Lillasjel

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Samisk historie er jeg veldig glad i. Kanskje litt fordi min mor kommer fra Vest-Finnmark.

Selv om hun ikke var samisk, synes jeg det er interessant å lese om en helt annen kultur og levesett enn vi andre har her i landet, Og det er vel ingen tvil om at det er begått mye urett mot det samiske folket.

Nå er ikke denne boken fra Norge, men fra Nord-Sverige.

https://no.wikipedia.org/wiki/Harspr%C3%A5nget_vannkraftverk

Og vi er midt i byggingen av demningen som blir utbygd i etapper. Fra 1930-51.  Demningen blir høyere og høyere og mer og mer blir lagt under vann.

Vi følger Mor, søster og datter i deres kamp for tilværelsen. De er nomader, de flytter seg med reinen. Men når de kommer til Sommerlandet, er landsbyen under vann.

Fortvilt prøver de å flytte seg høyere opp i terrenget, før demningen blir bygd enda høyere og de blir tatt av vannmassene på nytt.

Noe støtte fra staten får de heller ikke, for staten mener dette er et folk som ikke har evner til å bo i hus.

Vannet har fått sin egen stemme i boka, i form av dikt.

Det er en sterk historie dette, om kampen for tilværelsen.

Vakkert og gripende skrevet om livet og tradisjonene og deres måte å leve på.

Det er mange samiske ord, men vi forstår betydningen av de.

Liker du historiske romaner, gripende og vakkert skrevet, anbefaler jeg denne romanen.

Jeg håper det blir mange romaner fra Elin Anna Labba.

Labba kommer fra Kiruna, og er journalist og forfatter. For debutboken Herrene sendte oss hit, om tvangsflyttingene i Sverige (2020), ble hun blant annet tildelt Augustprisen for beste sakprosa

Det var også en flott nok med autentiske bilder.
Elin Anna Labba, Herrene sendte oss hit

Først når vi kom så langt som til Alta-saken, ble samene endelig hørt og utbyggingen ble stanset.

https://snl.no/Alta-saken

Og liker du å lese bøker om samefolket, anbefaler jeg også varmt Ann-Helén Læstadius

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Ann-Helén Laestadius, Straff

Hun kommer snart med sin tredje roman, Skam,  som er inspirert av hennes eget liv.

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

Lizzie Page, Barnehjemmet 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Ny forfatter og det er spennende. Elsket denne boken, omtale kommer. Første bok i en serie og jeg gleder meg veldig til neste for å høre hvordan det går. Tre nye barn skal da komme til barnehjemmet.

Fra omslaget:

En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.

Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?

Så begynner jeg på:

Aina Basso, Før det blir morgon 

Leseeksemplar fra Samlaget

Mange historiske romaner denne måneden

Fra omslaget!
Historisk roman om skam, urett og overtru

Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.

Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.

Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dagbok etterhvert.

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

April:

Lesestabel april 25, Årets nyheter

Anne Østby, Å danse i Lahore

Anders de la Motte, Rustskogen

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke

Tina Harnesk, Folk som sår i snø

Elizabeth Strout, Fortell meg alt

Marion L. Villekjær, Kongens grav

Johan B. Mjønes, Spuria

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

Leseeksemplar fra forfatteren

Myriam Bjerkli, Samiras død

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Elskede Emilie

Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har lest er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.

De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep og vold, mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet.

Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.

Dette er en annerledes bok av Bjerkli. Her vet vi hvem som er gjerningsmann tidlig i historien. Vi følger hans oppveksthistorie og hans tanker om det han har gjort.

Hva er det som gjør et menneske til en voldsperson. Hva tenker en drapsmann? Hvorfor dreper noen et annet menneske? Hva begrunner de gjerningene sine med?

Han sier han har tatt livet av flere, så hvem har han tatt livet av?  Hvor mange? Og har han ofre som fortsatt kan være i live? Og hvorfor er han så interessert i Håkon? Han vil kun snakke med han.

Og trusselen med Eivind, Håkons tidligere bonussønn blir også igjen aktuell. Er Håkons familie og venner igjen truet?

