Jeg skriver ikke anmeldelser der jeg analyser bøker, for det har jeg ikke noe kunnskap om. Jeg skriver hva jeg liker. Jeg får mange Leseeksemplar fra forlag, men som omtalene mine viser, er jeg nøytral.
De bøkene jeg leser, blir først presentert i en lesestabel i begynnelsen av hver måned, deretter oppsummerer jeg, når måneden er over. I tillegg får de jeg liker ekstra godt, egne omtaler.
Jeg har ikke betalt eller er pålagt, å lese.
Romaner som blir favoritter hos meg, er de som griper meg. De skal være velskrevne. Jeg liker ikke for banale kjærlighetshistorier. Blir det for mye hjerte/smerte som jeg kaller de, da legges de bort, selv om jeg vet at mange elsker disse bøkene, er de ikke noe for meg.
Historiske bøker, særlig de som baserer seg på virkelige historier, er det jeg liker best.
Jeg har lest ca 130 bøker, herav ca 40 krim. Krimbøkene kommer i eget innlegg.
Nå får dere de 25 beste presentert først og så plukker jeg topp 5 eller 6, hvis jeg ikke klarer å bestemme meg 😁
Disse 25 er ikke rangert.
Januar:
Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker
Februar:
Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie
Mars:
April:
Mai:
Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim
Juni:
Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker
Juli:
August:
Bøker lest august 24, 10 bøker, herav 2 krim
September:
Bøker lest september 24, 13 bøker, herav 4 krim
Oktober:
Bøker lest oktober 24, 10 bøker
November:
Bøker lest november 24, 10 bøker
Deaember
Bøker lest desember 24, nesten 12 bøker
Anna Stuart, Dyrehagen i Berlin
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er vel alle som nå har forstått at mange av de heftede bøkene som selges i kiosker og dagligvare, kan være gripende, sterke historier. Det er i gamle dager det kun var overromantiske. Nå er det både krim og mer gripende bøker, i tillegg.
Dette var en perfekt feriebok. En historisk bit og en nyere, litt drama og litt romantikk.
Gripende om krigsherjingene i Berlin under andre verdenskrig. Oftest er bøkene fra land der Hitler herjet. Ofte blir det glemt at også det tyske folket fikk gjennomgå. Teksten under bildet forteller det meste, så det er ikke så mye for meg å føye til.
Jeg likte den ihvertfall godt og anbefaler den gjerne, hvis du liker historiske bøker.
Fra omslaget:En uforglemmelig og hjerteskjærende roman om en tapper foreldreløs jente og en sjokkerende hemmelighet fra andre verdenskrig. Inspirert av en sann historie og midt i blinken for alle som likte Barna fra toget, Tatovøren i Auschwitz og Alice-nettverket.
Berlin, 2019: Britiske Bethan har fått seg jobb som veterinær i dyrehagen i Berlin. Med seg hjemmefra har hun en liste over tyske kvinnenavn som hun fant i sin avdøde mors smykkeskrin. Øverst på listen står det «Katharina Heinroth». Ingen kan gi henne svar på hvem disse kvinnene er, men Bethan klarer ikke å la det ligge …
Dyrehagen i Berlin, 1943: Da foreldrene til ti år gamle Adelaide og hennes nyfødte søster blir drept i et bombeangrep, oppsøker en knust Adelaide morens beste venninne, Katharina Heinroth. Den snille dyrepasseren tar de to jentene under sine vinger. Bombingen fortsetter, og Adelaide prøver etter beste evne å stenge ute alt det fryktelige ved å ta seg av lillesøsteren og leke med de søte apeungene. Men da Katharina organiserer en farlig operasjon for å hjelpe barn og dyr ut av den sønderbombede byen, går noe galt. Og Adelaide må love adoptivmoren sin å holde på en sjokkerende hemmelighet – en hemmelighet som vil forandre Adelaides liv for alltid.
Karin Smirnoff, Jeg dro ned til bror
Fått av en venn
Denne trilogien ble jeg inspirert til å lese fordi jeg har sett så mange fine omtaler. Bok 2, Vi dro opp med mor, bok 3, Så dro jeg hjem.
Dette var rett og slett fantastisk. Romaner som setter spor etter seg og vil bli husket. Alle tre kunne vært med på topplisten.
Den er litt utfordrende å lese, for det er ikke brukt komma og alle egennavn er dratt sammen, fornavn og etternavn og ikke stor bokstav. Noen ganger måtte jeg derfor lese setninger om igjen. Kanskje beskriver det hvordan mennesker tituleres, fornavn og etternavn i ett ord, jeg vet ikke. Men man venner seg jo til det.
Det som slår meg mest er det direkte språket. Det som fortelles føles så ekte.
Det lærer meg også noe, nemlig at mange drar på vond bagasje fra oppveksten som preger dem i voksen alder. Vi skal ikke være så snar til å dømme.
Det er ingen solskinnshistorie dette. Det er gripende, direkte og ekte og ikke forutsigbart.
Dette er egentlig romaner alle leseglade bør lese. Blir du ikke berørt av denne historien, ja da forundres jeg. Ikke rart det er mange gode omtaler. Jeg tror ikke jeg har sett en eneste som ikke har likt dem.
Historien beskrives fint på omslaget, så det gjentar jeg ikke.
Karin Smirnoff, Vi dro opp med mor
Karin Smirnoff, Så dro jeg hjem
Fra omslaget:Jeg dro ned til bror er debuten til svenske Karin Smirnoff. Her er et samtidsdrama fra en ødslig svensk landsbygd. Det handler om livet. Om kjærligheten, volden, det som er vakkert og det som er gått i stykker. Det handler om det aller vanskeligste: tilgivelse. Jana og Bror er tvillinger. Moderen ligger ufør på sykehjemmet etter et slag og faderen er død. Men når Jana drar ned til Bror som er i ferd med å gå under i en kjærlighetssorg som ikke skulle vært, vekkes minnene om livet i skyggen av den truende faderen til livet. Med en uovertruffen humor, ømhet og råskap lar Smirnoff oss oppleve selve livet i sitt helt særegne og betagende språk. Romanen ble nominert til den høythengende August-prisen da den kom ut i Sverige.
Kathleen Grissom, De kalte henne Crow Mary
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Kathleen Grissom, Mellom to verdener
Jeg har lest både Tilbake til Tall Oaks og Mellom to verdener, av samme forfatter og likt de svært godt.
Basert på en virkelig historie der Crow Mary forteller sin historie.
Jeg liker fortellerstilen til Grissom. Det er på et vis rett frem, slik livet for Mary er, uten all verdens dikkedarier, forteller hun sin historie.
Vi får høre om utfordringene i tiden der det var kamper mellom stammene og der de hvite kommer og skal regulere urfolkenes liv. De blir fratatt alle rettigheter, de får ikke jakte mer og ungene deres blir stjålet og sendt bort på skole. Det er rett og slett barbarisk.
Hvem i all verden har rett til å påstå at alle må leve akkurat som en selv og tro at andre er mindre begavet, fordi de har et annet levesett.
Dette er en roman jeg tror de aller fleste vil like svært godt og jeg anbefaler den varmt. Ja, det er en underholdningsbok, utgitt som pocket, men la deg ikke lure til å tro at det er en lett kjærlighetsroman, for det er det så langt i fra.
