Å velge ut årets favoritter er en givende, men også svært vanskelig oppgave.

Det er utrolig fint å se tilbake på alle de fine leseopplevelsene, men uhyre vanskelig å klare å plukke ut de aller aller beste.

Jeg har lest ferdig 149 bøker, så det er en nedgang fra årene før.

Jeg velger de 22 som har grepet meg eller gledet meg aller mest.

Først får dere alle jeg plukket ut som de beste, men 6 av disse fikk en aldri så liten millimeter til og de får en egen kåring i morgen.

Sånn bare for moro skyld.

Krim og spenningsbøkene får også egen kåring, da jeg ikke får til å sammenligne de med vanlige romaner.

Dette er leseeksemplarer, men jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese dem.

 

 

Kristin Harmel, Datteren i Paris

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Harmel svikter ikke. Enda en altoppslukende bok fra Paris, andre verdenskrig. Umulig å legge fra seg før den var ferdig lest.

Det handler om de som måtte sende barna sine bort. for at de skulle være trygge.

Hvordan traumene forfølger en og det er vanskelig å leve videre.

Jeg liker å lese forfatterens merknader bakerst i boken, men gjør ikke dette før etter at boken er lest, for her røpes noe av handlingen som er svært viktig. Det gjorde ikke meg så veldig mye, men jeg tror det vil ta bort mye av spenningen for mange.

Dette er Kristin Harmel på sitt beste, synes jeg. Jeg har likt alle bøkene hun har skrevet, noen dog litt mer enn andre. Hun er i denne romanen tilbake i den lille landsbyen hun var i Boken med glemte navn, men bøkene er ikke i serie, så de kan leses frittstående

 

 

Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner

Kristin Harmel. Boken med glemte navn

Kristin Harmel, Vingårdens hemmelighet

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Kristin Harmel, Der valmuene vokser

 

 

 

 

To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover.
Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres.
Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus.
Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.

 

Gunn Marit Nisja, Gullungen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Vil du lese mer om Nisja har jeg en oversikt her:
Gunn Marit Nisja, bokpresentasjon

Gullungen er enda en fin roman fra Nisja. En oppvekstroman som er sår og vond, men også full av kjærlighet. En lillesøster som blir mobbet og storesøster prøver å passe på. Jeg har selv opplevd å bli revet opp med roten og flyttet på, for så å oppleve utrygghet. Heldigvis slapp jeg mobbing.

Og de som blir mobbet, prøver å skjule, for de er redd for konsekvensene.

Morsomt er det at Nisja legger historien hit til Isfjorden. Jeg lever meg så inn i det, at jeg tenker at sånn er det jo ikke oppe i dalen ned til Åndalsnes, men så våkner jeg opp og tenker at kjære deg, Mariann, det er fiksjon, ikke virkelighet.
Men når hun skriver at hun kjører gjennom bukta til Åndalsnes fra Isfjorden, så er det akkurat der i begynnelsen på bukta jeg bor. Nisja har gått på skole på Åndalsnes og har lagt handlingen hit i flere av bøkene sine. Jeg har også bodd i et hus oppe i dalen, som ristet i det trailerne kjørte forbi. Og kan derfor levende se huset for meg.

Dette er nok en roman alle vil like, uansett sjanger. Jordnært, sårt og fint, alt på en gang.

Hun har allerede fått fine omtaler med høye terningkast. Kanskje kjenner mange av oss oss litt igjen i utenforskapet Nisja snakker om. Det å bli stående utenfor gjengen. Lokket inn, for så å bli stengt ute igjen. Aktuelt tema fortsatt, dessverre.
Og det vi opplever som barn, former oss og følger oss inn i voksenlivet.

Da er det bare å glede seg til neste bok. Jeg har spådd at Nisjas forfatterskap brer seg utenfor landegrensene, så da får vi se om det skjer med denne fine romanen.

 

 

 

Fra omslaget:Gullungen av Gunn Marit Nisja er en rørende og realistisk oppvekstroman hentet fra en vestlandsbygd som rommer mye mer enn malerisk idyll.
“Er det virkelig her vi skal bo?” Dette er Heddas første tanke idet hun ankommer det gudsforlatte tettstedet Grodal. Faren er fortsatt på Østlandet. Hedda, femten år, har flyttet i forveien sammen med moren og lillesøsteren Diddi. Da hun ikke kommer overens med jentene i klassen, blir Hedda kjent med guttene i stedet, de tar henne med inn i en hittil ukjent og farlig verden. 25 år senere forsøker Hedda fortsatt å forsone seg med det som skjedde den sommeren …

 

Ildefonso Falcones, Sjelemaleren

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Falcones er en forfatter jeg følger. Jeg har lest alle utenom denne. Bestandig er det mursteiner, denne er på 688 sider. Fantastiske bøker.

