Av en eller annen grunn, talte denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget. Det er derfor jeg elsker lesestablene mine. Dette å stå foran en stabel bøker og kjenne etter inni seg, hvem man vil åpne og fordype seg i.
Jeg har mange Leseeksemplarer, men også mange jeg har kjøpt selv, men i mange, mange år, fra jeg var tenåring, brukte jeg biblioteket. Der kan du låne og lage din egen inspirerende stabel. Jeg husker jeg lånte fulle plastnett. Du vil lese mer når du ser bøkene foran deg. Legger man de skjult, er det lett å finne på andre ting.
Jeg likte Slaveporten godt. Om en far som forteller sin livs opplevelse til sin datter, etter sin død, via dokumenter han har skrevet til henne og håper hun finner.
Det spennende med slike bøker er at man aner ikke hva som venter en på neste side.
Likevel hadde jeg nok ønsket meg litt mer om hvordan de levde og heller litt mindre om letingen etter Maram. Liker du romaner fra et annet land i en annen tid enn vi lever nå, da anbefaler jeg Slaveporten og leser gjerne mer fra David Diop.
Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.
I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.
Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.
Nå leser jeg:
Jenny Colgan, Bryllup på øya
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest og likt alle bøkene fra den lille øya Mure. Gleder meg derfor til å sluke denne. Det er både varme, alvor og humor i bøkene til Colgan og ikke gjennomsyret av hjerte og smerte.
Åpner du denne linken, finner du oversikt over de jeg har lest, med omtaler.
Femte bok i Jenny Colgans suksesserie om Flora MacKenzie og innbyggerne på den lille øya i havet. Det er snart midtsommer. Olivia og Anthony planlegger Et Meget Ekstravagant Bryllup på hotellet på den lille øya Mure. Kokker, musikere og noe så outrert som en levende blomstervegg flys inn. Alt må være perfekt til den store dagen. Kanskje for perfekt? Samtidig gjør Flora alt hun kan for å ikke la bryllupet til Olivia og Anthony overskygge hennes egen store dag med Joel – og feiler totalt. Planleggingen går også på forholdet løs – for de greier ikke å enes om hvordan feiringen skal foregå. Og så er det Lorna og Said, som desperat forsøker å holde forholdet hemmelig for sønnene hans. Men når de bruker all sin tid på å beskytte guttene – hvem skal passe på dem?
Jeg gjør oppmerksom på at det er reklame for Cappelen Damm men jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese disse bøkene.
Jeg linker til de bøkene der jeg har skrevet omtaler. Mange forfattere har jeg lest flere bøker av, men det var før jeg skrev omtaler.
Nhu Diep, Ild, tenner, vann, tunge
Denne så spennende ut og må inn på leselista. Den blir nok lang den lista, så vi får se hvilke bøker som kommer i hus.
Ild, tenner, vann, tunge er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie.
I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes.
N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.
Jeg ble ikke født i dette livet, jeg kom fra et annet. Jeg har ikke bare denne historien, jeg bærer også på mine foreldres og mine forfedres historier, et helt dynasti.
Lotta Elstad, Xania 1
Xania er visstnok slik de skrev Kristiania langt bak i tid og det uttales og slik. Veldig spent på denne, for jeg er glad i historiske romaner.
Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922.
Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.»
I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre.
Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete – en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.
Gullungen av Gunn Marit Nisja er en rørende og realistisk oppvekstroman hentet fra en vestlandsbygd som rommer mye mer enn malerisk idyll.
“Er det virkelig her vi skal bo?” Dette er Heddas første tanke idet hun ankommer det gudsforlatte tettstedet Grodal. Faren er fortsatt på Østlandet. Hedda, femten år, har flyttet i forveien sammen med moren og lillesøsteren Diddi. Da hun ikke kommer overens med jentene i klassen, blir Hedda kjent med guttene i stedet, de tar henne med inn i en hittil ukjent og farlig verden. 25 år senere forsøker fortsatt Hedda å forsone seg med det som skjedde den sommeren …
Elif Shafak, Fikentreet
Jeg har to bøker av Shafak i hylla, men enda ikke fått lest de.