Anbefales varmt. En slik roman du helst ikke legger fra deg før den er ferdig lest.
Fra omslaget:Endelig ny bok fra Kathleen Grissom, forfatteren av Tilbake til Tall Oaks og Mellom to verdener!
De kalte henne Crow Mary er en sterk fortelling, basert på virkelige hendelser.
Goes First er bare 16 år da hun forelsker seg i Abe Farwell, den hvite mannen som selger skinn til stammen hennes. De får tillatelse til å gifte seg, og hun må endre navn til Mary. Snart blir hun blir med ham ut i en ny verden, til handelssteder i Minnesota og Canada. Underveis får hun både en god venninne og en fiende for livet.
Kjærligheten mellom Mary og ektemannen blir satt på en stor prøve den dagen 40 medlemmer av Nakota-stammen blir slaktet ned, og ektemannen ikke griper inn. Mary kan ikke sitte stille og se på, og redder livet til fem kvinner.
Det blir krevende å få stilt drapsmennene for retten når urfolkets posisjon er så svak, og hvordan vil det påvirke det allerede skjøre forholdet mellom Mary og Abe?
Anna Stuart, Jordmoren fra Auschwitz
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Anna Stuart, Dyrehagen i Berlin
Gledet meg til ny bok av Anna Stuart, men dette er ikke noe lett underholdning.
Det er både vondt og gripende og glimrende skrevet.
Det er basert på historien til virkelige mennesker, jordmoren Stanislava Leszczynska og flere andre, både av de gode menneskene og de onde.
Ja, for man blir jo forferdet over hvor ond man kan bli i en krig.
Dette er ikke en roman som er lett å legge fra seg. Jeg ble ganske oppslukt, for jeg måtte vite hvordan det gikk, både med hovedpersonene og familiene deres.
Liker du historiske bøker fra andre verdenskrig er dette en roman du bare må få med deg.
Historien er bra oppsummert på omslaget.
Auschwitz, 1943: Da jeg holdt den nyfødte jenta i armene mine, lot jeg fingeren følge den svarte tatoveringen på låret hennes. Jeg ba til Gud om at dette tallet, som var identisk med morens fangenummer, en dag ville ville kunne ha kraft til å gjenforene en familie som var blitt revet fra hverandre av krigen.
Inspirert av en utrolig, men sann historie om en kvinnes kamp for kjærlighet, håp – og livet – under grufulle omstendigheter
Da Ana Kaminski blir dyttet gjennom porten til Auschwitz sammen med sin unge venninne Ester Pasternak, forstår hun at gode råd er dyre. For med hennes relativ høye alder er ikke fangevokterne overbevist om at hun kan være til nytte. Men Ana er jordmor, og med papirer som kan bevise det får hun og Ester, som assistenten hennes, armene tatovert med hvert sitt fangenummer og brakt til leirens fødeavdeling.
En jordmor skal bistå den fødende med å bringe barnet trygt til verden, men forholdene i leiren gjør dette til en ufattelig prøvelse. For det er nemlig ikke meningen at mange av disse barna skal leve, og de få som gjør det, de sterkeste og med mest ariske trekk, blir plassert hos tyske familier.
I dette helvete på jord får Ana et glimt av håp. Ana og Ester begynner å tatovere morens fangenummer et sted der det ikke er så synlig på den nyfødte, i håp om at mor og barn kan gjenforenes. For det går rykter om at krigen nærmer seg slutten.
Men så legger Ana merke til kulen på Esters mage …
En aldeles hjerteskjærende og oppslukende roman om en kvinnes mot og besluttsomhet i en brutal og kaotisk verden. Perfekt for alle som liker Nattergalen, Tatovøren i Auschwitz og Alice-nettverket.
Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense
Leseeksemplar fra forlaget Pitch
Dette er første bok i en trilogi. Jeg har lest alle tre i løpet av året.
Kirsti Eline Torhaug, Begjærets anatomi
Kirsti Eline Torhaug, Fragmenter av et liv
Jeg likte den godt, for jeg blir nysgjerrig når jeg leser. Jeg tenkte på det med krim i forhold til en vanlig skjønnlitterær roman, at er det en roman, vet du ikke hva som skjer og du blir nysgjerrig på hva du skal få vite, mens i en krim, vet man at det er et mord og man skal finne morderen.
Derfor gledet jeg meg til å lese videre om livet til Per.
Den er litt utfordrende å lese, for den hopper i tid, mellom avsnittene, så man må konsentrere seg, så man vet hvor i historien man er. Foreløpig er jeg fra han var barn, til han sitter i fangenskap.
Det er mesterlig skrevet synes jeg. Nydelige ordbilder og vi blir kjent med både Per og foreldrenes historie. Ulikhetene mellom både foreldrene og søskene, hvor forskjellig vi er som mennesker.
Ja, jeg koste meg med denne romanen og var spent på hvor den tar meg videre, når Per skal ut i verden. Vi har allerede fått vært med han til Berlin, før krigen, der han var utvekslingsstudent og fikk bo noen uker hos en familie der. I de neste bøkene blir vi med til både Cuba og Vietnam.
Anbefales hvis du liker gode historiske romaner.
Historien er delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel og også andre familiemedlemmer. For meg gjør det historien enda mer interessant.
Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?
Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.
Therese Aasvik, Ingenstedsøya
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
I og med at jeg jobber med healing, møter jeg foreldre som er bekymret for barn som ikke vil gå på skolen. Derfor er dette et tema som interesserer.
Dette var en gripende roman. Den kryper under huden på meg.
Hvordan mor hele tiden grubler på hva hun skal gjøre, hva hun gjør rett og hva som blir feil.
Hun bor sammen med sin mor, de er tre generasjoner i samme hus. Forskjellige oppfatninger.
Hvordan alle tanker blir så store og så mange, som om hjernen bombarderes av inntrykk.
Hjelpesløsheten, kampen mellom hjemmeliv og jobb, lengselen etter noen å være nær, det er som om alt vokser og vokser så det ikke er fred å få i hodet.
Det finnes tusenvis av barn som på grunn av angst, ikke greier å gå på skolen. Antallet økte etter Coronaen. Disse må tas på alvor og vi trenger å forstå og lære mer om emnet skolevegring.
En bok jeg anbefaler sterkt. Den er også svært velskrevet.
Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til? Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen. Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer. Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.
Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte
Leseeksemplar fra forfatteren
Denne gledet jeg meg veldig mye til, for den forrige, De uskyldige var helt fantastisk. Har du ikke lest den, anbefaler jeg den varmt. Jeg hadde derfor store forventninger.
Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige
De kan fint leses frittstående, for jeg husker ikke så mye av selve historien fra De uskyldige, annet enn at jeg elsket å lese den. Jeg leser for mye til å huske alt jeg leser. Men jeg husker opplevelsen av å lese historien og for meg er det aller viktigst.
Jeg er jo veldig glad i Italia og har vært i Firenze og Hardeberg skriver så bra, at du kan lukte atmosfæren. Og selv om jeg hadde bare et par timer i byen, nådde jeg å se Medicipalasset og statuene som er beskrevet.
De fordømte ga meg akkurat den samme magiske leseopplevelsen. Jeg tenkte at er dette Norges nye Herbjørg Wassmo? Hardeberg er en forfatter som burde være obligatorisk for alle som elsker gode romaner.
