Jeg leser noen færre krim enn jeg gjorde før og mindre vil det bli.
Jeg er lei av drap og vold, derfor er jeg blitt mye mer kresen.
Kanskje er det derfor jeg ser litt gretten ut på bildet eller er jeg bare frustrert over at jeg ikke får lest alle jeg ønsker å lese?
De må ha det lille ekstra som appellerer til mine preferanser, for jeg slutter jo ikke å lese spenningsbøker.
Jeg må variasjon, så noen vil det bli fortsatt og de må være bra.
Jeg vil ikke ha det for groteskt, med beskrivelser av hvordan volden blir gjort.
Jeg vil ha aktuelle temaer, noe flere og flere nordiske krimforfattere blir flinke til.
Eller det kan være at jeg liker hovedpersonene i en serie, så jeg blir “glad” i dem og vil følge dem videre.
Alle disse jeg har plukket ut her, gjorde nettopp det.
Jeg har ikke rangert dem, men hvis jeg kun fikk plukke ut tre, ville Elskede Emilie, blitt favoritten. Det var fordi den grep meg mest. Deretter Hundedager og De bergtatte. De hadde begge et annerledes plott som jeg likte godt. I tillegg er de velskrevet så jeg ikke irriterer meg når jeg leser, men flyter lett gjennom sidene.
Men alle disse 10 likte jeg svært godt, bare en mm under og det er forfattere jeg definitivt vil følge videre,
Grethe Bøe, Snøleoparden
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg var klar for bok to om Ylva, men likevel ikke helt gira for jeg ble ikke helt blåst av banen av bok 1. Jeg er nok blitt kravstor for den var bra. Bare jeg som ikke ble fanget av Mayday.
Det er noe som heter den vanskelige bok 2, men for meg ble bok to en stor suksess.
Den er utrolig velskrevet og jeg elsket den. Jeg ble fanget fra første side og ble holdt der, til jeg var ferdig.
Stadig nye vinklinger og hvem er til å stole på? Hvem som er venn og hvem som er fiende, ja det vet man ikke her.
Jeg liker vanligvis ikke krim med storpolitikk som tema, men nå slo det an hos meg.
Dette var virkelig bra. Plottet, filosofien, språket, helt topp. Anbefales varmt.
Jagerpiloten Ylva Nordahl er tilbake. Snøleoparden plukker opp tråden der den suksessrike debutromanen Mayday slapp. Det er planlagt et terrorangrep mot en av NATOs atomdrevne ubåter på Svalbard. Attentatet er planlagt av en uhellig allianse med våpen- og forsvarsindustrien, islamistiske fundamentalister og kinesisk etterretning. Den eneste som kan stoppe terrorangrepet, er Ylva Nordahl.
Myriam Bjerkli, Elskede Emilie
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg har lest mange av Bjerkli og likt de godt. Den eneste jeg ikke har lest, er den hun er nominert til Rivertonprisen for, nemlig Grønnøyd monster. Jeg skulle nok skaffet meg den ja.
Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel
Myriam Bjerkli, Stella Polaris
Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli
Omtale:
Myriam Bjerkli, Elskede Emilie
Elskede Emilie har fått gode kritikker og jeg grugledet meg, for den skulle visst være gripende og det var den til gangs.
Jeg greide ikke legge den fra meg, før den var ferdig lest.
Den er lettlest men den er grusom. Og den er grusom, fordi jeg vet at det er virkeligheten Bjerkli beskriver.
Slik hun beskriver overgrep mot barn, slik er det i virkeligheten og en tittel har vel aldri vært mer treffende. De er rundt oss på alle kanter. Det kan være venner, kollegaer, familie, i alle yrkesgrupper, også politi, lærere, leger, osv.
Nå må jeg prøve å ikke røpe handlingen her, men temaet i alle Bjerklis krimbøker, er overgrep mot kvinner og barn.
Elskede Emilie er en medrivende politikrim om hvordan løgnene kan være både ødeleggende og limet i en familie, om familiebånd som er skåret over, og om de mørkeste krokene av samfunnet og i menneskesinnet. Boken er den sjette i serien om Håkon Haakonsen, som Myriam H. Bjerkli har høstet gode kritikker og fått tre nominasjoner til Sølvkniven for. En sensommerdag i Sandefjord bryter noen ungdommer seg inn i en container utenfor en matbutikk. Mens de ser etter mat de kan redde fra en unødig søppeldød, finner de et avhugget hode. Lokalavisene rapporterer sjokkert om hendelsen, men ingen er mer opprørt enn politioverbetjent Håkon Haakonsen: Han kjenner mannen. Frank Skår, enkemann og faren til Emilie Skår, en jente som fikk en tragisk fireårsdag da moren døde i en bilulykke. Når han nå skal overbringe nyheten om at hun har mistet faren også, oppdager de at den nå attenårige Emilie har forsvunnet. Da den dødssyke Dagny får vite om sønnens død, kan hun ikke fortelle noe om hvor verken Emilie, eller resten av Franks kropp, befinner seg.
Ingrid Berglund, En skygge på min grav.
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg likte svært godt Den svarte svanen og håper at denne blir like bra.
Ingrid Berglund, Den svarte svanen
Ingrid Berglund, En skygge på min grav.
Jeg koser meg når jeg leser Ingrid Berglunds bøker. Hun har en letthet når hun skriver, som jeg liker godt.
Det er litt sånn Agatha Christie at vi får utlevert et knippe personer og så må vi prøve å lukte oss frem til den rette. Selv fant jeg ikke hvem som hadde gjort det. Jo, jeg hadde jo mistanke, men jeg vaklet mellom et par på slutten. Og jeg byttet også mening underveis, når hun stadig kaster inn nye vendinger. Morsomt.
Det er ikke makabert eller groteskt, for de som ikke liker det.
Plottet er også helt annerledes og gøy. Et maleri som skal senkes i havet og Oda har fått oppgaven.
Jeg er også blitt glad i kombinasjonen Oda og Reidar som prøver å beskytte hverandre med ikke bestandig like god suksess.Det er en varme mellom dem som jeg liker godt
Fra omslaget:
Dødsboadvokat Oda Krohgs oppdrag er like enkelt som det er prestisjefullt: Å følge klare instrukser i en fremtidsfullmakt og fordele boet til en anerkjent advokat og tidligere krigshelt.
Jobben er en gavepakke til Oda og Reidars skrantende advokatpraksis, og vil kunne gi dem både respekt og økt kundemasse. Og lenge ser alt ut til å gå bra – hadde det ikke vært for Odas aldri hvilende nysgjerrighet. Den som får henne til å gjøre noen undersøkelser rundt et maleri som dukker opp på merkelig vis. Maleriet har en hemmelig historie som har ligget begravd på Rjukan siden krigens dager, noe det viser seg å være gode grunner til. Og der hvor det er dype hemmeligheter, er det også løgn og livsfarlig bedrag.
Oda og Reidar vikles til slutt så langt inn i dramaet at de selv blir en del av det. Og kanskje var det nettopp det som var intensjonen helt fra starten av …
Ellen G. Simensen, Den navnløse arven.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver
Ellen G. Simensen, Den navnløse arven.
Tro meg når jeg lyver, var også en fulltreffer for meg og den er allerede solgt til utlandet. Nå er det kommet en ny, med et svært spennende tema, nemlig sæd-donasjon. Nordiske krimforfattere er flinke til å ta opp samfunnsaktuelle temaer.
Den navnløse arven er en svært spennende og bra skrevet bok, med et kjempeaktuelt tema, veldig tankevekkende.
Igjen en topp bok fra Ellen G. Simensen og glede meg til neste.
Fra omslaget:En DNA-test har potensiale til å forandre ditt liv – og andres. En junikveld i år 2000 samles en ungdomsgjeng ved et tjern utenfor byen for å feire overgangen til videregående skole. Stemningen er høy, men når morgenen gryr snus gleden. En jente har blitt utsatt for en voldtekt, og hevnen hennes ender i en nådeløs tragedie for de involverte. En hendelse som skal prege dem alle inn i voksenlivet. 16 år senere blir en lege ved en fertilitetsklinikk på Ringerike brutalt myrdet. Etterforsker Lars Lukassen kobles på saken. Politiet forstår raskt at den vil bli utfordrende å løse, og de dras inn i en sak som skal vise seg å ha dype forgreininger i Norges sæddonorsystem og menneskers liv, men også Lukassens egen livshistorie. Dette er en krimfortelling i Liza Marklunds ånd, slik vi kjenner den fra for eksempel Polarsirkelen. Jakten på identitet, og konsekvenser av et offentlig donorsystem som rakner, setter rammene for krimromanen i denne andre boken i Lars Lukassen- serien til en av våre mest lovende krimforfattere.
Pernilla Ericson, Spor
Leseeksemplar fra Harper Collins/gave fra Liv Gade
Dette var utrolig bra. Sidene fauk avgårde i rasende fart. Vanskelig å legge fra seg.
