Det er noe bare en lidenskapelig bokelsker kjenner til.

Denne fryden og gleden som følger bøkene.

I går fikk jeg noen nye bokvenner.

Vi elsker jo å snakke om bøker.

Er man bokelsker går man aldri tom for samtaleemner.

 

I går snakket vi om bokstabler.

Dette fordi månedskiftet hos meg består av å reflektere over de jeg har lest sist måned og gjøre meg klar for en ny.

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

(En av de halvferdige, er nå ferdig lest, omtale kommer senere i måneden)

Lesestabel mai 2021, Tema mursteiner

Jeg fortalte henne at jeg er litt tussete hver månedsstart når jeg ser en hel stabel venter på meg.

Da fikk jeg til svar:

Åhhh, ja !!! Bare det å ha en vente bunke på bøker. Hvor de fleste kikker rart på meg, når jeg nevner den. Og stresset som følger …..når den begynner å krympe . Og følelsen av sorg, når ei god bok nærmer seg slutten. 😀😀 jeg elsker bøker!!

Jeg følte faktisk sorg i går når jeg avsluttet den boken som var så fantastisk.

Så bra at jeg måtte tipse flere om den.

Det dryppet litt fra øynene mine når jeg la den bort og sa farvel.

Jeg måtte bare sende melding til hun som uoppfordret hadde sendt den til meg og si takk.

Da fikk jeg samtidig gledet henne også.

Dette er bare umulig å forstå for de som ikke elsker bøkene.

Ikke alle lager stabler selvfølgelig, noen liker å plukke en og en, men jeg elsker å stable de opp.

Allerede nå er juni nesten ferdig planlagt.

Akkurat som mai måned der tema er mursteiner, blir også juni en slik “once in a lifetime” stabel.

Foreløpig litt hemmelig, men et tema jeg ikke kan ha mange ganger, da jeg ikke har nok bøker til det.

 

Hele tiden denne dragningen mot bøker, selv om man har hundrevis uleste fra før.

Det er da vel ikke min skyld

Man bare må ha og må ha, det er en form for avhengighet.

Hadde jeg ikke fått og hatt mulighet til å kjøpe, ville jeg hentet stabler på biblioteket.

Det er denne gleden ved å se på bøkene som venter.

Det er det mine venner ikke kan forstå.

 

Selvfølgelig bruker jeg dette for alt det er verd.

Slik som hun veninnen som sa hun så tomater og agurker overalt.

Dette fordi nå er det drivhustid, ikke sant.

Hun elsker å så og plante og styre med blomster og grønnsaker.

Kjenne gleden av å se de vokse og nyte de når de kan høstes.

Det er den samme lidenskapen.

De som strikker har garn-nøstene som bare må bli med hjem.

De samler seg opp og når man ser dem gleder man seg over de.

 

Det er så viktig å finne seg en lidenskap.

La gleden over den fylle kroppen.

For meg gir det også en “jobb”-følelse, selv om ingen betaler meg.

Kontakten med andre lesere, se at man kan inspirere, følge med på hva som kommer og ha kontakt med forlagene.

Det er ikke pengene som er viktigst når det gjelder dette, det er følelsene som skapes inni en.

Så ja kanskje er det noen venner som forstår meg, de som selv har en lidenskap for noe.

Men det spiller ingen rolle om noen forstår eller ei.

Jeg elsker bøkene mine.

I går måtte jeg bare lese ut den jeg holdt på med i slutten av måneden, for den var så fantastisk.

Men nå er jeg klar for ny månedsstabel.

Stor glede og forventning

I dag