startet det hele. En annen er så handlekraftig at hun har sittet i fengsel for drap. En av dem, den yngste, holder seg alltid litt unna de andre, Stakkars Jævelen. Og så er det Sara, først og fremst er det nok henne. Alfahunnen. Tua skildrer en gruppe mennesker utenfor samfunnet. Hvordan havnet de der? Og hva skjer når en fremmed dukker opp og truer alt?
Annika Norlins debutroman er en drivende og morsom, mørk og rørende fortelling om kjærligheten og om den uforståelige makten vi mennesker har over hverandre. Boka vant Sveriges Radios Romanpris 2024 og er en av Sveriges bestselgende romaner de siste årene.
Agnes Matre, Evig fred
Leseeksemplar fra Gyldendal
Vi leser begge alle Matre sine bøker, her i huset. Jeg har igjen de to første som ikke er om Alvsaker, men de står i hylla og venter
Høsten har kommet til Hardanger, da en kvinne blir funnet omkommet i et turområde på Kvamskogen. Jerven har forsynt seg grådig av liket, og kvinnen er vanskelig å identifisere. Det er heller ingen som melder henne savnet. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og krimtekniker Lerke Ribenholt er begge svært preget etter påkjenningene i deres forrige sak, og Kripos-etterforsker Manuela Nuestro er hentet inn som konstituert leder. Manuela viser seg å være svært egenrådig, og det ellers så gode arbeidsmiljøet på politistasjonen i Norheimsund blir kraftig forsuret. Og snart blir enda en kvinne funnet drept, denne gangen i sentrum av Øystese. Bengt og Lerke må jakte på en gjerningsperson som de i verste fall tror befinner seg i egne rekker.
Jojo Moyes, Vi bor alle her
Leseeksemplar fra Bonnier
Moyes selger jo som hakka møkk etter suksessen med Et helt halvt år, som også er filmet.
Jeg har lest alt av henne og liker mye av det, men det har vært svært varierende kvalitet.
Den forrige, I dine sko, var jeg ikke overbegeistret for. Den ble veldig lett, så jeg er spent på denne, for jeg har likt mange av de hun har skrevet.
Denne har jeg allerede begynt på og etter 100 sider, koser jeg meg med litt lett humor.
Lila Kennedy har mye å stå i. Et havarert ekteskap, to uregjerlige døtre, et hus som holder på å falle fra hverandre, og en eldre stefar som har flyttet inn uten å spørre om lov. Forfatterkarrieren hennes er attpåtil i fritt fall, og kjærlighetslivet er … komplisert.
Da den biologiske faren hennes – en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden – plutselig dukker opp på døren, føles det som dråpen som får begeret til å renne over. Men det viser seg at selv mennesker du trodde du aldri kunne tilgi, kan ha noe å lære deg om kjærlighet, og om hva det egentlig betyr å være en familie.
Vi bor alle her er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.
Paul B. Bergquist, Floke
Leseeksemplar fra Forfatterfabrikken
Ny krimserie, jeg må bare prøve for det er spennende
Fra omslaget:I det vakre kyst- og fjordlandskapet på Haugalandet kjemper Floke Wilhelmsen, en tidligere drapsetterforsker, med sin fortid. Etter en personlig tragedie som knuste livet og karrieren hans, flyttet han hjem fra San Francisco til den rolige bygda Mølstrevåg i håp om å finne fred.
Men freden blir brutt når han får en telefon fra Cathrine. Hun er en venn av lillebroren hans Olav, som har forsvunnet fra leiligheten sin i Spania.
I det Floke reiser til Spania for å lete etter Olav, kastes han inn i en verden av fare og bedrag. For hvert spor han finner, avdekkes familiehemmeligheter og forbindelser til kriminelle aktiviteter som truer med å rive fra hverandre alt han holder kjært.
Etter hvert som Floke graver dypere i mysteriet, tvinges han til å konfontrere sine egen fortid og spørre seg om han er i stand til både å beskytte familien sin samtidig som han fortsetter å lete etter sin bror.
En intens spenningsroman om familiebånd, tillit og hva vi er villige til å ofre for dem vi elsker.
Ronnie Sørlie, Dukkefabrikken
Leseeksemplar fra forfatteren
Enda en debutant. Man får innimellom spørsmål om man vil lese og jeg prøver, men må være flinkere til å si nei, ihvertfall til krim, for jeg når ikke å lese de og da er det jo ingen hensikt. Man vet jo at noen går og venter men samtidig er det ikke alltid jeg har lyst til å lese krim og da blir de liggende på vent.
Fra omslaget:På Senja finner den pensjonerte brannmannen Gustav Lien, en bevistløs ung kvinne i havet. Kvinnen viser seg å være fotbundet etter gammel kinesisk tradisjon. Jenta forteller om dukkefabrikken som skaper sine ofre om til dukker, på bestilling av velstående kriminelle.
Jentas eier finner snart ut at dukken hans ikke har druknet og Gustavs familie blir ufrivillig innblandet i et kappløp om å få jenta tilbake til foreldrene før menneskehandlerne finner dem.
Spenningsromanens handling kretser rundt menneskehandel, samt identitetsforvandling og skildrer en global kriminell organisasjon, som kidnapper kvinner og forvandler dem til dukker.
Øyvind Wingar Karlsen, Morgenstjerne
Leseeksemplar fra forfatteren
Bestandig nervepirrende å få spørsmål fra en forfatter om jeg vil lese boken vedkommende har skrevet og det er ikke alltid jeg takker ja. Jeg må føle at det er noe som kan passe og beskjemmet må jeg innrømme at jeg har noen i hylla fra før som venter på å bli lest.
Det er jo ikke noe gøy å lese og måtte si at en ikke liker, så jeg håper den vil falle i smak.
Jeg skulle lese den i november, men nådde ikke det.
Fra omslaget:Jula 1840. Vekter Peder Olaisen sitter alene i ei koie, midt i Nordmarkas vintermørke. Han er beordret ut fra hovedstaden, for å arrestere den rømte livstidsfangen Ole Høiland. Og de dype skogene skjuler en mystisk verden, fjern fra kirke og øvrighet. Mellom markaplassene går det gjetord om underjordiske og folk som forsvinner i natten. Men vekteren har vært ute en vinternatt før. Nesten hver og en av dem de siste førti år. Og vekterens tause lepper gjemmer flere av mørkets hemmeligheter… Morgestjerne er en bok innen sjangeren faksjon (av engelsk faction – fact and fiction). Morgenstjernes “nåtid” tar for seg årene 1839-1840, da bankraneren Ole Høiland var på rømmen. I denne perioden vet man lite om hva han faktisk foretok seg, frem til attentatet på ham, året etter. Dette gir rom for Morgenstjernes fiktive diktning, om en flukt til et gjemt samfunn i Nordmarkas nordligste skoger. I boka figurerer Ole Høiland i tråd med de faktiske historiske skildringene av ham, og han snakker sin lokale Grindheimsdialekt, fra Indre Vest-Agder. Dette gjør denne boka spesiell, da forfatteren ikke har funnet eksempler på at han tidligere har gjort dette i populærkulturen.
Karen Forberg, Det første bryllupet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Debutant, ny historisk serie, fra en spennende tid i Norgeshistorien.
Fra omslaget:Det første bryllupet er første bok i serien Miraklenes tid, et gripende slektsdrama fra de omveltende tiårene før og etter mirakelåret 1814. Kjærlighet og svik, vennskap og fiendskap veves sammen i en fargerik fortelling om menneskeskjebner i en verden i endring.
En junidag i 1793 glir en staselig bark innover mot Christiania. Om bord står rederdøtrene Maria og Eleonora Wilhelmsen, som skal giftes bort. I motsetning til søsteren lengter Eleonora etter å se sin utkårede, og det aller første møtet med den blåøyde Olav Austad blir en suksess.
Nikolai Austad ankommer storgården først tre dager senere, og også han blir straks betatt – av den samme søsteren som Olav allerede har tapt sitt hjerte til.
Det blir et år fylt med misforståelser, ulykker og intriger, med naturens skiftende skjønnhet og menneskenes omskiftelige lidenskaper.