Spennende hovedpersoner i Erla-gruppen, med helt ulik bakgrunn. Uortodokse arbeidsmetoder, kanskje ikke bestandig helt realistisk hvor enkelt ting er, men det er jo gøy.
Litt brutalt er det når overgrepene skjer, men ikke mer enn de fleste tåler tror jeg. Og en annerledes vending jeg ikke så komme.
Er du glad i krim-bøker, da må du få med deg serien om Erla-gruppen, helt klart.
Ericson har også gitt ut en annen serie. Der er det kommet to bøker, 300 grader og Slukke liv, og i den siste møtes hovedpersonene i begge serier. Den serien har jeg ikke fått begynt på enda. Jeg vil først lese ut denne trilogien.
Fra omslaget:”Vet du hvem som følger med på deg på nettet? Langs den grønne linjen på Stockholms undergrunnsbane skjer det brutale overfall mot kvinner, og frykten sprer seg. Politibetjent Liv Kaspi tvinges til å ta ut ferie mens hun venter på resultatet etter en internutredning. Samtidig rekrutteres hun til et hemmelig, lite privatteam, Erlagruppen, som har som oppdrag å løse saken før politiet. Etterforskningen leder dem inn i nettets mørkeste kroker, der gjerningsmennenes metoder for å velge ut ofre viser seg å være djevelsk godt planlagt. Volden eskalerer, og da kvinner begynner å forsvinne sporløst, forstår Erlagruppen at det er en kamp mot klokken. Det er kun et spørsmål om tid før mennene på Grønn linje innser at noen er på sporet av dem … Spor er den frittstående, første boken i serien Erlagruppen.
Pernilla Ericson, Flukt
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Bok 1, Spor var gyselig spennende. Gubben likte så godt disse bøkene, så han har allerede lest alle tre. Den tredje heter Fellen.
Og de er spennende disse bøkene. Og litt morsomme, for de er så annerledes. En etterforskningsgruppe av en som fikser alt for de kriminelle, en hacker og en politi. Med en godt voksen kvinne som sjef. Eller sjef og sjef, fru Blom. De gjør egentlig som de vil og ikke alt etter forskriftene.
De kan leses frittstående men jeg anbefaler sterkt å lese de etter rekkefølge.
Nå har jeg en igjen og den må vente litt, men jeg gleder meg allerede til å følge Erla-gruppen videre.
Det er ikke mye vold i boken, men litt slåssing. Ingen makabre detaljer. Etterforskingskrim. Anbefales varmt.
Fra omslaget:Et truet vitne. En forræder internt hos politiet. Og en torpedo som ikke skyr noen midler. Rickard Falke er i livsfare. Han sitter inne med informasjon som kan felle underverdenens mektigste mann, og klokken tikker mot den kommende rettsaken. En livsfarlig torpedo får i oppdrag å sørge for at Rickard ikke snakker, og han får hjelp av en forræder internt i politiet. Torpedoen sporer ham opp overalt. Ingen steder er trygge, og Rickard vet ikke hvem han kan stole på. Etterforskningsteamet Erlagruppen gjenforenes, og med politi Liv Kaspi i spissen, starter de jakten på torpedoen. Sist jobbet de sammen mot et felles mål, denne gangen handler det like mye om å redde ett av gruppens medlemmer som å felle et kriminelt nettverk. Torpedoen ligger imidlertid et steg foran og sikter seg inn på Liv for å skade Rickard. Liv blir nødt til å tøye alle grenser og stole på instinktene sine mer enn kollegaene for å overleve – og redde dem hun elsker høyest. Flukt er en spenningsbok med høy puls og god innsikt i en mørk underverden. Dette er den andre frittstående delen i ERLA-serien
Anders de la Motte, De bergtatte
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Anders de la Motte er også en jeg følger. Jeg storkoste meg hele boken igjennom.
Velskrevet, fengende og spennende, fra første til siste side. Jeg lener meg tilbake og bare nyter spenningen. Ingen irritasjon over noe som helst.
Nå vil jeg lese Døden går på visning også, så er jeg ajour.
Først tenkte jeg at han hermer nok litt etter Jussi Adler Olsen, avdeling q, da hovedpersonen også her blir satt ned i kjelleren i avdelingen for fortapte sjeler. Men så er det bare så gøy med de på den avdelingen, som surrer rundt og tilsynelatende gjør som de vil, alle i sin egen verden. Og ikke holder de seg til vanlige regler heller. Og så blir man mer og mer glad i dem, jo mer man blir kjent med dem.