I tillegg også temaet asylbarn. Alle som forsvinner fra asylmottak.

Bjerkli tar tak i mange aktuelle problemstillinger i Onkel Edvard.

Terningkastene har vært mange og høye.

Jeg har sett kun gode kritikker.

Her er omtalene til noen av de som har likt Onkel Edvard svært godt.

Hverdagsnett!

https://hverdagsnett.no/anmeldelser/krimboker/2152-onkel-edward

Hildesbokblogg:

https://hildes-bokblogg.blogg.no/onkel-edward-av-myriam-bjerkli-mork-krim-del-8-i-serien-med-hakon-haakonsen.html

Artemisiasverden

https://artemisiasverden.blogspot.com/2025/03/onkel-edward-av-myriam-h-bjerkli.html#more

Fra omslaget:

Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.

Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.

Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.

Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.

I går leste jeg ut denne, elsket den og omtale kommer

Lizzie Page, Barnehjemmet 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Ny forfatter og det er spennende

Fra omslaget:

En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.

Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?

Nå begynner jeg på:

Aina Basso, Før det blir morgon 

Leseeksemplar fra Samlaget

Mange historiske romaner denne måneden

Fra omslaget!
Historisk roman om skam, urett og overtru

Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.

Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.

Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

Denne har jeg også nå lest ut, omtale kommet. Sterk historie.

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

April:

Lesestabel april 25, Årets nyheter

Anne Østby, Å danse i Lahore

Anders de la Motte, Rustskogen

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke

Tina Harnesk, Folk som sår i snø

Elizabeth Strout, Fortell meg alt

Marion L. Villekjær, Kongens grav

Johan B. Mjønes, Spuria

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

Det har vært smått med krefter her et par måneder.

De som strever med utmattelse i kroppen vet hva jeg snakker om.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Når man må mobilisere alt av vilje for hver lille ting man skal.

Derfor var det fantastisk i dag å gå i gang med noen småting før frokost.

Jeg satte brøddeig, var bare ei skive igjen i brødboksen.

Møllerens strever med posene sine.

Før var de så tynne at de revnet lett.

Nå er de tykkere men nå er de limt så hardt at man får de ikke opp før de revner.

De er nok fortvilt over det, tenker jeg.

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Til heving.

Så kom en invitasjon til reker i kveld og det var koselig.

Da blir det en enkel middag her og jeg tenkte tomatsuppe.

Men så kom jeg på at jeg hadde mye løk og en hvitløk.

Lenge siden jeg har lagd løksuppe.

LØKSUPPE

Og så husket jeg en pk bacon som var åpnet.

Det er godt i suppa.

Da fikk løken surre seg gylden og så fikk den besøk av baconet så nå kan de få kose seg sammen.

Så nå står det der og godgjøres seg et par timer.

Jeg har nok i et par hønsebuljongterninger også.

Dette blir en suppe uke for vi vanner ut fenalår.
Jeg skal koke det i morgen sammen med litt fersk kjøtt.

Og så fryser jeg halvparten for det er altfor mye til en suppekoke .

Jeg hadde ei halv pakke bygg-gryn som jeg la i vann, så får jeg brukt opp den.

Og når jeg først sto og stekte løk, lagde jeg meg te av fersk ingefær, pluss en pose.
Jeg har lagd en del te siste ukene av fersk ingefær, gurkemeie og honning.

Kanskje har det bidratt til bedre form?

Og Isfjordshonning.

Været er nydelig men litt kaldt.

Jeg kan sitte i sola men da får jeg ikke brukt iPaden.

Disse venter på omtale men de må vente litt, for når jeg er ferdig med dagens blogg, skal jeg lese.

Hvile før jeg skal bort i kveld.

Jeg koser meg med denne nemlig.

Jeg har fire dager igjen av måneden, så jeg når kanskje to til.
Disse roper ganske høyt.

Men så gikk jeg forbi disse som lå i hylla og forsynemeg ropte de også.

Så da ser bordet mitt slik ut.

Ryddig?

Nei, det skjer aldri.

Ihverfall svært sjelden.

Klar for ovnen.

Jeg er klar for å spille litt og lese.

Jeg har det godt.