I starten var jeg litt forvirret, for vi følger Eva og Sandra. Men når jeg oppdaget at Eva er mor og Sandra er datteren, ble det logisk.
Det er på et vis oppveksthistorien til både mor og datter.
Historien og forståelsen vokser og vokser jo mer du leser.
Og det handler for meg mest av alt, om hvordan vi blir den vi blir, basert på det vi har opplevd.
Og om hvordan vi oppfatter ting som barn, mens virkeligheten er en helt annen.
Mer og mer avdekkes av Evas historie, og vi forstår hvorfor Eva ikke ble den moren Sandra hadde ønsket seg og hvordan hun selv er blitt den hun er.
Og det er så nydelig skrevet at jeg ofte tenkte, hvordan får hun det til? Hvordan klarer hun å forfatte en slik historie og bygge det opp på en så fantastisk måte.
Det er ikke mange forfattere i Norge som greier å skrive så bra. Ja, det er min påstand.
Det er rett og slett magi. Terningkast 7
«Noe kaldt ilte nedover ryggen hennes, og før han rakk å si mer, visste hun at hun var fremme ved kilden. Det var her hun skulle male. Verdens første renessansebygning. Så vakker at det var til å gråte av, tenkte hun, og overrasket seg selv. Gjenfødelse, mumlet hun. Nytt liv.»
Eva tilbringer sommeren 1960 i Firenze, omgitt av den evige kunsten, men hva er det hun reiser fra, og hva skjedde egentlig da hun var liten, da det var krig i Norge?
Flere tiår senere legger Sandra ut på en helt annen reise sammen med sønnen Daniel. En avgjørelse må tas, og hun søker hjelp i både nåtid og fortid.
De fordømte handler om relasjoner mellom mennesker. Om den skjøre tilliten og den kompliserte kjærligheten, og om sårene vi bærer med oss, enten vi vet det eller ikke. Boken tar også for seg skyldens natur, og hvor vanskelig det kan være å tilgi.
I denne frittstående oppfølgeren til De uskyldige møter vi mennesker som strever med livet og med rollene de er tildelt. Hvordan forstår vi egen og andres historie? Og sannheter, er de absolutte?
Vi beveger oss fra Firenzes gater til en strand i Norge, og mens måkeskrikene overdøver både stemmer og hammerslag, nøstes fortellingen opp – og danner et bilde som alltid inneholder mer enn det vi først trodde.
Ann-Helén Laestadius, Straff
Leseeksemplar fra Aschehoug
Stjålet var en fantastisk roman, basert på virkelige hendelser. Jeg hadde derfor store forventninger til Straff.
Dette er gripende lesestoff. Jeg leste boken om crow Mary, der det handlet om overgrepene mot indianerne, som ble tvangssendt til internat og ikke fikk snakke språket sitt, ikke en gang beholde navnet sitt.
Kathleen Grissom, De kalte henne Crow Mary
Akkurat det samme skjedde med samebarna. Det er helt hårreisende.
Romanen er fiksjon, men basert på virkelige hendelser. Det triste er at vi vet at det var slike onde mennesker, som husmoren her, overalt. Folk som liker å bruke makt, som ikke eier medmenneskelighet og som ikke ser, selv etter 50 år, hva de gjorde feil.
Men det handler ikke kun om skolen, men hele samfunnet og tro bare ikke at det er slutt. Alltid er det noen vi liker å se ned på og hundse og slenge skit etter. Ja, det er vel ikke mange av oss som kan si at vi kun er godhet tvers igjennom.
Man skal ikke være mye på sosiale media for å se det.
Så får vi disse bøkene som lærer oss hvordan vi som voksne er preget av vonde opplevelser når vi vokste opp. Og det er ikke innforstått at vi ved å ha lært dette, ender opp snille og gode. Nei, ofte er vi full av hat, frykt og vonde tanker og det fører til nye overgrep, vold og hets eller avhengighet av rusmidler, for å prøve å rømme unna våre blødende sår.
Derfor må vi fortsette å lese og lære. Det er den eneste vi kan gjøre.
Begge Læstadius sine bøker, Stjålet og Straff, bør leses av alle som liker velskrevne romaner.
Jeg anbefaler de varmt.
Nå har vi vel ikke lov til å kalle noen samer eller indianere lenger, for det skal være krenkende. Men jeg forstår ikke dette. Er det ikke mer krenkende at det skal være krenkende å bli kalt same eller indianer eller aboriginer eller maori? Hvis vi kaller alle urfolk, vil jo identiteten deres etterhvert hviskes bort og de vil bli usynliggjort. Da får det jo motsatt effekt. Da vil vi jo oppnå det de prøvde tilbake i tid, å nekte dem å bruke sine navn. Forstå det den som kan.
Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på internatskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge. Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
“Straff” er en fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Internatskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.
Amy Harmon, En jente ved navn Samson
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette var en fantastisk leseopplevelse. Liker du historiske bøker, da er dette en du må få med deg. Det er ikke noe lett feelgood og den passer like godt menn som damer, det er jeg sikker på. Den er mesterlig skrevet.
Om Samson, ei jente på 16 år, som kler seg ut som en gutt og verver seg som soldat i den amerikanske uavhengighetskrigen. Historien er fiksjon, men inspirert av virkelige mennesker og hendelser. Det er krig, så ikke alt er like rosenrødt å lese, men det er heller ikke rått og hjerteskjærende, ikke verre enn at alle kan lese den, også de som ikke liker å lese hvis det blir for trist.
Men ha god tid når du starter å lese, for du greier ikke å legge den fra deg, jeg gjorde ihvertfall ikke det. Enda godt at jeg har lese på balkongen dager så jeg kunne sitte der og lese så lenge jeg ønsket. En bok som jeg ikke kommer til å glemme så lett.
Tenk å klare å skjule at man er dame når man er soldat sammen med bare menn, det er jaggu det godt gjort. Hun var heldig med at hun var ganske så høy, men hun hadde jo ikke skjegg.
Fra omslaget:En jente ved navn Samson er inspirert av ekte hendelser, skrevet av bestselgerforfatter Amy Harmon.
En ung kvinne setter ut på en farefull ferd under den amerikanske uavhengighetskrigen
1780, Massachusetts. Separert fra familien i en alder av 8 år og oppvokst i den største fattigdom i Thomas-familiens tjeneste, venter Deborah Samson utålmodig på dagen da hun når myndighetsalderen og endelig kan bli fri. Da uavhengighetskrigen mellom kolonistene og britene bryter ut, ser hun guttene i familien vokse opp og gå ut i krigen, mens hun selv må bli igjen på gården. Glødende opptatt av drømmen om frihet til et helt land, tar hun på seg uniform og verver seg til den kontinentale hæren, der hennes høye høye og slanke figur gjør henne til en overbevisende soldat. Men mens Deborah kjemper for landets uavhengighet og oppdager grusomhetene på slagmarken, må hun også kjempe for å holde identiteten sin hemmelig – også fra mannen hun forelsker seg i.
Elizabeth Strout, Amy og Isabel
Leseeksemplar fra forlaget Press
Jeg trodde dette var en ny roman av Strout, men det er debutboken. En av mine mange favorittforfattere. Hun skriver fantastisk.
Elizabeth Strout, Olive Kitteridge
Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.
Elizabeth Strout, Lucy ved havet
Amy og Isabel bærer ikke preg av å være noe debutbok. Den er fantastisk skrevet som alle Strouts bøker. Hun gjør noe få greier, hun skriver om hverdagsmennesker på en slik måte at vi kjenner oss igjen.
Historien vokser og vokser jo mer vi blir kjent med personene. Og den er tankevekkende.
Hvor enkelt er det ikke å vite hvordan andre burde oppføre seg. Vi vil jo gjerne vite best, ikke sant.
Jeg erfarte dette selv nå nettopp. Vi bor jo i et område med mye natur og masse mennesker som går på fjellturer. Ofte er det redningsaksjoner. Folk som ikke er fjellvant må hentes ned. De starter på lange turer i flipp flopper eller høyhælte sko, uten mat og drikke. Jeg sa nettopp dette at mange er ikke klar over hva de begir seg ut på. Men…. Så går jeg selv på en tur. Bra sko hadde jeg. Men turen var for hard for meg, for bratt og vi hadde ikke nok vann og vi hadde ikke mat med oss. Vi skulle jo være så kort tid. Det var faktisk skikkelig ekkelt for jeg visste ikke om jeg greide å komme meg hjem igjen. Det skriver jeg om her:
Var redd jeg ikke greide å komme meg hjem igjen
Og jeg tenkte på dette når jeg leste at nettopp slik er det. Vi vet best for andre, men bør passe oss for vi har jaggu det nok selv.
Og det er det Strout skriver om. Alle har vi en eller annen utfordring. Og alle har vi hver vår historie i bagasjen som preger oss.
I starten forstår man kanskje ikke dette når man starter å lese om Amy og Isabel, mor og datter, som jobber på samme sted og er tydeligvis ikke på noe særlig talefot. Men etterhvert får vi historien, både før og etter.
Fantastisk skrevet. Strout er rett og slett unik som forfatter. Er du glad i å lese, da anbefaler jeg Elizabeth Strout på det varmeste.
Fra omslaget:I den kritikerroste debutromanen Amy og Isabelle (1998) følger vi alenemoren Isabelle og hennes seksten år gamle datter Amy gjennom en kvelende varm sommer på 1970-tallet hvor alt kommer for en dag. Hvert blikk de sender hverandre dirrer av en blanding av kjærlighet og avsky og etter at Amy blir oppdaget bak nedduggede ruter i mattelærerens bil så blir den enorme, iskalde avstanden mellom mor og datter helt uoverkommelig.
Når skandalen når alles ører så er det Isabelle som lider under den harde dommen fra innbyggerne i den lille industribyen Shirley Falls, og får forsterket skammen over sin egen hemmelige fortid. Amy og Isabelle skildrer ikke bare en tenåringsjente som opplever kjærlighet og svik for første gang, men også en kvinne som i jakten på et respektabelt liv har fornektet sine dypeste følelser og lengsler.
Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt
Dette var en svært gripende roman om en liten gutt. Hans far tror verden vil eksplodere i krig og rømmer til utmarken, i sorg, etter å ha mistet sin kone, guttens mor.
Gutten får streng beskjed om å gjemme seg for alle mennesker, særlig myndighetene, alle i uniform, for de vil drepe dem.
Noen vil kanskje si at dette er urealistisk, men er det egentlig det? Vi ser jo hvordan vi oversvømmes av konspirasjonsteorier. Det skal kanskje ikke så mye psykisk ubalanse til, før man fylles med frykt. Og faren vil jo beskytte sin lille gutt.
Når så faren dør og gutten blir helt alene, tør han ikke oppsøke andre mennesker, for han tror de vil ta livet av han.
Men en dag blir han funnet og smått om senn får han håpet tilbake.
En utrolig velskrevet sår og vond historie, som heldigvis ender godt.
Det falt noen tårer flere ganger utover i boken. Catherine Ryan Hyde er god til å skrive, så man føler det man leser.
Og ett av temaene er frykt. Hvor mye skal vi la frykten stoppe oss, for verden er ikke bare snill og det er mennesker som kan skade oss. Men så kan vi ikke gi opp å leve heller. Livet er alt vi har og vi må gjøre det beste utav det.
Et annet tema er hvordan vi påvirkes av vår oppvekst. Annie som gjerne vil bli fostermor til tre, for hun hørte alltid at det var de tre, henne og hennes to søsken som ødela familien og dette vil hun motbevise. De har allerede to fosterbarn som de har adoptert og vi får høre om deres oppvekst. Og vil ekteskapet deres tåle å få inn en ny skadeskutt gutt?
Anbefales varmt. En god roman.
368 sider
Fra omslaget:NYHET fra Catherine Ryan Hyde: En helt vanlig gutt
I byen er det fullstendig kaos, samfunnet kollapser, og det er mye å være redd for.
Dette har Remy lært av sin far, som etter morens død tar med seg sønnen ut i villmarken, der de skal forberede seg på en kommende dommedag. Ingen andre vet hvor de er, matforrådet blir stadig mindre, og snart er det vinter. Remy er ensom og redd mye av tiden, og rett før han fyller 8 år, dør faren brått. Nå må han klare seg selv.
Annie er omsorgsfull mor til to adopterte tenåringer. En dag hører hun om en liten gutt som er funnet, og som virker helt vill. Han snakker ikke og er livredd mennesker. Annie ønsker å hjelpe, og er ikke den som gir opp lett, men vil hun klare å ta på seg denne oppgaven – og er det riktig med hensyn til de andre medlemmene i familien?
Andrev Walden, Jævla menn
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Debutbok. Liker du oppvekstbøker, er Jævla menn, en du bør få med deg.
Nydelig skrevet, selvbiografisk, der forfatteren forteller om alle sine “fedre”. Som syvåring får han høre av morens samboer på den tiden, at han ikke er faren hans. Han ser et bilde av sin far som har langt hår og lager seg en fantasi om at faren er indianer. Han kalles derfor indianeren.
I løpet av de neste årene er stadig flytting og nye “fedre”, hverdagen hans. Moren bytter stadig jobber og de har dårlig økonomi. Han har to mindre søsken, som bor til tider sammen med sin far. Han gir disse “fedrene” kallenavn som Plantemagikeren, Kunstneren, Tyven og Morderen.
Språket er nok litt vel avansert for en syvåring, til tider, men det gjør ikke noe, for det legges ikke skjul på at det er forfatteren som minnes sitt liv som barn og språket speiler dette. Likevel er det veldig fint, for man føler at det er tankene til veslevoksent barn og de tankene rommer mye.
Og det er skrevet med et lett humoristisk språk, så det er en fornøyelse å lese, og på et vis gjør det historien enda mer tankevekkende, for lille Andrev bekymrer seg lite. Han er vant til stadige endringer og må ta alt som det kommer.
Anbefales varmt til alle leseglade.
Fra omslaget:Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans.
Ruth Kvarnström-Jones, De fabelaktige kvinnene på Grand Hôtel
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ny serie som jeg var svært spent på, for jeg er jo veldig glad i historiske bøker, men liker ikke for mye hjerte/smerte så håpte denne ville passe meg. Det er utrolig mange slike historiske serier for tiden.
Jeg var utrolig irritert når jeg var ferdig med denne boken. Hvorfor? Jeg ville ha mer. Jeg ville ha mye mer. Dette var så gøy, fra første til siste side. 500 sider fløy avgårde.
