Maren Uthaug, Der det fins fuglar
Boken har jeg vunnet.
Målet i januar var å lese bøker som har ventet lenge i hylla.
Nå har jeg endelig fått lest Maren Uthaug, der det fins fuglar.
Maren Uthaug, Ein lykkeleg slutt
Maren Uthaug, Og sånn blei det
Det er jo forskrekkelig lesestoff. For en familie. For et liv.
Uthaug er jo god på dette. Skrive det andre ikke tør. Ta fatt på det vi helst tier om.
Denne gang har hun basert historien på fortellinger hun har fått av familiemedlemmer.
Og det er rystende lesestoff og man blir mer og mer matt jo lenger ut i boken man kommer.
Det er mørkt og dystert på fyret. Og hvem som er far til hvem? Jo da, det kommer frem utover i boken når historien fortelles av ulike personer.
Likevel er vel dette den romanen av Uthaug som har fengslet meg minst.
Jeg likte best det jeg kaller begravelsesboken, nemlig Èin lykkeleg slutt.
Men Uthaug er en frisk pust som er oppfriskende. Hun kaller en spade for en spade.
Og helt klart en forfatter jeg skal følge. Jeg liker å la meg forskrekke litt.
Fra omslaget:
Eit opprørande slektsdrama frå Trøndelagskysten. Det dansk-norske stjerneskotet Maren Uthaug har basert forteljinga på historier ho sjølv høyrde i barndommen om si eiga slekt, heilt tilbake til tippoldefaren. Ho skriv med eit intenst driv som gjer boka vanskeleg å leggje frå seg – og endå vanskelegare å gløyme – om kva isolasjon, hardt vêr og tapt kjærleik kan drive folk til å gjere.
For å redde mor si må Johan gifte seg med Marie, jamvel om det er Hannah han elskar. Den vesle familien flyttar til eit fyr utanfor bygda Uthaug i Trøndelag, der vinden blæs så sterkt at dei må binde fast barna for at dei ikkje skal blåse ut på havet. Sonen deira trur han er ein kalv. Dottera er besett av menn. Marie luktar feil. Og Johan sit på toppen av fyret med ei kjensle av at livet har lurt han. Men kven er det eigentleg som har lurt kven?
«Der det finst fuglar» er ein familiekrønike og ein nordic noir om store tabu, fortald i ein original og usentimental stil med glimt av humor.
Frå dansk ved Ingvild Holvik.
Jodi Picoult, Min søsters vokter
Jeg har kjøpt den brukt via Bookis
Målet er å lese alle Picoults bøker og mange av de venter i hylla.
Hun skriver fantastisk rett og slett.
Jodi Picoult, Det store i det lille
Her handler det om rasisme.
Jodi Picoult, Historiefortelleren
Her handler det om nazistene, andre verdenskrig.
Hovedsaker her er dødsstraff og religioner
Hun tar opp en aktuell sak og vi får høre fra ulike personer deres synspunkter. Og oftest er det i tillegg overraskende vendinger.
I min søsters vokter følger vi Anna. Hun er født for å være donor for sin søster som har kreft.
Gang på gang må gi blod og beinmarg, i håp om at søsteren skal bli frisk.
Nå trenger søsteren en ny nyre og Anna sier nei, hun vil ikke mer.
Hun er 13 år og går til retten for å få bestemme over egen kropp.
Så følger vi historien via alle personene involvert. Hver får sin stemme. Hver har sin historie.
Det er engasjerende og det er gripende og tankevekkende.
Og så bringer hun inn en slutt du neppe ville forestilt deg.
Har du ikke lest Picoult enda, ja da har du mye bra å lese. Hun er unik.
Selv har jeg flere stående i hylla og Picoult var en av de forfatterene som gjorde at jeg denne måneden valgte å lese eldre bøker som har blitt stående i hylla lenge.
Jeg har Ensom ulv, Nitten minutter,,Den enkle sannhet og Min datter tro.
Fra omslaget:Anna er ikke syk, men hun kunne like gjerne vært det. I løpet av sitt trettenårige liv har hun gjennomgått utallige operasjoner. Hun har nemlig blitt satt til verden for at hennes beinmarg skal redde den eldre søsteren, Kate, fra leukemien hun lider av. Men nå har Anna for første gang begynt å stille spørsmål ved hvem hun egentlig er, og hvem hun ønsker å være. Er hun noe mer enn sin søsters livredder?