Det var litt rart for meg å lese de første linjene, I 1974 invaderte Tyrkia den nordlige delen av Kypros.
Dette fordi vi var på Kypros i sommer og i sjøen rett utenfor solsengene våre hørte vi denne setningen på høytaler flere ganger daglig. Dette fordi sightseingbåtene snudde akkurat der, for de fikk ikke gå nærmere den tyrkiske grensen.
Jeg elsker å reise. Alle som følger bloggen min vet det. Men husk at man også kan “reise” i bøkene. Både geografisk og i tiden.
Den tyrkisk-britiske forfatteren Elif Shafak har med Fikentreet skrevet sin kanskje mest ambisiøse og komplekse roman. Den spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London.
I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.
Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.
Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.
Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.
Tideverv er tredje del i Carmen Korns altomfattende trilogi, og er en dramatisk saga om frihet, kjærlighet og mot, som forteller den fascinerende historien om det 20. århundre i Europa gjennom en generasjon kvinner.
Året er 1970, og Henny feirer sin syttiårsdag i Hamburg. På hagefesten er Käthe, Lina og Ida ved hennes side, slik de har vært i flere tiår. De fire venninnene har blitt både mødre og bestemødre. Til Hennys glede er også barnebarnet Katja til stede på festen, samt Idas datter Florentina og Käthes datter Ruth.
Dette er år med store hendelser. Det tyske folket er splittet, RAF-terror og Vietnamkrigen sjokkerer en hel verden, og vi opplever Berlinmurens fall. Med denne siste delen av trilogien, som avsluttes ved århundreskiftet, tar vi farvel med de fire kvinnene som har fulgt oss siden 1919.
Alyson Richman og Shaunna J. Edwards, En rød tråd
Jeg har lest og likt svært godt bøkene til Alyson Richman
Mange husker henne kanskje mest for bestselgeren, Hele livet på en dag. Omslaget er ikke ferdig enda, derfor orginalomslaget.
New Orleans, 1863. En ung kvinne har i all hemmelighet funnet en genial måte å bistå i borgerkrigen på: Stella broderer kart på stoffrester, og hjelper på den måten slaver med å rømme og finne veien til nordstatshæren. Men arbeidet er farlig, for Stella er bundet til en mann som ikke ville nølt med å drepe henne dersom han hadde visst om virksomheten hennes.
Samtidig, i New York, lapper en jødisk kvinne sammen et teppe til mannen sin, en soldat fra nord stasjonert i Louisiana. Lily er engasjert både politisk og i syklubben: De lager bandasjer og varme tepper til soldatene de alle håper skal komme trygt hjem. Men når ektemannen ikke gir lyd fra seg på flere måneder, beslutter Lily å legge ut på den lange reisen sørover for å lete etter ham.
Veiene deres krysses når disse to kvinnene risikerer alt for kjærlighet og frihet under den brutale borgerkrigen. Det uventede møtet lærer dem at selv de skjøreste tråder kan redde liv.
Kelly Bowen, Den magiske hagen
Pam Jenoff, Kodenavn Safir
Kristin Harmel, Datteren i Paris
Historiske underholdningsbøker inspirert av virkelige hendelser, er min favorittsjanger. Det blir derfor en travel og spennende høst for meg.
1940: Stasia har alltid likt seg på den idylliske franske landsbygda, hvor hun tilbragte alle sommerferier som barn. Her lekte hun i hagen rundt et gammelt slott og ble inspirert til å tegne og skrive spennende eventyr. I den bortgjemte hagen traff hun også Nicolas. Men før forholdet deres rakk å utvikle seg, brøt krigen ut …
2019: Søstrene Isabelle og Emilie vokste opp med de eventyrlige fortellingene som oldemoren Stasia skrev som barn. Når de begynner å utforske slottet og den magiske hagen som Stasia beskrev så levende, forstår de at hagen spilte en avgjørende rolle under andre verdenskrig, og at den har en mørk historie å fortelle.
1942: Hannah Martel klarer med nød og neppe å flykte fra nazistene etter at forloveden blir drept i et angrep. Hun kommer seg om bord på et skip som skal til Amerika, men blir nektet å gå i land. I sin desperasjon reiser hun til sin kusine Lily, som bor i Brussel. Hannah er fremdeles i livsfare og vil gjøre alt for å komme seg vekk fra Europa. Snart har hun ikke annet valg enn å oppsøke undergrunnsmiljøet hun helst ville ha lagt bak seg.
Hannah blir med i et hemmelig motstandsnettverk ledet av en mystisk kvinne ved navn Micheline og hennes bror Mateo. Men en stor feil gjør at Lilys familie blir arrestert og plassert på toget til Auschwitz, og Hannah står brått i en voldsom lojalitetskonflikt. Hvor mye er hun villig til å ofre for å redde dem hun elsker?
Kodenavn Safir er inspirert av virkelige hendelser, og er en sterk roan om kjærlighet, familie og en ung kvinnes utrolige kraft i en vanskelig tid.
To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover.
Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres.
Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus.
Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.
Ken Follet, Lysets rustning
Jeg elsker de historiske bøkene til Follett. Nå kommer en etterlengtet oppfølger av Stormenes tid serien. Jeg kjenner det kribler i hele meg.
England 1770. Oppfinnelsen av «spinning Jenny» varsler en ny æra innen produksjon og industri. I løpet av bare én generasjon endret vevemaskinen menneskers liv fundamentalt. Verden er i opprør, inkludert i Kingsbridge. Maskiner gjør det tradisjonelle manuelle arbeidet til veverne overflødig – og farlig. En arbeider dør i en arbeidsulykke forårsaket av uaktsomhet, og etterlater seg enke og barn. En ung kvinne sliter med å finansiere skolen hun driver for barn fra fattige familier. En velvillig ung mann får en uventet arv. En annen beskytter hensynsløst sin rikdom, uansett hva det koster.
Samtidig som Englands herskere forsøker å forme kongeriket til en dominerende handelsmakt, legger Napoleon Bonaparte en storslått plan for å ta over verden. Plutselig er det krig i Europa, og alt er i forandring. Vil folk være i stand til å finne veien i den nye verden og reise seg fra krigens aske?
For over tretti år siden ga Ken Follett ut sin mest populære roman, Stormenes tid. Den femte boken i den banebrytende Kingsbridge-serien tar deg nok en gang rett til hjertet av historien. Det er Ken Folletts mest ambisiøse verk til nå, og skildrer på en mesterlig måte de omfattende endringene som rystet Europa på 1800-tallet.
Karin Fossum, Farvel Farah Diba
Jeg har faktisk ikke lest Karin Fossum så det er noe jeg bare må. Men jeg må lese den forrige først. Jeg har begge de første i Eddie Feber serien. Drepende drage Angrende hund og Bakom synger døden. Tror jeg har lest noen av Konrad Sejer bøkene for mange år siden.
Farvel, Farah Diba er en aktuell og gripende historie om mennesker som lever i stor smerte.
I Fossums ferske kriminalroman kommer en mann farende inn på politihuset, han halter og roper at datteren hans er borte. Hun er snart 6 år. Etterforsker Eddie Feber har selv en datter på samme alder.
Kandis forsvant midt på dagen. Hun hadde blå kjole og hårsløyfe, joggesko og det mørke håret samlet i en lang flette. Pappa Alfie René er en plaget mann, synlig preget av en tidligere motorsykkelulykke og oppslukt av fortvilelse over datterens forsvinning. Mamma Fayroz Mohaved er død av kreft.
En jente er blitt observert på lageret i en Joker-butikk og i en blå kassebil ved en bensinstasjon, nær skogområdet Natvig. Er Kandis bortført av en overgriper? Er den lille jenta i den vakre kjolen tatt med langt inn i den mørke skogen?
Etter hvert som dagene går, blir håpet om å finne jenta i live til et desperat og kanskje urealistisk ønske.
Val McDermit, 1989
Jeg så Val Mc Dermit på krimfestivalen i fjor og tenkte henne må jeg lese. Jeg har boken 1979, men har enda ikke fått lest, men den hopper stadig frem i køen.
I og med at jeg planlegger å lese færre krim neste år, må jeg begrense meg i den sjangeren, prøve ihvertfall. Derfor er det få krimbøker på lista mi.
Val McDermids 1989 er en sømløs, medrivende thriller om hvordan historiens synder stadig preger oss.
Året er 1989 og Allie Burns er tilbake. Eldre og kanskje litt klokere, driver hun nå den nordlige nyhetsavdelingen til Sunday Globe. Siden hun ikke lenger er gravende jounalist, men nyhetsredaktør er hun stadig redd for å ende i rennesteinen som de brutale britiske tabloidmedier. Men hun har nok å drive med. Året begynner med minnegudstjenesten for ofrene etter Lockerbie-bombingen. Allie har knapt levert denne saken da hun snubler over en sjokkerende historie om HIV/AIDS-pasienter. Avisverdenen hun opperer i er sterk endring og den kalde krigen preger tiden. Da drap legges til denne mektige blandingen, blir Allie tvunget til å stille spørsmål ved flere av sine gamle overbevisninger.
Nadia Ansar, Min skam
Høydepunktet på bokmøtet for meg var Nadia Ansar. Ved å fortelle sin historie fikk hun frem følelsene både hos seg selv og alle oss som så på. Denne skal jeg definitivt lese.
Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comăneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt.
I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme – og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram.
Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.
Jeg er også svært glad i mange av de bøkene som blir gitt ut i pocket.
Her er fire av de som skal definitiv leses utover vinteren. De skal få være med meg ut og reise. For en ære, sier jeg 😃
1940: Søstrene Alice og Jennie er i tyveårsalderen og har livet foran seg da tyskerne okkuperer deres hjem, kanaløya Jersey. Sykesøsteren Alice beordres til å arbeide på et tysk sykehus. Det hun ikke vet, er at arbeidet kommer til å føre til stor kjærlighet – men også fryktelige prøvelser. For Jennys del, innebærer okkupasjonen at hennes drømmer om studier på Cambridge blir knust. Rastløsheten får henne til å søke seg til en gruppe øyboere som motarbeider okkupantene.
1996: En eldre kvinne ser tilbake på sitt liv. Hun minnes spesielt oppveksten på Jersey og sin søsters sorgløse latter. Hun minnes hvordan krigen rammet dem hardt, og søsterens motvillige reise derifra. Men gjennom årene fantes et fast punkt i tilværelsen: Fyrtårnet som alltid ledet dem tilbake til land.
Auschwitz, 1943: Da jeg holdt den nyfødte jenta i armene mine, lot jeg fingeren følge den svarte tatoveringen på låret hennes. Jeg ba til Gud om at dette tallet, som var identisk med morens fangenummer, en dag ville ville kunne ha kraft til å gjenforene en familie som var blitt revet fra hverandre av krigen.
Inspirert av en utrolig, men sann historie om en kvinnes kamp for kjærlighet, håp – og livet – under grufulle omstendigheter
Da Ana Kaminski blir dyttet gjennom porten til Auschwitz sammen med sin unge venninne Ester Pasternak, forstår hun at gode råd er dyre. For med hennes relativ høye alder er ikke fangevokterne overbevist om at hun kan være til nytte. Men Ana er jordmor, og med papirer som kan bevise det får hun og Ester, som assistenten hennes, armene tatovert med hvert sitt fangenummer og brakt til leirens fødeavdeling.
