Marit Reiersgård, Liksteinen

Marit Reiersgård, Liksteinen

Leseeksemplar fra Gyldendal

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Bitte Røed har vært aktiv her i huset i det siste, så nå er både jeg og gubben ajour.

Liksteinen er nummer fem i rekken og jeg har kun sett gode kritikker så jeg gledet meg.

Marit Reiersgård, Stolpesnø

Marit Reiersgård, Jenta uten hjerte

Marit Reiersgård, Paradisbakken

Marit Reiersgård, Det de døde vet

Liksteinen var spennende fra første til siste side. Jeg trodde jeg skjønte hvem som stod bak ganske tidlig, men kunne ikke være sikker, så her var det rom for spekulasjoner. Hvordan jeg skjønte det? Nei, det røper jeg ikke.

Men spennende var den. Mange løsninger lå i luften, stadig nye vendinger. Akkurat slik en god krim skal være.

Velskrevet uten utenomsnakk, helt fabelaktig.

Nok en roman du nødig legger fra deg før den er ferdig lest. Dramatisk helt til de siste sidenem men ikke rått og makabert.

Har du ikke lest krimromanen til Reiersgård, anbefaler jeg de varmt.

Og nå er jeg anjour men ikke gubben. Godt at jeg kan ligge litt foran innimellom.

I en leilighet i Drammen blir en mann funnet død innelåst i en rosemalt kiste fra 1800-tallet. Drapsofferet var en aktiv jeger, og jaktlaget mannen tilhørte, viser seg å ha forbindelser til alvorlig miljøkriminalitet. Etterforskningen avdekker etter hvert en tragisk familiehistorie som strekker seg gjennom generasjoner. Etterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen skimter snart et sterkt motiv og frykter at flere liv står i fare. Samtidig skaper deres gjensidige tiltrekning skyld og dårlig samvittighet overfor Verners gravide kone. Det hele ender i et iskaldt drama i en liten bygd i Hallingdal. 

Leser nå Samiras død og Ingenstedsøya på dagtid

Myriam Bjerkli, Samiras død

Leseeksemplar fra forfatteren

Bjerkli er en annen forfatter vi begge leser. Og Samiras død har fått gode kritikker.
Grønnyd monster er den eneste jeg ikke har lest.Lille Linerle og Elskede Emilie, er de jeg har likt best.

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Elskede

Håkon Haakonsen er lykkelig sammen med kjæresten Sigrid og hennes sønn David. Så forsvinner begge.

Sigrids voldelige ekskjæreste Muhammad har rømt fra fengselet, og en eldre dame blir kjørt ned og drept på en øde vei utenfor Sandefjord uten at noen melder seg. David har også hatt større problemer på skolen enn Håkon har kunnet forestille seg. Har alt dette noen sammenheng?

Mens tiden er i ferd med å renne ut for de to menneskene som står ham nærmest, står en ting klart for ham: Han har aldri kjent den kvinnen han elsker.

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

I og med at jeg jobber med healing, møter jeg foreldre som er bekymret for barn som ikke vil gå på skolen. Derfor er dette et tema som interesserer.

Jeg har lest halve boken og det er svært bra, synes jeg. Skal lese den ut i morgen. Liker å lese litt ulike ting, ikke for tungt før leggetid.

Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til? Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen. Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer. Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.

Og på senga:

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Leseeksemplar fra forfatteren

Denne gleder jeg meg veldig mye til, for den forrige, De uskyldige var helt fantastisk. Har du ikke lest den, anbefaler jeg den varmt. Jeg har derfor store forventninger.

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

«Noe kaldt ilte nedover ryggen hennes, og før han rakk å si mer, visste hun at hun var fremme ved kilden. Det var her hun skulle male. Verdens første renessansebygning. Så vakker at det var til å gråte av, tenkte hun, og overrasket seg selv. Gjenfødelse, mumlet hun. Nytt liv.»

Eva tilbringer sommeren 1960 i Firenze, omgitt av den evige kunsten, men hva er det hun reiser fra, og hva skjedde egentlig da hun var liten, da det var krig i Norge?

Flere tiår senere legger Sandra ut på en helt annen reise sammen med sønnen Daniel. En avgjørelse må tas, og hun søker hjelp i både nåtid og fortid.

De fordømte handler om relasjoner mellom mennesker. Om den skjøre tilliten og den kompliserte kjærligheten, og om sårene vi bærer med oss, enten vi vet det eller ikke. Boken tar også for seg skyldens natur, og hvor vanskelig det kan være å tilgi.

I denne frittstående oppfølgeren til De uskyldige møter vi mennesker som strever med livet og med rollene de er tildelt. Hvordan forstår vi egen og andres historie? Og sannheter, er de absolutte?

Vi beveger oss fra Firenzes gater til en strand i Norge, og mens måkeskrikene overdøver både stemmer og hammerslag, nøstes fortellingen opp – og danner et bilde som alltid inneholder mer enn det vi først trodde.