I dag

Noen dager er litt morsommere enn andre.

Ja selv om jeg aldri kjeder meg, skratter jeg jo heller ikke så mye her for meg selv.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Men i dag har jeg skravlet og ledd.

Det var minusgrader i dag men nydelig sol.

Ikke som hos mine slektninger i Vest-Finnmark.

Der hadde det lavet ned med snø i natt.

Noe de tar med knusende ro.

Ikke noe oppstyr på grunn av det.

Er det nevnt i media skal tro?

Men her flommer det over av sterke fine farger.

Rettelig vakkert, selv om det er for kaldt for verandalesing.

Jeg hadde ærender i dag.

Jeg skulle på biblioteket og høre intervju med Ingeborg Arvola.

https://lillasjel.blogg.no/lunsjmote-pa-biblioteket-ingeborg-arvola.html

Forfatteren bak disse to bøkene.

De handler om Britta Kajsa som strever for å få et godt liv, Finnmark, 1860~tallet.

I likhet med mine forfedre kom de over fra Nord-Sverige/Finland på leting etter et lettere liv.

Etterpå ble vi sittende på circle K og vente på bilen som de byttet dekk på, på verkstedet.

Der var vi en hel gjeng.

Og skravla gikk.

Det er så gøy når man møtes, folk man kjenner, men sjelden snakker med.

Og så glad jeg ble når en dame kom bort til med og spurte om jeg var Lillasjel.

Hun hadde ringt meg en gang og husket meg.

Tenk det da. Da ble jeg kry.

Og så traff jeg svigerinne og jeg traff Åse, som er fra samme sted som meg.

Sporty stilte hun opp på selfie.

Tutta tester ut ny håndduk.

Denne har hun ikke prøveligget før.

Den var godkjent en liten stund.

Roboten vasker kjøkken.

Så rotet den seg forsynemeg inn på gangen og det passet egentlig fint, for vi kom aldri så langt før påske at gulvet her ble vasket.

Jeg stengte den derfor inne så stakkars liten hadde ikke annet valg enn å ta seg en runde.

Lettvint middag.

Seikarbonader, stekte poteter og resten av pastaen fra i går.

Denne boken ble jeg glad i, allerede etter få sider.

Gleder meg til å lese videre.

Men først vil jeg lese ut denne som jeg har lest fra på senga flere dager.

Gubben skal nok ut igjen så da kan jeg lese.

Men det er fredag og da blir det vel litt tv også.

I dag

Hentet fra Rauma kulturhus:Ingeborg Arvola fikk sitt store gjennombrudd med romanen Kniven i ilden, som ga henne Brageprisen og et bredt publikum. Boka var første bind i serien Ruijan rannalla- Sanger fra ishavet, og nå gjester Arvola Litteraturhus i Møre og Romsdal med oppfølgeren; Vestersand. Vi får høre kvenenes historie og fortsettelsen på Brita Caisas dramatiske liv i Neiden med hvalfangerliv, amerikabåt, sommerfiske, kjærlighet og livsfarlig sjalusi.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Teateret vårt skal lage forestilling av historien til Brita Caisa, som er Arvolas tipp-tipp oldemor.

Bøkene er derfor inspirert av historien til virkelige mennesker.

Jeg har lest begge bøkene.

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

Ingeborg Arvola, Vestersand

Det var et langt og interessant intervju,  Yngve Hustad Reite intervjuer, han er ansatt ved Litteraturhuset i Møre og Romsdal.

Arvola leste fra boken, noe som er litt gøy, for jeg har jo store utfordringer med de samiske navnene og forstår ikke helt hvorfor jeg ikke kan få til å si de riktig.

Man var innom mange temaer i intervjuet. Selvfølgelig i fokus var det at Brita Caisa og hennes store kjærlighet, blir satt i fengsel, fordi de bedriver utukt. Han er nemlig gift.

Fra omslaget:Kniven i ilden er en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.

Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.

Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.

Fra omslaget:

Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.

Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.

Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.

Jeg så Arvola ble intervjuet når jeg var på.Cappelen Damms høstmøte i Bergen i fjor høst.

