For mange år siden kom det noen på besøk.

De ville jeg skulle endre meg.

De var ikke fornøyd med den jeg var.

Den gangen tok jeg en avgjørelse etter råd fra en venn.

Rådet var: Vil de ikke ha deg som du er?

Det var da jeg bestemte meg for at nå ville jeg ikke prøve lenger å tekkes alle andre.

Jeg vil være den jeg er.

Ihvertfall så fremt at jeg er snill og grei og ikke ønsker noen noe vondt.

Men…..

Av og til blir jeg rystet over hva folk tror om meg.

Jeg driver jo med mye som andre ikke forstår seg på.

Jeg kan se et bilde av noen og sette meg ned og skrive og da handler ordene om den personens liv.

Uten at jeg vet noe som helst om dem.

Jeg kan også ta ned ord fra de som har gått bort.

Og jeg gir healing i håp om at det kan hjelpe noen.

Dette er det mange som ikke tror går an.

Det har jeg stor forståelse for.

Det respekterer jeg.

Men…..

Fra det å ikke tro, til å kaste ut beskyldninger om meg , det er ikke noe gøy.

Da mister jeg respekt for dem.

Jeg har fått høre at jeg utnytter de svakeste i samfunnet.

De som har minst og ikke ser noen annen utvei enn å komme til meg.

Og det siste jeg fikk høre var at det jeg lærer på kurs er å bruke det folk sier, til å lure dem.

At jeg manipulerer ordene deres.

Går det an?

Jeg kan garantere at det eneste vi lærer på kurs er å trå varsomt og oppføre oss etisk riktig.

At man kan tro det om et menneske du ikke kjenner, ok, du kan tro at dette er en lurendreier.

Men å tro dette om et menneske du kjenner godt?

Nei, ærlig talt, da blir jeg lei meg……en stund

Men så lander jeg igjen.

Du må ikke bry deg med dem, sier gubben.

Heldigvis har jeg aldri hørt et ord fra mann og barn.

Selv om de heller ikke forstår så mye av det jeg holder på med, kritiserer de aldri.

Og jeg synes litt synd i de av og til, som har en mor, som ikke er helt a4.

Og så kommer jeg til poenget.

Vi kan ikke la oss styre av andres meninger og uforstand.

For uforstand er det.

De har ikke peiling på hva jeg driver med, de som tror at jeg lurer noen.

Jeg lover aldri at jeg kan hjelpe, bare at jeg kan prøve.

Jeg påstår heller aldri at det jeg sier er fasit, gjør gjerne det motsatte, sier jeg.

Finn din vei og dine svar.

Vær den personen du er inni deg.

Ikke la deg styre av hva andre mener om deg.

Jeg kan fortelle deg av erfaring, at du blir aldri lykkelig av å prøve å tekkes andre.

De vil aldri bli fornøyd uansett.

Men….. husk at det går begge veier.

Du må også la andre få være den der er.

Også de som ikke forstår seg på hva du driver med.

De som mangler kunnskap om emnet og driter seg ut med sine uttalelser.

La de bare være.

I dag