Jeg må si at dette er en av de seriene, jeg virkelig gleder meg til å følge. Ikke for vondt, ikke for makabert, etterforskingskrim, men uhyggelig er det.
Selv om det også er intriger blant etterforskerne her også, noe som irriterer meg vanligvis, er det her skrevet på en måte som gjør at jeg godtar det. Det er bare noen som er kjepphøy og vil ha æren selv og slike kjenner vi til. Og når det fører til en avdeling for fortapte sjeler, ja, da er de tilgitt.
Bok 2 i serien, Glassmannen var også bra
Anders de la Motte, Glassmannen
Kosekrim sammen med Måns Nilsson
Anders de la Motte, Døden går på visning
Årstidskavalkaden
Gangsterkrim fra Stockholm
Anders de la Motte, MemoRandom
Fra omslaget:Avdeling Q møter Kastanjemannen, med et hint av Nattsvermeren. Første bok i serien om Leonore Asker og Avdelingen for fortapte sjeler er mørk politikrim av beste merke, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende. Den egensindige politietterforskeren Leonore Asker blir fjernet fra en høyprofilert kidnappingssak, og omplassert til den såkalte Avdelingen for fortapte sjeler, en enhet for rare etterforskningssaker i kjelleren på politistasjonen i Malmø. Motvillig trekkes Asker inn i en av de særegne sakene hennes forgjenger etterforsket. Noen plasserer små illevarslende skikkelser i et modelljernbanelandskap, og en av disse skikkelsene viser seg å være den kidnappede kvinnen. Sakens koblinger til forlatte og forfalte bygg gjør at Asker kontakter Martin Hill, som er lektor i arkitektur, med interesse for urban exploration. Snart mistenker Asker og Hill at de står ovenfor en uvanlig form for ondskap.
Geir Tangen, Hundedager
!eseeksemplar fra Gyldendal
.Gubben bruker å spørre meg hvilke han skal lese. Hvis jeg sier, ta den du vil, får jeg til svar at nei, du må finne en som passer til meg. Og hvis noen spør han om han har lest en bok, spør han meg om han har lest den. Han er veldig glad i å lese, men titler og forfattere, nei, det er det min jobb å holde styr på,😁 Bra for hjernen min. Men når det gjelder Tangen, har gubben et stort forsprang på meg.
Det har nok noe med at Geir og han hadde en god prat, første gang vi var på Osterøy. Jeg legger meg jo tidlig og går glipp av mye spennende.
Han har derfor lest Maestro og Hjerteknuser, fra den første trilogien. Han mangler bare Død manns tango. Husker du det, gubben, at den har du ikke lest enda?
Jeg kjøpte alle tre, vet du, så den venter i hylla.
Vargtimen og Hundedager, i Gabriel Fjell serien, har han lest og likte de godt også.
Mens jeg henger etter. Men nå er Hundedager lest og jeg likte den svært godt.
Selv om det er krim og triste hendelser og alvorlig tema, vold mot kvinner og barn, så er det avslappende å lese Geir Tangen. Hvorfor? Jo, fordi man kan lene seg tilbake og bare nyte, for det er så solid på alle vis. Det er så velskrevet. Jeg slipper å sitte å irritere meg, slik jeg ofte har en tendens til når det er banalt eller gjentagende eller helt urealistisk. Det er hva vi her oppe kaller hel ved
Liker du god etterforskningkrim, les disse to.
Stadig nye vendinger gjør at det blir aldri kjedelig.
Jeg gjettet hvem som var morderen, men sier ikke hvorfor jeg gjettet det. Her røpes det noe fra handlingen.
Fra omslaget:En liten gutt blir funnet drept i et turområde i Haugesund. Han er slått i hjel med en stein og kastet nedfor en bratt skråning. Den brutale volden mot det forsvarsløse barnet sjokkerer selv erfarne politifolk. Overbetjent Gabriel Fjell og hans team må ha hjelp, og Kripos-etterforskeren Aida Ibrahim kommer fra Oslo for å bistå arbeidet. Timer og dager går uten at noen melder gutten savnet, og til tross for at Gabriel Fjell og teamet hans arbeider døgnet rundt, klarer de ikke å identifisere gutten.
Samtidig vikler en lokal frilansjournalist seg inn i garnet, og velter med det den første dominobrikken i dette dystre mysteriet.
Etter hvert avdekkes en historie, mørkere og farligere enn noen kunne ane.
Hundedager er en dyptpløyende kriminalroman om makt og avmakt i nære relasjoner, om hvordan selve vår menneskelighet står på spill når bunnen i tilværelsen faller bort under føttene våre.