Høstens bøker 2024, Cappelen Damm,

Bøker om dette emnet interesserer meg for mine forfedre kom nemlig samme vei som Brita Caisa. Min oldefar Henrik Johannesen Allathi, snakket samisk og var tolk. Hans far kom fra Torneå i Sverige.

Jeg tenkte for mange år siden at skal jeg skrive en roman, må det være om nettopp dette.

Jeg kjøpte meg til og med en bok for å lese meg opp litt på hvordan livet var i den tiden, i Nord-Sverige.

Men lenger kom jeg ikke.

Men det hadde vært gøy å lært litt mer for vi bærer jo med oss gjennom generasjoner, det som engang var.

Har du enda ikke lest Ingeborg Arvola romaner, anbefaler jeg de varmt.

Jeg burde lest hennes flere av hennes bøker.

En oversikt finner du her:

https://snl.no/Ingeborg_Arvola

Jobber med maistabel.

Det tar tid og neste uke får jeg besøk, så vil ha alt klart.

Men det kommer en bok til som skal inn og mulig noen må vente til neste måned.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Omtale skrevet av Spuria.

Johan B. Mjønes, Spuria

Nå er det eneste Edvard som venter.

Han må kanskje vente et par dager.

I morgen skal jeg nemlig på utflukt.

Biblioteket og hilse på Ingeborg Arvola.

Jeg håper i hvert fall at hun har tid, for når jeg møtte henne, les så henne på scenen, på Cappelen høstmøte, fauk hun avgårde for å nå et fly.

Utenom det, har jeg det veldig travelt med å sjekke mail.

Det ser ut til at jeg ikke har betalt parkering.

Litt rart når bilen står i garasjen og ikke er registrert på meg kanskje?

Lurer du på om en mail er ekte, sjekk mailadressen.

Er det rare navn og bokstaver, da vet du det er feil.

Og klikk ALDRI på lenker og gi ALDRI ut informasjon.

Samme med denne.

Tror jeg får 10 hver dag.

Og for ikke å snakke om når de driter på draget fullstendig og sender til feil navn.

Kontoen min har noen også kopiert.

Heldigvis har jeg skjult vennelista mi så de får ikke sendt den ut til så mange.

De finner jo noen ved hjelp av andres vennelister, så jeg har to venner der.

Jeg rapporterer igjen og igjen, men får standard beskjed om at det er ingenting feil.

Automatiske svar som kommer helt til de går igjennom det mer grundig.

Mat må vi jo ha.

I dag lagde jeg en himmelsk god pasta.

Jeg surret spinat, hvitløk, ramsløk, purre, chili, spedde med fløte, hønsebuljongterning og vann

Kokte Ungarnpasta.(kjøpt i Ungarn)

Så delte jeg og banket to kyllingfileter. (Kr 40,-)

Samme fyllet som i sausen.

Men”……..her gjorde jeg en tabbe.

Jeg burde varmebehandlet fyllet, for det ble ikke kokt nok så det ble litt rå hvitløkssmak, kanskje av ramsløken.

Husk det til neste gang.

Mozarella.

Surret de sammen med bacon.

180 gr airfryer, 2x 15 min ca.

Jeg hadde litt mer og de ble litt for mye stekt, synes jeg.

Men pastaen ble fantastisk god.

Ser litt tørr ut ja.

Jeg planlegger allerede 17.mai buffet.

Og nå vil jeg også i gang med diett igjen.

Har satt starten til 4. Mai.

Gul meny første dag, etter det lager jeg egne menyer, ut fra hva jeg har lyst på.

Gubben er hos sønnen og lager bad.

Så det blir nok til at jeg sitter her og leser.

Så får jeg se om jeg går og ser Kokkeskolen og bakeeventyret etterhvert.

Hvis noen ser at ny sesong av Masterchef Australia begynner, så må de rope ut.

Jeg må ta nye blodprøver i morgen også, for den forrige ble tatt på feil glass.

Jojo, slik går nå dagene her.

Jeg har det bra jeg.

