Jeg skulle så ruccola men hadde sådd romainsalat i tre krukker.
Nå må jeg få salat inn i menyen.
Mens jeg ventet på besøk, fordrev jeg tiden med å spille litt.
I dag kom den nye kutteren min.
Jeg tror nok gubben synes er gal.
Jeg gleder meg til å lage bånd av grønnsaker.
I dag skulle jeg hente pakka på posten.
Og kjøpe potet.
Handle før frokost er ikke lurt for de hadde jo favorittpotetgullet mitt og noen rundstykker er jo godt, peanøtter til pangpang biff på fredag og mozarellasticks og løkringer.
Jeg trekte på senger så alt var klart for besøk.
Og så kom første besøk.
Og etter det kom besøket jeg har ventet på.
Og en stor kjølebag hadde hun med seg fra Bergen.
Der var det mye bra.
Mer stas enn julaften dette.
Rosevin og øl.
Ramsløkpesto. Ramsløkssalt, i glass og pose og tørket ramsløk.
Allerede er jo jeg starstrucked.
Fikener fra Brasil.
Tørket kantarell og sylta sopp.
Tyttebærsyltetøy og blåbærsyltetøy.
Jeg ble mer og mer forundret jo mer hun pakket ut.
Er vel ikke jeg heldig?
Jeg tenker vi får fylle den kjølebagen med fisk og fiskemat i retur til Bergen, tenker jeg.
Så fant jeg tilfeldigvis dette bildet som jeg ikke husker at jeg skrev men som er ganske så fint.
Fra omslaget!Fire søsken med sine familier møtes for den årlige familieferien ¿ tre lange, varme sommeruker i besteforeldrenes hus på landet. Det elskede, forfalne huset er fylt med minner, men dette kan være deres siste sommer der.
Roland kommer med sin nye kone, som søstrene ikke liker. Alice har med seg ekskjærestens tjue år gamle sønn, som legger planer om å forføre Rolands seksten år gamle datter. Fran kommer med sine to barn, men uten deres far som heller prioriterer å turnere med bandet. Og den eldste søsteren Harriet kommer med et selvbilde som blir smadret når lidenskapen slår til.
Søsken er en livsklok fortelling om en uforglemmelig søskenflokk og deres oppgjør med fortidens idealer. En medrivende roman om store følelser, gamle minner og en sommer hjemsøkt av oppbrudd og fortidens spøkelser ¿ fra en av Storbritannias største nålevende forfattere.
Og jeg er spent på Djinner også, men mulig den må vente litt. Det kommer an på hvor høyt den roper.
Fra omslaget:En av de 100 beste tyske romaner de siste 100 år Spiegel
Året er 1999. I tretti år har Hu¿seyin arbeidet i Tyskland. Nå kan han endelig oppfylle drømmen om å kjøpe en leilighet i Istanbul. Men på innflyttingsdagen faller han død om og hans kone Emine og deres fire barn Hakan, Perihan, Ümit og Sevda må reise fra Tyskland til Tyrkia for å begrave ham.
Hvis alle familier er et nett av historier, hva kan hullene i nettet fortelle? Trenger vi hullene fordi vi ikke kan se hele sannheten i øynene? Eller vil hullene til slutt ødelegge alt?
Djinner er en fortelling om seks fundamentalt forskjellige mennesker som tilfeldigvis er i familie. De bærer alle på sine egne hemmeligheter, lengsler og sår, men de er forent av følelsen av at noen holder øye med dem i Hu¿seyins leilighet i Istanbul.
Og på senga leser jeg fortsatt Moltemyra.
Fra omslaget:
1938: 17 år gamle Siv har fått jobb som kokke, Västerbotten nord i Sverige. Langt der inne i skogen, i bitende kulde skal hun holde rent og lage mat til ti tømmerhoggere som bor sammen i en koie. En dag kommer det en fremmed mann til koia, en som vekker helt nye følelser hos henne.
2022 Eva jobber i et skogselskap Uppsala. De har et prosjekt i Västerbotten, hvor det skal hogges et nytt område med skog. Men det protesteres mot prosjektet. Konflikten eskalerer og Eva drar for å møte media, miljøaktivister og representanter for samebyen, men i sporene av konflikten finner hun også ledetråder til sin egen slektshistorie.
Dette er den første delen i serien “Tømmerfolk”
Middag i dag var salt svinebog.
Kjøpt for kr 50, dato 2019.
