Jeg fortalte henne at jeg er litt tussete hver månedsstart når jeg ser en hel stabel venter på meg.
Da fikk jeg til svar:
Åhhh, ja !!! Bare det å ha en vente bunke på bøker. Hvor de fleste kikker rart på meg, når jeg nevner den. Og stresset som følger …..når den begynner å krympe . Og følelsen av sorg, når ei god bok nærmer seg slutten. jeg elsker bøker!!
Jeg følte faktisk sorg i går når jeg avsluttet den boken som var så fantastisk.
Så bra at jeg måtte tipse flere om den.
Det dryppet litt fra øynene mine når jeg la den bort og sa farvel.
Jeg måtte bare sende melding til hun som uoppfordret hadde sendt den til meg og si takk.
Da fikk jeg samtidig gledet henne også.
Dette er bare umulig å forstå for de som ikke elsker bøkene.
Ikke alle lager stabler selvfølgelig, noen liker å plukke en og en, men jeg elsker å stable de opp.
Allerede nå er juni nesten ferdig planlagt.
Akkurat som mai måned der tema er mursteiner, blir også juni en slik “once in a lifetime” stabel.
Foreløpig litt hemmelig, men et tema jeg ikke kan ha mange ganger, da jeg ikke har nok bøker til det.
Hele tiden denne dragningen mot bøker, selv om man har hundrevis uleste fra før.
Noen så fersk at jeg ikke har fått de med i stabelen.
En stabel som aldri har vært høyere allerede før de siste har kommet i hus.
Og jeg var som vanlig like forventningsfull som en unge på julaften i gamle dager.
Ja dagens barn er litt mer bortskjemt enn vi var før i tiden når vi ikke hadde så mange gaver.
Jeg skal også avlive en del usannheter som innimellom florerer i sosiale media.
Jeg er ikke pålagt og jeg får ikke betalt for å skrive om bøkene.
Jeg fremmer gjerne de små forlagene og ukjente forfattere, ikke kun de store.
Jeg er ikke “i lomma på” forlagene.
Jeg skriver hva jeg mener, også det jeg ikke liker, noe også månedens innlegg vil vise.
Det er ikke forlagene som sier vi må skrive at det er leseeksemplarer, det er markedsføringsloven.
Jeg er ikke kun ute etter klikk, derfor skriver jeg tekst over linken, slik at de som ikke vil åpne link, kan slippe det.
Da kan de som vil lese en mer omfattende omtale, åpne linken.
Jeg leser ikke kun bøker jeg får. Jeg kjøper også mange bøker selv. (altfor mange, derfor må nye bokhyller stadig opp, avhengighet heter det)
Tekst over bildene er meg, tekst under bildene er hentet fra forlagene, som vanlig i mine omtaler.
Jeg røper heller aldri mye fra innholdet i bøkene i mine omtaler.
Janet Skeslien Charles, Biblioteket i Paris
Leseksemplar fra Cappelen Damm
Denne romanen så ut til å være noe som skulle falle i smak, historisk feelgood, med bøker som tema, wow, gledet meg til å begynne på den. Og jeg ble ikke skuffet. Dette er en flott underholdningsroman og ekstra fin for oss som elsker bøker.
Basert på historiske hendelser og til dels virkelige mennesker. Og i tillegg handler det om lidenskapen for bøkene. Handlingen er lagt til Paris under andre verdenskrig men her er det en helt annen vinkling enn de bøkene man vanligvis leser. Det handler om Det amerikanske biblioteket. Den er heller ikke hjerteskjærende vond for de som ikke å greier å lese dette, men samtidig får vi med oss krigen som bakteppe.
Vil du ha mer artikler og bilder, finner du en fyldigere omtale med sitater i linken under:
Biblioteket i Paris er en sterk roman fra andre verdenskrig som utforsker vennskap, bøkenes makt og konsekvensene av våre valg. Boken viser at ekte heltemot også kan finnes på helt stille steder.
Paris, 1939: Lykken smiler til unge og ambisiøse Odile Souchet: Hun har fått drømmejobben på det amerikanske biblioteket i Paris, og hun har også fått seg kjæreste, en kjekk og sympatisk politimann. Men når nazistene gjør sitt inntog i Paris, står Odile i fare for å miste alt hun er glad i, inkludert sitt kjære bibliotek. Sammen med noen kollegaer blir hun med i motstandsbevegelsen med det beste våpenet de har, nemlig bøker. I all hemmelighet smugler de biblioteksbøker ut til byens jøder, som er nektet adgang til biblioteket. Når krigen omsider er over, er det ikke friheten som venter henne, men et ubeskrivelig svik.
Montana, 1983: Lily vokser opp i en amerikansk småby, mister moren sin tidlig og blir en ensom og frustrert tenåring. Hennes utferdstrang trigges av den franske, eldre damen i nabohuset. Etter hvert som Lily avslører stadig mer av naboens mystiske fortid, forstår hun at de har mer til felles enn hun kunne forestilt seg.
Boken utgis i forbindelse med hundreårsjubileet til Det amerikanske biblioteket i Paris.
Douglas Stuart, Shuggie Bain
Leseeksemplar fra Gyldendal
Shuggie Bain var også en roman jeg hadde stor forventning til vil gripe meg. Vg gir en sekser, selv om det de mener ikke bestandig stemmer med hva jeg mener, så skaper det forventning.
Jeg har også sett mange sterke omtaler av denne romanen, så jeg gledet meg. Dette er nok den boken som grep meg mest denne måneden, bedre kan man ikke skrive en oppvekstroman. Shuggie Bain blir en av de romanene jeg ikke vil glemme og som nok vil stille sterkt blant favorittbøkene i år. Et mesterverk av de sjeldne. Ikke en sluke bok, men en lese sakte bok, vakkert skrevet og det som er så vondt, når man vokser opp med en mor som er alkhoholiker, der alkoholen er viktigere enn mat. Historien er basert på forfatterens egen barndom.
Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt.
Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme.
Sofie Sarenbrant, Syndebukken
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har ikke lest noe av Sarenbrant før, så jeg håpte det gikk fint å komme inn i serien uten å ha lest de fem første. Hvis jeg liker den godt nok, skal jeg skaffe meg de første, de to første er kommet nå i pocket. Det var det jeg tenkte før jeg leste, men når Sarenbrant røper hva som skjedde i boken før, ja da var det jo ingen vits i å lese den ihvertfall. Er jo ikke så moro når man vet hvem som er morderen. Hun kunne godt omtalt saken uten å navngi forbryterne.
Dette er en lettlest og ganske forutsigbar krim, helt grei. For meg ble den ikke så veldig spennende for det var litt lett å skjønne hvem som stod bak. Men liker du etterforskingskrim av den lettleste typen, da er dette en fin krim. Ikke makabert og groteskt og ganske rolig med litt spenning på slutten. Hadde vært veldig fin på en solseng i syden istedetfor i snøkave i april hjemme
Syndebukken er en lettlest og fengslende samtidskrim om løgner, hevn og dysfunksjonelle familier. Krimromanen er solgt i over 250 000 eksemplarer bare i Sverige.
En rekke innbrudd rammer fredelige Bromma. Da en tenåringsgutt blir drept i noe som ser ut som et innbrudd som endte fryktelig galt, blir Emma Sköld satt på saken. Mistanken rettes først mot familiens vaskehjelp som fant offeret. Saken tilspisses da et nettforum begynner å spre hatefulle ytringer om henne og utenlandske arbeidere. Men da flere mennesker dør, tar Emma saken i egne hender.
Sofie Sarenbrant (1978) har skrevet elleve kriminalromaner. Den svenske forfatteren som debuterte som forfatter i Sverige i 2010, har hatt stor framgang de seneste årene og ble kåret til Årets krimforfatter i Sverige i 2019 og i 2020. Bøkene er solgt til 15 land og har solgt over 3 millioner eksemplarer. Forfatteren bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn. Visning, Avdeling 73 og Tiggerener utgitt på norsk. Våren 2021 lanseres Syndebukken, den sjette boken i serien om politietterforsker Emma Sköld. I tillegg utgis bok 1 og 2 i serien, Hvil i fred og Andre åndedrag, i pocket.
Et flott intervju med forfatteren under Krimfestivalen nå i mars.
Lene Julsen, Redd deg selv først
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg tenkte kanskje at dette var en bok om å hjelpe deg selv før du kan hjelpe andre. Mange er så opptatt av å gi, at de møter veggen til slutt fordi de glemmer egne behov. Det var det ikke. Det var egentlig en bok om å lære oss å se bak egne fasader og mønster. Tankevekkende og det satte i gang noen prosesser her. Og det er vel det som er meningen med en slik bok. Jeg likte den godt.
Sitat:
Ærlighet er egentlig det eneste du trenger. Ærlighet er ikke tillært, men skinner ut av det dypeste i deg og viser deg din vei.
Selv for livets glade jenter går solen av og til ned. Redd deg selv først er en bok om å falle og reise seg igjen – men ikke på den vanlige måten.
På veien tilbake til livet og seg selv, som Julsen beskriver med et skarpt blikk og en befriende, sjelden humor, tar hun oss med på kostelige mindfulnesskurs, gå-meditasjoner og til sykehuskorridoren – og hjem til leiligheten på Lambertseter, der hun irriterer seg over at mannen behandler henne annerledes enn før smellen, alt fortalt med den samme selvutleverende og humoristiske pennen som vi kjenner fra suksessdebutenNaturmannen og jeg.
I boka finnes dyptpløyende beskrivelser av menneskesinnet, rødmende, gjenkjennende tankemønstre og interessante faglige partier om det vi kan kalle menneskenaturen. Her har Lene Julsen sendt en ekspedisjon inn i seg selv, med ett hovedmål: å finne ut hvorfor hun gikk på tidenes smell, og ikke minst hvordan hun skal reise seg og unngå at det skjer igjen. For å lykkes med dette må hun finne ut mer av hvem hun er – hun må rett og slett bli mer hel ved. Som leser blir man sittende igjen og tenke over sitt eget liv. Og det er da man skjønner at dette ikke «bare» er en bok om henne, men om oss alle.
Tracy Rees, Timeglasset
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne ble det ikke tid til nå i april, for det kom flere bøker fra andre forfattere jeg følger, som fristet mer. Det er fint å ha en lesestabel, inspirerende, man samtidig skal den ikke følges slavisk.
1950: Som tenåring besøker Chloe badebyen Tenby hver sommer. Hun bor hos slektninger og nyter lange dager på stranden. De idylliske somrene følger hverandre, helt til det året hun møter en spennende, litt eldre mann, som hun umiddelbart forelsker seg i. På kvelden for deres første stevnemøte skjer det noe som skal komme til å forfølge henne resten av livet.
2014: Nora har alltid tatt for gitt at livet skulle gå på skinner. Men en dag faller det sammen. Fullstendig. For å komme til hektene reiser hun til Tenby i Wales, der hun har vært en gang før. Snart får hun tankene over på noe annet, noe mystisk som skjedde i denne byen for mange år siden …Timeglasset er en varm roman om å finne kjærligheten, og om et sted som skjuler familiehemmeligheter. Bestselgerforfatter Tracy Rees skriver med innlevelse om mennesker og deres lengsel etter å finne et hjem
Kristin Harmel, Boken med glemte navn
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg ventet blant annet på denne, for Harmels bøker bruker jeg å like svært godt.