For Anna tvinger det seg fram en umulig avgjørelse. En avgjørelse som skal splitte familien og som kanskje får fatale følger for Kate.
Min søsters vokter er en sterk og gripende bok om en familie som befinner seg i en uløselig situasjon. Jodi Picoult er en mester i å skrive innsiktsfullt og engasjerende om viktige moralske spørsmål, og holder leseren fanget helt til siste side er lest.
Jesse Blackadder, Kanten av isødet
Vunnet hos Juritzen forlag
Jeg må innrømme at ikke alle månedens leste denne måneden har falt i smak, men denne likte jeg svært godt.
Det er som en kombinasjon av feelgood og historien om hvalfangsten i 1930~ årene.
Det handler om norske kvinner som kjemper for å være de første som går i land i Antarktis og de er norske.
Men forfatteren er australsk.
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Christensen
Når vi var i Sandefjord, var vi innom Hvalfangstmuseet og i tillegg var det mange ting samlet på hotellet.
https://lillasjel.blogg.no/sandefjord-hvalfangerbyen.html
Det er fiksjon dette, men forfatteren har brukt navnene til virkelige mennesker.
Liker du historiske bøker som ikke er tunge å lese, anbefaler jeg gjerne Kanten av isødet.
Dette var veldig gøy, synes jeg.
Boken er nok for gammel til at du finner den i bokhandelen men den er til salgs som e-bok og jeg ser den kan bestilles brukt på Bookis.
https://bookis.com/no/books/jesse-blackadder-kanten-av-isodet-2014
Forfatteren forteller bakerst i boken om de frihetene hun har tatt seg når hun forteller historien.
Historien er fint oppsummert på omslaget.
Jesse Blackadder, Kanten av isødet
Fra omslaget:
Utgitt 2014
Norsk, Bokmål
Caterina Cattaneo, Jeg sluttet å telle dager.
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Dette er en historisk bok om Berly som blir smittet av Lebrabasillen og får det vi kaller spedalskhet.
https://no.wikipedia.org/wiki/Spedalskhet
Det er ingen oppmuntrende historie. Berly selv tror hun skal bli frisk, men vi følger henne helt til hun lukker øynene for godt i 1912.
Jeg trodde denne sykdommen var utdødd, men det er den ikke. Fortsatt finnes det spedalskhet i enkelte land
Fra google:I dag finnes lepra fortsatt i mange land, men det er kun i noen få land at lepra representerer et helseproblem. Høyest prevalens av sykdommen er det i Sørøst-Asia, men den er også utbredt i en del afrikanske land og i Midtøsten.
Fra omslaget:En historisk roman om Berly, som får lepra og må forlate hjem og familie under dramatiske omstendigheter. Berly overbeviser seg selv om at sykdommen er en straff fra Gud fordi hun elsket feil mann, og lever lenge i fornektelsen om at bare hun gjør bot, så blir hun frisk. Realitetene innhenter henne på St. Jørgens hospital, der hun treffer Kari Spidsøen som etterhvert blir en nær venn og alliert. Da dr. Armauer Hansen utfører et grusomt eksperiment på Kari, blir deres vennskap sterkere enn noensinne. Vi følger Berly i kampen mot sykdom og fornedring, for verdighet og kjærlighet, frem til hennes død i 1912, samme år som også dr. Armauer Hansen dør.
Men jeg har lest noen flere.
Dörte Hansen, Kirsebærlandet.
Dette var egentlig en fin, historisk roman.
Den hadde alt jeg liker ved en god roman, historier om mennesker og hva de opplever, oppvekst og hverdagsliv, men av en eller annen grunn, kanskje min manglende konsentrasjon, ble jeg ikke helt grepet.
Kanskje skulle forfatteren konsentrert seg om noen hovedpersoner, istedenfor å flette inn flere. Hadde vært bedre å holdt seg til en familie. For i tillegg til historien om Vera og søsteren og søster datteren, får vi også historien til flere som bor i lokalområdet. Og noen av de er mindre interessante for meg selv om jeg skjønner hun vil beskrive ulike mennesketyper.
