Valérie Perrin, De tre

Valérie Perrin, De tre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gledet meg.

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

Jeg har svært blandede følelser etter å ha lest De tre. For meg kunne dette vært en fantastisk roman, hvis sideantallet hadde vært 100 færre, minst.

Å skulle avsløre et av hovedpoengene i historien etter at du har fundert deg blå, i 400 sider, ødelegger det meste for meg.

Jeg holdt på å legge den bort mange ganger for jeg kjedet meg.

Nå kan ikke jeg røpe noe her, for du vil kanskje lese de 400 sidene selv, før du forstår mer av handlingen, men dette er ikke noe krimmysterie. Jo, egentlig legges det opp til det også. I og med at det står på omslaget at en bil blir funnet med en død person. Jeg kunne sagt mye om avsløringen der også, men det kan jeg jo heller ikke. Men for meg ble det et antiklimaks av dårlig lettvint løsning.

Det skal liksom være spennende med disse avsløringene, men ville jeg hatt det, kunne jeg lest en psykologisk thriller eller noe.

De første 400 sidene kunne vært mye bedre, med færre detaljer. Side på side med detaljer om en rekke personer som vi egentlig ikke har behov for å vite noe om.

Kill your darlings, er det noe som heter. Kutt sider. Og likedan, hoppingen i tid. Veldig forvirrende og for meg ødela også det mye av historien. Tenk om vi kunne få fulgt historien i en tidslinje, eventuelt med noen få tilbakeblikk på barndom.

Hadde romanen hatt 450 sider, da skulle jeg lovprist den, for grunnhistorien er veldig bra.

Er du en litt mer tålmodig leser enn jeg er, vil du sikkert elske alle 590 sidene 😀

Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.

September