Randi Fuglehaug, Tonedød
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg likte godt Fuglehaugs første krim, Fallesjuke.
Hurra Randi Fuglehaug sier jeg. Jeg digger henne. Friske fraspark, morsom, spennende og veldig vanskelig å finne ut hva som har skjedd. Rett og slett genialt, spør du meg.
Hun er i gang med ny bok og jeg gleder meg allerede. Dette var virkelig gøy.
Boken er skrevet på nynorsk, men er lett å lese. Og veldig vanskelig å legge fra seg før den er ferdig lest.
God etterforskingskrim, ikke voldelig eller groteskt på noe måte, midt i blinken for meg.
Gleder meg til neste bok kommer i år.
Fra omslaget:Ein verdsberømt saksofonist fell død om på scenen under Vossa Jazz. Etterforskinga rykker idylliske Voss ut av påskefreden, og den eigenrådige journalisten Agnes Tveit hamnar midt oppi eit livsfarleg drapsmysterium. Saksofonisten Marta Tverberg fell død om på scenen berre minuttar etter at ho har halde ei flammande tale med kritikk av både jazzmiljø og festival. Seks hundre tilskodarar i salen er vitne til dramaet – blant dei mange som har hemmelegheiter den omdiskuterte divaen ikkje lenger kan røpe. Agnes Tveit er midt i arbeidet med biografien om Tverberg og kjem snart tett på fleire av desse hemmelegheitene. Jazzdivaen frå Voss var aldri konfliktsky, tvert imot viser det seg snart at både naboar, kollegaer og tidlegare klassekameratar kan ha hatt motiv for drapet. Agnes startar si eiga etterforsking, men jo tettare ho kjem løysinga på drapsgåta, jo farlegare blir det også for henne. Midt oppi alt er ho nysingel, og det blir vanskeleg å halde hovudet klart i nærleiken av den ferske Vossa Jazz-sjefen, som også er Agnes sin store ungdomskjærleik. Tonedød er ein ny, frisk vestlandskrim frå Randi Fuglehaug, for deg som likar eit smart plott og ei overraskande uhyggeleg løysing.
Simon Häggstrøm, Jentene som sprang
Leseeksemplar fra Harper Collins
Simon Häggstrøm, Jentene som sprang
Jeg så Häggstrøm, streamet fra krimfestivalen 2022 og følte at hans bøker skal jeg lese. Han jobber med menneskehandel, som politi i Stockholm. Temaet prostitusjon, overgrep og menneskehandel er vondt å lese om og i tillegg er det basert på virkelige hendelser.
Man føler sterkt når man leser at det er basert på virkelige hendelser. Det er så grusomt å tenke på at jeg innimellom måtte legge den bort. Det finnes to bøker til i samme serie, om menneskehandel. Jeg vil gjerne lese dem, men de må vente for jeg blir så rystet. Og det skal man faktisk bli. Man skal bli rystet inn i sjela over at det finnes så mange grusomme mennesker, for det gjør det faktisk, det er ikke bare fiksjon.
Så kan man si at man orker ikke å lese slikt og jeg har forståelse for det, men samtidig er det så viktig at vi vet hva som skjer rundt oss.
Vi må spre budskapet om at blir du utsatt for noe, må du tørre å si fra. Derfor må vi også vite, vi må ha kunnskap. Selv om det føles at hjertet rives ut.
Jeg har også de to neste bøkene i serien, Ensomme søstre og Jentene i skyggen.
Fra omslaget:Simon Häggström er kriminalinspektør ved Sveriges nasjonale menneskehandelgruppe, og har mange års erfaring som politi med fokus på menneskehandel og prostitusjon. Simon bruker erfaringene sine i skrivingen, og har flere ganger vært i svensk media for å snakke om en verden de fleste av oss skulle ønske ikke eksisterte.
Jentene som sprang er en hyperrealistisk politikrim basert på virkelige hendelser, og er første bok i en trilogi om Markus og Natalia som jobber som politi i en menneskehandelgruppe. Boka vitner om sjokkerende hendelser som skjer midt blant oss, men som svært få ser, hvor mindreårige selges til sexkjøpere, havner på dopkjøret, og hvor tilsynelatende uskyldige dating-apper brukes til grooming, og kan bli en inngang til elendigheten. Jentene som sprang følger blant annet historien til 15-årige Jennifer og Malvina, som rømmer fra en behandlingsinstitusjon og havner på gaten i Stockholm hvor de sakte men sikkert dras inn i en mørk verden full av dop og prostitusjon.