Gunn Helene Arsky, Mord i bokhandelen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Kosekrim, feelgoodkrim, en sjanger som blir mer og mer populær. Det er et drap men det er ikke blod og gørr og makabert, men lett humor og et mysterie.
Lene Lauritzen Kjølner har jo gitt ut mange i denne sjangeren med blant annet Olivia-bøkene sine, men nå kommer flere og flere forfattere med mysteriekrim. Dette passer til de som ellers ikke leser krim, men vil ha lett, koselig og fornøyd underholdning.
En sjanger jeg liker godt og har vel tre av denne sorten i stabelen i mai.
Fra omslaget:Velkommen til «Engel & Luna» – en kosekrimserie der mord, mystikk, katter og cupcakes går hånd i hånd. Mord i bokhandelen er første bok i serien.
Engel har nettopp flyttet til Halden for å ta over sin tantes alternative bokhandel. Den eldre kvinnnen ble funnet død ved foten av trappen i butikken, og alle tror at hun døde av fallet. Engel har tatt med seg Luna, en smart og kosete siameserkatt, for å starte på nytt i den sjarmerende småbyen.
Engel blir fort kjent med Camilla, som selger cupcakes fra sin fargerike kafé, og Adam, en dyktig og sjarmerende journalist. Gode venner kommer godt med, for snart blir Engel kontaktet av politiet – som mistenker at det er Engel som står bak tante Minnas dødsfall! Nå trenger Engel først og fremst et vanntett alibi, og når det kommer til selve drapsetterforskningen, bestemmer hun seg for å ta den i egne hender. For hvem tok egentlig livet av tante Minna?
Anders de la Motte har gitt ut en rekke krimbøker, i ulike sjangre.
Nå skriver han mysteriekrim fra Italia, sammen med sin kone Anette
Det blir flere bøker i denne serien som de kaller Mord under solen.
Den neste har handling lagt til Amalfikysten, deretter blir det Roma. De lover oss at vi både skal smake og lukte det autentiske Italia når vi leser. Det liker vi. Anette er halvt italiensk så det lover godt.
Fra omslaget!Mord under solen er en ny serie fra krimkongen Anders de la Motte og hans italienske ektefelle Anette. De har skapt et herlig feelgood-univers krydret med italienske fristelser og frodige karakterer – og noen mystiske tildragelser rundt reisebyrået Belmonte Travels.
I den første boka i serien, reiser historielæreren Hugo Lind på en mat- og kulturreise til Capri sammen med en gruppe andre nordboere. Turen er arrangert av Belmonte Travels, ledet av den geskjeftige Lara. Stemningen er høy, og gruppen nyter alt paradiset har å tilby. Men idyllen blir brutt når et lik blir funnet i vannet nedenfor den beryktede Salto Tiberio-klippen. Hvem er den døde, og hvorfor har personen en Belmonte Travels-brosjyre i lommen? Har en slange sneket seg inn i paradiset, og er det noen blant de reisende som ikke bare er der for å nyte livets goder?
Mysteriet på Capri er uimotståelig feelgood-krim for alle som elsker TV-serien White Lotus og italiensk sjarme.
Stian S. Hamre, Bak det vakre
Leseeksemplar fra forfatteren
En bok som gjør meg veldig nysgjerrig, er litt creepy og innbydende det omslagsbildet, for hva skjuler seg bak det vakre?
Fra omslaget:I skogene utenfor en liten landsby i Sør-Frankrike finner en turgruppe en sekk med menneskelige levninger.
Bruno Quist nyter frokosten og morgensolen da han blir avbrutt av Jean-Luc Rabineau fra drapsavsnittet i Perpignan. Han har en ny sak som krever rettsantropologisk ekspertise. En sak som er ubehagelig nær Brunos trygge landsbyliv fører ham inn i de mørkeste delene av et samfunn som er tilsynelatende idyllisk.
Bruno har sine ting å slite med, men død, fordervelse og folks grusomheter har han et avslappet og profesjonelt forhold til. Det er selve funnstedet som får ham ut av fatning.
Stian Suppersberger Hamre (f. 1973) er utdannet rettsantropolog og har lang erfaring med menneskelige levninger, både i forskning og identifiseringssammenheng. Arbeidet hans inkluderer en lang rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner. Bak det vakreer Hamres første kriminalroman.