Basert på historien til Wilhelmina Skogh. Om sterke kvinner som inntar roller som kun menn har hatt før, som servering på hotell. Når noen nekter å ta imot roomservice, for det er en kvinne som kommer med maten.
Jeg leser mange bøker og mange gode bøker, men denne fenget meg virkelig. Jeg humret for meg selv over de ulike situasjonene som oppstår, som er så utenkelig for oss som lever i dag.
Og alle intrigene, kongens ukjente barn, voldelige menn som får passet sitt påskrevet, tjuverier, streik, tyfusutbrudd, nobelprisutdelinger og litt romantikk også. Dette er en bok de fleste vil like, tror jeg.
Jeg gleder meg enormt til å følge denne serien videre. Neste bok har kommet ut på svensk.
Sitat fra omslaget: Det är 1912 i Stockholm och första världskriget mullrar i horisonten. Men Joseph Sachs har bestämt sig – han ska bygga norra Europas mest storslagna varuhus: Nordiska Kompaniet.
Wow, det blir gøy å følge de unge kvinnene videre i den boken.
Ruth Kvarnström-Jones er født i Storbritannia, men har bodd i Sverige i 35 år. Hun har tidligere utgitt Halllenholm-serien på svensk, men dette er den første boken på norsk. De Fabelaktige kvinnene på Grand Hôtel er den første boken i den nye serien Stockholms Perler, der vi får møte historiens kvinner i noen av Stockholms mest spektakulære bygninger. Serien har allerede blitt en internasjonal snakkis og rettighetene er foreløpig solgt til åtte land.
Året er 1901 og Stockholm er en by i endring. Mens de rike drømmer om større boliger, vakrere utsmykninger og det beste av tekniske nyvinninger – drømmer de fattige om mat til familien og en rimelig lønn å leve av.
Det legendariske Grand Hôtel er en juvel i den svenske hovedstadens krone. Men hotellet er i økonomisk knipe, og de dresskledde herrene i styret har kommet fram til at de trenger en helt spesiell kvinnes talent for å redde hotellet: Wilhelmina Skogh. Hun eier en rekke fremgangsrike hotell langs de svenske jernbanene. Men hun er like fryktet som respektert som leder.
Den unge Ottilia forlater den lille byen Rättvik, for å jobbe ved det myteomspunne hotellet. Sammen med flere andre kvinner må hun kjempe mot urettferdigheter og hindringer i en mannsdominert bransje. Kvinner forventes å ta seg av hjemmet – men hva er et hotell om ikke et hjem?
Lars Mytting, Skråpånatta
Leseeksemplar fra Gyldendal
Det er ingen som skriver som Lars Mytting. Det er bare fantastisk.
Jeg har litt dårlig konsentrasjon, så jeg må innimellom lese om igjen avsnitt. Det er ikke lesestoff av det letteste slaget, men det gjør ikke noe.
Denne serien er så bra, at jeg funderer på å abbonere på lydbøker, for å høre Mytting lese bøkene for meg.
Jeg hørte han nemlig på bokmøte i fjor høst og det var svært inspirerende.
En av Norges beste forfattere, synes jeg.
Han fortalte at han hadde vansker med å avslutte skrivingen. Forlaget ba han flere ganger om å stoppe, men han skrev og skrev. Han ville ikke gi slipp. Litt kunne nok vært kortet ned, uten at det har ødelagt for handlingen.
Dette tredje bindet har mye av handlingen lagt til krigsårene og motstandsarbeid og til tider er det svært spennende.
Liker du historiske bøker, og solide, gode romaner, må du bare lese Søsterklokketrilogien, men du må ha tålmodighet. Dette er ikke bøker man fyker gjennom i full fart. Det er lese sakte bøker.
Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi!
Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.
Kristin Hannah, Kvinnene
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg var utrolig spent på den nyeste utgivelsen til Kristin Hannah. Denne gang fra Vietnamkrigen.
De fleste av Hannahs bøker er svært gripende historier.
Dette er enda et bevis på at det finnes velskrevne, svært gripende bøker i hyllene i kiosker og dagligvare. I tillegg til i bokhandelen.
For vil du ha en superlett romantisk affære, da ligger du unna denne.
Dette er historien om de kvinnelige sykepleierne som dro i Vietnamkrigen og det er tøffe tak. Er du sart og ikke liker blod og lemlestelser, da ligger du unna, for halve boken handler om å redde liv.
Og den får meg til å tenke, hva skal det være godt for. Å sende hundretusener av mennesker inn i døden. Hva er det å vinne på det? Og alle de uskyldige ofrene. Det er rett og slett helt sykt at det går an.
Heldigvis har det blitt færre kriger med årene men enda er det for mange.
Den andre delen av boken er hjemkomsten og nesten enda tristere er det at det er slett ingen dans på roser det heller. Det er krig der også, midt i freden. Det er store voldelige demonstrasjoner av de som er imot krig. I tillegg til traumene fra krigen de bærer med seg, opplever de å bli spyttet etter og kjeftet på og utestengt.
I tillegg får ikke kvinner innpass i veterangruppene, fordi det påstås at det var ikke kvinner der som opplevde kamphandlinger. Veterangruppene er for menn og ingen kvinner har adgang uansett hvor mye de har behandlet soldater mens bomber og granater slå ned rundt dem.
Dette er virkelig sterk lesing og det er ikke en roman man glemmer.
Dette blir definitivt en som kommer på topplista i år.
Skal jeg klage på noe, så er det at den kunne vært bittelitt kortere. Noen episoder færre fra sykehusene, har ikke gjort boken dårligere. Det blir veldig mye lemlestelser. Selv om det er viktig å få frem, er det en grense for når det er nok.
Her er de jeg har lest:
Kristin Hannah, Det store ødet
Kristin Hannah, For alle vinder
Kristin Hannah, Venninner til evig tid
Kristin Hannah, Herfra til evigheten
Fra omslaget:
Vietnamkrigens glemte helter
Kvinner kan være helter. Da sykepleiestudenten Frances “Frankie” McGrath hører de uventede ordene, føles det som en åpenbaring. Hun er oppvokst på idylliske Coronado Island med konservative foreldre, og har alltid vært opptatt av å gjøre det riktige, å være en flink pike. Men i 1965 er verden i endring, og hun begynner å drømme om et annet liv, om å ta andre valg enn å gifte seg.
Da broren sendes til Vietnam, følger hun på impuls etter for å tjenestegjøre som sykepleierske. I likhet med de uerfarne mennene som sendes til Vietnam, blir Frankie overveldet av krigens kaos og ødeleggelser. Men hun er heller ikke forberedt på det som venter henne da hun kommer hjem …
Kvinnene er fortellingen om en kvinne som går i krigen, men den kaster også et viktig lys over historien til alle kvinner som risikerer mye for å hjelpe andre – kvinner hvis offer og forpliktelse til sitt land så ofte har blitt glemt.
Melissa da Costa, Dagene som kommer
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg leste nettopp debutboken til Da Costa, Alt det blå på himmelen og likte den godt.
Det var en murstein, i forhold til denne.
Denne romanen er nydelig rett og slett.
Stor sorg, hvordan komme seg videre.
Hvordan man skal klare å takle dagen.
Det begynner med mørke, men steg for steg, i dagene som kommer, greier man å skape bittesmå lysglimt.