Boken med glemte navn syntes jeg var utrolig bra, allerede fra første side. På side 50 ropte jeg høyt, hold kjeften din nå da, for da var jeg så frustrert over hovedpersonens mor som ikke klarte å være stille når de skulle komme seg ut av Paris med falske navn. Det står jo på omslaget at de flykter, så egentlig vet jeg jo de greier det, likevel ble jeg så engasjert.
Engasjert var jeg helt til boken var utlest og for meg må dette være Harmels beste. Og som hun skriver selv så liker hun å vise til motstandsarbeid under krigen, som kanskje ikke alle kjenner til, slik som i den første boken, Så lenge det finnes stjerner på himmelen, der hun forteller om muslimene som hjalp til med å skjule jøder for tyskerne. Og i forrige boken, Vingårdens hemmeligheter, var det motstandsarbeidet på vingårdene vi hørte om.
Den er ikke hjerteskjærende vond for de som ikke takler det, ingen groteske detaljer.
Nå gleder jeg meg til neste Harmel. Jeg har lest alle som er utgitt på norsk.
Boken med glemte navnhandler om en ung kvinne hjelper hundrevis av barn å rømme fra nazistene. Boken er basert på en sann historie fra andre verdenskrig.
Paris, våren 1942. Den unge studenten Eva må flykte fra Paris sammen med sin mor fordi faren, en polsk jøde, blir arrestert. Flukten fører dem til en liten landsby i den såkalte frisonen, hvor Eva kommer med i en motstandsgruppe som smuglet jødiske barn over grensen til Sveits. Mange av barna er foreldreløse, og for at deres opprinnelige navn aldri skal bli glemt, fører Eva og hennes venn Remy dem inn med en hemmelig kode i en gammel bok med religiøse tekster.
Mange år senere arbeider Eva som bibliotekar i Florida. En morgen faller blikket hennes på et fotografi i et magasin. Hun stivner; det er et bilde av en bok hun ikke har sett på sekstifem år – en bok hun bare husker som Boken med glemte navn. Boken er nå trygt plassert på et bibliotek i Berlin. Den ser ut til å inneholde noen hemmelige koder, men forskere vet ikke hvor den kommer fra eller hva kodene betyr. Bare Eva har svaret på gåten, men har hun krefter nok til å oppsøke gamle minner og krigens grusomheter?
Morten Pape, Guds beste barn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok fire i Aschehougs leseutfordring må jeg også prøve å få lest.
Denne har jeg ikke lest ferdig. Det er ikke fordi det er en dårlig roman, men jeg trenger tid for jeg synes det er vondt å lese. Det er vold, gjengmiljø, dop, fengsel. Litt samme som februarboken men litt mer omfattende. Jeg skal lese den ut senere og da kommer omtalen. Men jeg anbefaler den selv om jeg ikke har kommet lenger enn ca 150 sider.
Bok nummer tre I godt selskap, har vunnet mange litteraturpriser, men hadde ikke så veldig bra selskap hos meg, omtale kommer i morgen i månedsoversikten.
Jeg håper at bok nummer fire, passer meg bedre.
Temaet kan ligne litt på bok 2, Litt død rundt øynene, en bok jeg likte svært godt.
Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens demoner konstant spøker i bakgrunnen.
Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin.
På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat.
Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap.
Oversatt av Cecilie Winger.
Gill Thompson, Et hav mellom oss
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Dette er også en feelgood jeg hadde store forventninger til.
En veldig fin historie på alle vis, men det utdypes for lite for meg, det hoppes raskt mellom situasjonene. Det betyr jo at jeg synes det er bra når jeg vil ha mer.
Det er en debutroman og fortsetter Thompson slik, blir hun nok en forfatter jeg vil følge og sikkert flere med meg.
Anbefaler den til alle som liker historisk feelgood. Denne gang fra Australia og England.
Inspirert av ekte hendelser. En mor kjemper for å finne sin sønn, og et barn kjemper for å overleve i denne gripende debutromanen.
For lesere av Lisa Wingate, Barna fra elven, Syrinpikene av Martha Hall Kelly, og Brevet av Kathryn Hughes.
En såret kvinne blir funnet vandrende i Londons gater etter et luftangrep. Hun husker ikke hvem hun er, bare at hun har mistet noe svært verdifullt.
En liten gutt på et barnehjem venter forgjeves på sin mor. Da han blir satt på en båt på vei til Australia, med løfter om en lys tilværelse foran seg, lurer han på hvordan moren skal klare å finne ham så langt borte. Med et stort hav mellom dem.
I Perth får en ensom hustru ansvaret for den foreldreløse gutten. Men hva skal hun gjøre da hun en dag oppdager at hans mor lever og leter etter ham? Skal hun fortelle sannheten og risikere å miste barnet som er blitt hele hennes liv?
«En varmhjertet fortelling om kjærlighet, tap og om å aldri gi opp.» Kathryn Hughes
«En mors tap og en sønns mot … En gripende fortelling som spenner over hele verden.» Diney Costleloe
Yrsa Sigurdardottir, De tause
Leseeksemplar fra Kagge forlag
En ny Yrsa, er bestandig en glede og spenning. Jeg har likt de aller fleste av henne, tror det er bare et par jeg ikke har likt fordi de var så spøkelseshistorieaktig. Jeg liker ikke bøker der de legger an til at det skal være gjenferd som skal skade en. Har fortsatt noen få jeg ikke har lest stående i hylla.
Det er en stund siden en krim fenget meg slik som denne gjorde, allerede fra de første sidene. Jeg liker skrivestilen til Yrsa, de små humoristiske beskrivelsene underveis så jeg kan småhumre litt, mens jeg grubler.
Det var litt av et plott i denne boken. Det var noen makabre beskrivelser, men kun av den døde kroppen, ikke utover i handlingen, så hvis du grøsser av det, skum bare forbi, men hvis du tåler det, er det viktig for handlingen men du forstår det likevel. Uansett er det ikke så mange linjene.
Jeg var så hekta at når gubben kom hjem, fikk han beskjed om at i dag var det han som måtte lage fredagstacoen. Jeg hadde ikke tid, for jeg hadde bare 50 sider igjen.
Og jeg greide ikke å finne ut hvordan det hang sammen. Ja da, trodde det selvfølgelig flere ganger underveis, men så kom det nye vinklinger og så var det på’n igjen. Stygt å si at man koser seg med krim, men jeg gjorde det. Dessuten er det nok litt for komplisert til at det skal være realistisk.
Dette var så gøy at jeg måtte ta meg tid midt i lesingen til å sende begeistrede anbefalinger til andre krimlesere.
Men om du er enig med meg, ja det gjenstår å se, men jeg anbefaler den varmt hvis du leser krim.
En kald dag forsvinner et lite barn fra en barnevogn i Reykjavik. Elleve år senere dør en jente av meslinger, og faren søker oppgjør med personen som smittet henne. En kvinne blir funnet død i en forlatt bil.
Politimannen Huldar og psykologen Freyja må igjen samarbeide om en sak med mange irrganger, der ingen svar er åpenbare. Rundt alle involverte hersker en taushet som ingen vil bryte.
Yrsa Sigurdardóttir har etablert seg som Islands store krimdronning. “De tause” er hennes siste bok i den bestselgende serien om Huldar og Freyja.
Catherine Isaac, Verden for mine føtter
Leseeksemplar fra Bastion, Strawberry publishing
Jeg har lest to bøker av Isaac før, Den første likte jeg godt, den andre bare sånn passe, så nå håpte jeg denne fallt i smak
Det gjorde den så absolutt. Dette var en utrolig bra bok. For meg er det definitivt Isaacs beste.
Kjærlighetshistorien er litt forutsigbar, men akkurat her gjorde det ikke noe, for det var bare en liten del av historien. Det var bare koselig når resten av historien er så sterk. Det handler om frykt. Hovedpersonen har angst og lager seg en hage der hun kan gjemme seg. Så snart hun prøver seg utenfor husets fire vegger, slår angsten til og lammer henne. Angst er noe mange sliter med i dag. Dessverre ofte i det skjulte da de fleste ikke greier å snakke om det. Alt som lever i mørket virker mye mer skummelt og skambelagt enn når vi tør å sette lys på det. Ved å stå frem med sine frykter hjelper en også andre. Sterk er også historien om barnehjemsbarna i Romania. Definitivt en bok som mange vil like svært godt.
Dette er siste bok fra den bestselgende forfatteren Catherine Isaac, som har solgt over 70.000 bøker i Norge. Hemmelighetene som binder oss sammen, kan også rive oss fra hverandre … 1990: Harriet er journalist, og jobben tar henne til flere farlige steder, hvor hun ved hjelp av journalistikken prøver å utgjøre en forskjell. På denne tiden ryster bildene og nyhetssakene fra barnehjemmene i Romania en hel verden, og da Harriet blir sendt dit, tvinger det henne til å tenke nøye gjennom sine egne livsvalg. Nå: Ellie er gartner og hagen er hennes tilfluktssted, stolthet og glede. Men til tross for at dagene tilbringes ute, er det lenge siden hun har tatt steget forbi hageporten. Vil et nytt bekjentskap kunne utfordre den ensomme tilværelsen og kanskje gi henne en grunn til å overvinne frykten sin? Verden for mine føtter er historien om to kvinner, to verdener og en reise som varer et helt liv.
Lena Andersson, Datteren
Leseeksemplar fra Gyldendal
Dette er en bok jeg ba om etter å ha lest flere gode omtaler i bokgruppene. Store forhåpninger har jeg derfor om at dette er en bra roman. Litt usikker på om jeg skulle lest Sveas sønn først.
Dette var en av de bøkene jeg ikke helt falt for denne måneden. Det er nesten så jeg allerede har glemt handlingen og det er ikke et godt tegn. Det er ikke en dårlig roman, men den fenget meg bare ikke, dessverre.
Datterener Lena Anderssons oppfølger til den kritikerroste romanen Sveas sønn, om sosialdemokraten Ragnar som strever med å finne seg til rette i den moderne tiden. I Datteren møter vi Folkhemmets barnebarn. Ikke minst følger vi Ragnars datter Elsa på vei ut i livet, fra barnets undring over verden til den unge kvinnens konfrontasjon med tidens nye ideer og tenkemåter – mens Folkhemmet, slik faren så det, sakte oppløses og synet på mennesket, samfunnet og tilværelsen utfordres på alle måter.
Lena Andersson (f. 1970) har skrevet flere romaner som har fått mye oppmerksomhet. Rettsstridig forføyning, som kom på norsk våren 2014, ble hennes gjennombruddsroman. Den har fått svært gode anmeldelser både i Norge og Sverige, er utkommet i en rekke land, og vant Augustprisen 2013 i kategorien årets svenske skjønnlitterære bok. Samme år ble hun tildelt Svenska Dagbladets litteraturpris og Publicistklubbens Guldpenna for sin rolle som skribent.
Den Stockholmsbaserte forfatteren er også kritiker og skribent, og figurerer blant annet i Dagens Nyheter som kronikkforfatter.
Norske utgivelser Rettsstridig forføyning (2014) Uten personlig ansvar (2015) Virkeligheten og alt det andre (2018) Sveas sønn (2018)
Amanda Prowse, Kitty
Leseeksemplar fra Lesegleder, Aschehoug
Tredje boken i en trilogi som bør leses kronologisk. Først Anna, så Theo og Kitty. Denne var ikke i lesestabelen i utgangspunktet.