I dag

Johan B. Mjønes, Spuria

Leseeksemplar fra Aschehoug

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Gode kritikker overalt, gledet meg. Sterk bok, veldig sterk og utrolig velskrevet og gripende. Man skulle nesten trodd at forfatteren var en eldre dame som lette etter sin bortadopterte barn.

For det er dette det handler om. Jeg skal ikke gjenta det, for det står godt forklart i omslagsteksten.

Det er slike bøker jeg liker. Bøker der jeg føler det er ekte det jeg leser. Jeg føler det inni meg. Det er ikke bare ord.

Det hopper hele tiden i tid for Kristin minnes. Og slik er det jo, mens vi holder på med noe, dukker ting opp i tankene. Kanskje mer og mer i det vi blir eldre.
Og så viktig dette med hvordan de rundt oss blir preget av våre opplevelser. Det går i generasjoner. Selv om det er hemmeligheter vi ikke aner noenting om.

Det eneste jeg savner, som jeg ofte gjør, en en avslutning. Det ender på et vis med en teader. Ja det ender men hva skjer etterpå? Da blir jeg jo så nysgjerrig uten at jeg skal røpe mer enn det.

Fra omslaget:

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.

Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.

For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?

På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.

Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.

Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

Nå leser jeg på dagtid

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

Leseeksemplar fra forfatteren

Myriam Bjerkli, Samiras død

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Elskede Emilie

Krim blir det også denne måneden. Jeg har mange krim-bøker på vent, men jeg får ikke med alle denne måneden.

Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.

Jeg må prøve å få skaffet meg den.

De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet.
Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.

Fra omslaget:

Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.

Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.

Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.

Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.

Så begynner jeg på:

Lizzie Page, Barnehjemmet 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Ny forfatter og det er spennende

Fra omslaget:

En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.

Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?

Tror jeg… Det står mellom denne eller, usikker på hvilken som går av med seieren.

Aina Basso, Før det blir morgon 

Leseeksemplar fra Samlaget

Mange historiske romaner denne måneden

Fra omslaget!
Historisk roman om skam, urett og overtru

Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.

Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.

Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dagbok etterhvert.

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

April:

Lesestabel april 25, Årets nyheter

Anne Østby, Å danse i Lahore

Anders de la Motte, Rustskogen

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke

Tina Harnesk, Folk som sår i snø

Elizabeth Strout, Fortell meg alt

Marion L. Villekjær, Kongens grav

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

I dag måtte jeg ut igjen.

Selv om det er verdens bokdag og jeg vurderer hvilken bok jeg skal begynne på nå.

Egentlig ville jeg lest alle i april, men tom jeg skjønner at det ikke går.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men jeg hadde en date med denne hyggelige dama.

Bare så synd vi møtes under slike omstendigheter.

Verste jeg vet når det er noe med tennene og i påska var jeg så sulten at jeg sammen med svora, som var altfor hard, spiste jeg opp en halv jeksel i tillegg.

Merket det ikke en gang der jeg knaste svor.

Men det var da tannlege Hole ga meg den hyggelige beskjeden at jeg var ikke storkjefta.

Slike kommentarer gleder meg, for det er nok noen som mener jeg kan være det.

Så jeg gledet meg til å fortelle det til gubben at nå har jeg bevis.

Men….

Så begynner hun da.

Trapper inn digre tamponger, bryter seg rydning med forskaling og kiler.

Og så kommer det:

Men det er utrolig hvor mye plass det er her likevel da.

Sukk, jeg datt litt sammen.

Men bare pass deg.

Jeg ser kanskje ikke storkjeftet ut, men hvis jeg må, ja da kan jeg hente ut noen saftige gloser.

Så bare pass dere!

Men når jeg kom hjem, ja da var jeg så blid, kan du tro.

Jeg strålte som en sol.

Det gjør man jo når man har vært hos tannlegen og man får ei ny halv tann.

Ikke trengte jeg bedøvelse heller.

Ja jeg var så blid at jeg røsket ut alt som var i redskapskuffen min og vasket den.

Det skal jaggu noe til, skal jeg si deg.

Og enda blidere ble jeg når jeg fikk besøk og jeg fikk enda ei ny gave.

Sherry vettu, et lite glass sherry er slik gamle damer som meg liker.