Og heldig er den som har gode mennesker rundt seg, slik at man kan hjelpe hverandre.
Og en sliten, sulten katt.
Anbefales svært varmt.
268 sider.
Fra omslaget:Om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Hun mister to av sine aller nærmeste, og hennes verden kollapser. I sorgen flytter – eller flykter – hun til et gammelt hus på landet. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd, men her finner hun så vidt livsgnist nok til å overleve dagene.
Amande finner noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra husets tidligere eier, og hun kjemper seg sakte tilbake til livet ved å følge rådene. Årstidene kommer og går, og gradvis finner hun styrke fra arbeidet med hagen, med sitt gamle epletre, sitt vell av ulike blomster og en omstreifende katt.
Vi følger Amande gjennom et helt år, fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.
En oppløftende og rørende roman om å ta ett skritt av gangen ut av en livskrise.
FRA BOKEN:
“Hvordan gjør folk det? Hvordan kan man oppleve at hele universet kollapser, og fortsette å leve på samme vis? Gå tilbake på jobben etter noen dager, fortsette å bo i samme leilighet, i samme strøk … Det makter jeg ikke. De forlot min verden så brutalt begge to den samme natten, og fra det øyeblikket opphørte den tjueni år gamle verdenen jeg levde i, pustet i, våknet i, å eksistere.”
Lisa Ridzén, Tranene flyr mot sør
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Ny forfatter for meg, dette ble feriebok og for en bok.
En debutbok som allerede er solgt til 30 land.
Den er aldeles nydelig skrevet. Hovedtrekkene i handlingen står på omslaget, så jeg trenger ikke gjenta det her.
Men dette er en rolig bok som rommer alle følelser.
Det er vonde minner og gode minner. Mange kjærlige tanker, men også sorg, til en kone som nå bor på institusjon og ikke husker sine kjære. Bestevennen Ture, som også er ensom og lange telefonsamtaler med et felleskap som er unik.
Hjemmehjelp, noen som er hjelpsomme og noen som får en til å føle seg til bry.
Følelsen av å ikke bli forstått, umyndiggjort, at avgjørelser blir tatt over hodet på han. Følelsen når kroppen svikter en, man må ha hjelp med både dusjing og få på bleie.
Sorgen over å føle at forholdet til sønnen ikke er som han ønsker, frykten for at de tar fra han hunden, som er hans store trøst og styrke.
Alt er så mesterlig beskrevet, sårt og fint og trist og alt på en gang.
Og noen tårer på slutten ble det også.
Er du glad i gode romaner om mennesker, da er dette en roman du bare må lese.
Fra omslaget:89 år gamle Bo lever et stille liv på landsbygda i Jämtland. Den en gang så sterke kroppen hans er i ferd med å gi opp, det er bare så vidt han klarer å få åpnet boksen der han oppbevarer sjalet til sin demente kone Fredrika. Hun har flyttet på sykehjem, men stoffet dufter fortsatt av henne. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap. Sønnen Hans kommer innom med jevne mellomrom, men far og sønn strever med å nå frem til hverandre. Da Hans mener Bo ikke lenger kan ha Sixten boende hos seg, rakner det for Bo. Følelsene virvler opp i ham, og han ser tilbake på livet sitt. Han tenker på hva slags far han har vært – kan han klare å nærme seg sønnen før det er for sent?
Tranene flyr mot sør er en gripende fortelling om en manns siste dager og et portrett av et helt liv, skrevet med varme og stor følsomhet for detaljer. Den bestselgende debutromanen har blitt et internasjonalt fenomen og er solgt til over 30 land.
Catherine Ryanair Hyde, Et uventet vennskap
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg leste en bok av Hyde nå i juni og den var gripende. Den er også med her på topp 25.
Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt
Jeg har også lest et par tidligere også som jeg har likt godt.
Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt
Et uventet vennskap, er også en nydelig bok om en litt annerledes familie.
En mor og to døtre, en er tenåring og en er seks år, og med autisme.
Angie får til tider for mye ansvar med å ordne opp der moren skulle stått opp. Hun lener seg til datteren som alltid klarer å finne en løsning.
Dette er gripende lesing om en liten familie som bestandig er på flyttefot, for de blir alltid kastet ut, fordi den minste i familien alltid skriker høyt. Dårlig økonomi hjelper heller ikke på.
Jeg tenkte på hvor vanskelig dette måtte være, når vi satt på flyet hjem fra Australia i vinter, der et foreldrepar hadde med seg sønnen, går ihvertfall ut fra at det var sønnen, som satt og ropte høyt. Heldigvis sovnet han, men jeg sendte de alle gode tanker, for dette må være slitsomt for alle parter. I tillegg til alle andre utfordringer det er med et autistisk barn.
Angie er en veslevoksen jente som blir svært sliten av flytting og drama og at altfor mye legges på hennes skuldre.
Hun lengter mer og mer etter å ha tid for seg selv og kun seg selv å tenke på.
Det er derfor fint for henne å treffe pensjonisten Paul. De blir gode venner, tross aldersforskjellen og deler sine tanker med hverandre.
En roman jeg gjerne anbefaler og gleder meg til flere bøker av Catherine Ryan Hyde.
Fra omslaget:Hva om den familien du trenger, ikke er din egen?
Fjorten år gamle Angie og moren hennes er i ferd med å bli hjemløse … igjen. Problemet er lillesøsteren, Sophie. Hun har en form for autisme som gjør at hun skriker mye. Angie gjør sitt beste for å roe henne, men det ender alltid med at naboene klager så mye at de må flytte.
Men da de flytter inn hos tante Vi, skjer det noe uventet. Sophie forelsker seg i naboens hund. Hun legger seg ned ved gjerdet i hagen og betrakter den store, rolige hunden, en gran danois. Det virker som hun etterlikner hundens rolige indre. Skrikingen slutter, og alle kan puste igjen. Helt til Paul, hundens gretne eier, bestemmer seg for å flytte.
De ser ingen annen utvei enn å flytte etter, og Angie og Paul blir nære venner, til tross for aldersforskjellen. Hun har endelig funnet tilhørighet, noe hun har drømt om helt siden faren døde. Men så gjør Angie noe overilt som kan skade dem begge …
En hjertevarm og gripende fortelling om familie og å finne sin plass i verden, selv når alt ser mørkt
Heather Marshall, Spør etter Jane
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Den handler om kampen kvinner har hatt for å få bestemme over egen kropp. Og det triste er at vi er enda ikke helt der.
Vi følger noen kvinner i Toronto fra 1960 til 2017. Ugifte, gravide kvinner, sendes til fødehjem. Når babyen blir født, selges den til par, som ønsker å adoptere. Kvinnene får ikke lov å beholde barnet selv.
Ofte får ikke barnet noen gang, vite at det er adoptert og de får aldri vite hvem som har født dem eller hvorfor de ble adoptert bort.
Og det er mødre som hele livet leter etter barnet de ga liv til, for alle opplysninger ble holdt hemmelig.
I romanen skriver en adoptivmor, på sitt dødsleie, et brev til sin datter, der hun forteller at hun er adoptert og legger ved et brev fra den opprinnelige moren, som forklarer hvorfor hun måtte gi henne fra seg. Det er bare det at dette brevet havner i feil postkasse og blir lagt bort i 7 år, før noen finner det og prøver å oppspore hvem det skulle til.