Både Anna og Theo har vært veldig bra, så jeg gledet meg veldig til Kitty.
Jeg er veldig glad i bøkene til Amanda Prowse. Jeg har lest alle hun har gitt ut på norsk. Dette var imidlertid en kjærlighetsroman og dere som følger meg, vet at skal jeg like en ren kjærlighetsroman, med det mener jeg en roman som stort sett kun handler om forhold mellom to mennesker, ja da skal den være utrolig bra. For meg ble dette dessverre kjedelig. Det føles som om den tredje boken kun er for å få selge en tredje bok etter de to første, fordi leserne ønsker å lese fortsettelsen. Når det er sagt har jeg sett omtaler der leseren synes boken om Kitty er rørende og fin og en verdig avslutning på trilogien. Ja det var ei som sa at hun likte Kitty best av de tre, så slik er det med bøker.
Så elsker du kjærlighetshistorier, ja da kan dette bli en fin avslutning. Bøkene bør leses kronologisk.
Kitty Monrose er ikke sikker på om hun tror på den store kjærligheten lenger. Da hun var liten, drømte hun om å finne den rette: en å le med, en å gråte med og en å bli gammel sammen med. Slik ble det ikke. Hun gleder seg over barna og barnebarna, men ekteskapet ble ikke den kjærlighetshistorien hun hadde drømt om. Så treffer hun plutselig Theo, en gammel flamme. Timingen deres hadde aldri vært helt perfekt. Kan det komme en ny mulighet for dem nå?
Erica James, Del det med skyene
Leseeksemplar fra Bastion, Strawberry publishing.
Jeg likte veldig godt de første bøkene til James, men i den forrige ble det for mye hjerte/smerte for meg, men jeg har sett i omtaler at denne skal det være mer alvor i og det er jo det jeg liker. Men så vet jeg jo at slik er det med bøker, andre vil gjerne ha mer romantikk mens jeg vil ha mindre. Denne romanen kom også etter månedspresentasjonen og presset andre ut av lista.
Jeg skrev om både Isaacs og Harmels nyeste at de to var for meg deres beste bok til nå og sannelig kan jeg si det også om Erica James nyeste, Del det med skyene. Enda en pageturner, umulig å legge fra seg, 459 sider og jeg følte aldri det var noe pjatt man kunne utelatt. Jeg er jo litt allergisk mot både det og mot for mye hjerte/smerte, men det ble akkurat passe av alt. Denne føyer seg inn blant månedens oppturer. Veldig mange bra bøker denne måneden.
Ofte føler jeg at forfatterne skriver fra Italia bare fordi leserne elsker det, men akkurat her likte jeg godt å kunne drømme meg litt tilbake til Venezia. Jeg snuste nesten inn atmosfæren mens jeg leste. Jeg skal egentlig på cruise fra Roma til Venezia i juli, men er stygt redd for at den turen igjen må flyttes et år frem i tid. Derfor var det kanskje ekstra vemodig å få vandre langs kanalene, om enn bare i boka.
Hovedhistorien er lagt til Lydias oppvekst i England. En tøff oppvekst hos strengt religiøse besteforeldre.
Alle de tre bøkene jeg har nevnt her er i kategorien feelgood som veldig mange elsker, mens andre fnyser av. Men ingen av disse er som de lette underholdningsbøkene vi “gamle” damer husker som kjærlighetsromaner før i tiden. Det er fine romaner for alle som er glad i å lese, vil jeg påstå. Underholdende og avslappende lesing.
Vakre Venezia har vært britiske Lydias hjem i mange år, og det er her hun har funnet ro. Inntil hun en dag skimter ansiktet til en ung mann i folkemengden, et ansikt som vekker minner om en hemmelighet hun trodde hun hadde begravd …
Lydia bestemmer seg for å forlate det trygge livet hun har skapt for seg selv i Italia. Hun vender tilbake til England for å ta et oppgjør med fortiden – og kanskje møte sin egen fremtid?
“Del det med skyene” er en tankevekkende og rørende roman om hemmeligheter, kjærlighet og forsoning, og det motet som kreves for å gå videre og hengi seg til fremtiden.
Bernardine Evaristo, Jente Kvinne Annet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne så jeg en reklame på og ble nysgjerrig.
Det var noen setninger innimellom som ble litt uforståelige og jeg måtte lese de om igjen, da jeg ikke har den type terminologi innpodet i min lille hjerne, men jeg elsket denne leseopplevelsen. Det handler om 12 kvinner, ett kapittel hver og jeg koste meg med et kapittel hver kveld før jeg sovnet, helt til jeg leste ut de siste nå i dag.
Veldig fascinerende, de er unge og de er gamle og de har ulike jobber og bakgrunn, men de har en forbindelse mellom seg som nøstes for det meste opp i nest siste kapittel, forresten det eneste kapitlet jeg syntes ikke helt passet inn i historien for øvrig.
Romanen er veldig spesielt skrevet og i starten tenkte jeg hva skal dette være godt for. Det er kun stor bokstav ved egennavn og kun komma og spørsmåltegn som tegnsetting, ikke et eneste punktum. Men så oppdaget jeg jo at det er slik jeg selv skriver de poetiske innslagene mine i bloggen av en eller annen grunn jeg ikke vet hvorfor jeg gjør. Men man leser teksten annerledes og det var så fint. Jeg syntes det virkelig gjorde seg, for jeg leste på en helt annen måte, som i en rytme, som ble så fin.
Sitat:
Penelope klarte ikke å rikke på en potet som satt fast i halssen, gikk fra bordet uten lov, løp halvkvalt opp trappa til rommet sitt og falt sammen i en hulkende haug på senga, håpet fortvilet at moren i det minste kom til å sjekke hvordan det gikk med henne, lyttet etter tassingen fra tøffelkledde føtter i trappa, forsiktig banking, døra som gikk opp, et klapp på ryggen
en omfavnelse var for mye å håpe på
i stedet
hørte hun mannen hun helt til for en liten stund siden hadde trodd var faren hennes forlate huset for å spille golf med broren sin(som ikke lenger var onkelen hennes). slik han gjorde hver lørdag ettermiddag
kvinnen som før hadde været moren hennese satt sikkert ved peisen og heklet hvite ullsokker til sin yngste niese, Linda(som ikke lenger var Penelopes lille kusine)
Penelope hørte komedie og latter fra radione nede
for dem var det en vanlig lørdagsettermiddag
Penelope brøt sammen i gråt i månedsvis etterpå, i enerom, ikke når hun var sammen med de to menneskene hun bodde sammen med, som ikke ville like den slagt demonstrativ oppførsel
ikke når hun var sammen med vennene på skolen, som ikke kunne innvies i en så skammelig hemmelighet
hun var foreldreløs
en lausunge
uønsket
avvist
Med det samme kan det se ut som om det er vanskelig å lese på denne måten men jeg likte det svært godt. Ordene fikk en helt annen betoning som hadde mye å si for forståelsen av teksten.
Dette er ikke noe lettlest slukebok. Jeg måtte konsentrere meg og flere ganger lese om igjen avsnitt, men det blir nok en leseopplevelse jeg vil bære med meg som fascinerende. Fantastisk skrevet rett og slett.
Anbefales varmt til de som vil ha en litt annerledes leseopplevelse.
Jeg vil også rose Kirsti Vogt som har oversatt den. Det var sikkert ikke noen enkel bok å oversette, men det har hun klart fint synes jeg.
Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.
Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.
Jente, kvinne, annet vant en hel rekke priser da den utkom i 2019, og lå i månedsvis på bestselgerlistene i Storbritannia, i tillegg til å være en av Barack Obamas anbefalte bøker.
Helge Thime-Iversen, Offiseren
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Strålende omtaler har inspirert meg til å lese denne krimboken. Det blir ikke så mange krim denne måneden, men dette er en av de jeg håper skal gi meg spennende lesing.
Jeg likte Offiseren godt. Den er lettlest men velskrevet. Den er også interessant. Jeg kjøper helt klart tanken om at noen tjener penger på krig. Til og med Norge driver med våpenproduksjon. Hvis det aldri er krig, hvem skal man da selge våpen til eller utforsking og utprøving av nye våpen og teknologi. Krig og terror er kamp om makt. Derfor vil det aldri bli fred i verden.
Strålende krim, ikke action hele veien, mer etterforskingskrim der det blir spenning på slutten. Ikke makabert for de som ikke liker det. En krim mange vil like tror jeg. Anbefales varmt.
En mann blir kastet over bord fra en ferge på Vestlandet. Samtidig blir Njaal Natland ved Kripos kontaktet angående en kodet tallrekke som kan knyttes til en kommende terroraksjon. En intens og personlig jakt på svar starter, – både på en drapsmann og en løsning på koden. Kan Njaal finne svarene i tide til å forhindre både nye drap og en grusom terroraksjon på norsk jord?
Eddie Jaku, Verdens lykkeligste mann
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Når en mann på over 100 år skriver bok om at han på tross av alt det vonde han har opplevd, føler han er verdens lykkeligste mann, ja da følte jeg bare at den må jeg bare lese.
Dette var en flott bok som setter spor. En sterk historie fra en som var i fangeleir under krigen. Et foredrag ligger på youtube og skulle vært vist i alle skoler i dag. Det er en viktig del av vår historie og noe som aldri må glemmes.
Hvis du føler deg liten og betydningsløs i verden, så les boken om Eddie Jaku. Han forteller oss hvordan vi ganske enkelt kan sette spor etter oss, hvordan vi kan forandre verden. Det er ganske så sterkt å oppleve hva han måtte gjennom som jøde under krigen, men også fint lese om hvordan han ser på livet og hvor mange han har inspirert. en bok man ikke lett glemmer, en bok og en mann som har fått følelsene frem i meg og som jeg vil bære med meg. Takk Eddie Jaku.
Livet kan være vakkert hvis du gjør det vakkert. Det er opp til deg.
Eddie Jaku så først og fremst på seg selv som tysk, dernest jødisk. Men alt skulle forandre seg den 9. november 1938, da han ble banket opp, arrestert og ført til en konsentrasjonsleir. De neste sju årene opplevde Eddie grusomheter det er vanskelig å forestille seg, først i Buchenwald, deretter i Auschwitz og til sist i nazistenes dødsmarsj.
Eddie kom fra prøvelsene med livet i behold og lovet seg selv å smile hver dag. Han hedrer dem som ikke overlevde ved å dele det han har lært og leve livet på best mulig måte. Nå ser han på seg selv som «verdens lykkeligste mann». Hundreåringen har mye å lære oss om takknemlighet, lykke og et godt liv. Gjennom denne hjerteskjærende, men mest av alt håpefulle fortellingen, lærer vi hvordan det er mulig å finne lykke selv når det ser som mørkest ut.
Eddie Jaku
Eddie Jaku ble født Abraham Jakubowicz i Tyskland i 1920 og satt i konsentrasjonsleirene Buchenwald og Auschwitz under andre verdenskrig. Da nazistene drev fangene ut på «dødsmarsjen» i januar 1945, klarte han å flykte og ble på mirakuløst vis reddet av soldater fra de allierte styrkene. Han flyttet til Australia i 1950 og har bodd der siden. Eddie har drevet frivillig arbeid ved det jødiske museet i Sydney siden det ble opprettet i 1992, og har vært gift med sin kjære Flore i 74 år. De har to sønner, barnebarn og oldebarn. I 2020 feiret Eddie sin 100-årsdag.
