Lucinda Riley, Månesøsteren
Ja, da er den lest og jeg er storfornøyd. Jeg tror dette er den boken av søstrene som fanget meg mest, kanskje fordi den handler også om det spirituelle, som er sterkt tilstede i min hverdag.
Både historien fra Spania om sigøynerne og og historien fra Skottland, fenget meg og det romantiske hjerte/smerte, som jeg liker å kalle det, var holdt nede, helt i min stil.
Dette er også en av søsterbøkene som kan leses alene, uten at man mister noe, tror jeg
Nå gleder jeg meg veldig til fortsettelsen. Jeg er egentlig litt misunnelig på de som enda ikke har begynt på serien om de syv søstre
Her finner du omtaler til de andre søstrene. Jeg ser når jeg leste den fjerde, jeg syntes den var best og etter den femte, føles den best. Det betyr at jeg liker de godt når jeg leser de.
https://lillasjel.blogg.no/1533057158_lucinda_riley_perlessteren.html
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
I Månesøsteren er det Tiggy som skal finne tilbake til sine røtter. Idet vi møter henne befinner hun seg i det skotske høylandet, der hun har fått drømmejobben. Hun skal ta seg av dyrene på den store og isolerte eiendommen Kinnaird, som drives av den gåtefulle Charlie Kinnaird.
På Kinnaird treffer hun også Chilly, en eldre sigøyner som forteller henne at hun har en sjette sans som er nedarvet fra hennes forfedre – og at det er forutbestemt at han er den som skal lede henne tilbake til røttene i Andalusia i Spania.
I skyggen av det praktfulle Alhambra oppdager Tiggy sin forbindelse til de legendariske sigøynerne i Sacromonte som ble fordrevet under borgerkrigen – og til «La Candela» – sin tids mest berømte flamenco-danserinne.
LES OGSÅ: Sånn laget Lucinda Riley navnene på karakterne i serien om De syv søstre
Månesøsteren er den femte boken i Lucinda Rileys serie om De syv søstre.