Ildefonso Falcones, Barfotdronningen

Ildefonso Falcones, Jordens arvinger

 

Dette var ikke noe lettlest roman. Den er fra Barcelona på, tidlig 1900. Kontrastene er store og konfliktene er mange mellom arbeiderbevegelsen, kirken og de rike. Stadige streiker, mye sult og arbeidsledighet, rus, kirken truer til seg makt, mens de rike betaler for de mange kunstnere som preger denne tiden.

Vi følger fattige, men kreative Dalmau Sala, som jobber som keramiker hos en av de velstående og sliter med å passe inn, han dras mellom de rike og de fattige

Åpner du linken til omtalen, finner du bilder av hus som ble satt opp på den tiden og linker om kunstnerne fra Barcelona

Ildefonso Falcones, Sjelemaleren

Dette er ikke bare en roman, men et historisk dokument med mange navn og hendelser som krever konsentrasjon når en leser. Selv om det er ikke alt som er autentisk, det er fiksjon og Falcones har også flyttet en del hendelser i tid. Likevel lærer vi mye om denne tiden. Opptøyene der 80 religiøse bygninger ble brent og mange andre streiker er med.
Men…. Noe kunne vært kuttet. Særlig i første del, kunne vi vært spart for noen av fyllekulene til hovedpersonen. 700 sider er mye. Og de første 300 sidene ble litt tunge for meg.

 

 

 

 

Barcelona, 1901. Kontrasten mellom rik og fattig er stor, og de politiske spenningene ulmer i byens gater. Arbeiderbevegelsen er i vekst, og den konservative katolske overklassen gjør seg klar til kamp.

Kunstneren Dalmau Salas er fanget mellom to verdener. Han er født og oppvokst blant Barcelonas stolte håndverkere, mens hans store kjærlighet, Emma, er sterkt engasjert i arbeiderbevegelsen. I takt med at Dalmaus kunstneriske virke når nye høyder, begynner hans politiske overbevisninger og kjærlighet til Emma å vakle. Kan Dalmau fortsette å formidle de de fattiges elendige kår gjennom kunsten sin, når han selv lever det søte liv? For å finne seg selv, må han avgjøre hva som er viktigst for ham, både

som mann og som kunstner.

 

 

Simon Stranger, 304 dager

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

Simon Stranger, Adventstjernen

Simon Stranger, 304 dager

 

Stranger er også en av de jeg absolutt ville lese, for han skriver så bra.

Han er en fantastisk forfatter. Her blir konfliktene i Afghanistan belyst fra ulike vinkler og vi forstår at det er ikke alt vi får vite om noen av partene, i konfliktene som har vært.

Det er bestandig to sider av en konflikt, ja ofte flere også. Og mye hemmeligholdes.

Mye av historien er basert på virkelige menneskers historie og det er lærerikt og det er gripende.

En velskrevet og tankevekkende bok, som alle burde lest.

 

 

I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.

Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt – blant annet mot norske soldater.

304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden.

 

 

Marie Næss, Er jeg på jorden som de sier

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Denne så svært interessant ut og jeg slukte den i et jafs. Det er så direkte og gripende skrevet. Jeg føler jeg lærte enormt mye om hvordan det er å ha en alvorlig psykisk diagnose. Her er ikke noe fiksfakseri eller bortforklaringer, her fortelles det ekte og direkte om et grusomt liv med frykt og tvangstanker. Inn og ut av innleggelser på institusjoner, utallige behandlinger, proppet med medikamenter der stadig nye prøves ut, men ingenting tas bort. Selvmordsforsøk gang på gang. Jeg har ikke ord for hvor grusomt det må være å leve i en slik fryktboble.

Hun skriver også om de gode hjelperne som setter spor etter seg, men også de mange som er likegyldig eller ikke har kunnskap nok. Hun nevner blant annet en politimann som tegnet et strekmenneske og skrev noen gode ord, som grep henne slik at hun har hatt tegningen hengende på kjøleskapet sitt til oppmuntring hele tiden. Det er så viktig. Hvor lite det skal til. Hun husker alle de som strøk henne over kinnet og viste medfølelse og så henne inn i øynene med respekt, ikke nedlatenhet. Hvor viktig de er at de blir sett.

Vi må huske alltid at det er et menneske inne i diagnosen, at diagnosen ikke er mennesket, men en sykdom. Jeg ga bort boken til ambulansetjenesten her på stedet, i håp om at mange leser og at boken derfor kan bidra til at kanskje flere får en klapp på skulderen og noen gode ord, når de har sine verste dager.