Fra omslaget: Under krigen søker fem år gamle Vera tilflukt på en nedslitt gård sammen med moren. Til tross for at hun tilbringer resten av livet her, føler Vera seg aldri hjemme i det store, kalde huset. 60 år senere står hennes niese Anne plutselig utenfor. Hun har reist med sin sønn fra storbyen, etter at hennes ektemann har forelsket seg i en annen. Vera og Anne er fremmede for hverandre, men har mer til felles enn de tror. De to ensomme kvinnene finner etterhvert noe de ikke søkte: en familie.
Antoine Laurain, Presidentens hatt
En av de bøkene jeg fikk den gang jeg vant hele vårsleppet til Juritzen forlag i 2014. Det var gøy. Jeg fikk ei stor kasse med bøker.
Og Presidentens hatt var lett fornøyelig lesestoff. Historien beskrives fint på omslaget.
Hvordan man kan få ny giv, bedre selvtillit og inspirasjon av å ta det skrittet å ta på seg en fremmed hatt.
Så kan man le av det, men hjernen vår liker endringer og de kan være små og ved å ta små endringer, skjer det noe med oss som kan hjelpe oss med å foreta nye endringer. Vi tråkker på et vis opp nye mønstre i hjernen.
Men ikke en bok jeg vil huske for livet, men absolutt lesbart og lett underholdning.
Fra omslaget:Daniel Mercier spiser alene i et elegant brasseri i Paris da president François Mitterand og følge plutselig setter seg på bordet ved siden av. Da presidenten går, glemmer han sin karakteristiske hatt. Daniel tviler sterkt, skal han løpe etter med hatten eller beholde den? Daniel ender med å sette hatten på hodet og snike seg ut av brasseriet. Da begynner ting å skje. Han føler seg annerledes, tør alt han før ikke hadde selvtillit til.
Daniel mister hatten, og i to år vandrer den fra person til person, og med hatten på hodet får de mot og styrke. Glitrende beskrivelse av 80-tallets Paris. Mellom linjene vaker spørsmålet: Kan egentlig alle lykkes, bare vi får en liten dytt? PRESIDENTENS HATT er tildelt litteraturpriser i Frankrike, England og USA.
Lori Lansens, Ved stupet
Jeg husker jeg likte godt Reisen hjem, av samme forfatter.
Jeg syntes denne var ok, men ikke mer enn det. Og igjen kan jeg kanskje skylde på denne månedens manglende konsentrasjon, for selv om jeg kan klikke av i alle boksene over det jeg liker, så krøp den ikke under huden på meg. Hadde nok passet bedre på en ferietur, liggende på en solseng. Da liker jeg litt sånn dramatiske bøker.
Historien ble nesten for dramatisk, til at jeg finner det troverdig.
En ung gutt og tre generasjoner kvinner, datter, mor og bestemor, går seg fast i fjellet og kommer seg ikke ned.
Så får vi høres deres historie samtidig med at de kjemper for å overleve. Ingen vet at de er der og det er helt ufremkommelig der de går, de kommer seg hverken opp eller ned.
Slik er det jo ofte her jeg bor, at folk går seg fast i fjellet og må reddes ut med helikopter.
Jeg tror nok dette er en roman mange vil like, selv om den ikke grep meg i hjerterota.
Fra omslaget:
Utgitt 2015
Populærmusikk fra Vittila leser jeg på sengen og har noen få sider igjen. Den er småhumoristisk, men jeg synes ikke den lever opp til forventningen jeg hadde. Den var nemlig skyhøy for jeg har sett så mange gode omtaler. Men nå er den lest ut av hylla og passer egentlig inn i februarlesingen.
Nå har jeg nemlig samlet alle de tynneste bøkene jeg har i hyllene.
‘Populærmusikk fra Vittula’ er Mikael Niemis første roman. Boka ble en enorm suksess, den vant Augustprisen som årets beste svenske roman og ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris 2000, og den er oversatt til mer enn 30 språk.
Noen ble for tung for meg å komme inn i og de ble lagt bort. Jeg prøvde og prøvde men når lese iveren stagnerer fordi det ikke fenger etter ca 100 sider, da legges de bort.
Shin Kyong-Sook, Jenta som skrev ensomhet
Dette var en roman jeg hadde sett frem til for jeg likte så godt de to andre jeg har lest av denne forfatteren.
