Elin Anna Labba, Herrene sendte oss hit

I går surret jeg litt rundt og visste ikke helt hva jeg ville lese. Lesestoffet skal liksom passe humøret også. Valget falt på Tvangsflyttingen av samene.

Elin Anna Labba, Herrene sendte oss hit

Om tvangsflyttingen av samene

Leseeksemplar fra Pax forlag

Jeg prøver innimellom å lese meg opp på norsk historie og denne ser jeg frem til, selv om jeg går ut fra at det er trist lesing også.

Dette er en fin bok om noe jeg ikke har hørt noe om før, men så er ikke jeg noen mester i Norsk historie. Men jeg er halvt finnmarking og historien til samene interesserer meg.

Det var en sterk, fin bok og trist selvfølgelig, hvordan samene ble jagd fra plass til plass. Myndighetene var opptatt av grenser. Enten er du svensk eller så er du norsk og da kan du ikke flytte frem og tilbake over grensene, slik samene den gang gjorde. Reinsdyrene de kunne veien de. Det ble en av utfordringen med flyttingene for reinen den følger instinktet og drar dit den er ment til å være, noe som gjorde at samene mistet mye av reinen under flytting.

Vi kan også tenke oss til hvordan det var dit de kom. De ble nok ikke så godt mottatt overalt og barna ble lett mobbet på skolen. Foreldrene ble bedt om å lære barna svensk men det er jo vanskelig når de ikke snakket svensk selv.

Det jeg likte spesielt godt ved boken er alle de fine bildene. De gir hele boken en varme og viser oss at det er virkelige mennesker dette handler om.

Jeg kunne dog tenkt meg at det som var autentiske brev på svensk, kunne vært oversatt til norsk, for det var ikke så enkelt å forstå alt. Språket var jo ikke det samme den gang som nå.

Fra omslaget (i kursiv) I 1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake. Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne.Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige. Labba har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv, store reinsflokker som går tapt, barn som overlates til slektninger i Norge og som ikke får se familien på mange år.

Labba levendegjør sorgen over tapet av det norske havslandet og ikke minst den dype respekten overfor og kjærligheten til naturen.

Selv om Jon Henrik Fjällgrens joik er modernisert, tar jeg med dette klippet for det er så vakkert hvordan en joik kan få frem følelsene i oss selv om vi ikke forstår teksten. Tårene renner hver gang jeg ser dette klippet og hører hans historie. Og akkurat det var trist å lese om, hvordan samene etterhvert mistet det å joike gleden over naturen og nærheten til familien, som om alr raknet for dem i det de ble drevet fra plass til plass.

Så dukket det opp en jeg har ventet på, og denne skal jeg nå begynne på. Jeg leser litt forskjellig akkurat nå, etter hva som som roper høyest.

Kristin Harmel, Boken med glemte navn

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg venter nemlig på denne, for Harmels bøker bruker jeg å like svært godt. Den vil nok derfor stige høyere opp i lesekøen, hvis den kommer til meg.

Kristin Harmel, Der valmuene vokser

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Kristin Harmel, Vingårdens hemmelighet

Bøker lest juli 2017

Boken med glemte navn handler om en ung kvinne hjelper hundrevis av barn å rømme fra nazistene. Boken er basert på en sann historie fra andre verdenskrig.

Paris, våren 1942. Den unge studenten Eva må flykte fra Paris sammen med sin mor fordi faren, en polsk jøde, blir arrestert. Flukten fører dem til en liten landsby i den såkalte frisonen, hvor Eva kommer med i en motstandsgruppe som smuglet jødiske barn over grensen til Sveits. Mange av barna er foreldreløse, og for at deres opprinnelige navn aldri skal bli glemt, fører Eva og hennes venn Remy dem inn med en hemmelig kode i en gammel bok med religiøse tekster.

Mange år senere arbeider Eva som bibliotekar i Florida. En morgen faller blikket hennes på et fotografi i et magasin. Hun stivner; det er et bilde av en bok hun ikke har sett på sekstifem år – en bok hun bare husker som Boken med glemte navn.
Boken er nå trygt plassert på et bibliotek i Berlin. Den ser ut til å inneholde noen hemmelige koder, men forskere vet ikke hvor den kommer fra eller hva kodene betyr. Bare Eva har svaret på gåten, men har hun krefter nok til å oppsøke gamle minner og krigens grusomheter?

Denne har jeg så vidt begynt på, velskrevet men jeg var ikke helt klar for vold og rasisme akkurat nå, så jeg vil lese kun litt i gangen.

Morten Pape, Guds beste barn

Leseeksemplar fra Aschehoug

Bok fire i Aschehougs leseutfordring må jeg også prøve å få lest.

Bok 1:

Kiley Reid, Litt av en tid

Bok 2:

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Bok nummer tre I godt selskap, har vunnet mange litteraturpriser, men hadde ikke så veldig bra selskap hos meg, omtale kommer i morgen i månedsoversikten.

Jeg håper at bok nummer fire, passer meg bedre.

Temaet kan ligne litt på bok 2, Litt død rundt øynene, en bok jeg likte svært godt.

Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens demoner konstant spøker i bakgrunnen.

Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin.

På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat.

Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap.

Jeg har også så smått begynt på denne. Denne har jeg på sengekanten, har lest ca 100 sider og jeg koser meg. Tegner til å bli en spesiell og bra bok.

Bernardine Evaristo, Jente Kvinne Annet

Leseeksemplar fra Gyldendal

Denne så jeg en reklame på og ble nysgjerrig. Men jeg må si at omtalene under gjør meg litt undrende for de blir så høytflyvende for meg at jeg ikke forstår hva de egentlig mener. Så jeg er spent om jeg liker eller ikke liker.

Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.

Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.

Jente, kvinne, annet vant en hel rekke priser da den utkom i 2019, og lå i månedsvis på bestselgerlistene i Storbritannia, i tillegg til å være en av Barack Obamas anbefalte bøker.

«Et overveldende kaleidoskopisk kunstverk. Jente, kvinne, annet er en uvanlig livsbejaende og vellykket protestroman.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

«Teksten sitrer av intensitet. Setningene strømmer frem uten stor bokstav eller punktum, så leseren blir dratt med i en kaskade av levde liv.»
Anne Cathrine Straume, NRK

«Lysende og morsom «woke»-roman.» Kenneth Moe, Aftenposten

«… jeg hyller den utopiske visjonen, og det er nettopp i spennet mellom de ulike holdningene at det blir rom for nyanser og ambivalens.»

Hedda Robertsen, Klassekampen

Oversatt av Cecilie Winger.

Leselisten for april: