Leseeksemplar fra forlaget Press

Jeg har lest bok 3 i serien om Lucy og da savnet jeg å ha lest bok 1 og 2, selv om de kan leses frittstående. Og etter å ha lest 1 og 2, må jeg bare si at å ja, for all del, les disse først.

De første bøkene kan kjøpes nå billig som pocket, ser jeg og nå har bok 4 kommet, Lucy ved havet. Nå fikk jeg lest begge to i ferien så jeg kan lese den siste i juni. Nydelige, velskrevne romaner av Elisabeth Strout. Jeg liker henne godt.

Første boken handler om oppveksten til Lucy Barton. Den legger grunnlaget for de andre bøkene, forståelsen for Lucy Barton, hva hun har opplevd.

Sårt og vakkert, om savn og vond oppvekst, men også kjærlighet på tross av det vonde.

Og det geniale med bok 2, Hva som helst er mulig, er at her får man enda mer forklaring på hva som ligger mellom linjene i bok 1.

Det er helt genialt, for her forteller mennesker Lucy har møtt, sine historier. Tror ikke jeg har lest en lignende roman der mange som har møttes i ulike situasjoner, forteller sin historie, fra sitt ståsted.

Strout er rett og slett en fantastisk forfatter, som skildrer så fint det som slett ikke er så enkelt i menneskers liv. Her er det ikke bare solskinn og glede.

Dette er bøker jeg likte svært godt og nå gleder jeg meg til å lese den nyeste, Lucy ved havet.

Fra omslaget:Lucy ligger på sykehus. Det er lenge siden hun har fått komme hjem, hun savner barna sine, de er redde og anspente når de besøker henne. Hun snakker med mannen på telefonen. En dag sitter moren hennes ved vinduet på sykehusværelset, hun ser ut over New York. Det er lenge siden de to har sett hverandre – etter at Lucy giftet seg har hun knapt hatt kontakt med foreldrene. For å få datteren til å roe seg begynner moren å fortelle, historier om menneskene i småbyen de kommer fra, skikkelser de begge en gang kjente. Samtidig forteller Lucy sin egen historie, til oss som leser – om en oppvekst i fattigdom og ensomhet, om ekteskapet og familien, om den langsomme oppvåkningen mot det hun drømmer om: om å bli forfatter, en som forteller, en som gir mening til verden med ord.

Elizabeth Strout vant mange venner blant norske lesere og litteraturanmeldere i fjor med sin Pulitzer-vinnende storsuksess OIive Kitteridge. Få forfattere skildrer vanlige folks følelsesliv og erfaringer med samme varme, dybde og kompleksitet som Strout gjør det. Jeg heter Lucy Barton er en klok og vakker utforsking av familieliv og kjærlighet, av fortidens og minnenes makt, og av fortellingen som et middel til innsikt og frihet – skrevet av en av USAs fremste nålevende forfattere.

Leseeksemplar fra forlaget Press

I bok 2 møter vi ulike mennesker i småbyen der Lucy Barton vokste opp. Ulike historier satt sammen.

Fra omslaget:Én by, mange skjebner – én felles virkelighet. Hva som helst er mulig tar oss med til småbyen Amgash i Illinois, hvor vanlige mennesker hver på sitt vis forsøker å finne fellesskap, forsoning og en slags fred. I denne småbyen vokste forfatteren Lucy Barton opp, og hit vender hun nå tilbake, for å møte søsknene sine igjen for første gang på sytten år.

Vi treffer to søstre, den ene har sagt farvel til all selvrespekt i bytte med en rik ektemann, den andre har funnet sin sjelevenn mellom sidene i en bok. Vaktmesteren på skolen får testet sin tro i møte med en mann han forsøker å hjelpe. En voksen kvinne lengter etter omsorg, samtidig som hun gradvis forsones med at moren søkte lykken langt borte i et annet land.

Hva som helst er mulig er et rørende portrett av småbyen Amgash – fortalt gjennom en håndfull uforglemmelige personer som strever med å forstå seg selv og andre, og håndtere lengsel, kjærlighet, sorg og svik.