Maren Uthaug, Ein lykkeleg slutt
Leseeksemplar fra Samlaget
Uthaug noterte jeg meg etter alle de fine omtalene av Der det fins fuglar. Jeg har kjøpt den men ikke lest den enda, så da håpte jeg at denne skulle falle i smak.
En ting skal være sikkert og det er at jeg ante ikke hva jeg gikk til. Er du sart og ikke greier det makabre, ja da roper jeg høyt at du må ligge unna.
I starten var det så groteskt at jeg lurte på om jeg skulle legge den bort. Men så ble jeg nysgjerrig også på hva dette er for noe. Innimellom lo jeg så jeg ristet mens andre ganger tenkte jeg: Går det an å skrive noe så motbydelig. Det skiftet slik hele boken mellom makaber humor og nesten så makabert at jeg lurte på om det var over grensen.
Samtidig er det litt historie her. Begravelsesrutiner, hvordan de har endret seg i løpet av årene og alle sykdommene som har tatt livet av tusener på tusener.
Men når jeg sier en nekrofil begravelsesagent. Ja vi har jo ordet nekrofil så vi vet der eksisterer, men……. huttetu, sier jeg.
Så er du sart, ligg unna. Elsker du noe annerledes, helt borti natta makabert og fantasifullt, ja da kan du lese, Èin lykkeleg slutt.
Og jeg må si at jeg håper faktisk det blir en lykkelig slutt selv om den er ganske så makaber den også.
Jeg må bare innrømme at grøss og gru, så likte jeg den og glemme den gjør jeg nok heller ikke. Og Der det fins fuglar er visst også noe for seg selv, men nå ble jeg enda mer nysgjerrig på den.
Nicolas er gravferdskonsulent. Ja, faktisk er han den sjuande gravferdskonsulenten i byrået, som har vore i familien sidan 1800-talet. Han nedstammar frå ei rekkje med Christianar, og sjølv om foreldra prøvde å lure skjebnen ved å døype han Nicolas, er han like fullt arveleg belasta.
Det heile startar på 1800-talet då den danske sjømannen Christian 1 tumlar i land på stillehavsøya Tikopia. Her giftar han seg med Konkylie, og dei får to barn. Men på øya der det er plass til berre 989 menneske, er dottera fødd utan løyve og må døy. Ti år gamal ofrar Christian 2 seg for veslesyster si. Han legg ut på ei reise tilbake til røtene, til København – ein skiten, innestengd og pestramma by. Christian, som er van med døden frå heimøya, viser seg som ein stødig hjelpar i saker som har med døden å gjere.
Maren Uthaug fortel med grotesk humor om døden i alle slags fasettar – om epidemiar, nekrofili og spøkelse, om gravferdsritual og nyvinningar i bransjen. Ein lykkeleg slutt er ein fantasifull slektsroman som rommar 200 år med kulturhistorie om døden og minst sju kjærleikshistorier, og viser korleis nokon kan slå seg opp på andre si ulykke.
Omsett av Ingvild Holvik.
Maren Uthaug (f. 1972) er ein dansk-norsk forfattar, teikneserieskapar og bloggar som fekk strålande kritikk i Noreg for romanen Der det finst fuglar (2020). Ho er fødd i Noreg og flytta til Danmark som åtteåring. I 2018 fekk ho DR Romanprisen for Der det finst fuglar. Ein lykkeleg slutt er den tredje romanen hennar, og for den fekk ho Læsernes Bogpris i 2020.
Agnes Matre, Uvigslet jord
Leseeksemplar fra Gyldendal
Og så kom det i dag overaskende en ny krim. En jeg har gledet meg så mye til. Ja du vet der kom den, frisk og freidig og stolt, rett fra postkassa marsjerte den forbi de andre som hadde ligget der og ventet hele måneden og fortsatt ikke er sikker på om de vil bli lest. De som ikke blir lest nå i april får nemlig ikke noe tema som passer dem før til høsten.
Noen av de ble faktisk ganske så irritert. Ja til slutt måtte jeg love den høyest ropende Kristina Ohlsson, Syke sjeler, at den skulle jeg ta etterpå. Etter litt mumling ble det stille og jeg kunne begynne lesingen. Jeg forstår at de er sure da. Jeg har jo stablet de opp for å lese de i april og så kommer den ene etter den andre og går foran de. Da er det jo grenser for hvor tålmodig man kan være.
Jeg leste
Jeg leste
Lunsj
Jeg leste
Jeg leste
Ja dere skjønner tegninga.
Å kjære vene det er midnatt blitt ja.
Du fyker inn i handlingen fra første side og du nileser til siste side, for du klarer ikke å legge den fra deg. Lettlest, velskrevet og spennende etterforskningskrim. Akkurat slik jeg liker de.
Den er allerede solgt til Tyskland.
Jeg har lest de to nyeste av Matre, men må etterhvert anskaffe meg de første jeg ikke har fått lest enda.
Agnes er gift med Geir Tangen som også skriver god krim. Han kom også ut med ny i år, Vargtimen. Den var også kjempebra. Den ble solgt til Italia nå nettopp. Skulle likt å være liten mus under bordet og hørt hva de samtaler om ved middagsbordet. Jeg hadde vel blitt så redd at jeg sprang inn i et hull i veggen og gjemte meg sikkert. De diskuterer nok hvordan de skal ta livet av folk og komme seg unna med det. Huttetu.
Anbefaler varmt både Agnes Matre og Geir Tangen. Eneste ektepar i verden som begge skriver hver sine krimbøker. Mange ektepar skriver bøker sammen, men de har ikke egne bøker slik som Matre og Tangen.
Under hagearbeid på Vavollen i Øystese blir levningene av en tenåring funnet i jorden, en ung gutt som aldri er blitt meldt savnet. Etterforskningen av drapet avdekker lag på lag av skyld, skam og unnfallenhet, og truer med å avsløre hemmeligheter som kan få voldsomme konsekvenser for mange i den lille bygda.
Lensmann Bengt Alvsaker må grave dypt i bygdas ugjerninger og utbredte fordommer for å finne ut av sannheten om hva som skjedde, den gang for tretti år siden.
Kristina Ohlsson, Syke sjeler
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne gledet jeg meg veldig til for jeg hører den skal være så sykt spennende at du må lese den i dagslys. Ja det står utenpå boken, men Anne Lise, som har siden Hverdagsnett og gruppen Krimbøker, sa det samme, så da må jeg tro det. Jeg har lest alle bøkene til Ohlsson, om Alex Recht og Fredrika Bergman, men den neste serien hennes har jeg enda ikke lest. De står i hylla og venter. Mios blues, Lotus blues og Henrys hemmelighet. Syke sjeler ser ut til å være en frittstående thriller.
Nå er det slik at jeg og Anne Lise ikke bestandig liker de samme bøkene, noe som jeg er kjekt. Kjedelig å like det samme hele tiden, for dette var ikke en bok for meg og jeg var inderlig skuffet. Nå skal det si at å skrive en psykologisk thriller som jeg liker, ja det er nesten umulig. Jeg likte Terapeuten og Den tause pasienten, men jeg finner det bare ikke spennende å høre om alle disse grubleriene. Jeg er på et vis så logisk av meg at hjernen min sier at ja det står jo noen bak, en av de som er omtalt er det jo og så leser jeg til det er slutt for å se hvem det er. Men jeg savner action, ikke bare tanker. Og når det i tillegg ble den slutten det faktisk ble, tenkte jeg at nå må jeg ligge unna denne sjangeren for ikke å få flere skuffelser der jeg tenker at dette var bortkastet tid.
Den ene etter den andre legger ut omtale av at Syke sjeler er det mest spennende de har lest på lenge, derfor er det noe med meg som gjør at jeg ikke finner den spenningen. Så elsker du psykologiske thrillere må du prøve denne. Jeg ser i bokgruppene at den blir lovpriset av veldig mange.
Lukas forsvinner et par dager før han er ferdig med videregående. Tre uker senere blir han funnet bevisstløs med store skader. Ingen vet hva som har hendt ham. Ikke engang han selv. Han husker ingenting. Det eneste han og alle andre vet, er at ytterligere to personer er forsvunnet på samme måte, men Lukas er den eneste som er kommet tilbake.
Ti år senere vender Lukas tilbake til foreldrenes hus i hjembygda plaget av uvissheten om hvem som en gang ødela livet hans. På den andre siden av gaten bor en far som aldri fikk vite hva som skjedde med datteren Fanny. Han tror at Lukas har svaret.
Samtidig flytter Anna og David inn i den gamle prestegården. Her skal de begynne sitt nye liv. Men huset vekker en sterk uro i Anna. Når hun senere finner et jernkors gravd ned i hagen, forstår hun at noen vil dem vondt. Veldig vondt. Anna prøver vettskremt å redde både seg selv og David, men er det allerede for sent?
Annie Ernaux, Far / En kvinne
Leseeksemplar fra Gyldendal
Enda en bok jeg var nysgjerrig på etter gode omtaler.
Ja dette var en fin roman til ettertanke. Tenk hvor verden har endret seg i løpet av et par generasjoner.
Det er klart at flere lever i en velstand i dag enn for noen år siden.
Det som kanskje slår meg mest er at vi snakker om janteloven som det er noe nytt dette at vi ikke skal tro vi er bedre enn noen andre, men når jeg leser tenker jeg at det må faktisk ha blitt bedre. Klasseskillet var større før, også reglene om hvem som var noe verd og hvem man så ned på, selv om det fortsatt eksisterer. To fine portretter, en av far og en av mor.
Sitat:
Hun hadde mistet sin far. Bestemor vevde hjemme, vasket klær og strøk for å få frem de siste av de seks barna. Søndagen kjøpte mor sammen med søstrene sine en spisspose med kakesmuler hos konditoren. De kunne ikke ha fast følge med en gang, bestemor ville ikke at noen skulle ta jentene hennes for tidlig, hver gang var det tre fjerdedeler av en lønn som forsvant.
Ser dere for dere at dere går på konditori i dag og spør om å få kjøpe kakesmuler?
Ja der var en fin roman å lese, men at jeg genierklærer den slik det ser ut på omslaget, nei så mye grep den meg ikke. 138 sider.
Det er ikke all verden når man skal skrive historien om både mor og far.
Annie Ernaux’ far døde to måneder etter at hun var ferdig utdannet som lærer – en utdannelse han hadde slitt for at hun skulle kunne få ta. Far er et portrett av denne faren, en uutdannet, hardtarbeidende, taus mann som hele livet bar med seg en skam over sin egen fattige bakgrunn.
En kvinne handler om en sterk, arbeidsom og målrettet kvinne: Annie Ernaux’ mor. Også hun hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, og det viktigste for henne var at datteren skulle få tilgang på alt hun selv ikke hadde. Da Ernaux’ mor får alzheimer, forsøker Ernaux å skrive fram og fange den kvinnen moren en gang var.
Med stilsikker penn og stor følsomhet skildrer Annie Ernaux de ambivalente følelsene som kjennetegner forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten og forakten, nærheten og avstanden. Presist og sårt viser hun hvordan foreldrenes klassekamp ikke bare førte til at datteren kom seg fram i verden, men også hvordan de dermed mistet hverandre.