Så når hun gikk, var jeg enda blidere.

Alt kom ned i skuffen igjen.

Og så blid var jeg at jeg røsket ut av ei skuffe til.

Krydderskuffa så forjævlig ut, rett og slett.

Men nå er det pent og rent der.

Nå er jeg i gang.

Litt serru, er så mye mer enn ingenting.

Ja minst 100 prosent mer, tror jeg.

Enkel middag. Svineribberester.

Steker løk, spinat og broccolini. Koker makaroni til makaronistuing.

Kokte poteter og ribbe i airfryer.

Jeg likte så godt denne stekepanna, men så begynte alt å feste seg når jeg stekte med smør.

Og jeg elsker jo smør.

Men kitchndama mi ordnet opp.

Hun tok opp problemet med leverandøren og de sa det kunne skyldes eggehvitestoffer.

Og jeg vet jo at de fester seg hvis man vasker med for varmt vann.

Det lærte jeg når jeg jobbet på kjøkkenet på aldersheimen.

Alltid pisslunken vann på eggehvite.

Denne kluten fikk jeg.

Den skal ikke brukes på plast, alt annet går fint.

Og se nå.

Fester seg ikke, panna var helt fin.

Og maten var god, men kjerringa er kjøttlei etter påska.

I morgen tror jeg det blir pasta, fredag stekt blandaball, lørdag blir det taco grateng, for jeg har en boks taco kjøtt. Eller noe annet. Har fått litt dilla på pizza med kyllingkjøttdeig. Vi får se,

Omtale skrevet, spennende bok.

Marion L. Villekjær, Kongens grav

Nå venter disse to på omtale.

Verdens bokdag.

Jeg begynner på denne

I dag

Fra omslaget:

En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.

Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?

obs. Leseeksemplar

Marion L. Villekjær, Kongens grav

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Dette var en spennende bok i Dan Brown stil, der det jaktes etter skatten med skurkene i hælene. Og hvem er til å stole på. Kan man stole på de nærmeste?
Det er et spennende mysterie der vi også får historien bak, her er det både norske konger og russiske etterkommere etter tsaren involvert.
Mye informasjon og for meg som til tider sliter med konsentrasjon, fikk jeg kanskje ikke med meg alt, men det gjør ingenting, for spenningen er der. Sidene flyr avgårde og du har vansker med å legge boken fra deg.
Jeg er imponert over hvordan forfatteren har klart å sette sammen et slikt komplisert eventyr av en bok og like spennende som en krimbok. Anbefales hvis du liker spenningsromaner.
Og sannelig er det ikke også litt kjærlighet og bonderomantikk i luften, kanskje ihvertfall.

Fra omslaget!En eldgammel grav, en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …

Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.

Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.

I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt skjult

På dagtid leses:

Johan B. Mjønes, Spuria

Leseeksemplar fra Aschehoug

Gode kritikker overalt, gledet meg. Sterk bok, omtale kommer.

Fra omslaget:

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.

Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.

For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?

På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.

Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.

Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

Nå leser jeg på dagtid

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

Leseeksemplar fra forfatteren

Myriam Bjerkli, Samiras død

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Elskede Emilie

Krim blir det også denne måneden. Jeg har mange krim-bøker på vent, men jeg får ikke med alle denne måneden.

Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.

Jeg må prøve å få skaffet meg den.

De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet.
Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.

Fra omslaget:

Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.

Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.

Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.

Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.

Nå begynner jeg på:

Lizzie Page, Barnehjemmet 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Ny forfatter og det er spennende

Fra omslaget:

En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.

Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?

Tror jeg… Det står mellom denne eller, usikker på hvilken som går av med seieren.

Aina Basso, Før det blir morgon 

Leseeksemplar fra Samlaget

Mange historiske romaner denne måneden

Fra omslaget!
Historisk roman om skam, urett og overtru

Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.

Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.

Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dagbok etterhvert.

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

April:

Lesestabel april 25, Årets nyheter

Anne Østby, Å danse i Lahore

Anders de la Motte, Rustskogen

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke

Tina Harnesk, Folk som sår i snø

Elizabeth Strout, Fortell meg alt

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

Halloumi fra Sverige. Namnam.