Dette er en bok som bør leses av alle som dealer med mennesker som har en psykisk diagnose. Ikke forvent at du skal klare å forstå alt de går igjennom, for det er svært urealistisk for et friskt menneske, men lytt og tro på det vedkommende sier og respekter dem. Og vær veldig glad at du selv ikke har det så vondt. Dette må være en av de verste sykdommene en kan få, enten det er en selv eller en som står en nær. Å være pårørende er også svært vondt. Man føler seg jo så hjelpesløs og i tillegg blir man enormt sliten når ingenting av det man sier eller gjør nytter.

En stor takk til alle ildsjeler som gjør sitt beste for de som sliter med slike alvorlige psykiske diagnoser. Og husk at å si at man skal ta seg sammen eller vise ansvar, er bare dustete. Tror du de vil ha det sånn. Hadde det vært så enkelt ville de valgt å være friske. Og heldigvis går det bedre med henne nå og jeg ønsker henne alt godt i livet. Håper hun fortsetter å ha et liv hun føler det er godt å leve, ikke bare et helvete på jord.

 

 

18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være.

Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube – alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk – ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.

 

 

Ghulam Abbas, Kjetil Stensvik Østli, Gudfaren

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er en bok jeg så frem til. Jeg møtte Ghulam Abbas når jeg var på høstmøte hos Cappelen Damm i Trondheim, høsten 22. Jeg så en ydmyk mann som var dritnervøs for å gå på scenen. Han rørte noe i meg. Han fortalte det tok han tre år, å klare å sette ord på følelsene sine og kunne klare å fortelle historien sin. Han har sittet i fengsel, han har påført mange mennesker smerte og det vet han. Han har nå utdannet seg som sosionom og vil jobbe i barnevernet for å prøve å hjelpe barn og ungdom og kanskje forhindre at andre går samme vei som han gjorde og dermed gi litt tilbake til samfunnet. Og som jeg sa til han, så er det nettopp dette som er bra, å kunne bruke opplevelsene sine til å hjelpe andre. Han har erfart og det er en lærdom som man ikke kan lese seg til.

Ghulam Abbas, Kjetil Stensvik Østli, Gudfaren

Dette er en tankevekkende bok. Abbas trekker frem mye viktig i boken. Hvordan fange opp de som faller utenfor, så de ikke trekkes inn i gjenger og ikke kommer seg ut. Han snakker om hvor fælt han synes det er at han har ødelagt så mye for de som står han nær, blant annet foreldrene sine og egne barn. Det er også interessant å lese om drivkraften hans, hva gjør at du havner i et slikt kriminelt miljø.

Dette er en bok jeg anbefaler varmt,  hvis du er interessert i menneskeskjebner. Hva driver unge mennesker ut i rus og kriminalitet og hvordan klare å hjelpe dem.

Takk til Abbas som tør å fortelle sin historie og at han er så sterk at han klarer å snu livet sitt til å bli bedre.

 

 

Fra omslaget:Hvem er farligst i landet her? Politiet og mediene pekte på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen og som gikk for å være en stor og svært organisert forbryterorganisasjon. Abbas er norsk-pakistaner og ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og miljøarbeider i Oslo, og han tar sosionomutdanning.

Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år møtt Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en fin barndom med varme foreldre, møtet med den norske skolen, utfordringen med norskfaget, den økende rasismen mot “utlendingene”, fallet fra skolen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, tyverier og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkrig, drapsforsøk og skytingen på Aker Brygge, om rettssaker og årene i fengsel – og ikke minst: Hvordan han kom seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen – fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.

 

 

Yvette Manessis Corporon, Ved vandringens ende

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Bøker lest september 2021, 13 bøker

 

En bok fra Korfu, det bruker å falle i smak her. Og det gjorde det. Man lukter og smaker Korfu i første delen. Såre og vonde historier. Men også drømmer og eventyr. Mange navn å holde styr på til man blir kjent med de, så tok litt tid for meg å komme helt inn i historien.

Mennesker å bli glad i. Vanskelig å vokse opp med foreldre som er preget av krig og sult.

Men også om vennskap, gode vennskap, også i den mer lettleste delen, når vi har kommet fremover i tid.

Noe av historien til den greske kongefamilien er det også. Dette var en fin nattbordsbok for meg. Koste meg veldig.

Nå skal jeg til Kypros i sommer, men neste gang tror jeg jeg vil til Korfu. Jeg har kun vært i Korfu by en dag, på cruise.

 

 

Handlingen i Ved vandringens ende er lagt til Korfus pittoreske landsbyer, og er en fortelling med mange lag – her finner vi innslag både av nyere gresk historie, den greske kongefamilien og gresk mytologi, men mest av alt handler boken om kraften og magien i en mors kjærlighet.