Emily Gunnis, Kvinnen som forsvant
Leseeksemplar fra Strawberry publishing, Anemone
Feelgood jeg håpte er brar da jeg har likt de aller fleste fra Anemoneredaksjonen. Dette ble månedens skuffelse for meg. Jeg ga den faktisk opp etter 200 sider. Jeg reagerte blant annet på mye som ble skrevet. At en nyfødt dør hvis den ikke får morsmelk innen en time og at det var vakthold på et sykehus som skulle forhindre at den fødende stakk av. Etter hva jeg forstod var det ikke et fengsel. Den var veldig forvirrende for meg og jeg orket ikke lese mer. Kanskje tar jeg den frem igjen og leser den ferdig og ser om det er noe jeg har misforstått for jeg så nettopp en omtale der noen likte den svært godt, så kanskje er det noe jeg ikke har fått med meg.
Rebecca Waterhouse er bare tretten år gammel da hun blir vitne til at faren tar livet av moren hennes. Men hva mer så Rebecca den forferdelige natten i huset på klippen? Mange år senere er Rebeccas døtre, Iris og Jessie, blitt vant til at moren nekter å snakke om den grusomme hendelsen. Men da Jessie rømmer fra sykehuset med sitt nyfødte og alvorlig syke barn, er Iris sikker på at årsaken til søsterens forsvinning kan knyttes til morens mystiske fortid. Dermed begynner Iris å nøste opp i en intrikat familiehistorie som rommer både kjærlighet, mysterier og svik. Kvinnen som forsvant er inspirert av virkelige hendelser.
Elin Anna Labba, Herrene sendt oss hit
Om tvangsflyttingen av samene
Leseeksemplar fra Pax forlag
Jeg prøver innimellom å lese meg opp på norsk historie og denne ser jeg frem til, selv om jeg går ut fra at det er trist lesing også.
Dette er en fin bok om noe jeg ikke har hørt noe om før, men så er ikke jeg noen mester i Norsk historie. Men jeg er halvt finnmarking og historien til samene interesserer meg.
Det var en sterk, fin bok og trist selvfølgelig, hvordan samene ble jagd fra plass til plass. Myndighetene var opptatt av grenser. Enten er du svensk eller så er du norsk og da kan du ikke flytte frem og tilbake over grensene, slik samene den gang gjorde. Reinsdyrene de kunne veien de. Det ble en av utfordringen med flyttingene for reinen den følger instinktet og drar dit den er ment til å være, noe som gjorde at samene mistet mye av reinen under flytting.
Vi kan også tenke oss til hvordan det var dit de kom. De ble nok ikke så godt mottatt overalt og barna ble lett mobbet på skolen. Foreldrene ble bedt om å lære barna svensk men det er jo vanskelig når de ikke snakket svensk selv.
Det jeg likte spesielt godt ved boken er alle de fine bildene. De gir hele boken en varme og viser oss at det er virkelige mennesker dette handler om.
Jeg kunne dog tenkt meg at det som var autentiske brev på svensk, kunne vært oversatt til norsk, for det var ikke så enkelt å forstå alt. Språket var jo ikke det samme den gang som nå.
I 1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.
De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake. Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne.Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige. Labba har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv, store reinsflokker som går tapt, barn som overlates til slektninger i Norge og som ikke får se familien på mange år.
Labba levendegjør sorgen over tapet av det norske havslandet og ikke minst den dype respekten overfor og kjærligheten til naturen.
Brit Bennett, Det som forsvinner
Leseeksemplar fra Gyldendal
Aner ingenting og jeg digger det. Bestandig spennende med bøker man ikke aner om man vil like eller ei.
Denne har jeg begynt på ca 150 sider og jeg vil lese den ferdig for det tegner til å være en bra roman. Kommer tilbake til den senere. Den tar for seg rasisme på en ny måte, nemlig hvordan en gruppe med mørk hud, vil gjerne være hvit.
Bennett tegner et slående portrett av raseidentitet i USA.» TIME
Tvillingsøstrene Stella og Desiree vokser opp i sørstatene på sekstitallet, i en liten by befolket av svarte med lys hud. De to jentene er uatskillelige, og da faren deres blir myrdet, rømmer de hjemmefra sammen. Men en dag er Stella borte. Hun har oppdaget at hun kan passere som hvit, og har dratt til California for å starte et nytt liv, med en hvit mann, en ny identitet, uten noen bånd til fortiden. Desiree sørger over søsterens sporløse forsvinning og slutter aldri å lete etter henne. De to søstrene får hver sin datter, en hvit og en svart, som ikke vil la fortidens hemmeligheter ligge. Slik fortsetter skjebnene til Stella og Desiree å flettes sammen, på godt og vondt. Det som forsvinner er en spennende historie om familie, identitet og tilhørighet. Klokt og følsomt skildrer Brit Bennett hvordan bakgrunnen vår er med oss uansett hvor vi er og hvilke valg vi tar. Men først og fremst er dette en fascinerende fortelling om søstre, mødre og døtre – om hvor sterke båndene er, selv på sitt svakeste
Oda Malmin, Skinliv
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ung norsk forfatter, samtidsroman. Jeg er ikke så god på samtidsromaner, så jeg er veldig spent om den faller i smak. Beklager men denne ble skubbet ut av køen av de andre nykommerne, men jeg skal få lest den. Foreløbig legges den i augustlesestabel. Ja juni er nesten ferdig planlagt og juli er godt på vei, men august er åpen enda. Før nyhetene kommer igjen til høsten.
Astrid, Cecilie og Bjørn bur i same bygard i Oslo. Dei glir inn og ut av einannans liv og lagar seg førestillingar om kven dei andre er, samtidig slit dei med å sjå seg sjølve.
Cecilie får stadig viktigare oppgåver i partiet ho jobbar i, men har ikkje trua på at ho er god nok. Ho er redd ho heller ikkje duger som mor, når eksen ønsker å ta over omsorga for sonen. Astrid slit med panikkangst og eit anstrengt forhold til eigen kropp, og ho synest det er lettare å halde folk på avstand og ta sorgene på forskot. Bjørn blei offer for ei alvorleg skulding for mange år sidan. Når sonen til Cecilie oppsøker han, aner han ein ny start. Eller skal det nok ein gong gå gale?
Kven er vi for dei andre, kven er vi for oss sjølve, kven er dei andre for oss?
Oda Malmin (f. 1987) er frå Stavanger og bur i Oslo. Ho debuterte med romanen Steinauge i 2018, som ho fekk Aschehougs debutantstipend for, og som blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris.
Jeg har samlet de fleste tjukkasene mine slik at de kan kose seg sammen med tjukkasen som leser de.
Dette blir nok et tema du aldri vil se igjen.
Dette er bøker med over 700 sider og oppover.
Mange av de har ventet i årevis på å bli lest så nå er tiden inne, for det er mye spennende her.
Det er ni bøker her, men jeg venter på den tiende som også er tykk.
Den presenterer jeg før den har kommet i stabelen for det er en bok jeg vet tusener har ventet på.
Jeg presenterer den først selv om jeg ikke begynner på den først så lover jeg at den skal leses så snart jeg får den.
Lucinda Riley, Den savnede søsteren
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er vel ikke få omtaler av denne serien av Riley som florerer i bokgruppene. Noen kan ikke fordra de, men de selger tusen på tusen, og jeg vet at mange elsker de.
Nå har også Riley sluppet nyheten om at det kommer enda en bok, der vi får høre historien til Pa Salt, adoptivfaren til jentene. Den savnede søsteren har ikke vokst opp sammen med de andre søstrene og de vet derfor ikke noe om henne. Så blir det spennende hvilket land og hvilken historie vi skal presenteres for denne gangen. Jeg er litt kritisk innimellom for jeg synes bøkene kunne vært strammere regissert, det er mange setninger som går om og om igjen, men jeg synes de er festlige og jeg sluker de rått og jeg har ikke sett noen andre klage, av de som liker dem riktignok. Dette er underholdningsbøker men det er også interessant å lese historie fra de ulike landene søstrene er hentet fra.
Det beste er å lese de kronologisk for man får små hint underveis, blant annet om faren. Vi som følger serien er spent på om han fortsatt er i live og det får vi vel vite da når den åttende boken kommer neste år.
Den savnede søsteren er syvende bok i serien De syv søstre. Familien D’Apliése er omsider på sporet av søster nummer syv, den savnede søsteren. Maia og Ally oppdager at det bare finnes to ledetråder: adressen til en vingård på New Zealand, samt en tegning av en stjerneformet smaragdring. De ber CeCe, som bor i Australia, om å oppsøke vingården. Nå begynner et kappløp med tiden, og jakten fører søstrene til flere land, både New Zealand, Australia, Canada, Frankrike, England og Irland. Men den siste søsteren forsvinner stadig like før de nærmer seg, og det kan virke som hun ikke ønsker å bli funnet. Serien De syv søstre handler om syv adoptivsøstre og deres jakt etter hvor de kommer fra. Hver søster får en roman. Serien er inspirert av legendene rundt stjernebildet De syv søstre. De første fire bøkene, De syv søstre (2015), Stormens søster (2016), Skyggesøsteren (2017) og Perlesøsteren (2018), har alle vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage TV-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood. Månesøsteren kom i 2019 og Solsøsteren i januar 2020. Den siste søsterens historie, Den savnede søsteren, har verdenslansering 7.mai 2021.
Joyce Carol Oates, Natten. Søvnen. Døden. Stjernene
Leseeksemplar fra Pax forlag
Etter å ha lest Mitt liv som rotte, ble jeg umiddelbart fan av Oates. En fantastisk forfatter. Jeg har fått tak i nesten alle bøkene av henne, jeg mangler bare Vi var familien Mulvaney. Utenom den, tror jeg ihvertfall at alle står på vent. Jeg kjøpte mange på platekompaniet, tre pocket for 199,- Graverens datter fikk jeg med Pax for den var utsolgt når jeg bestilte.
Jeg leste så Svart vann, men den var jeg ikke så begeistret for, den ble for kort synes jeg. Da er det langt flere sider i denne. En tjukk murstein på 784 sider. Gleder meg spesielt til denne.
I Natten. Søvnen. Døden. Stjernene settes familiebånd på prøve i etterdønningene etter en dyp tragedie. Joyce Carol Oates bruker familietragedien som prisme for å utforske dagens amerikanske samfunn. Den tidligere borgermesteren i en amerikansk småby, den viljesterke og populære John Earle «Whitey» McClaren, utløser en personlig tragedie da han prøver å gripe inn i det han oppfatter som et grovt politiovergrep. I kjølvannet av dette sammenstøtet, som utløser store bølger i livet til medlemmene av McClaren-familien, reagerer de voksne barna med sjokk og på uventede måter. Men den mest overraskende reaksjonen av dem alle er det hans sørgende enke, Jessalyn, som står for.
Joyce Carol Oates’ siste roman er en skarp og inntrengende analyse av rasespørsmål, psykologiske traumer, klassemotsetninger, sorg, og dertil en nær og varm familieroman av godt gammelt merke fra forfatteren av bestselgeren Vi var familien Mulvaney.
Joyce Carol Oates (f. 1938) er en av USAs mest anerkjente forfattere, og nevnes jevnlig som kandidat til Nobelprisen i litteratur. Hun har skrevet i så å si alle sjangere og har vunnet en lang rekke litterære priser, deriblant National Book Award, Prix Femina og National Medal of Humanities.Våren 2020 ble Oates tildelt den prestisjetunge franske litteraturprisen The Cino del Duca World Prize og har dermed havnet i et fornemt selskap med forfattere som Andrej Sakharov, Mario Vargas Llosa og Patrick Modiano.
Nino Haratischwili, Det åttende livet
Forhåndseeksemplar fra Aschehoug
Ser spennende ut, men 1147 sider så er den ikke spennende, ja da blir den lagt bort. Det skal fenge når det er en så omfattende historie.
Ved begynnelsen av det tjuende århundret, i utkanten av Det russiske imperiet, slår en georgisk familie seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokoladeoppskrift. Stasia lærer den av faren sin, og tar den med seg til både St. Petersburg og Tbilisi. Hennes unge ektemann befinner seg i hjertet av Den russiske revolusjon. Etter Sovjetunionens oppløsning herjer borgerkrigen i Georgia, og familien er blitt spredt. Kitty, Stasias datter, har flyktet til London, mens oldebarnet Nitsa har flyttet til Berlin.
Til niesen Brilka forteller Nitsa familiens historie, og skaper med det en episk slektskrønike som utfolder seg gjennom hele «det røde århundret».
Det åttende livet er en reise gjennom et Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Og en sjokoladeoppskrift som viser seg å bære med seg både ekstase og fortapelse.
Nino Haratischwili er født Tbilisi i Georgia i 1983, bor i Tyskland og skriver på både georgisk og tysk. Hun er forfatter, dramatiker og teaterregissør. Det åttende livet lå lenge på bestselgerlistene og ble tildelt flere priser da den kom ut i Tyskland i 2014. Romanen ble også langlistet til International Booker Prize. Den er under utgivelse i en rekke land.
Jeffrey Archer, Selger og gentleman
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Jeffrey Archer er en forfatter jeg lenge har tenkt jeg skulle lese og nå er tiden inne. Denne ser veldig spennende ut og han selger vel ikke 300 millioner bøker på verdensbasis hvis det er noe dritt.
875 sider
Historien om den fattige østkantgutten som skaper et av Englands største forretningsimperier. Charlie Trumper vokser opp i fattigstrøkene i London og følger ivrig i fotsporene til bestefaren, som har drevet en frukt- og grønnsakskjerre i Whitechapel. Med god hjelp av driftige Becky skaper han seg et navn som «Den ærlige selgeren». Og snart ser Charlie også andre muligheter – han vil starte butikk. Første verdenskrig setter en midlertidig stopper for planene. I skyttergravene møter Charlie mannen som gjennom femti år skal komme til å gjøre alt han kan for å ødelegge livet til Charlie og familien. Men Charlies vei ut av fattigdommen er staket ut, og pågangsmotet svikter ham aldri. Han holder fast ved ide- alene fra østkanten, og tar imot de slagene skjebnen har tildelt ham, uten å bli hevngjerrig. Sammen med Becky skaper han et av de største forretningsimperiene i England. «Storslått fengende … en episk fortelling man bare må lese.» Mail on Sunday
Johan Harstad, Max, Mischa & Tetoffensiven
Kjøpt selv
Den kjøpte jeg fordi den ble kåret til tiårets beste roman. Da ble jeg innmari nysgjerrig for når jeg leser hva den handler om, er det ikke helt sikkert jeg ellers ville kjøpt den og så er den jo så tykk, 1083 sider. Skal tro hva jeg går til her?
Hvor lenge kan man egentlig være borte før det er for sent å dra hjem? Max Hansen er søvnløs i Midtvesten. Han er teaterinstruktør på turné tvers gjennom USA. Det er mulig at han har blitt amerikaner. Han har ikke vært hjemme på over tjue år. Helst skulle han aldri forlatt stedet han ble født, en forstad til Stavanger hvor man fikk bråke så mye man orket mens fedrene var ute på plattformene i Nordsjøen og hvor stillheten la seg tung over husene når de kom tilbake. Men ingen får det de ønsker seg. Max, Mischa & Tetoffensiven er en roman om anvendeligheten av vietnamesisk geriljateknikk i dagliglivet, om de som har vært i krig og de som demonstrerte mot dem; om hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og jenter som ligner på Shelley Duvall; om solen ute på Fire Island og en ettertraktet arbeidskopi av Apocalypse Now. Men mer enn noe er det en roman om spørsmålet enhver som har reist hjemmefra før eller siden må stille seg: Hvor lenge kan man egentlig være borte før det er for sent å dra hjem?
Ildefonso Falcones, Barfotdronningen
Kjøpt selv
Falcones er en forfatter jeg liker svært godt og det er vel kun denne jeg ikke har lest og den har stått i hylla og ventet og ventet. 704 sider, på nippet til ikke å bli med denne gangen også.
Spania på 1700-tallet. Slavinnen Caridad er på vei over havet fra Cuba sammen med sin herre som dør under overfarten. I sitt testamente gir han Caridad fribrev. Hun går i land i Càdiz – fri, men med ytterst få muligheter til å brødfø seg selv. Hun ender i Sevilla der hun etter dramatiske hendelser finner veien til sigøynerstrøket og med ukuelig pågangsmot får innpass og arbeid. Hun blir kjent med sigøynerkvinnen Milagros og de blir etter hvert uatskillelige venner. Flamencoen vokser frem som noe mer enn sang og dans sigøynere imellom, men også som noe spanjoler er fascinert av. Dansen fører kvinnene til Madrid. Falconesbelyser de historiske og psykologiske prosessene som gjør det mulig for kvinnene – tross fordommer og ussel fattigdom – å tro på livet, forelske seg, tåle motgang og lidelser, og kjempe for det de mener er rettferdig.
Kjetil Bjørnstad, 60 tallet
Kjøpt selv
Da er jeg klar til å begynne på denne serien til Bjørnstad og alle tiårene. Jeg har fått samlet alle og de står og venter men de er jo så tykke alle sammen. Men jeg begynner nå på det tiåret jeg er født og så får vi se hva som skjer. Håper inderlig at jeg liker de, så ikke de andre tiårene blir stående i hylla til evig tid. 795 sider
Et lite tips hvis du ønsker de, se på Bookis.com Denne selges nå helt ned i kr 20,- pr ekspedisjon og frakt, levert til postkassa di
“Varmt og velopplagt.” Guri Hjeltnes, VG Terningkast 5 “Storstilt og dristig.” Marius Wulfsberg, Dagbladet Terningkast 5 Ketil Bjørnstad skriver sin egen dypt personlige historie opp mot den tiden han vokste opp i. Et dramatisk tiår som starter med frykten for atomkrig og verdens undergang, og som ender med studentopprør, frigjøring, månelanding og forfatterens eget farvel med den barndommen og oppveksten som formet ham. Familien Bjørnstad lever sitt liv på forskjellige steder i Oslo. Begge foreldrene arbeider hardt, og den yngste sønnen formes både av storpolitikken og av morens og farens private valg, deres sorger, krangler og gleder. Ketil er full av drømmer og gryende begjær. Han er sulten på livet, samtidig som han ønsker å gjemme seg bort. Dessuten leter han etter det trygge stedet der moren og faren ikke vil skille seg, der han slipper å delta i pianokonkurranser, og der han kan fortsette å drømme om jenter. Boka er første bind i en romansyklus som omhandler tiårene fra 1960 frem til i dag.
Donna Tartt, Stillitsen
Kjøpt selv
Ja jeg tror jeg kjøpte den på salg en gang, det er så lenge siden at jeg husker ikke. Mange år. Den ble utgitt i 2014 men det føles nesten som jeg har hatt den lenger enn det, selv om fornuften min roper at selvfølgelig har du ikke det da. Men jeg har sett den har stått der og stått der og blitt flyttet på og så stått der igjen, leeeeeeeenge. Når jeg nå flyttet om på bokhyllene mine og satte ting litt mer i system, ja da fikk den forsyne meg komme inn i et tema denne også. Nå kommer det bare an på hvor langt ned i stabelen jeg kommer. 841 sider
Tenåringen Theo Decker får livet snudd på hodet da moren blir drept i et terrorangrep ved et kunstgalleri i New York. Theo overlever mirakuløst og får på forunderlig vis med seg Carel Fabritius’ lille mesterverk fra 1654, “Stillitsen”, med en småfugl som motiv, ut av ruinene.
Theo beholder maleriet i all hemmelighet, mens han blir trukket mellom en velstående og dysfunksjonell New York-familie, sin egen alkoholiserte far og den hjertevarme antikvitetshandleren Hobie.
Dette er startpunktet for den utrolige historien om Theos liv over en periode på 15 år, der fascinerende karakterer og dramatiske vendinger kommer som perler på en snor, og hvor de mange trådene nøstes opp på elegant og overraskende vis etter en eventyrlig reise gjennom sorg, spenning, kjærlighet og menneskelig drama.
Edward Rutherfurd, Paris
For mange år siden, før jeg fikk leseeksemplarer fra forlagene, var jeg så heldig å vinne hele vårsleppet til Juritzen. Boken er gitt ut i 2014, så det var vel da jeg vant. En hel kasse bøker kom til meg, tror det var 17 og noen av de har jeg fortsatt ikke lest, slik som Paris. Den ser spennende ut og sammenlignes med Vindens skygge, en bok jeg likte godt. 1067 sider.
Edward Rutherfurd PARIS Sammenlignes med Vindens skygge. Romanen forteller historien til syv familier i Paris gjennom syv hundre år, fra ferdigstillingen av Notre Dame rundt midten av 1200-tallet til studentoppgjøret i 1968. De Cygne-familien representerer aristokratiet, le Sourd-familien en side av underklassen med kriminelle tendenser, Gascon-familien arbeiderklassen, og Blanchard-familien bourgeoisiet. Gjennom øynene til de ulike karakterene får vi innblikk i de historiske høydepunktene som har skapt det Paris vi kjenner i dag. Et drama gjennomsyret av kunst, krig og kjærlighet som fanger denne europeiske verdensmetropolens storslagenhet. Paris’ lukter, smaker, ja selve byens sjel, kommer til live i dette gjennomarbeidede verket. 90 000 i første opplag i USA.
Joyce Carol Oates, Blond
Denne er en av de jeg kjøpte etter å ha lest Mitt liv som rotte. Hadde jeg visst den handlet om Marilyn Monroe, hadde jeg kanskje ikke kjøpt den, men kanskje jeg blir positivt overasket selv om Monroe ikke interesserer meg i utgangspunktet. 869 sider og den ligger nederst i bunken så om jeg kommer helt ned hit, det vil vi få vite om en måneds tid.
Denne kan også kjøpes brukt hos Bookies.com for kr 20,-
Joyce Carol Oates fantastiske portrett av Marilyn Monroe – endelig i pocketutgave!
BLOND er en uforglemmelig roman om en av de store amerikanske legendene: Marilyn Monroe. Vi følger den forsømte farløse Norma Jeane Baker, som allerede som ungjente øver en magisk tiltrekning på menn, gjennom perioder som prektig ung husmor og pin-up, fra bånn til topp i Hollywood som den feterte skuespillerinnen Marilyn Monroe, og fram til sammenbruddet og oppløsningen.
Joyce Carol Oates viser kompleksiteten hos et sårbart og intelligent menneske. Hun skriver hett og suggererende, med en grenseløs innlevelse. Samtidig gir romanen et skarpt bilde av en myteomspunnet epoke i USAS kulturhistorie.
Terry Hayes, Jeg er pilgrim
Da fikk jeg et tips etter å ha lagt ut bloggen og beskjemmet må jeg innrømme at jeg hadde glemt denne. Gubben har lest den for lenge siden og etter det har den stått og ventet på meg. Nå må den inn i stabelen og det kan nok hende den går foran Marilyn.
789 sider
En ung kvinne blir funnet drept på et nedslitt hotell, alle identifiserende kjennetegn er oppløst av syre. En far blir offentlig halshugget i den pulserende heten på et saudiarabisk marked. Liket av en ekspert i bioteknologi ligger uten øyne på en søppelplass i Damaskus. Menneskelige levninger blir funnet i et avsidesliggende fjellområde i Afghanistan. En perfekt plan er lagt for å begå en grusom forbrytelse mot menneskeheten. Én tråd knytter ugjerningene sammen, og bare én mann vet hvordan … Pilegrim.
Denne så jeg en reklame på og ble nysgjerrig. Men jeg må si at omtalene under gjorde meg litt undrende for de ble så høytflyvende for meg at jeg ikke forstod hva de egentlig mente. Så jeg var spent om jeg likte eller ikke likte.
«… jeg hyller den utopiske visjonen, og det er nettopp i spennet mellom de ulike holdningene at det blir rom for nyanser og ambivalens.»
Hedda Robertsen, Klassekampen
«Et overveldende kaleidoskopisk kunstverk. Jente, kvinne, annet er en uvanlig livsbejaende og vellykket protestroman.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet
For ei landsens kjerring som jeg er, så ble disse omtalene litt greske, men nysgjerrigheten ble vekket.
Det var noen setninger innimellom som ble litt uforståelige og jeg måtte lese de om igjen, da jeg ikke har den type terminologi innpodet i min lille hjerne, men jeg elsket denne leseopplevelsen. Det handler om 12 kvinner, ett kapittel hver og jeg koste meg med et kapittel kveld før jeg sovnet, helt til jeg leste ut de siste nå i dag.
Veldig fascinerende, de er unge og de er gamle og de har ulike jobber og bakgrunn, men de har en forbindelse mellom seg som nøstes for det meste opp i nest siste kapittel, forresten det eneste kapitlet jeg syntes ikke helt passet inn i historien for øvrig.
Romanen er veldig spesielt skrevet og i starten tenkte jeg hva skal dette være godt for. Det er kun stor bokstav ved egennavn og kun komma og spørsmåltegn som tegnsetting, ikke et eneste punktum. Men så oppdaget jeg jo at det er slik jeg selv skriver de poetiske innslagene mine i bloggen av en eller annen grunn jeg ikke vet hvorfor jeg gjør. Men man leser teksten annerledes og det var så fint. Jeg syntes det virkelig gjorde seg, for jeg leste på en helt annen måte, som i en rytme, som ble så fin.
Sitat:
Penelope klarte ikke å rikke på en potet som satt fast i halssen, gikk fra bordet uten lov, løp halvkvalt opp trappa til rommet sitt og falt sammen i en hulkende haug på senga, håpet fortvilet at moren i det minste kom til å sjekke hvordan det gikk med henne, lyttet etter tassingen fra tøffelkledde føtter i trappa, forsiktig banking, døra som gikk opp, et klapp på ryggen
en omfavnelse var for mye å håpe på
i stedet
hørte hun mannen hun helt til for en liten stund siden hadde trodd var faren hennes forlate huset for å spille golf med broren sin(som ikke lenger var onkelen hennes). slik han gjorde hver lørdag ettermiddag
kvinnen som før hadde været moren hennese satt sikkert ved peisen og heklet hvite ullsokker til sin yngste niese, Linda(som ikke lenger var Penelopes lille kusine)
Penelope hørte komedie og latter fra radione nede
for dem var det en vanlig lørdagsettermiddag
Penelope brøt sammen i gråt i månedsvis etterpå, i enerom, ikke når hun var sammen med de to menneskene hun bodde sammen med, som ikke ville like den slagt demonstrativ oppførsel
ikke når hun var sammen med vennene på skolen, som ikke kunne innvies i en så skammelig hemmelighet
hun var foreldreløs
en lausunge
uønsket
avvist
Med det samme kan det se ut som om det er vanskelig å lese på denne måten men jeg likte det svært godt. Ordene fikk en helt annen betoning som hadde mye å si for forståelsen av teksten.
Dette er ikke noe lettlest slukebok. Jeg måtte konsentrer meg og flere ganger lese om igjen avsnitt, men det blir nok en leseopplevelse jeg vil bære med meg som fascinerende. Fantastisk skrevet rett og slett.
Anbefales varmt til de som vil ha en litt annerledes leseopplevelse.
Jeg vil også rose Kirsti Vogt som har oversatt den. Det var sikkert ikke noen enkel bok å oversette, men det har hun klart fint synes jeg.
Jente, kvinne, anneter tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.
Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.
Jente, kvinne, annet vant en hel rekke priser da den utkom i 2019, og lå i månedsvis på bestselgerlistene i Storbritannia, i tillegg til å være en av Barack Obamas anbefalte bøker.
Fortsatt holder jeg på med Guds beste barn. Den er velskrevet men det er så sårt å lese for meg akkurat nå, samtidig vil jeg gjerne se hva som skjer, derfor noen sider hver dag. Jeg tror ikke jeg blir ferdig med denne i morgen. Det er ikke noe bok jeg vil kose meg med før sengetid ihvertfall.
Morten Pape, Guds beste barn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok fire i Aschehougs leseutfordring må jeg også prøve å få lest.
Bok nummer tre I godt selskap, har vunnet mange litteraturpriser, men hadde ikke så veldig bra selskap hos meg, omtale kommer i morgen i månedsoversikten.
Jeg håper at bok nummer fire, passer meg bedre.
Temaet kan ligne litt på bok 2, Litt død rundt øynene, en bok jeg likte svært godt.
Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens demoner konstant spøker i bakgrunnen.
Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin.
På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat.
Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap.
Jeg vil heller prøve meg på denne:
Brit Bennett, Det som forsvinner
Leseeksemplar fra Gyldendal
Aner ingenting og jeg digger det. Bestandig spennende med bøker man ikke aner om man vil like eller ei.
Bennett tegner et slående portrett av raseidentitet i USA.» TIME
Tvillingsøstrene Stella og Desiree vokser opp i sørstatene på sekstitallet, i en liten by befolket av svarte med lys hud. De to jentene er uatskillelige, og da faren deres blir myrdet, rømmer de hjemmefra sammen. Men en dag er Stella borte. Hun har oppdaget at hun kan passere som hvit, og har dratt til California for å starte et nytt liv, med en hvit mann, en ny identitet, uten noen bånd til fortiden. Desiree sørger over søsterens sporløse forsvinning og slutter aldri å lete etter henne. De to søstrene får hver sin datter, en hvit og en svart, som ikke vil la fortidens hemmeligheter ligge. Slik fortsetter skjebnene til Stella og Desiree å flettes sammen, på godt og vondt. Det som forsvinner er en spennende historie om familie, identitet og tilhørighet. Klokt og følsomt skildrer Brit Bennett hvordan bakgrunnen vår er med oss uansett hvor vi er og hvilke valg vi tar. Men først og fremst er dette en fascinerende fortelling om søstre, mødre og døtre – om hvor sterke båndene er, selv på sitt svakeste
Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord. Enten på sms 99467178 eller på facebook, Lillasjel
Det ligger litt der at du er redd for at planlegger du for mye, vil det komme noe i veien
Det er så kjedelig når noe du gleder deg veldig til, ikke blir noe av
Å være skuffet er ikke noe gøy
Men hva hvis du bare lar være å bli skuffet
Planlegg gjerne hvis du vil, men deretter ta det som det kommer
Dropp skuffelsen, tenk at det var ikke det jeg skulle akkurat nå
Det kommer nok nye sjanser
Følelser kan være en vanskelig greie
Du er et følelsesmenneske
Store følelser og det svinger lett
Du kan ikke fordra å være lei deg
Helst vil du være glad hele tiden
Men nå er det nå en gang slik at er man sensitiv vil følelsene være der
Og som oftest vil de også svinge
Tenk hvis du ikke følte noe, det ville nesten være verre
Det du skal være obs på er at du ikke tar ikke noe fra andre
At du ikke glir inn i deres energifelt når de er nede
Da er det lett å tro at det er ditt eget
Be kroppen din om kun å ta inn det som er godt for deg
Når du er nedstemt og ikke vet hvorfor er det også lurt å tenke at det ligger ingen årsak bak
Det er så lett å begynne å bekymre seg når man er litt nede
Prøv heller å kose deg og gjøre glade ting
Ikke presse deg til å gjøre noe du har motstand mot, men være snill med deg selv
Du er så godt et menneske
Du liker ikke at andre har det vondt heller
Da er det ofte du trekkes ned sammen med dem
Men da vil du ikke hjelpe dem, ja ikke deg heller
Si til deg selv at ja, jeg skal lytte og forstå dem, men jeg skal ikke føle det de føler
Sakte men sikkert vil du da ikke ta inn så mye
Du er sensitiv så du blir også lett rørt
Tårene bare renner av seg selv
Slik er det ofte med de som er sensitive, følelsene renner over og det virker som en ikke har styring på de
La de bare renne, det gjør ingenting
Det viser bare at du er menneskelig
Din tilstedeværelse gjør godt for andre mennesker
De føler seg vel i ditt selskap
Du healer uten at du vet om det
Du får dem til å åpne sine hjerter og det er så mange fine menneskemøter
Det er som om bekymringene deres letter når du er sammen med dem
Prøv å gi også til deg selv
Ta deg noen minutter innimellom og be om å få påfyll av energi
Du blir lett tappet når du er sammen med mennesker
Så se for deg hvitt lys strømme gjennom deg, rense og fylle deg opp
Unn deg selv gleder, små og store
Se deg selv i speilet og smil for du er et vakkert menneske
Du lurer litt på hvordan veien går fremover
Du skulle gjerne visst det
Nå er det vanskelig å se bak neste sving, så konsentrer deg om det du har og gjør
Vær obs på hva hjertet forteller deg
Det vil gjerne hviske deg noen ord
Det leder deg fremover steg for steg
Det kan se ut som du har mange stikkveier du skal innom
Det er ingen bred vei rett frem
På de små stikkveiene henter du lærdom og erfaring
Du har en indre visdom du bærer på
Du ser ofte i dybden og klarer dermed ofte å se løsninger der andre står fast
Det er som om du skal innom litt forskjellig læring
Noe av det undres du over hvorfor du skal, men det kan være at det er noen du skal møte der eller ett eller annet du skal lære som du vil få bruk for senere
Så bli ikke forvirret om du plutselig kommer inn på en annen vei enn du har tenkt
Det kan være årsaker bak som du ikke ser akkurat nå
Ha tillit til prosessene
Alt man lærer får man en gang bruk for
Og husk at man lærer gjerne mest av det som blir feil
Det var våre ord til deg
Du er så varmt og fint et menneske
Du er så god å ha for så mange
Ta vare på deg selv, gi deg selv friminutter og glede
Ikke la andres ord såre deg
Noen liker gjerne ikke at du får oppmerksomhet og dermed vil de prøve å spenne litt bein under deg
Det er ikke noe du skal bry deg med
Bare vær deg selv på alle vis
Vær obs på mennesker du møter, også de du ikke kjenner
Det er ofte fine energiutvekslinger som foregår i små møter
Ikke prøv å endre deg på noe måte, bare vær deg selv fullt ut
Du er unik og verdifull og en viktig brikke i manges liv
Og så kom det i dag overaskende en ny krim. En jeg har gledet meg så mye til. Ja du vet der kom den, frisk og freidig og stolt, rett fra postkassa marsjerte den forbi de andre som hadde ligget der og ventet hele måneden og fortsatt ikke er sikker på om de vil bli lest. De som ikke blir lest nå i april får nemlig ikke noe tema som passer dem før til høsten.
Noen av de ble faktisk ganske så irritert. Ja til slutt måtte jeg love den høyest ropende Kristina Ohlsson, Syke sjeler, at den skulle jeg ta etterpå. Etter litt mumling ble det stille og jeg kunne begynne lesingen. Jeg forstår at de er sure da. Jeg har jo stablet de opp for å lese de i april og så kommer den ene etter den andre og går foran de. Da er det jo grenser for hvor tålmodig man kan være.
Jeg leste
Jeg leste
Lunsj
Jeg leste
Jeg leste
Ja dere skjønner tegninga.
Å kjære vene det er midnatt blitt ja.
Du fyker inn i handlingen fra første side og du nileser til siste side, for du klarer ikke å legge den fra deg. Lettlest, velskrevet og spennende etterforskningskrim. Akkurat slik jeg liker de.
Den er allerede solgt til Tyskland.
Jeg har lest de to nyeste av Matre, men må etterhvert anskaffe meg de første jeg ikke har fått lest enda.
Agnes er gift med Geir Tangen som også skriver god krim. Han kom også ut med ny i år, Vargtimen. Den var også kjempebra. Den ble solgt til Italia nå nettopp. Skulle likt å være liten mus under bordet og hørt hva de samtaler om ved middagsbordet. Jeg hadde vel blitt så redd at jeg sprang inn i et hull i veggen og gjemte meg sikkert. De diskuterer nok hvordan de skal ta livet av folk og komme seg unna med det. Huttetu.
Anbefaler varmt både Agnes Matre og Geir Tangen. Eneste ektepar i verden som begge skriver hver sine krimbøker. Mange ektepar skriver bøker sammen, men de har ikke egne bøker slik som Matre og Tangen.
Under hagearbeid på Vavollen i Øystese blir levningene av en tenåring funnet i jorden, en ung gutt som aldri er blitt meldt savnet. Etterforskningen av drapet avdekker lag på lag av skyld, skam og unnfallenhet, og truer med å avsløre hemmeligheter som kan få voldsomme konsekvenser for mange i den lille bygda.
Lensmann Bengt Alvsaker må grave dypt i bygdas ugjerninger og utbredte fordommer for å finne ut av sannheten om hva som skjedde, den gang for tretti år siden.
Fortsatt holder jeg på med disse to første. Guds beste barn er velskrevet men det er så sårt å lese for meg akkurat nå, samtidig vil jeg gjerne se hva som skjer, derfor noen sider hver dag.
Morten Pape, Guds beste barn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok fire i Aschehougs leseutfordring må jeg også prøve å få lest.
Bok nummer tre I godt selskap, har vunnet mange litteraturpriser, men hadde ikke så veldig bra selskap hos meg, omtale kommer i morgen i månedsoversikten.
Jeg håper at bok nummer fire, passer meg bedre.
Temaet kan ligne litt på bok 2, Litt død rundt øynene, en bok jeg likte svært godt.
Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens demoner konstant spøker i bakgrunnen.
Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin.
På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat.
Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap.
Denne har jeg på sengekanten og denne koser jeg meg med, virkelig et mesterverk, om 12 kvinner i ulik alder. Jeg har nå lest om 8 av de. Gleder meg til denne hver kveld. Skal lese den ur i løpet av uka. Men i går ble det litt sent før jeg fikk lagt meg, for jeg bare måtte lese ut Uvigslet jord.
Bernardine Evaristo, Jente Kvinne Annet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne så jeg en reklame på og ble nysgjerrig. Men jeg må si at omtalene under gjør meg litt undrende for de blir så høytflyvende for meg at jeg ikke forstår hva de egentlig mener. Så jeg er spent om jeg liker eller ikke liker.
Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.
Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.
Jente, kvinne, annet vant en hel rekke priser da den utkom i 2019, og lå i månedsvis på bestselgerlistene i Storbritannia, i tillegg til å være en av Barack Obamas anbefalte bøker.
Da leser jeg denne i dag, i tillegg til de to andre
Kristina Ohlsson, Syke sjeler
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne gleder jeg meg veldig til for jeg hører den skal være så sykt spennende at du må lese den i dagslys. Ja det står utenpå boken, men Anne Lise som har siden Hverdagsnett og gruppen Krimbøker, sa det samme, så da må jeg tro det. Jeg har lest alle bøkene til Ohlsson, om Alex Recht og Fredrika Bergman, men den neste serien hennes har jeg enda ikke lest. De står i hylla og venter. Mios blues, Lotus blues og Henrys hemmelighet. Syke sjeler ser ut til å være en frittstående thriller.
Lukas forsvinner et par dager før han er ferdig med videregående. Tre uker senere blir han funnet bevisstløs med store skader. Ingen vet hva som har hendt ham. Ikke engang han selv. Han husker ingenting. Det eneste han og alle andre vet, er at ytterligere to personer er forsvunnet på samme måte, men Lukas er den eneste som er kommet tilbake.
Ti år senere vender Lukas tilbake til foreldrenes hus i hjembygda plaget av uvissheten om hvem som en gang ødela livet hans. På den andre siden av gaten bor en far som aldri fikk vite hva som skjedde med datteren Fanny. Han tror at Lukas har svaret.
Samtidig flytter Anna og David inn i den gamle prestegården. Her skal de begynne sitt nye liv. Men huset vekker en sterk uro i Anna. Når hun senere finner et jernkors gravd ned i hagen, forstår hun at noen vil dem vondt. Veldig vondt. Anna prøver vettskremt å redde både seg selv og David, men er det allerede for sent?
Uthaug noterte jeg meg etter alle de fine omtalene av Der det fins fuglar. Jeg har kjøpt den men ikke lest den enda, så da håpte jeg at denne skulle falle i smak.
En ting skal være sikkert og det er at jeg ante ikke hva jeg gikk til. Er du sart og ikke greier det makabre, ja da roper jeg høyt at du må ligge unna.
I starten var det så groteskt at jeg lurte på om jeg skulle legge den bort. Men så ble jeg nysgjerrig også på hva dette er for noe. Innimellom lo jeg så jeg ristet mens andre ganger tenkte jeg: Går det an å skrive noe så motbydelig. Det skiftet slik hele boken mellom makaber humor og nesten så makabert at jeg lurte på om det var over grensen.
Samtidig er det litt historie her. Begravelsesrutiner, hvordan de har endret seg i løpet av årene og alle sykdommene som har tatt livet av tusener på tusener.
Men når jeg sier en nekrofil begravelsesagent. Ja vi har jo ordet nekrofil så vi vet der eksisterer, men……. huttetu, sier jeg.
Så er du sart, ligg unna. Elsker du noe annerledes, helt borti natta makabert og fantasifullt, ja da kan du lese, Èin lykkeleg slutt.
Og jeg må si at jeg håper faktisk det blir en lykkelig slutt.
Jeg må bare innrømme at grøss og gru, så likte jeg den.
Nicolas er gravferdskonsulent. Ja, faktisk er han den sjuande gravferdskonsulenten i byrået, som har vore i familien sidan 1800-talet. Han nedstammar frå ei rekkje med Christianar, og sjølv om foreldra prøvde å lure skjebnen ved å døype han Nicolas, er han like fullt arveleg belasta.
Det heile startar på 1800-talet då den danske sjømannen Christian 1 tumlar i land på stillehavsøya Tikopia. Her giftar han seg med Konkylie, og dei får to barn. Men på øya der det er plass til berre 989 menneske, er dottera fødd utan løyve og må døy. Ti år gamal ofrar Christian 2 seg for veslesyster si. Han legg ut på ei reise tilbake til røtene, til København – ein skiten, innestengd og pestramma by. Christian, som er van med døden frå heimøya, viser seg som ein stødig hjelpar i saker som har med døden å gjere.
Maren Uthaug fortel med grotesk humor om døden i alle slags fasettar – om epidemiar, nekrofili og spøkelse, om gravferdsritual og nyvinningar i bransjen. Ein lykkeleg slutt er ein fantasifull slektsroman som rommar 200 år med kulturhistorie om døden og minst sju kjærleikshistorier, og viser korleis nokon kan slå seg opp på andre si ulykke.
Omsett av Ingvild Holvik.
Maren Uthaug (f. 1972) er ein dansk-norsk forfattar, teikneserieskapar og bloggar som fekk strålande kritikk i Noreg for romanen Der det finst fuglar (2020). Ho er fødd i Noreg og flytta til Danmark som åtteåring. I 2018 fekk ho DR Romanprisen for Der det finst fuglar. Ein lykkeleg slutt er den tredje romanen hennar, og for den fekk ho Læsernes Bogpris i 2020.
Denne har jeg så vidt begynt på, velskrevet men jeg var ikke helt klar for vold og rasisme akkurat nå, så jeg vil lese kun litt i gangen. Jeg skal nå fortsette litt til på denne.
Morten Pape, Guds beste barn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok fire i Aschehougs leseutfordring må jeg også prøve å få lest.
Bok nummer tre I godt selskap, har vunnet mange litteraturpriser, men hadde ikke så veldig bra selskap hos meg, omtale kommer i morgen i månedsoversikten.
Jeg håper at bok nummer fire, passer meg bedre.
Temaet kan ligne litt på bok 2, Litt død rundt øynene, en bok jeg likte svært godt.
Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens demoner konstant spøker i bakgrunnen.
Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin.
På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat.
Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap.
Denne har jeg på sengekanten, har lest ca 200 sider og jeg koser meg. Tegner til å bli en spesiell og bra bok.
Bernardine Evaristo, Jente Kvinne Annet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne så jeg en reklame på og ble nysgjerrig. Men jeg må si at omtalene under gjør meg litt undrende for de blir så høytflyvende for meg at jeg ikke forstår hva de egentlig mener. Så jeg er spent om jeg liker eller ikke liker.
Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.
Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.
Jente, kvinne, annet vant en hel rekke priser da den utkom i 2019, og lå i månedsvis på bestselgerlistene i Storbritannia, i tillegg til å være en av Barack Obamas anbefalte bøker.
Agnes Matre, Uvigslet jord
Leseeksemplar fra Gyldendal
Og så kom det i dag overaskende en ny krim. En jeg har gledet meg så mye til at den fikk hoppe rett fra postkassa, forbi de som ventet og rett i lesekø. Etter å ha lest litt mer av Guds beste barn, skal jeg begynne på Uvigslet jord.
Under hagearbeid på Vavollen i Øystese blir levningene av en tenåring funnet i jorden, en ung gutt som aldri er blitt meldt savnet. Etterforskningen av drapet avdekker lag på lag av skyld, skam og unnfallenhet, og truer med å avsløre hemmeligheter som kan få voldsomme konsekvenser for mange i den lille bygda.
Lensmann Bengt Alvsaker må grave dypt i bygdas ugjerninger og utbredte fordommer for å finne ut av sannheten om hva som skjedde, den gang for tretti år siden.
