Denne så jeg en reklame på og ble nysgjerrig. Men jeg må si at omtalene under gjorde meg litt undrende for de ble så høytflyvende for meg at jeg ikke forstod hva de egentlig mente. Så jeg var spent om jeg likte eller ikke likte.

«… jeg hyller den utopiske visjonen, og det er nettopp i spennet mellom de ulike holdningene at det blir rom for nyanser og ambivalens.»

Hedda Robertsen, Klassekampen

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

«Et overveldende kaleidoskopisk kunstverk. Jente, kvinne, annet er en uvanlig livsbejaende og vellykket protestroman.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

For ei landsens kjerring som jeg er, så ble disse omtalene litt greske, men nysgjerrigheten ble vekket.

Det var noen setninger innimellom som ble litt uforståelige og jeg måtte lese de om igjen, da jeg ikke har den type terminologi innpodet i min lille hjerne,  men jeg elsket denne leseopplevelsen. Det handler om 12 kvinner, ett kapittel hver og jeg koste meg med et kapittel kveld før jeg sovnet, helt til jeg leste ut de siste nå i dag.

Veldig fascinerende, de er unge og de er gamle og de har ulike jobber og bakgrunn,  men de har en forbindelse mellom seg som nøstes for det meste opp i nest siste kapittel, forresten det eneste kapitlet jeg syntes ikke helt passet inn i historien for øvrig.

Romanen er veldig spesielt skrevet og i starten tenkte jeg hva skal dette være godt for. Det er kun stor bokstav ved egennavn og kun komma og spørsmåltegn som tegnsetting, ikke et eneste punktum. Men så oppdaget jeg jo at det er slik jeg selv skriver de poetiske innslagene mine i bloggen av en eller annen grunn jeg ikke vet hvorfor jeg gjør. Men man leser teksten annerledes og det var så fint. Jeg syntes det virkelig gjorde seg, for jeg leste på en helt annen måte, som i en rytme, som ble så fin.

Sitat:

Penelope klarte ikke å rikke på en potet som satt fast i halssen, gikk fra bordet uten lov, løp halvkvalt opp trappa til rommet sitt og falt sammen i en hulkende haug på senga, håpet fortvilet at moren i det minste kom til å sjekke hvordan det gikk med henne, lyttet etter tassingen fra tøffelkledde føtter i trappa, forsiktig banking, døra som gikk opp, et klapp på ryggen

en omfavnelse var for mye å håpe på

    i stedet

    hørte hun mannen hun helt til for en liten stund siden hadde trodd var faren hennes forlate huset for å spille golf med broren sin(som ikke lenger var onkelen hennes). slik han gjorde hver lørdag ettermiddag

    kvinnen som før hadde været moren hennese satt sikkert ved peisen og heklet hvite ullsokker til sin yngste niese, Linda(som ikke lenger var Penelopes lille kusine)

    Penelope hørte komedie og latter fra radione nede

    for dem var det en vanlig lørdagsettermiddag

Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.

Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.

Jente, kvinne, annet vant en hel rekke priser da den utkom i 2019, og lå i månedsvis på bestselgerlistene i Storbritannia, i tillegg til å være en av Barack Obamas anbefalte bøker.

Bok fire i Aschehougs leseutfordring må jeg også prøve å få lest.

Bok 1:

Kiley Reid, Litt av en tid 

Bok 2:

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Bok nummer tre I godt selskap, har vunnet mange litteraturpriser, men hadde ikke så veldig bra selskap hos meg, omtale kommer i morgen i månedsoversikten.

Jeg håper at bok nummer fire, passer meg bedre.

Temaet kan ligne litt på bok 2, Litt død rundt øynene, en bok jeg likte svært godt.