Korfu, 1946: Ti år gamle Markos vokser opp i en av Korfus mange fattige familier. Etter en ulykke er det bare han og moren igjen, og de er snart desperate av sult. Markos henvender seg nok en gang til venninnen Katerina og ber om hjelp. Men moren hans vet at det bare finnes én måte å redde det som er igjen av familien.

Katerina har vært Markos’ beste venn så lenge hun kan huske, og mange ganger har hun stukket til ham mat fra foreldrenes kjøkken. Men når kommunistene kommer til den lille landsbyen, blir Katerina og Markos tvunget til å flykte, hver til sitt. Før de tar et tårevått farvel, lover de hverandre at de en dag skal finne tilbake til den lille landsbyen og til hverandre.

Vil de noen gang finne veien tilbake – til landsbyen, til hverandre og til livet slik det en gang var?

 

Abraham Verghese, Vannets pakt

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

ALENE SAMMEN -Abraham Verghese

Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gledet meg derfor veldig til ny bok av Verghese.
Den har fått gode kritikker.

 

Dette er en vidunderlig leseopplevelse.. Denne kommer til å komme langt opp på pallen, når favorittbøkene skal kåres, ved nyttår.

Liker du velskrevne romaner fra andre land og tidsepoker, anbefaler jeg denne varmt. Egentlig en “må lese”, for alle som elsker gode romaner.

Dette er en slik roman som gjør at jeg takker meg selv for at jeg leser, for lesing av slike fantastiske historier, rører noe inni deg og livet ville blitt tommere uten. Og for ikke snakke om at vi utvider bevisstheten og tankegodset vårt så vi får en bedre forståelse for verden rundt oss.

Likevel kunne jeg tenkt meg den noen sider kortere, for den spenner veldig vidt. Noen ord her og der, for 700 sider jeg må lese sakte, er litt drøyt for meg. Dette er nemlig ikke noe “pløye raskt igjennom”-bok.
Samtidig er det ikke mye man kan unnvære heller. Interessant å lese om den medisinske utviklingen når det gjelder ulike sykdommer også men aller best likte jeg historien om hvordan de levde i den lille landsbyen i og utviklingen som foregår fra 1900-1977.

Verghese har gjort det igjen, skrevet en roman man aldri glemmer.

En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.

Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?

Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.

 

 

 

Maaza Mengiste, Skyggekongen

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

Jeg elsker å lese bøker fra andre land og tidsepoker.

Etiopia 1935. Italia angriper og etiopierne forsvarer seg. Dette er en helt fantastisk lese sakte bok.

Jeg ble veldig grepet av denne romanen, der vi følger ulike personer, både kvinner og menn.

Historien er fiktiv, basert på virkelige hendelser, men fiktive personer, utenom Haile Selassie, presidenten.

Kvinnene er aktive som soldater. Og mens Mengiste skrev romanen, fant hun ut at hennes egen oldemor var en av soldatene som kjempet mot italienerne.
Romanen er utrolig velskrevet. I partier er den nærmest poetisk. Mange vakre partier å lese.

Den er ikke grotesk og grusom, så den er ikke veldig vond å lese selv om det handler om krig og sorg,

Liker du å lese kvalitetsromaner fra andre land, anbefaler jeg Skyggekongen varmt. Den kommer på min favorittliste i år. Kanskje til og med blant de høyest oppe. 530 sider.

Jeg fant denne nettsiden der boken er fint beskrevet.

https://readingproject.neocities.org/BookReviews/TheShadowKing_MaazaMengiste

 

 

Har krigen et kvinnelig ansikt? Eller et ansikt i det hele tatt? 

 

Skyggekongen er en storslått episk roman som kaster lys over de kvinnelige soldatene som er utelatt fra den afrikanske og europeiske historiefortellingen. 

Etiopia, 1935. Ungjenta Hirut har nylig mistet begge foreldrene og strever med å finne sin plass som hushjelp hos Kidane, offiser i keiser Haile Selassies hær, og hans kone Aster. Mussolinis styrker nærmer seg, og Kidane skynder seg å mobilisere sine beste menn før italienerne invaderer. Hirut befinner seg brått i en verden av tyveri og vold, av svik og voldsomt sinne. 

Idet krigen begynner for alvor, lengter Hirut, Aster og de andre kvinnene etter å gjøre noe mer enn å pleie de syke og begrave de døde. Når de dårlig utstyrte etiopierne taper slag etter slag og keiser Haile Selassie til slutt drar i eksil, kommer Hirut opp med en plan for å opprettholde kampmoralen – og inspirerer andre kvinner til å ta til våpen mot italienerne.

