Elizabeth Strout, Fortell meg alt

Elizabeth Strout, Fortell meg alt

Leseeksemplar fra forlaget Press.

Strout seiler opp som en av mine på topp favoritter. Det er noe spesielt å lese hennes bøker.

Det er vanskelig å sette ord på akkurat hva det er, for det er ganske så rolig og hverdagslig, men det er en varme og godhet inni der, selv når det er noen utfordrende personer involvert. De er ikke perfekte glansbilder. De er mennesker og ofte speiler det noe i oss som får gehør med egne følelser.

De er frittstående, men best å lese de kronologisk, så du blir kjent med personene, for de samme menneskene dukker gjerne opp i flere bøker, gjesteopptredener. Det synes jeg er så fint, for jeg blir jo glad i disse menneskene og da er det kjekt å møte dem igjen.

Lucy og Olive har hver sine bøker, men nå møtes de i denne.

Og jeg bruker litt tid på å komme inn i denne. Det handler om å fortelle historier fra personers liv, små og store ting de har opplevd og i starten blir det litt tregt for meg, men sakte, men sikkert smyger roen seg inn hos meg og jeg nyter.

Det er dette som er så merkelig, for jeg greier ikke helt å forklare på hva denne forfatteren gjør. Hun smyger seg bare stille inn i hjertet mitt med disse ulike personene. For de med god hukommelse når det gjelder navn, vil dere nok huske de ulike personene fra bøkene Strout har skrevet. Jeg er ikke god til det. Jeg leser mye og jeg har ikke konsentrasjon til å huske alt, men litt husker jeg heldigvis.

Men det er bare et bevis på at man kan lese denne boken, selv om man ikke har lest de forrige.

Men det er en lese sakte bok. Det er ikke forrykende tempo, men rolige samtaler.

Mest av alt blir jeg slått av hjertevarmen til Bob, hva han gjør for å hjelpe andre. Han følger stemmen i hjertet sitt og handler etter det og med det hjelper han andre. Tenk hadde vi alle kunne vært slike medmennesker for hverandre.
En fantastisk formidler er Elizabeth Strout.

Elizabeth Strout, Amy og Isabel

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Elisabeth Strout, Olive igjen

Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.

Elizabeth Strout, Åh, William

Elizabeth Strout, Lucy ved havet

Fra omslaget: Det er høst i Maine og småbyadvokaten Bob Burgess er opptatt med en drapsetterforskning. Han forsvarer en ensom, isolert mann som er mistenkt for å ha drept sin egen mor. Samtidig er Bob oppslukt av å dyrke vennskapet med den anerkjente forfatteren Lucy Barton. Lucy og Bob snakker om livet, om det de håper på og det de angrer på, og om det som kunne ha vært. Lucy blir også kjent med en av Crosbys lengstlevende innbyggere, nitti år gamle Olive Kitteridge, som bor i et aldersboligkompleks i utkanten av byen. De tilbringer ettermiddager med å fortelle hverandre historier i Olives leilighet.

Fortell meg alt er en roman full av håp, en roman om nye vennskap, gammel kjærlighet, og det veldig menneskelige ønsket om å sette spor etter seg i verden. Med stor følsomhet viser Strout oss hvordan våre relasjoner kan holde oss flytende. Som Lucy sier: «Kjærlighet kommer i så mange varianter, men det er alltid kjærlighet.»

Kongens grav er lest, venter på omtale, var spennende.

Marion L. Villekjær, Kongens grav

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

Denne vil også bli prioritert for jeg synes den ser veldig spennende ut.

En eldgammel grav,en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …

Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.

Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.

I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt

Johan B. Mjønes, Spuria

Leseeksemplar fra Aschehoug

Gode kritikker overalt, gleder meg.

Denne har jeg lest, omtale kommer. Nydelig bok.

Fra omslaget:

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.

Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.

For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?

På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.

Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.

Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for

Nå leser jeg på dagtid:

Myriam H. Bjerkli, Onkel Edvard

Leseeksemplar fra forfatteren

Myriam Bjerkli, Samiras død

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Elskede Emilie

Krim blir det også denne måneden. Jeg har mange krim-bøker på vent, men jeg får ikke med alle denne måneden.

Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.

Jeg må prøve å få skaffet meg den.

De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet.
Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.

Fra omslaget:

Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.

Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.

Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.

Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.

Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dag-bok etterhvert.

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Leseeksemplar fra Pax forlag

Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.