En jordmor skal bistå den fødende med å bringe barnet trygt til verden, men forholdene i leiren gjør dette til en ufattelig prøvelse. For det er nemlig ikke meningen at mange av disse barna skal leve, og de få som gjør det, de sterkeste og med mest ariske trekk, blir plassert hos tyske familier.
I dette helvete på jord får Ana et glimt av håp. Ana og Ester begynner å tatovere morens fangenummer et sted der det ikke er så synlig på den nyfødte, i håp om at mor og barn kan gjenforenes. For det går rykter om at krigen nærmer seg slutten.
Men så legger Ana merke til kulen på Esters mage …
En aldeles hjerteskjærende og oppslukende roman om en kvinnes mot og besluttsomhet i en brutal og kaotisk verden. Perfekt for alle som liker Nattergalen, Tatovøren i Auschwitz og Alice-nettverket.
Sist, men aldeles ikke minst, krimserien om Ruth Galloway, som er blitt en av mine favorittkrimserier. Jeg gleder meg til to nye.
Jeg elsker pocketbøker av typen som selges i matbutikker og kiosker, men som ikke er romantisk kliss klass, men gode historier som rører hjertet mitt. Bli her, begynte jeg på forrige måned og likte den godt. Den har ligget på nattbordet mitt, for i august leste jeg bøker i serie. Nå ville jeg lese den først denne måneden.
Nå er den lest ut og jeg har ikke ord. Den er bare fantastisk.
Tenker du over hvordan du påvirker de du møter på din vei? På godt og vondt?
Jeg kommer til å skrive flere innlegg inspirert av denne romanen og den kommer nok langt opp på favorittlista i år.
En roman der du blir så inderlig glad i de som er med i historien. Og takk og lov for at det er et kapittel til slutt, som oppsummerer og lar oss få vite hva som skjer med personene i boken.
Dette er en slik leseopplevelse som setter spor hos meg.
Jeg prøver jo å være til hjelp som healer og noen ganger håper du så inderlig at du kan være det. Men dette styrer man ikke. Ja, man kan prøve å hjelpe men ikke ha fokus på resultatet, for det har jeg ikke ansvar for. Akkurat slik Lucas i romanen så gjerne vil hjelpe de han er glad i, så må de hjelpe seg selv.
Og i bøkene føler jeg ofte jeg får beskjeder om akkurat de tingene jeg jobber med selv. Å gi slipp på det vi ikke kan kontrollere.
Lesegull står det bak på boken. Og det er veldig beskrivende for meg. Dette er lesegull.
En roman jeg gjerne anbefaler varmt. Jeg gleder meg til våren Da kommer Catherine Ryan Hyde med ny bok.
Fra omslaget: En uforglemmelig roman om godhet og den styrken som finnes i vennskap, fra bestselgerforfatteren av Pay it forward. Det er sommeren 1969, og fjorten år gamle Lucas Painter bærer en tung bør på sine skuldre. Storebroren er i Vietnam, foreldrene krangler konstant og kameraten Connor er deprimert. For å få et pusterom fra alt kaoset går Lucas lange turer. En dag tar han veien inn i skogen. Der får han øye på en hytte som ligger for seg selv, med to digre hunder utenfor. Han blir skremt og løper, og hundene løper etter ham. Men de er ikke ute etter å ta ham, tvert imot, de bare elsker å løpe. Snart løper de sammen hver dag, og Lucas blir kjent med eieren, Zoe Dinsmore. Hun har isolert seg etter en tragisk hendelse, og har gitt opp alt. Hun vil ikke leve lenger. Lucas øyner nå en mulighet for å hjelpe sine to venner. Det er enten den beste eller den verste ideen han noensinne har hatt, men Lucas kan ikke gi opp verken Zoe eller Connor.