Johanne Rogndal, Instukid
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Instukid er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog.
Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd.
Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.
Nicolai Torgersen, Gater
Leseeksemplar fra Aschehoug
Fra omslaget: En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.
Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.
Sigbjørn Skåden, Planterhaug
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Fra omslaget:Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Tommy Ueland, Offervilje
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag..
Jeg koste meg med den første og gleder meg til neste
Fra omslaget: De har levd lenge nok til å kjenne igjen en svindler. Eller?
Når nådeløse svindlere begynner å tømme Oslos veldedighetsorganisasjoner for penger, kan ikke den pensjonerte politimannen Edgar sitte stille. Gamle kolleger står overfor en sak ingen tør å røre, men Edgar nekter å se på mens byens fattigste frarøves det lille de har.
Med eldresenteret som hovedkvarter samler Edgar sitt usannsynlige lag: Barnebarnet Elliot, en løgndetektor i rullestol; den mystiske og skarpe hackeren Rikke; Berit, en paranoid hypokonder med et øye for konspirasjoner; Alma, Norges første FBI-profiler og Per, den konstant sure allmennlegen som hater alle.
Teamet kaster seg inn i en mørk verden av organisert kriminalitet og farlige konspirasjoner. De innser raskt at fienden er mye farligere enn de trodde. Men med rettferdighet som drivkraft, og et glimt i øyet, er Edgar og teamet fast bestemt på å stoppe svindlerne, selv om det betyr å ofre alt.
I Offervilje møter kriminaliteten sitt verste mareritt: En geriatrisk gjeng som nekter å gi seg før rettferdigheten seirer, eller de sjekker ut for godt.
Ny forfatter og det er spennende. Jeg elsket denne boken. Første bok i en serie og jeg gleder meg veldig til neste for å høre hvordan det går. Tre nye barn skal da komme til barnehjemmet.
Dette er en fantastisk underholdningsbok som fyller alle mine kriterier for en god leseopplevelse.
Noe er selvfølgelig forutsigbart, men slik må det være. Vi skjønner jo for eksempel at hovedpersonen ikke slutter eller blir oppsagt for da blir det jo ingen serie. Men det er gøy likevel og vi blir jo så glad i Clara og barna.
Hun har en bratt læringskurve for hun har jobbet på kontor, ikke vært mye sammen med barn før.
Dette er like etter andre verdenskrig og mange barn har mistet sine foreldre eller foreldrene er ikke i stand til å ta seg av dem. Barna har hver sine personligheter, ulik alder og hver sine utfordringer.
Og selvfølgelig ligger det kjærlighet i luften, også litt typisk forutsigbart. Men ikke av typen hjerte/smerte som jeg ikke liker, der det er side opp og side ned, nei her er det akkurat passe.
Det er akkurat passe av alt til at jeg gleder meg innmari til neste bok, Et sted å høre til. Den kommer på norsk i juni.
Da trues vi med at Barnehjemmet skal stenge, noe vi også forstår ikke kommer til å skje, for jeg googlet litt og det kan se ut som om det er fem bøker på engelsk. Handlingen utspiller seg fra 1948-1953, i de fem bøkene. Så her er det historisk, det er alvor, litt kjærlighet, intriger, ja her er alt en underholdningsroman trenger for å være favoritt for meg. Og skjebner til barn i tillegg. Anbefales varmt.
Jeg ser Page har skrevet flere serier. Kanskje får vi de på norsk etterhvert?
Fra omslaget:
En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.
Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?
Så begynner jeg på:
Aina Basso, Før det blir morgon
Leseeksemplar fra Samlaget
Mange historiske romaner denne måneden
Fra omslaget! Historisk roman om skam, urett og overtru
Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.
Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.
Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.
Boka er en roman om mor og datter i nord-Sverige, i tiden når Lulé-elven demmes opp og vannet stiger, så gammene til samene blir stående under vann. Vannet har sin egen stemme i boken, via dikt.
Historien om mor og datter er gripende og vakkert skrevet.
Den andre omtalen er om Onkel Edvard.
Han er nok ikke en onkel vi ville gjerne ønsket oss. Dette er krim.