På tide å spise den opp ja, før den går ut av fryseren selv.
Ukjent forfatter for meg, veldig fine kritikker. For meg kan det ofte være en nedtur, for mange av de forfatterne som er hyllet, forstår jeg meg ikke på.
Kawakami startet derfor litt lunkent for meg. Jeg tenkte å nei, enda en som kjeder meg.
Men så fortsatte jeg og så skjer det som noen ganger skjer med slike rolige historier, det vokser frem en varme i dem som jeg liker.
Ja, d
Jeg var på fem dagers diett når jeg leste den og jeg ble veldig sulten, for det er så mange matfristelser her. De er glad i å spise disse to hovedpersonene, og det er spennende med japansk mat.
Og neste år skal jeg til Japan og jeg skal ha noen lunsjer rundt om, så dette var inspirerende.
Jeg skal på cruise og vi ender opp i havnebyen til Tokyo.
Å reise i bøkene er nok en av de tingene som har vekket eventyrlysten i meg til å reise i det virkelige livet mitt også.
Det er så fint å møte og bli kjent med mennesker via de ulike bøkene og forfatterne.
Jeg er glad jeg fikk lese denne romanen. En av de fine tingene med å være bokblogger er at små ukjente perler dukker overraskende opp i postkassa.
Kun 196 sider og jeg kunne nok ønsket meg mer om Sensei og Tsukiko.
Jeg savner dem og vurderer å lese boken om igjen, men det blir nok ikke siden så mange andre leseopplevelser venter.
Fra omslaget!: Merkelig vær i Tokyo møter vi 38 år gamle Tsukioko. En kveld støter hun tilfeldigvis på sin gamle lærer, Sensei, på bar. Han er tretti år eldre, pensjonert og lever alene. Et særegent fellesskap oppstår mellom de to: De møtes for å spise, for å drikke (framfor alt for å drikke) og for å fordrive tiden sammen, uten for mange ord. Gjennom vakre og eiendommelige glimt fra deres liv sammen utvikler Merkelig vær i Tokyo seg til å bli en unik, stillfaren og rørende kjærlighetsroman. Boka er oversatt til 14 språk og var nominert til Man Asian Literary Prize i 2013 og Independent Foreign Fiction Prize i 2014.
Nå leser jeg på dagtid:
Caterina Catteneo, Finne veien hjem
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Jeg leste Jeg sluttet å telle dager, en fantastisk leseopplevelse om spedalske.
Jeg var derfor veldig spent på denne nye romanen til Cattaneo.
Fra omslaget:
Alexandra ligner ikke seg selv der hun står krumbøyd og kaster opp i hekken utenfor en bygård langs Unnis faste morgenrute.
Unni kjenner likevel igjen det hun ser, hun vet hvordan et helt vanlig liv ser ut når det nettopp har gått i stykker.
Stemmen igjen, spør om jeg trenger hjelp, jeg tror jeg gjør det, men til hva? Hva kan jeg si, hva kan jeg gjøre? Det er nesten sommer, det er lyst ute, hva er klokken? Nå kjenner jeg at det er kaldt, eller kaldere. Jeg har ikke jakken på. Jeg prøver å se den for meg et eller annet sted, over en stol, på gulvet, jeg vet ikke.
Jeg vet bare at uten jakken dør
På senga leser jeg:
Ulrika Lagerlöf, Moltemyra
Leseeksemplar fra Aschehoug
Serier er det også blitt utrolig mange av for tiden. Dette er en jeg gleder meg veldig til å begynne på. Det kribler i fingrene mine slik bare en bokelsker kan forstå.
Fra omslaget:
1938: 17 år gamle Siv har fått jobb som kokke, Västerbotten nord i Sverige. Langt der inne i skogen, i bitende kulde skal hun holde rent og lage mat til ti tømmerhoggere som bor sammen i en koie. En dag kommer det en fremmed mann til koia, en som vekker helt nye følelser hos henne.
2022 Eva jobber i et skogselskap Uppsala. De har et prosjekt i Västerbotten, hvor det skal hogges et nytt område med skog. Men det protesteres mot prosjektet. Konflikten eskalerer og Eva drar for å møte media, miljøaktivister og representanter for samebyen, men i sporene av konflikten finner hun også ledetråder til sin egen slektshistorie.
En bok som gjør meg veldig nysgjerrig, er litt creepy og innbydende det omslagsbildet, for hva skjuler seg bak det vakre?
Jeg likte denne krimboken godt.
Jeg var på 5 dagers fasteimitert diett mens jeg leste den og var derfor sulten. Og det er så mange nydelige beskrivelser av mat og vin at jeg ble enda mer sulten. Jeg liker forsidebilde og tittel, Bak det vakre, for det var nettopp det, bak det vakre landskapet som var beskrevet, den fantastiske maten og det gode livet, lurer det som slett ikke er vakkert, nemlig folks grusomheter.
Det er ikke høyoktan spenning, ingen thriller, men en etterforskningsroman med akkurat passe spenning for meg.
Det er beskrivelser fra obduksjoner og menneskelige levninger, så er du sart, blir det nok litt å hoppe over, men det går fint.
Man mister ikke handlingen av den grunn. Og temaet er dessverre høyaktuelt, uten at jeg skal røpe det her.
Språket flyter lett og sidene fyker av gårde.
Jeg leser gjerne flere bøker av Hamre.
Jeg liker ofte godt bøker skrevet av forfattere som har fagutdannelse innen temaet de skriver om, her rettsantropologi.
Fra omslaget:I skogene utenfor en liten landsby i Sør-Frankrike finner en turgruppe en sekk med menneskelige levninger.
Bruno Quist nyter frokosten og morgensolen da han blir avbrutt av Jean-Luc Rabineau fra drapsavsnittet i Perpignan. Han har en ny sak som krever rettsantropologisk ekspertise. En sak som er ubehagelig nær Brunos trygge landsbyliv fører ham inn i de mørkeste delene av et samfunn som er tilsynelatende idyllisk.
Bruno har sine ting å slite med, men død, fordervelse og folks grusomheter har han et avslappet og profesjonelt forhold til. Det er selve funnstedet som får ham ut av fatning.
Stian Suppersberger Hamre (f. 1973) er utdannet rettsantropolog og har lang erfaring med menneskelige levninger, både i forskning og identifiseringssammenheng. Arbeidet hans inkluderer en lang rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner. Bak det vakre er Hamres første kriminalroman.
Nå leser jeg på dagtid:
Hiromi Kawakami, Merkelig vær i Tokyo
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Fra omslaget!I Merkelig vær i Tokyo møter vi 38 år gamle Tsukioko. En kveld støter hun tilfeldigvis på sin gamle lærer, Sensei, på bar. Han er tretti år eldre, pensjonert og lever alene. Et særegent fellesskap oppstår mellom de to: De møtes for å spise, for å drikke (framfor alt for å drikke) og for å fordrive tiden sammen, uten for mange ord. Gjennom vakre og eiendommelige glimt fra deres liv sammen utvikler Merkelig vær i Tokyo seg til å bli en unik, stillfaren og rørende kjærlighetsroman. Boka er oversatt til 14 språk og var nominert til Man Asian Literary Prize i 2013 og Independent Foreign Fiction Prize i 2014.
På senga leser jeg:
Ulrika Lagerlöf, Moltemyra
Leseeksemplar fra Aschehoug
Serier er det også blitt utrolig mange av for tiden. Dette er en jeg gleder meg veldig til å begynne på. Det kribler i fingrene mine slik bare en bokelsker kan forstå.
Fra omslaget:
1938: 17 år gamle Siv har fått jobb som kokke, Västerbotten nord i Sverige. Langt der inne i skogen, i bitende kulde skal hun holde rent og lage mat til ti tømmerhoggere som bor sammen i en koie. En dag kommer det en fremmed mann til koia, en som vekker helt nye følelser hos henne.
2022 Eva jobber i et skogselskap Uppsala. De har et prosjekt i Västerbotten, hvor det skal hogges et nytt område med skog. Men det protesteres mot prosjektet. Konflikten eskalerer og Eva drar for å møte media, miljøaktivister og representanter for samebyen, men i sporene av konflikten finner hun også ledetråder til sin egen slektshistorie.
Er ikke ofte jeg gjør det, for det er jo sukkerdrikke.
Dessuten er det veldig lite alkoholforbruk hos meg, for alkohol tapper energi.
Men litt er ok og i ferier.
Denne ble lest ut i går.
Nå har jeg flere bokomtaler som venter, men de får vente litt til.
Det er godt å få sløve litt.
I går kveld hadde vi cobbsalat.
Heldigvis er vi skjønt enige om at en god salat er nydelig til kveldskosen.
