Merete Junker, Vannmannen
Denne har jeg kjøpt selv.
Junker har egentlig satt sitt preg på sommeren her i familien, for både jeg og gubben har lest hennes tidligere bøker, for å være klar til hennes nyeste, som kom ut nå i august, Lillemann, Ildebrann.
De kan leses frittstående også, men greit å lese de kronologisk siden noen av de har samme hovedpersonene, som de tre første.
Merete Junker, Jenta med ballongen
Vannmannen er en av de aller mest spennende synes jeg. Jeg ble sugd inn fra første side og spyttet heseblesende ut igjen på de siste. Spennende og annerledes plott og uventede vendinger, gjorde at jeg til tider holdt pusten.
Jeg liker godt krimbøkene til Merete Junker og jeg skal fra nå av lese alle hun gir ut. Den aller nyeste, Lillemann Ildebrann , skal jeg lese i oktober og jeg gleder meg allerede. Vannmannen skal jeg legge i et eget bokskap på soverommet. Der har vi nemlig en skap der jeg setter de jeg tror gubben vil like. Han leser nå nummer fire, Venuspassasjen.
I Vannmannen følger vi etterforskeren Eline og hennes samboer Sigmund. Jeg er spent på hvordan det går med de to, etter alle hemmelighetene i denne boken
Kattis lever på livets skyggeside i Porsgrunn, dagene går med til å skaffe piller og alkohol og finne bortgjemte steder der hun kan varme seg og sove ut rusen. En natt blir hun vitne til at en handlevogn dumpes i sjøen rett ved skjulestedet hennes, og i handlevogna ligger det noe som viser seg å være et lik. Men det er ikke bare Kattis som ser det, det er flere øyne som følger med i den gamle industribyen.
Samtidig kommer journalisten Sigmund Boye over noen urovekkende bilder av sin egen mor. For å finne ut hvilke hemmeligheter hun skjuler, bestemmer han seg for å skygge henne gjennom Berlin, der hun studerte som ung kvinne. Før Sigmund vet ordet av det, har han begått lovbrudd som kan sette forholdet til samboeren,Eline Torp, på spill. Eline, på sin side, forsøker å løse drapsgåten – men det viktigste vitnet, rusmisbrukeren Kattis, er sporløst
Nå skal jeg lese:
Lars Helle, Når stormen aldri løyer.
En gave fra forlagshuset Vestfold når jeg var der på besøk i juli.
Det ble lest lite krim i august, men det ser ut til at det blir en skummel september.
En forblåst novemberdag i 2012 banker det forsiktig på krimforfatter Kurt Stilles dør. Utenfor står en søkkvåt, ung kvinne. Hun bringer med seg et brev som snur Kurts verden på hodet. Alle tanker han har tenkt, må tenkes på nytt. Vonde ting vil virvles opp. Sorg hentes fram.
I 1984 deltok Kurt Stille i etterforskningen av drapet på datteren til en svært moralistisk biskop. Jakten brakte ham i kontakt med kristenrockere, forfyllede forfattere, Grand Prix-artister og vikingspillere. Det eneste de hadde til felles var at de løy.
Har kvinnens brev en forbindelse med attenåringen som ble funnet død ved foten av et stup midt under Lillehammer-OL? Eller med gutten som ble drept i en narkohandel mens politiet var opptatt av å lete etter NOKAS-ranerne?
Samtidig som Kurt forsøker å finne sammenhengene ingen andre vil se, lurer en skygge i kulissene. En som vil Kurt og datteren hans alt enn godt.
«Når stormen aldri løyer» er en ekte «who-done-it-krim». Her gis leseren alle muligheter til å løse gåtene før hovedpersonen.
Dette er Lars Helles første roman om Kurt Stille.
Joyce Carol Oates, Mitt liv som
Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver
Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Bokinspirasjon for alle
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