Jeg var derfor veldig skuffet når jeg skjønte at den måtte legges bort skulle jeg få lest noe. Det gikk nemlig så innmari tregt. Det var altfor mye repeterende og jeg følte jeg kom ikke videre.
Fra omslaget:Endelig kommer det en ny bok fra forfatteren av bestselgeren Ta vare på mamma og Jeg kommer med en gang. Denne gangen om ensomheten hos en ung jente som flytter fra landsbygda til storbyen Seoul. Hun får seg jobb på fabrikk i Seoul under den industrielle blomstringstiden på 1970-tallet. Den navnløse jenta har lange dager på jobben, og hver kveld sliter hun seg gjennom kveldsskole for å oppnå drømmen om å bli forfatter. Shin Kyung-Sook skildrer et samfunn som går gjennom en ekstrem samfunnsmessig omveltning hvor urbanisering og undertrykkelse er to sider av samme sak. Unge jenter betaler den største prisen i en tid der Korea blomstrer og vokser etter vietnamkrigens herjinger. De unge jentene er på bunnen av det stadig større klasseskillet som vokser frem i Seoul. Jenta som skrev ensomhet drar veksler på konfliktene og usikkerheten Shin selv følte da hun flyttet til storbyen, da hun selv var en ung jente som skrev seg gjennom ensomheten. Romanen er regnet blant de viktigste bøkene i Korea det siste tiåret og befester Shins posisjon som en av de mest lesverdige forfatterne i sin generasjon.
EM.Foster, Et rom med utsikt
En klassiker utgitt første gang i 1907.
Dette ble for tungt og tregt for meg, så jeg ga opp
Fra omslaget:
Utgitt 2007
Norsk, BokmåL
Fra omslaget:Livet til den uavhengige og sterke Masha forandret seg for alltid etter en tragisk hendelse for tolv år siden. Sorgen vil ikke slippe, men hun finner trøst i sin trofaste firbeinte venn Haizum og hun finner roen i den lokale svømmehallen.
Så fører et tilfeldig møte med to helt spesielle kvinner til at hun det åpner seg en ny verden av muligheter, og en sjanse til en ny start. Men akkurat idet Masha begynner å se for seg den nye framtiden, kommer fortiden i full fart bakfra.
Don Delillo, Stillheten
Jeg har aldri lest noe av Delillo og var svært spent for det er jo en svært anerkjent forfatter men dette ble gresk for meg. Jeg synes den var bare merkelig. Samtalene mellom personene i boken og betraktningen, jeg forstod det rett og slett ikke.
Det skulle være en skremmende flyreise, men det var jo nesten ikke noe skrevet om den, bare noen få setninger.
Sikkert bare jeg som ikke forstår hva som er så bra med dette, men ikke noe for meg.
Fra omslaget:
En super bowl-søndag i nær framtid skal fem mennesker møtes til middag i en leilighet på Manhattan. En pensjonert fysikkprofessor og hennes mann samt en tidligere elev av henne er på plass. De venter på et par som skal komme med fly fra Paris – en flytur som skal vise seg å bli svært dramatisk.
Samtidig slutter plutselig alle teknologiske innretninger å fungere, tv-skjermen er død og mobiltelefonene likeså. Det må ha skjedd en katastrofe, men ingen vet omfanget av den eller hva den egentlig består i. Mens vennene venter, snakker de – om sorte hull og Einsteins relativitetsteori, om Bourbon-merker og amerikansk fotball. Det de egentlig snakker om, er hva det vil si å være menneske.
På utsøkt og gripende vis utforsker Stillheten hva den plutselige faren, usikkerheten og isolasjonen gjør med det moderne mennesket. Don DeLillo, en av de aller største stemmene i amerikansk litteratur, evner med denne boken å si noe akutt om tiden vi lever i nå.
Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024
Topp 5 krimbøker for meg, 2024
De 25 beste romanene jeg leste i 2024
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
http://Www.Facebook.com/Lillasjel
Insta:
#marianntokle
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh
Du er helt rå til å lese bøker. Det må jeg si. Jeg har ikke lest noen av de du nevner her. Derimot holder jeg på med den nye boka Sjøfareren av Erika Fatland. Det tar litt tid, for den er tykk. 700 sider.
Sitter mye rolig og må ha noe å gjøre. Sjøfareren brukte jeg lang tid på men veldig bra 😊