 

John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen 

Lånt av svigerdatteren min

Jeg leser dramatiske bøker og krim på dagtid for i det siste har jeg tatt bøkene med inn i drømmene. Da passer ikke drap og elendighet.

 

Denne måneden er temaet nyheter 2023. John Boyne har gitt ut ny bok, som er en fortsettelse av Gutten i dem stripete pyjamasen. De kan leses frittstående, men jeg så noen anbefale å lese denne først. Jeg vil også se filmen.

Jeg trodde kanskje at jeg hadde lest den for mange år siden, men var usikker. Det er kun 173 sider. Den nye heter Alt som er ødelagt.
John Boyne kommer på Cappelen Damms feelgoodfestival i slutten av måneden.

Jeg hadde ikke lest den. Det var en rørende bok om en liten gutt som ikke forstår alt som skjer rundt dem. Faren er tysk kommandant og sønnen forstår ikke at alle i stripete pyjamaser er fanger. De har flyttet og han trives ikke på denne nye plassen og blir glad når en av guttene i stripete pyjamas vil være venn med han. Han er egentlig litt misunnelig på han, for han tror det er så mange barn der som der kunne vært mulig å leke med.

 

 

 

 

Fra omslaget:Gutten i den stripete pyjamasen er en helt spesiell historie om vennskap og om krigens grusomheter. Året er 1942, og Bruno bor i Berlin. En dag blir faren til Bruno beordret til Polen, og hele familien må flytte til Alt-Trist. Bruno utforsker det nye stedet. Bak skogen, over bekken, kommer han til et gjerde. Bak gjerdet bor Shmuel. En venn, kanskje? I så fall et vennskap med fatale konsekvenser. Gutten i den stripete pyjamasen passer for lesere fra 11 år og oppover. Også ungdommer og voksne lesere vil ha stort utbytte av å lese boken. Boken kom første gang for 10 år siden, og har kommet i mange opplag og utgaver. Den er også filmatisert

 

John Boyne, Alt som er ødelagt

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen 

John Boyne, Hjertets usynlige stormer

Den hvite fjæren og Hendelsenes hus, står i hylla og venter.  De må jeg snart få lest. De har vært med på flere ferier men blitt med hjem igjen. Og jeg må skaffe meg Gutten på toppen av fjellet.

 

John Boyne skriver bare helt fantastisk. Romanen kan leses frittstående, men jeg anbefaler å lese Gutten i den stripete pyjamasen først, for da forstår man lettere historien. Jeg er ihvertfall veldig glad jeg gjorde det.

Det er humor i boken, i tillegg til alvoret. Uventede vinklinger også. Jeg sitter igjen og spør meg selv om skal tro hvordan jeg selv ville vært.
Gretel var bare 12 år under krigen og å dømme et barn, blir feil for meg. Hvordan skulle vel hun kunne gjøre noe annet enn å prøve å innrette seg etter forholdene.
Det vi vet er at de som har opplevd store traumet, prøver å unngå å snakke om de, for det smerter for mye. Og hva da når du har vært med på det selv.

Tankevekkende. Dette er ikke en bok man trenger å skygge unna hvis man ikke liker vonde bøker, for det er ikke skildringer fra krigen.

 

 

Fra omslaget:En frittstående, etterlengtet oppfølger til verdenssuksessen Gutten i den stripete pyjamasen. 91 år gamle Gretel Fernsby har bodd i den samme leiligheten i London i flere tiår. Hun lever et stille, tilbaketrukket og behagelig liv, til tross for hennes dystre bakgrunn. Flukten fra Nazi-Tyskland for over 70 år siden snakker hun aldri om. Hun snakket heller ikke om etterkrigsårene i Paris sammen med moren. Og minst av alt snakker hun om sin far, som var sjefen for en av de mest beryktede og fryktede konsentrasjonsleirene i Polen. En dag flytter det inn en ung familie i leiligheten under Gretel. Nærmest mot sin vilje blir Gretel kjent med den lille gutten, Henry, selv om synet av ham vekker minner hos Gretel som hun helst vil glemme. Da hun blir vitne til en voldsom krangel mellom Henrys foreldre, forstår Gretel at noe må gjøres. Men for å hjelpe gutten må hun fortelle verden hvem hun er. Alt som er ødelagt er en knusende, men nydelig fortelling om en kvinne som må se sin egen fortid i øynene for å innse at det aldri er for sent å være modig.

 

 

En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.

Endelig er den ferdig lest. Den er utrolig bra, men uansett hvor bra en roman er, er 900 sider saktelesing drøyt for meg, så jeg er glad jeg er ferdig.

Jeg lurer på hvorfor de ikke kan kutte noen sider.

Men liker du gode romaner fra Sør-statene, anbefaler jeg varmt denne romanen med et navn jeg aldri kommer til å huske. Ikke forfatterens navn heller. Og det er jo litt trist for denne burde man lese. Noter deg derfor navn og tittel.

Den rommer hele historien, helt tilbake til slavetiden. Det er vonde historier om salg og misbruk av barn og diskriminering av kvinner. Det er rasisme i alle versjoner, blant alle raser.  Det er undervisningsetatene med diskriminering der også og kvinne og mannsklubbene, innad i skolene, der det er streng kustus hvem som blir med og hvem som blir stengt ute. Huff, sier jeg. Et eget kastesystem der du har liten sjanse for å komme deg frem hvis du ikke er av de velstående.

Se opp for denne romanen. Den er storslått og jeg synes den er velskrevet. Men det er mange navn å forholde seg til, mange hendelser og vi hopper i tid, så dette er ikke en bok man pløyer gjennom i full fart.

Men jeg er svært glad jeg har fått lese den. Den har gitt meg mange gode lesestunder, men nok er nok.

 

 

 

 

 

Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.

Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.

For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika

 

 

Kristin Hannah, De hjemvendte

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg leser alt jeg kommer over av Hannah, kun en som har falt igjennom her, de andre har vært utrolig bra. Nå har jeg flyttet på denne fra stabel til stabel, så nå måtte jeg få lest den. Og det gjorde jeg og jeg gråt og gråt. Denne røsket opp hele hjerterota mi. Og jeg leste den ut på en dag. Alt annet måtte vente.

Viktig tema. Posttraumatisk stress etter vonde opplevelser. Anbefales så varmt at det brenner.

 

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Det store ødet

Kristin Hannah, For alle vinder

Kristin Hannah, Sommernatten

Kristin Hannah, Vinterhagen

Kristin Hannah, De hjemvendte

 

Fra omslaget:

De hjemvendte av Kristin Hannah gir et dypt og realistisk innblikk i hvordan et militært yrke påvirker en familie og et ekteskap.

Alle ekteskap har et bristepunkt. Alle familier har sine sår. All krig har en pris …

I likhet med mange ektepar har Michael og Jolene Zarkades en slitsom hverdag med barn, karriere, regninger og oppgaver … og det mens deres tolvårige ekteskap er i ferd med å gå i oppløsning.
Da Jolene attpåtil blir sendt ut i militært oppdrag og etterlater forsvarsadvokaten Michael hjemme, helt uten erfaring i å ta seg av de to døtrene, går det fra vondt til verre. Som mor er det tøft for Jolene å reise fra familien, men som soldat styres hun av plikten. I brevene hun sender hjem, later hun som at alt er i orden, for å skjerme familien. Krigen kommer til å endre Jolene mer enn noen av dem kunne se for seg, og da tragedien inntreffer, må Michael kjempe sitt livs kamp for familien sin ..

 

Erin Litteken, Minnevokteren fra Kiev

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Dette er av min favorittsjanger, historisk drama, det måtte bare bli bra og det ble det. Dette er debutboken til Litteken. Hun har skrevet en til og jeg gleder meg allerede.
Dette ble boken der jeg leste mens jeg gikk og leste mens jeg lagde mat. Jeg greide ikke å legge den fra meg. Den er basert på virkelige hendelser og personer, selv om personene ikke har opplevd alt Litteken skriver om. Noe av historien er inspirert av historien til forfatterens bestemor.

Holodonor er et ord jeg aldri har hørt før. Det er menneskestyrt hungersnød. Over 3 millioner ukrainere døde fordi Stalin sultet dem. De ble lokket med kommunismen, alle skulle få likt. Men de hadde ikke valgmulighet. De ble fratatt gårder og dyr og tvunget til å arbeide for staten. Store matlagre stod og råtnet mens innbyggerne ble sultet til døde.

Jeg undres på om det finnes et land der folk lever godt med kommunisme eller om det kun er en romantisk drøm. Sterke diktatorer som holder folket nede, er ofte det som rår i disse landene.

Anbefales varmt hvis du liker historiske romaner. Den er gripende, så det er trist å lese, men den veksler i tid så man får jevnlig pause fra den vonde historien.