Jeg skal kjøpe mer når vi skal nedover igjen i mai.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Halve prisen fra her i landet, så skal hamstre noe ost.

Se Steinelva speiler seg den også.

Den blir nok ikke flomstor i år.

Det blir bensinstasjon der borte nå, der de bilene står.

Vi må på butikken en tur.

Det er fint når alt speiler seg i sjøen.

Mitt levende kunstverk, stadig i endring.

Se hvor grønt det er blitt.

Stille sjø, men overskyet og hverken Tutta eller jeg er ute på balkongen i dag.

Det var ikke store behovet i dag, bare litt grønnsaker.

Og 6 bokser ansjos som gikk ut på dato.

Kjære vene, de står seg jo i årevis.

Babyspinat var på tilbud men likevel var kgprisen mye høyere, så det ble vanlig spinat.

Pluss ei pk på utgått dato til kr 10,- like fin var den.

Spinat er bare så innmari godt, til fisk, pasta, wok, ja alt mulig.

Pån igjen med det pålegget jeg spiser aller mest av.

Hummersticks med litt lodderogn og majones.

Og gjerne toppet med rødløk, mango, avocado og persille, gjerne salat også.

Norsk dopapir.

Tja, kanskje kjøpe norsk, istedenfor svensk lambi.

Men rumpa mi er ikke hvilken som helst rumpe, den er kravstor.

Etter første tørket, hørte jeg den gryntet……. Litt for grovt det der ja, ikke laaaaaaambi, bæææææ

I dag kom en av tjenerne innom med ramsløk.

Ja det er vel slik tjenere gjør?

Kommer syklende med grønn levering?

Sa jeg bortskjemt?

I dag måtte vi ha fisk etter all kjøttspising.

Men se her!!!

Jeg måtte ned i fryseren.

Her har han viftet med fersk flere ganger i påska, men…..

Jojo, den mest å jo spises den som er frossen også.

Jeg er blitt bortskjemt.

Og nå blir det visst fiskepause en stund, så vi får ta av lageret.

Jeg hadde en liten skvett fiskesaus fra før påske.

Jeg testet og den var fortsatt god.

Den tømte jeg på toppen.

Jeg hadde en skvett fiskekraft også, men den luktet surt og ble tømt ut.

Merkelig for det var jo den kraften jeg brukte i sausen.

Men jeg smakte ikke på den, kanskje var den ok.

Men var bare en dl ca.

Spinat, paprika, chili, hvitløk, ramsløk, vårløk

15 minutters forberedelse, 30 min i ovnen.

Kunne stått 5 minutter til.

Utrolig lettvint og godt, men neste gang skal jeg prøve foliepakker og finne ut om det er forskjell på å steke i form eller i små pakker.

Kanskje skal jeg prøve meg på kylling nuggets?
Men jeg vil panere de.

En omtale er det blitt i dag også.

Elizabeth Strout, Fortell meg alt

Egentlig vil jeg bare lese, ikke være nødt til å skrive om dem i tillegg.

Det går jo mye tid.

Men samtidig får jeg inspirere til lesing og det er jo kjekt når man får tilbakemeldinger på at noen liker det en gjør.

Men bøker kan lånes gratis på biblioteket og jeg tenker tanken innimellom.

Men samtidig må jeg jo bruke meg selv til noe, så enn så lenge, skriver jeg.

Og Strout er en av mine favorittforfattere.

Onkel Edvard er ferdig lest.

Hvilken begynner jeg på nå?

Bare ei uke igjen av denne måneden.

Jeg må begynne på presentasjonen snart.

Nå ligger disse i kø fir omtale.

Kongens grav er først.

Meg og bøkene.

Slik har det vært i påsken.

Rolig og godt.

Jeg tok blodprøve i dag og håper jeg får lov å tappe blod, for jeg tror det vil hjelpe meg i form igjen.

Men kjeder meg gjør jeg ikke, om jeg må sitte i ro.

Men det skulle absolutt blitt vasket både kjøkken og vinduer og rydde på garderoben.

Men…..

Ikke i dag