Neste helg skal jeg lage tunfisksalat.
Det er jaggu det fint vær i dag også.
Skal tro hvor mange dager sommeren varer i år.
Vi bruker å fleipe med det her oppe, for det hender jo ofte det er somre med mest regn og lave temperaturer.
Man må bare nyte.
Til og med Tutta vil ut om morgenen.
Så kom det en liten gråspurv på besøk.
Hva leser du nå da?
Kosekrim? Svensk sier du?
Jeg må teste om den er god.
Tja, jeg likte den godt
Men du? Nå er jeg ferdig lest.
Tar du ikke hintet?
Jeg vil ha kos.
Jeg tror tutta er både tunghørt og dement.
Det kommer fugler på besøk og hun leer ikke på ørene en gang.
Denne lærer å fly.
Den satt der sikkert et kvarter og peip, sikkert redd for å fly ned, for det er jo høyt.
Senere fløy det en inn i kjøkkenvinduet så retningssansen er ikke helt utviklet enda.
Jeg har vært hos frisør.
Tjeneren sviktet, så tror du ikke jeg måtte kjøre selv.
At det går an!
Men jeg lurte med meg naboen som selskapsdame og vi gikk på kafé.
Det var koselig.
Men jeg vet jo det at det er så populært med sånne selfier.
Jeg ser jo disse unge damene knipser i vei.
Men hvordan gjør de det?
Uansett hvordan jeg holdt telefonen så var jeg i veien selv.
Altfor gammel til slikt fjas jeg.
Jeg vil ha mer hår, sa jeg til Ingrid frisør.
Det er litt morsomt for håret mitt forandrer farge uten at jeg farger det.
Jeg var jo blond, men så ble jeg mørk blond på mine gamle dager.
Og nå når jeg er enda galere, skulle være gamlere, ja da lysner det igjen.
Riktignok ikke til blond, men til lys grått.
Samma det vel.
Men de selfie greiene er bare å gi opp.
Jeg var innom posten og hentet den nye fotmassereren min.
Blir spennende å se om den er like god som den forrige.
Jeg er helt avhengig.
Hvis jeg ikke bruker den, begynner det å krible inni leggene.
Jeg har kjøpt en rimeligere variant som er tynnere også.
Den skal være med på ferie.
Jeg hovner ofte i beina i varmen og da tror jeg dette blir supert.
Enkel middag, wok.
Her har jeg høstet noen pakchoyblader.
Jeg kommer ikke til å så det mer, for det blir så lite av de, men må jo bruke opp frøene.
Mango, rødløk, paprika, mais, chili, hvitløk, nudler, svinekjøtt og en saus av soyasaus, fiskesaus, østerssaus, chilisaus og sitron, litt honning, salt og pepper.
Først surrer jeg kjøttet sammen med ramsløkpure.
Så tar jeg det ut og surrer grønnsakene.
Så blander jeg alt med saus og litt vann og har i noen eggnudler.
De koker på et par minutter. Hvorfor gjøre det vanskelig, når man kan gjøre det lett.
Litt maisenna for å jevne sausen.
Middag på under 30 minutter.
Det var godt sa gubben.
Jeg tror det hadde vært bedre med søt soyasaus , den tjukke og uten mais, men de måtte brukes opp.
Det manglet det lille ekstra.
Kommer hjem ca klokka 4 og da skal vi sette garn.
Ok, middag ca 5 da sa jeg og spiste lunsj klokka 3, rester av salat.
Arbeidstilsynet benytter følgende definisjon: Mobbing er når en person, gjentatte ganger og over tid, systematisk blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, og opplever dette som vanskelig å forsvare seg mot. Mobbing er altså en form for trakassering. Mobbing kan foregå på mange ulike måter.
To ting kan vi slå fast.
Ingen vil ha mobbing.
Ingen vil bli mobbet
Likevel tør jeg å påstå at veldig mange av de som leser dette, utfører mobbing på ett eller annet plan
Når noe skjer i samfunnet rundt oss som vi ikke liker, ja da går vi gjerne til angrep
Og vi samler oss gjerne i flokk
Det er ikke så nøye om vi ikke har alle opplysninger
Det er ikke så nøye om det vi hører, ikke er helt korrekt
Det er ikke så nøye at en sak kan ha to sider og vi får kun høre den ene
Men vi fylles av kampiver og går til angrep
Dette vil vi ikke ha noe av
Det som er innmari lett å glemme i kampens hete, er at da blir vi veldig lett den som mobber selv
Vi slenger ut beskyldninger i hytt og pine
Vi roper høyt til alle som vil høre
Og i dagens samfunn har vi noe som heter internett
Du verden så herlig, der kan vi øse ut eder og galle, riktig forlyste oss
Ja hvordan opptrer du der?