Mange utnyttet situasjonen når unge kvinner var desperat etter å få fjernet et foster og inngrep ble gjort med fare for liv. Og liv gikk tapt både pga inngrepene men også ulykkelige kvinner som ikke så noen annen utvei enn å ta sitt eget liv.
Forfatteren skriver at Jane-nettverket i romanen er en miks av de mange undergrunnsnettverkene som fantes i storbyene, før abort ble lovlig. Og slike nettverk finnes det nok også i dag, der abort fortsatt er ulovlig eller der en nemd skal bestemme over deg.
Det samme med søsterhjem, der kvinnene ble nærmest gjemt og holdt fanget til barnet er født og de kan reise hjem og late som om ingenting har skjedd.
En gripende, spennende og interessant bok og en uventet vending på slutten, som jeg ble overrasket av, men likte godt.
Anbefales varmt.
Fra omslaget:
Spør etter Jane er en uforglemmelig debut som omhandler de grusomme konsekvensene som følger når kvinner ikke kan bestemme over sin egen kropp – og om en mors ubristelige kjærlighetsbånd.
Toronto, 1971
Som gravid, ugift tenåring blir Evelyn plassert på et såkalt mødrehjem hvor hun tvinges til å gi fra seg sin nyfødte datter. Dette traumet kommer hun aldri over. Til tross for den overhengende faren for å bli arrestert, går hun senere inn i nettverket Jane som abortutførende lege. Hun er fast bestemt på at andre gravide kvinner skal få muligheten til å ta et valg hun selv aldri fikk ta.
«Bare ring og spør etter Jane …»
Toronto, 2017
I et gammelt brev kommer Angela over en hjerteskjærende avsløring, og hun bestemmer seg for å finne kvinnen som en gang skrev brevet. Jakten fører henne tilbake til 1970-tallet og til en gruppe kvinner som drev et ulovlig nettverk: De hjalp unge, gravide jenter med å få utført trygge aborter. Den illegale virksomheten gikk under kodenavnet Jane.
Mikki Brammer, Ting vi angrer på
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Noe vi kommer til å få mer av er bøker om døden, da det nå begynner å bli et tema som ikke lenger skal ties om. Heldigvis. Vi har behov for å snakke om hele livet, også den delen der vi forlater dette livet. Og for ikke å snakke om sorgprosessen for de som er igjen.
336 sider.
Fine omtaler og jeg gledet meg og den innfridde.
Dette føyer seg inn blant de mange nydelige leseopplevelsene jeg har hatt i år.
Den var tankevekkende, rørende og vakker.
Det er på et vis en blanding av “Kunsten å høre hjerteslag”, “Eleanor Oliphant har det helt fint” og “Tre menn til Wilma”.
En slik bok du savner når du legger den fra deg. Du vil ha mer.
For omtale inkl sitater:
Mikki Brammer, Ting vi angrer på
Fra omslaget:Ting vi angrer på er en hjertevarm, klok og humoristisk roman som tar tak i et av de mest tabubelagte emner i den vestlige verden – døden – og forvandler den til en hyllest til livet.
Clover Brooks har alltid følt seg tettere knyttet til de døende enn til de levende. Da hennes elskede bestefar dør alene mens Clover er ute og reiser, begynner hun å arbeide som sjelesørger i New York og dedikerer livet til å hjelpe folk gjennom deres siste tid på jorden.
Clover tilbringer så mye tid med de døende at hun ikke har mye tid til overs til seg selv – helt til hun bestemmer seg for å forlate New York for å finne den gamle flammen til en av klientene sine. Reisen tvinger Clover til å tenke over hva hun ønsker for sitt eget liv … og om hun våger å åpne opp for nye vennskap og ny kjærlighet.
Ting vi angrer på er Mikki Brammers debutbok, og er så langt solgt til 32 land.
.Jeannette Walls, Herfra og til månen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest tre bøker av Walls før. Dette er omtaler fra den første tiden jeg blogger bøker. Da hadde jeg kun månedsoversikter.
Krystallslottet og Sølvstjernen:
Ville hester:
Walls skriver fra eget liv og fra bestemorens, og bøkene er fantastiske. Jeg var derfor utrolig spent på denne.
Dette er et leseeventyr rett og slett. Så gøy og så spennende også.
Krimbøker har et mysterie og det blir løst, men en fantastisk roman, som ikke er krim, ja den kan være enda mer spennende, for man aner ikke utfallet av historien.
Noen av personene og situasjonene i boken er basert på virkelige mennesker og hendelser, fra Virginia på 1920~tallet, midt i den amerikanske forbudstiden, da brennevinssalg var forbudt.
Bilde fra forfatterens ord, bakerst i boken.
Her kan du lese mer om Willie Carter Sharpe.
https://blueridgetales.com/willie-carter-sharpe-the-rum-running-queen-of-virginia/
Enda en bok denne måneden som jeg ikke greier å legge fra meg. Den er en fest å lese. Jeg måtte bare lese den ferdig.
Sallie, hovedpersonen er et fyrverkeri. Hun blir kastet på dør fra hjemme, når hun var bare et barn. Hun var alltid utenfor og passet aldri inn, men likevel gikk hun sine egne veier og prøvde å gjøre det hun følte var riktig. Ofte ble hun dratt mellom det å passe inn, opp mot det hun følte var riktig. Og noen ganger måtte hun bøye nakken og føye seg etter ordensmakten.
Dette er en roman jeg tror alle bare må like. Anbefales varmt.
Denne videoen er på fransk og jeg forstår bortimot ingenting av teksten, men likevel er det gøy, for jeg får med meg litt av historien i boken. Boken er jo ikke om Willie Carter Sharpe, bare inspirert av henne, det er fiksjon, men jeg kan likevel se handlingen litt for meg, i denne filmen.
Fra forfatteren av bestselgeren Krystallslottet kommer en høydramatisk og gripende roman med handling lagt til den amerikanske forbundstiden.
Sallie er datteren til den karismatiske Duke Kincaid, en stor mann med mye makt i en liten by. Sallie vokser opp i Virginia på 1920-tallet, midt i den amerikanske forbudstiden. Familien har tjent store penger blant annet på ulovlig brennevinshandel. Hun husker lite av moren som døde tidlig, og faren har giftet seg på nytt og fått sønnen Eddie.
Sallie ligner sin far, hun er skarp og ressurssterk, mens Eddie er som sin mor – skjør og engstelig av natur. Når Sallie prøver å få Eddie til å bli litt tøffere, blir han utsatt for en ulykke, og Sallie blir kastet på dør.
Ni år senere kommer hun tilbake, fast bestemt på å kreve sin plass i familien. Det viser seg å være vanskeligere enn hun trodde, men med hevet hode tar hun tak i hemmelighetene og skandalene som skjuler seg i det store huset.
Du kommer til å falle pladask for Sallie, en temperamentsfull, uredd kvinne som nekter å bli satt i bås.
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg elsker historiske bøker. Dette var en spesiell leseopplevelse. Forfatteren skriver historien om sine oldeforeldre. Man skulle nesten trodd han skrev om seg selv, så levende og full av følelser er det han skriver.
Det er litt tungt for meg å lese den første delen før Ingeborg og San møtes. Jeg må lese om igjen noe, for å forstå ordbildene. Men etterhvert blir det lettere.