 

 

 

I 1929 er Katya 16 år, bor på familiens gård og er forelsket i nabogutten. Så kommer Stalins aktivister med sine krav om kollektivisering. Deretter forsvinner de første naboene. Motstanden har sin pris – de som tør å protestere blir borte. En desperat sult rammer landsbygda, kampen om å finne mat utgjør Katyas hverdag. Overlevelse virker som en drøm snarere enn mulighet. Men, selv i de mørkeste stundene finnes det kjærlighet og menneskelighet.
70 år seinere i USA, er Cassie 31, nylig blitt enke med en liten datter. Hun flytter til bestemoren for å ta vare på henne. Der oppdager hun dagboken, som er skrevet på ukrainsk. Hun får uventet hjelp av naboen, Nick. Etter hvert blir hun mer kjent med og tiltrukket av denne mannen. Sammen avdekker de historie. Den bestemorens hadde ønsket å fortelle, men som ble altfor smertefull til å formidle.

«En romantisk kjærlighetshistorie med en mørk fortid. (…) er du på leting etter en kjærlighetsroman, vil jeg absolutt anbefale deg denne.» Nancy Øvrehus, Stavanger Aftenblad

 

 

Nadia Hashimi, Det himmelen lyser.

 

Jeg har lest alle av Hashimi. En forfatter jeg definitivt vil følge.

Nadia Hashimi. Når månen står lavt

Nadia Hashimi, Perlen som sprengte skjellet

Et hus uten vinduer, Nadia Hashimi

 

 

En ny gripende roman fra Hashimi. Velskrevet, spennende og griper deg om hjerterota.

Har du ikke lest noe av Hashimi før, anbefaler jeg henne varmt. Dette er ikke noe romantisk feelgood, det er dramatisk og bygd på virkelige hendelser.

Heldigvis møter Sitara, 10 år, gode mennesker som hjelper henne ut av Afghanistan.

Det er trist at et land som er i fin utvikling som både Afghanistan og Pakistan var, før opptøyer og uro og krigshissere, kom på banen, blir satt slik tilbake.

Selv om det er en gripende historie, er den ikke så vond og brutal som mange av bøkene fra andre verdenskrig er. Ikke noen makabre og grusomme beskrivelser for de som ikke greier å lese det.
Bøkene er frittstående så det er det samme hvilken rekkefølge du leser

 

 

DER HIMMELEN LYSER er en hjerteskjærende, men likevel håpefull bok om å finne veien hjem – om Amerika og Afghanistan, tragedie og overlevelse, forsoning og tilgivelse, fortalt med Nadia Hashimis unike stemme.

KABUL, 1978: Ti år gamle Sitara tilhører en høyt respektert familie i Afghanistans hovedstad. Faren hennes er presidentens høyre hånd. Men Sitaras verden blir knust når kommunistene gjennomfører et kupp og myrder både presidenten og Sitaras familie. Det er bare Sitara som overlever. En vakt smugler henne ut av palasset, og hun havner hjemme hos en amerikansk diplomat som tar henne med til Amerika. I det nye landet får hun et nytt navn: Aryana.

NEW YORK, 2008: Tretti år etter den fatale natten i Kabul rystes Aryanas verden på nytt da en eldre pasient dukker opp på sykehuset der hun arbeider. Det er Shair, vakten som reddet henne den fatale natten da hun mistet alt. Møtet med Shair vekker mange følelser hos Aryana: sorg, raseri, et ønske om svar, og et ønske om hevn. For å få vite sannheten om det som skjedde, legger hun ut på reisen tilbake til Kabul – og til den barndommen hun elsket og mistet.

En strålende roman fra forfatteren bak bestselgerne Perlen som sprengte skjellet, Et hus uten vinduer og Når månen står lavt.

 

 

 

 

Abi Daré, Jenta som fikk en stemme

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Fyldigere omtale:

Abi Daré, Jenta som fikk en stemme

 

Denne romanen likte jeg svært godt.

Jeg stusset veldig over språket i boken, om det var en dialekt eller noe forfatteren ville ha fram, men når jeg kom et stykke uti og språket ble bedre, forstod jeg.

Forfatteren skriver:

Takk Adunni, for at du ville dele din verden med meg. Du kom på et tidspunkt da jeg var langt nede på skrivereisen min. Å høre de første ordene dine på et gebrokkent, desperat engelsk, først som en hvisken i ørene mine en morgen, og deretter som en vedvarende høy stemme de neste tre årene, forandret alt for meg, for deg og andre jenter som deg, fulle av håp. 

 

Boken ble gitt henne via en stemme på engelsk. Den engelsken er veldig gebrokken i starten, mye feil bruk av ord, men etterhvert som Adunni lærer mer og mer, blir språket mye bedre.

Vi får et rystende innblikk i livet til kvinnene i Nigeria og mye lærdom om landet også.

 

 

 

Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse.

Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid.

 

 

Catherine Ryanair Hyde, Bli her

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

Jeg elsker pocketbøker av typen som selges i matbutikker og kiosker, men som ikke er romantisk kliss klass, men gode historier som rører hjertet mitt. Denne har jeg begynt på forrige måned og liker den godt. Den har ligget på nattbordet mitt for i august leste jeg bøker i serie. Nå skal jeg lese den først denne måneden.

 

Catherine Ryan Hyde, Bli her

 

Nå er den lest ut og jeg har ikke ord. Den er bare fantastisk.

 

Den inspirerte meg til å skrive dette innlegget:

I går kveld leste jeg noen ord som satte meg litt ut.

Og jeg tenkte på et innlegg jeg skrev for noen dager siden:

Jeg tror fullt og fast at hvert menneske vi møter, endrer oss

 

Tenker du over hvordan du påvirker de du møter på din vei? På godt og vondt?

Jeg kommer til å skrive flere innlegg inspirert av denne romanen og den kommer nok langt opp på favorittlista i år.

En roman der du blir så inderlig glad i de som er med i historien. Og takk og lov for at det er et kapittel til slutt, som oppsummerer og lar oss få vite hva som skjer med personene i boken.

Dette er en slik leseopplevelse som setter spor hos meg.

 

En uforglemmelig roman om godhet og den styrken som finnes i vennskap, fra bestselgerforfatteren av Pay it forward.
Det er sommeren 1969, og fjorten år gamle Lucas Painter bærer en tung bør på sine skuldre. Storebroren er i Vietnam, foreldrene krangler konstant og kameraten Connor er deprimert. For å få et pusterom fra alt kaoset går Lucas lange turer.
En dag tar han veien inn i skogen. Der får han øye på en hytte som ligger for seg selv, med to digre hunder utenfor. Han blir skremt og løper, og hundene løper etter ham. Men de er ikke ute etter å ta ham, tvert imot, de bare elsker å løpe. Snart løper de sammen hver dag, og Lucas blir kjent med eieren, Zoe Dinsmore. Hun har isolert seg etter en tragisk hendelse, og har gitt opp alt. Hun vil ikke leve lenger.
Lucas øyner nå en mulighet for å hjelpe sine to venner. Det er enten den beste eller den verste ideen han noensinne har hatt, men Lucas kan ikke gi opp verken Zoe eller Connor.

 

Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Simon Stranger, 304 dager

Simon Stranger, Adventstjernen

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

 

Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.

Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.

Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.

Jeg begynte forrige måned, men la den bort, for akkurat da orket jeg ikke mer lesing om krig.

Den ble derfor ikke med i desemberstabelen heller, men så valgte jeg å lese den likevel.

Det er en utrolig bra bok, skrevet på en helt annerledes måte, slik han gjorde med Leksikom om lys og mørke.

Nå er det ikke et leksikon, men et museumsarkiv med, gjenstander og bilder. Han skriver om  både mordere og redningsmenn og redningsmenn som ender opp som mordere.
Stranger skriver om flukten til hans kones familie, for de var jødisk og om sine egen oldefar som hadde trykkeri og var den som trykket mange av tyskernes publifikasjoner.
En lærerik og interessant roman. Det er kvalitet over det Simon Stranger gjør. Han skriver bøker du aldri glemmer.

 

 

 

Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.

Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.

 

Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette var en fornøyelse å lese. Jeg storkoste meg hele boken igjennom. Fornøyelig, trist og varm, alt på en gang. Og så forfriskende annerledes.

Her er det ikke forutsigbart men eventyrlig og det er oppturer og nedturer og fargerike mennesker som byr på seg selv.

Så levende beskrevet at jeg ser det for meg. Til og med bikkja er herlig.

Dette er en underholdningsroman som det er umulig å ikke like, mener jeg. Anbefales veldig varmt. En slik roman der jeg blir så glad i personene at jeg vil ikke gi slipp på dem.

 

Fra omslaget:Livet er fullt av flodhester er en frodig og livsbejaende familiesaga om jakten på århundrets kjærlighet. Om å lide store tap og likevel prøve på nytt. I denne storslagne slektskrøniken følger vi tre generasjoner som bor under samme tak i København, med avstikkere til operaen i Paris og et sirkus utenfor St. Petersburg. Da den nyforelskede Hannibal kjøpte huset på Amager i København i 1921, drømte han om et hjem fyllt av opera, bohemer, malekunst og berusende kjærlighet. Men hans hustru, den russiske sirkusartisten Varinka, hadde et langt mer nøkternt syn på livet. Hannibals søken etter kunst og lidenskapelig kjærlighet ble dermed ført videre til hans tre barnebarn: den dødssyke Filippa og de talentfulle tvillingene Esther og Olga