Blir du plutselig en mobber selv?
Det er så lett å se andre, det kan være ubehagelig å se at man har de samme tendensene selv
La oss gjenta definisjonen:
Arbeidstilsynet benytter følgende definisjon: Mobbing er når en person, gjentatte ganger og over tid, systematisk blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, og opplever dette som vanskelig å forsvare seg mot. Mobbing er altså en form for trakassering. Mobbing kan foregå på mange ulike måter.
Vi vil ikke ha mobbing.
Vi vil ikke ha mobbing
Vi vil ikke ha mobbing
Det vi da må starte med, er oss selv
Hva inneholder dine ord?
Hvilke holdninger har du?
Hvordan påvirker du de rundt deg?
Hva lærer du bort til barn og barnebarn?
Vær selv slik du ønsker andre skal være mot deg
Hvis alle prøvde å vende den gode siden til?
Lete sammen på beste måte etter de beste løsningene?
Samarbeide for å løse utfordringer?
Ja da hadde det kanskje blitt mindre mobbing
Sier en som vet at ja, jeg har nok ikke bestandig forstått dette selv
Noen tror jeg holder på med denne dietten for å slanke meg.
Vektnedgang er bare en bieffekt, selv om det er kjærkomment.
Å være for tung, er ikke bra og jeg har hatt vansker med å gå ned, fordi jeg har for mye insulin.
I tillegg lavt stoffskifte som gjør at stressmestringen er dårlig.
Stoffskiftemedisiner erstatter ikke stressmestringen.
Høyt stress i kroppen, trigger insulinproduksjon, som igjen øker fettlagring.
Derfor legger man på seg selv om man spiser forholdsvis sunt.
Jeg reagerer på sikt på mange medisiner så å begynne på slankesprøyter, har jeg ikke lyst til.
Slutter man med de, kommer man tilbake til start og da er jeg like langt.
For mange fungerer sprøytene ypperlig, men jeg vil heller prøve dette, selv om også dette er en belastning for kroppen. Nå er jeg på runde 19, dag 3 av 5.
Jeg så i dag at Inge Lindseth, legen som har vært med å utvikle denne dietten, kommer med ny bok med flere menyer, neste år.
De må jeg teste, men enn så lenge lager jeg mine, litt mangelfulle menyer.
Jeg skulle hatt mer kunnskap om hvordan dette sammen disse dagene for jeg kunne hatt mer kalorier enn det jeg får til.
Nå lager jeg meny på formiddagen.
Da har jeg noe å tusle med, mens jeg venter på mat.
Jeg har jo all verdens tid å ta av, stort sett.
Jeg innfører nå litt ost og litt rømme og håper at det ikke blir helt feil.
Jeg bruker kostholdsplanleggeren for å komponere rettene.
Etter det jeg forstår kunne jeg i går hatt 200 mer kalorier og noe mer fett.
Samtidig skal protein ligge på ca 9.
Hvis noen kan lære meg mer om dette, ville jeg blitt glad.
Disse app-ene som florerer, er mest opptatt av hvor mye kalorier det er.
Sånn så da gårsdagen ut.
Jeg lurer også på om jeg burde hatt litt fett sammen med frukta.
Jeg mangler kunnskap om sammensetningen rett og slett.
Det er mye frukt i menyene i boka og jeg har egentlig lært at frukt bør jeg ikke ha mye av, for det er mye karbohydrater i det.
Kanskje skulle jeg prøve å erstatte de med grønnsaker istedenfor.
Når man skal ha 20,30,40 gram, blir det mye rester.
De oppbevarer jeg i zip-poser.
Gubben lever på rester.
Her er det gnocchi med svinekjøtt og kylling og så koker jeg noen nudler i sausen.
Selv så jeg MasterChef og sultet
Sjokoladekongle
Mens jeg spiste middagen min.
2 skiver aubergine og 4 skiver squash, ble stekt i airfryer.
Tomat, hvitløk, vårløk, chili, fikk surre litt i olje.
Så la jeg det lagvis i airfryer med 15 gr raspet ost.