For et liv de levde, huttetu. San er kineser, kommer til København for å være en attraksjon på tivoli. Heldigvis har verden gått litt fremover når det gjelder vårt syn på mennesker fra andre kulturer, selv om vi fortsatt ikke er i mål i dag heller, så er det heldigvis milevis fra slik det var den gangen.
Ingeborg har alltid følt seg utenfor og bedre blir det ikke når hun blir kjæreste med en kineser. De blir utstøtt overalt hvor de ferdes. Og når første verdenskrig starter og japaneserne er i krig med Tyskland, blir det enda verre. Det nytter ikke for San å si at han er ikke japaneser, men kineser og at han er på lag mot japanerne.
Og for ikke snakke om barna. De blir jo også mobbet.
Og fattigdom. De når ikke før å komme seg på beina, før de slås ned i bakken igjen.
For et liv og for en styrke de har. Særlig Ingeborg, som står som en støtte uansett hva hun settes ut for.
Det er i slike historier jeg lurer på om forfatteren får historien fortalt fra de som har opplevd det han forteller om. Går det an å skrive så levende uten å ha erfart det?
Og når jeg hører han fortelle at han begynte å “se” sine oldeforeldre og at han skrev og skrev, helt manisk, da forstår jeg at det er nettopp slik det er, at historien blir fortalt av oldeforeldrene og kanskje nettopp derfor blir språket litt tungt og “gammeldags ” i starten. Men det er bare mine tanker.
Det er slike romaner jeg liker best for da føles de ekte.
Anbefales varmt hvis du liker historiske romaner, men det er en lese sakte roman, ikke en du pløyer gjennom på få timer.
550 sider, basert på historien til Ingeborg og San Wung-Sung.
Forfatteren er barnebarnet til Herbert.
Bilde lånt fra boken.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær.
Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler.
San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket seg
Therese Lund Stathatos, Det sjette barnet var en gutt
Leseeksemplar fra Fair forlag
Stathatos var jeg rimelig sikker på ville falle i smak, for jeg har likt godt hennes to første romaner og ser at også denne får gode omtaler.
Etter 50 sider var jeg oppslukt. En utrolig fin bygderoman fra Rendalen.
Det er som om du på et vis hører personene i boken fortelle selv.
Det er ofte korte kapitler, ned til en halv side innimellom og jeg liker det. Det er som om det er historier som blir fortalt.
Jeg liker at det også er noe på dialekt. For meg gjør det at jeg føler det ekte.
Et sant bilde på hvordan livet var i Rendalen, 1907~1932.
Handlingen oppsummeres fint på omslaget.
Dette er bok 1 så da går jeg ut fra at det kommer en bok 2 for det sluttet også med en teaser.
Og jeg gleder meg allerede til å følge de alle videre, både de unge og de gamle.
Anbefales varmt hvis du liker gode historiske bygderomaner.
Therese Lund Stathatos, Min ulydige mor
Therese Lund Stathatos, Det vi ikke sier
Fra omslaget:Det sjette barnet var en gutt
Et storstilt drama om menneske og samfunn. Østerdalen 1907–1932.
Dyp psykologisk innsikt, et fascinerende persongalleri.
Et samfunn i endring.
Historien om et samfunn under press, en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om
dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger.
Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller.
Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i
verden.Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe.
Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer
fra. Hun er annerledes.
Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket
holder ei gaupe til.
Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene
er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen.
Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill.
Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer
Gaute Heivoll. Min tid i disse skogene
Leseeksemplar fra Tiden
Heivoll har jeg enda kun rukket å lese en av, men den jeg har lest, har jeg likt godt og jeg ser av omtaler at dette også er en fin bok.
Gaute Heivoll, Drøm om de levende
Dette var en gripende bygderoman om livet til Johannes. Han gifter seg med Ingeborg og alt ser lyst ut, men Ingeborg sliter psykisk. De hadde lite kunnskap om psykiske sykdommer på denne tiden. Historien startet i 1932 og avsluttes i 1974.
Det er glimrende skrevet synes jeg. Det er i store deler en trist historie og Heivoll skriver så ekte at jeg føler tristheten mens jeg leser. Han nevner Heivollen i boka og jeg funderer på om han baserer historien på virkelige hendelser. Det føles for meg ekte.
Jeg ser i omtaler at han får kritikk for det erotiske. For meg var det ok. Jeg syntes det var fint å forstå hvilket begjær som oppsto mellom Johannes og Ingeborg, men så er ikke jeg noen litteraturkritiker , så jeg har ikke så god greie på hva som er riktig språk. Jeg er bare opptatt av om jeg liker eller ikke liker og jeg likte alt. De svinger dypt i dette ekteskapet fra det lykkelige til det aller mest strevsomme, der Johannes ikke vet om han holder ut.
Stort sett er han heldig med naboene i bygda. Det var nok ikke alle som hadde taklet Ingeborgs sykdom. Før i tiden var jo psykiske sykdommer en skam. Men Johannes er heldig som har gode naboer som griper inn, uten å klage.
Barnløsheten føles også gjennom hele boken. Det står aldri direkte men man leser det mellom linjene. Det er ingen til å arve livsverket.
Jeg anbefaler Gaute Heivolls romaner hvis du liker det jeg kaller solide, gode romaner.
Fra omslaget:For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra
Kim Andrea Brofeldt, Avslutninger
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Temaet avslutning av livet interesserer meg og jeg har dumpet borti flere slike bøker i år.
Dette var en aldeles nydelig bok. Det er litt trist bok, men ikke bare trist, også veldig, veldig fin. Litt sånn blanding av Eleanor Oliphant har det helt fint og Wilma Veierød bøkene.
Sarah er også ensom, men har gjort avslutninger til en stor greie i livet sitt. Hun jobber på et sykehjem og når noen dør, avslutter hun det de holdt på med, enten det er å drikke opp kaffen i koppen, strikke ferdig et prosjekt eller legge ferdig et puslespill.
Vi blir etterhvert kjent med historien til moren og faren hennes og forstår årsakene til at hun er der hun er i livet.
Og vi får følge henne og faren når de nøster opp fortiden.
Til og med på reise til Australia og da fikk jeg så lyst tilbake dit.
Jeg anbefaler den varmt hvis du liker bøker om mennesker og hvordan oppvekst og opplevelser påvirker en.
Fra omslaget:
En humoristisk og rørende fortelling om å være far og datter, om å elske og miste, og om å finne sin egen vei i livet – selv om man har brukt lang tid på ikke å leve det.
Sarah arbeider på et sykehjem og avslutter ting for folk som er døde. Leser de siste kapitlene i en bok, drikker den siste halve koppen med kaffe og kjemper seg gjennom uferdige puslespill og håndarbeidsprosjekter. Det eneste mennesket hun har jevnlig kontakt med, er faren, som har grodd helt fast i et forlengst avsluttet kjærlighetsforhold. Sånn har Sarah levd siden hun var tenåring. Avslutninger er konkrete og overskuelige, begynnelser er det motsatte, så dem har hun behendig styrt unna.
Men så mister hun jobben, og en blomsterhandler i strikkegenser maser seg vei inn i hverdagen hennes. Hun blir nødt til å forholde seg til fortidens hemmeligheter, som hun egentlig hadde pakket bort for lenge siden.