Nå leser jeg denne:
David Diop, Slaveporten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Av en eller annen grunn, taler denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget. Det er derfor jeg elsker lesestablene mine. Dette å stå foran en stabel bøker og kjenne etter inni seg, hvem man bil åpne og fordype seg i.
Jeg har mange Leseeksemplarer, men også mange jeg har kjøpt selv, men i mange, mange år, fra jeg var tenåring, brukte jeg biblioteket. Der kan du låne og lage din egen inspirerende stabel. Jeg husker jeg lånte fulle plastnett. Du vil lese mer når du ser bøkene foran deg. Legger man de skjult, er det lett å finne på andre ting.
Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.
I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.
Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.
Ofte når jeg leser, finner jeg ord som griper meg.
Ord som passer til akkurat det jeg står i.
Eller om ting som akkurat har blitt snakket om.
I går kveld leste jeg noen ord som satte meg litt ut.
Jeg tror de oppsummerte livet mitt.
To små setninger – hele mitt liv
Jeg tror jeg leste de fem ganger.
Likevel, når jeg leser de nå, gråter jeg.
Så dypt går de – de forløser gammelt stress
Sitat fra Catherine Ryan Hyde, Bli her:
Noen ganger når barn ikke har noen som tar ordentlig styring på livet deres, bestemmer de seg for å ta over selv og ta styring over alt. Ellers ville det føles som om verden spant ut av kontroll. Er det noe du kjenner deg igjen i?
For det barnet er jo fortsatt meg.
Det lille barnet sitter fortsatt inni meg
Eller inni deg.
Det barnet vi en gang var, det barnet som måtte ta kontroll over eget liv, ja det er der fortsatt
Det forsetter å streve etter å ha kontroll
Dag ut og dag inn
For det var en gang at verden raknet helt og det kan den gjøre igjen
Derfor tviholder vi på kontrollen
Alarmberedskapen er på hele tiden
Radaren surrer rundt og rundt for å oppfatte faresignaler
Det kan være ulike grunner disse barna har
Hver sin historie i sekken
Men felles for dem alle, er at de måtte finne en vei gjennom livet
Alene
Alene, sier du, de hadde vel noen
Ja, de hadde noen, men ingen de kunne overlate ansvaret til
Det måtte de ha selv
Og ikke forstod de alt heller
Et barn ser nuet, ikke den hele virkeligheten
Slik er det bare
De plukker ut noen kontrollpunkter som må være på plass og navigerer etter de
Ettersom årene går, vil de kontrollpunktene øke
Omfanget av kontroll blir større, det blir mer og mer å passe på
Det jobbes konstant
Nervesystemet blir overbelastet
Kroppen slapper ikke av
For hva skjer, sier barnet inni den voksne kroppen, hvis jeg slapper av?
Jo, da kan verden rakne og det er din skyld, som ikke passet på
Du har sviktet
Slik tenker det lille barnet inni oss, der vi som voksen forsøker å finne svar.
Hvordan kan vi fortelle barnet at det er trygt.
Vi kan ikke det, for livet er aldri trygt.
Ting kan skje som vi ikke har herredømme over.
Men det er ikke vårt ansvar å passe på.
For vi kan ikke forhindre det.
Vi må lære oss å slappe av og dermed ha styrke til å takle det som kommer.
Vi kan ikke la radaren gå hele døgnet.
Det vil ikke hjelpe.
Ting vil likevel skje for det er en del av livet.
Og om noe skjer, ja da skjer det ikke fordi vi ikke passet på.
Det er ikke vår skyld.
Og skyld, ser du, det bærer vi tungt.
Vi bærer på følelsen av å ha sviktet.
Men det har vi ikke.
Vi har gjort så godt vi kan.
Nå må vi legge bort behovet for kontroll.
Vi må leve i nuet og nyte dagene vi får her på jorden
