Amanda Prowse, Den perfekte datteren

Amanda Prowse, Den perfekte datteren

Jeg har nå lest to bøker av Prowse og jeg liker godt måten hun skriver på og om hverdagsliv. Jeg kjenner meg igjen i situasjoner og småler av beskrivelser. Ihvertfall de som har hatt familie og barn og er litt voksne, vil nok kjenne seg igjen i beskrivelsene.

Sitat:

De hadde giftet seg rett etter at de var blitt kjærester, og den gangen sov de tett sammen, hun med ansiktet trykket opp mot brystet hans, og armene og beina viklet inn i hverandre. Hvert minutt de ikke var sammen, hadde føltes som bortkastet tid. De våknet tidlig om morgenen og elsket før de sovnet igjen. Ikke at hun hadde trengt mye søvn, ikke den gaqngen. Hun hadde verken behov for mat eller søvn, det enste hun trenget var ham, ham og babyen. Synest av ham, tanken på ham, følelsen av kroppen hans mot hennes –  han var alt.

Jacks smøg seg ut av sengen og så på ham mens han knep øynene sammen, rynket på neste og prompet. Hun himlet med øyene. Det var den gangen, hvisket hun mens hun tok håndkleet som hang over ryggen på en gammel spisestuestol i hjørnet og gikk ut på badet.

 

Sitat:

Har jeg en ren skjorte til å ha på meg på skolen? Martha hoppet nesten opp og ned på stedet og stemmen var utålmodig. Det forundret Jacks at til tross for at de dro hjemmefra kvart på åtte hver morgen, virket det alltid som om tiden kom som en overaskelse på Martha, som om hver morgen var et sjokk eller et avvik fra normalen.

 

Jeg likte historien godt. Hun forteller så fint om hvor strevsomt hverdagslivet kan være, men at det likevel er det som egentlig er gull verd.

LIkevel sitter den forrige jeg leste av henne, Hva har jeg gjort, enda mer i sjelen, for der var historien bak mer gripende.

Nå har jeg igjen en bok av henne som skal leses, Den andre kvinnen. Gleder meg til den også, men den må vente litt på tur.

Jeg vil si at bøkene til Prowse er fine historier for den voksne kvinnen, som ikke bare vil ha prinser og hertuger og glamor og hjerte og smerte, men historier om vanlige mennesker.

Jeg anbefaler Amanda Prowse for den leseglade.

Her er omtalen fra Hva har jeg gjort.

Amanda Prowse, Hva har jeg gjort

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

En gang for lenge siden hadde Jacks Morgan store planer om å reise verden rundt, og om en spennende karriere. Et hus på stranda hvor hun kunne tilbringe lange deilige kvelder under stjernene med kjæresten mens de løste verdensproblemer.
Men før hun rakk å starte studiene ble hun gravid. Om litt kom det enda et barn. Så flyttet den demente moren inn – og nå er huset fullt av mennesker og forpliktelser. Jacks tar seg i å dagdrømme om hva som kunne vært. Tenkt om hun i stedet hadde blitt med den spennende kjæresten ut i verden? En dag får hun anledning til å møte ham igjen. Vil gamle følelser blusse opp? Hva med familien? Er det fremdeles mulig å virkeliggjøre drømmene?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg