Nå tror jeg det letter

Nå tror jeg det letter.

Jeg håper ihvertfall det

Jeg håper at nedstemtheten går sin vei

Trekker seg tilbake inn i de mørke krokene den kom fra

 

Jeg er av de menneskene som flyr lett høyt når det gjelder følelser

Det er mange av oss

Er jeg glad er jeg som et lite barn som venter på gaver på julaften og vet det har noe spennende i vente

Hvis jeg ikke har helt kontroll, stiger stresset inni meg og magen knyter seg

Jeg kan lett la meg såre dypt og inderlig av andres ord

Enda jeg vet at det har egentlig ikke med meg å gjøre

 

Hjertet mitt er stort når det gjelder mine medmennesker

Jeg åpner lett opp og lar kjærligheten strømme

Men jeg lar meg også lett irritere

River meg i håret over at noen ikke forstår

Slik svinger jeg fra ene øyeblikket til det andre

Og når det er skifte mellom lys og mørke, da blir jeg nedstemt

 

Jeg vil ikke si at jeg blir deprimert

Det sa jeg før i tiden

Den gangen forstod jeg ikke disse svingningene

Ofte la jeg skylden på noen, at noe hadde forårsaket denne nedstemtheten

Eller jeg la skylden på meg selv, at jeg ikke følte meg bra nok

Jeg fant rett og slett noe jeg mente var årsaken bak

Men slik er det ikke

Og ved å tro at noe eller noen forårsaker dette, det vil forsterke det, så gå ikke i den fellen

Det er ingen skyld å fordele

 

Så har jeg prøvd i flere år, å snu det negative i meg til å bli positivt

Skape gleder, for å muntre meg opp

Men denne gangen har jeg valgt noe annet

Jeg har valgt å ta livet med ro og akseptere at slik er det akkurat nå

Det er ubehagelig, ikke noe gøy i det hele tatt

Men heller ikke noe jeg ikke kan tåle

Å kjenne på et ubehag i kroppen, ja det må jeg klare å holde ut

Så ille er det faktisk ikke

 

Så kan jeg hvile meg, lese i bøkene mine

Jeg kan se tv og gjøre ferdig dressen jeg strikker til barnebarnet

Jeg kan lage god mat og kose meg med det

Jeg kan la være å involvere meg i det som skaker meg opp

Ja, jeg kan være litt likegyldig til hva som skjer rundt meg

Ingenting trenger jeg å stresse med

 

Og nå kjennes det ut som om humøret stiger litt

At jeg igjen lettere finner roen inni meg

Jeg vet at den er der

Snart er jeg meg selv igjen

Den meg der jeg har det mest behagelig

 

Er du en sånn som meg som plutselig kan føle deg nedstemt?

Husk da å stelle fint med deg selv og ikke føle skyld

Ikke la noen andre få skylden heller

Det kommer og går

Nå vil vi vinke farvel for denne gang

I dag

 

 

 

Jeg spinner mitt nett som en edderkopp

Mange er redd edderkopper

Jeg er ikke det

Ikke i Norge

Jeg ser på edderkoppene hvordan de spinner sine nett

Jeg tenker at jeg er en slik liten edderkopp

 

Jeg spinner også mitt nett

Jeg fyker rundt fra nord til sør

Til ulike steder verden rundt

Jeg knyter en knute for hun som satt og gråt i en park i Puerto Rico

For hjertevennen min på Rhodos

Og sjelevennen i Bergen

 

Jeg spinner en knute i nettet mitt for han som bodde i et skur på Kreta

Og hun som var så sint når hun kom ut av butikken i Chania

Slik spinner jeg meg rundt og rundt så nettet blir større og større

En knute for han som satt på en benk og ropte til meg i Bodø

Og hun som jobbet med gatehunder i Mexico

 

Jeg spinner rundt til kirker som Peterskirken i Roma og Familia Sagrada i Barcelona

Og den lille kirken jeg fant fred i, i Gdansk

Til hun som turde å synge sin egen tekst når vi var på Arthur Findlay college

Og den irske unge jenta som åpnet seg fra en forknytt knopp til den vakreste rose

Knyttet kontakter med gode mennesker, som har fått stor plass i hjertet mitt

Der jeg også spant knuter til to vidunderlige mennesker som altfor tidlig gikk ut av tiden

Slik spinner jeg tråder mellom livene

Energiene er udødelige, de varer evig

 

Snart skal jeg ut på nye reiser

Helt over til den andre siden av kloden

Fjernt er ikke bedre enn nært, hver en tråd, hver en knute, er like viktig

Menneskemøtene er viktige

Et blikk, et smil, noen gode ord

Og glem ikke de gode tankene

Alt du gjør er energi, hver en tanke, hvert et ord

Spinn et nett av godhet og omsorg

I dag

Jenny Colgan, Bryllup på øya

 

Jenny Colgan, Bryllup på øyas

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har lest og likt alle bøkene fra den lille øya Mure. Gledet meg derfor til å sluke denne. Det er både varme, alvor og humor i bøkene til Colgan og ikke gjennomsyret av hjerte og smerte.

Åpner du denne linken, finner du oversikt over de jeg har lest, med omtaler.

Jenny Colgan, En evighet for deg

Jeg koste meg med Bryllup på øya, men det ble vel mye bryllup. Hvis du vil lese denne serien, anbefaler jeg sterkt å begynne fra bok 1.

Å lese denne frittstående, vil være en banal affære. Når du har lest flere av bøkene før og er blitt glad i personene, ja da er det noe annet.

Jeg synes nok dette var den svakeste av de og kanskje en som er skrevet for å flyte litt på suksessen med folket på Mure, men likevel koste jeg meg.

Liker du lette underholdningsbøker, da anbefaler jeg deg varmt Jenny Colgan, men begynn fra bok 1 og ikke hopp over noen.

 

 

 

Femte bok i Jenny Colgans suksesserie om Flora MacKenzie og innbyggerne på den lille øya i havet. Det er snart midtsommer. Olivia og Anthony planlegger Et Meget Ekstravagant Bryllup på hotellet på den lille øya Mure. Kokker, musikere og noe så outrert som en levende blomstervegg flys inn. Alt må være perfekt til den store dagen. Kanskje for perfekt? Samtidig gjør Flora alt hun kan for å ikke la bryllupet til Olivia og Anthony overskygge hennes egen store dag med Joel – og feiler totalt. Planleggingen går også på forholdet løs – for de greier ikke å enes om hvordan feiringen skal foregå. Og så er det Lorna og Said, som desperat forsøker å holde forholdet hemmelig for sønnene hans. Men når de bruker all sin tid på å beskytte guttene – hvem skal passe på dem?

 

Nå leser jeg:

Anders de la Motte, Døden går på visning

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

 

Jeg er nesten ajour med De la Motte. Han kommer med ny bok i oktober, i en annen serie, som jeg synes var fantastisk bra.

Anders de la Motte, De bergtatte 

Egentlig har jeg likt alle bøkene av De la Motte.

Anders de la Motte, Våroffer

Anders de la Motte, Vinterild

Anders de la Motte, Høstdåd

Anders de la Motte, Sensommer

Anders de la Motte, MemoRandom

Anders de la Motte, Ultimatum

 

 

 

 

Når stjernemegleren Jessie Anderson blir funnet myrdet i forbindelse med en visning i Österlen, blir den firkantede og litt urolige politibetjenten Peter Vinstor trukket inn i etterforskningen, selv om han egentlig bare er på ferie i området. Han får hjelp fra den lokale politiassistenten Tove Esping, som er uerfaren, men ambisiøs og våken. De irriterer seg over hverandre, men danner et motvillig vennskap i jakten på sannheten. Bak hagehekkene ved de idylliske stedene på Skåneslätten lurer en morder. Spørsmålet er bare hvem.
Døden går på visning er første del i Anders de la Mottes og Måns Nilssons krimserie Mordene på Österlen – hvor vakre miljøer og eksentriske karakterer møter ondskap og brå død.

 

September:

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Catherine Ryan Hyde, Bli her

David Diop, Slaveporten

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Høsten har flyttet inn i hodet mitt 

 

 

Greier du å bare være

Ikke tenke fremover

Ikke tenke bakover

Ikke planlegge, ikke undres, ikke irritere deg

Bare være tilstede i det du gjør

Akkurat nå

 

Hvorfor skal det være så vanskelig

Ikke en gang når jeg ser tv, gjør jeg kun det

Nei da strikker jeg, spiller på iPaden eller chatter med noen

Sitter jeg på balkongen, kan jeg ikke bare sitte og se rett frem

Hvis gubben gjør det, lurer jeg på hva i all verden grubler han på

Ikke noe, sier han

Det går ikke an, svarer jeg

Mitt hode vet ikke hva ikke noe er for noe

 

Høsten har flyttet inn i hodet mitt

Overgangen fra lys til mørke, tukler med både energinivå og hormoner

I den overgangen blir man lett nedstemt

Til kroppen igjen har stabilisert seg

Rart dette hvordan kroppen reagerer på svingninger

Så nå tenker jeg på idiotiske ting som jeg har å gjøre, flere måneder frem i tid

Små ting som er bagateller

Jeg finner alltids noe som kan trekke meg ned

Så kjefter jeg på meg selv, sitte sånn å sutre du som har det så bra på alle vis

 

Men da hører jeg inni meg, hva har du lært om dette med å kjefte

Det vil ikke hjelpe deg

Aksepter at slik er det akkurat nå

Kjenn etter hvordan det kjennes ut

Det er ikke farlig, bare ubehagelig

Ubehagelig, ja det takler du

Ja, jeg gjør det

Tror jeg leser litt

I dag

 

Tok jeg feil eller?


Pus og jeg sitter ute selv om det regner.

Jeg har et lite hjørne i teltet mitt, der det er tørt og det er 17 grader og jeg har varmeteppet mitt.

Det er så deilig med frisk luft.

Å gå med stress i kroppen, tapper energi.

Vi er anspent og bruker dermed opp kreftene våre.

I går var jeg derfor ganske sliten etter Trondheimsturen tidligere i uken.

Likevel føler jeg det går fremover.

Jeg er mer bevisst på å kjenne etter hvordan kroppen har det.

 

Og jeg har oppdaget et par ting.

Hvis tankene begynner å koke, noe det ofte gjør, så fokuserer jeg på kroppen istedetfor.

Kjenn etter hva dette tankekjøret gjør med deg, sier jeg.

Etter noen minutter roer tankene seg litt.

 

Et annet knep jeg gjør, ja jeg gjør, jeg sier ikke at det dermed fungerer for deg.

Jeg har jo egentlig ikke peiling på hva jeg holder på med.

Men til alt jeg tenker på, som ikke er noe jeg trenger å bry meg med, sier jeg:

Dette kan du velge å være helt likegyldig til.

Og da er det som om hjernen stopper opp litt.

Hæ, trenger jeg ikke bry meg?

Er det ingenting jeg må ordne opp i?

Har du kontroll?

Ja, du kan velge å ikke bry deg med dette, du kan være helt likegyldig.

 

Likegyldig er et ord hjernen min liker, for det er et ganske nytt ord for den.

Den er bestandig opptatt av å engasjere seg i alt.

Særlig ting den ikke trenger å bry seg med.

Andres meninger blant annet.

Det er den så opphengt i, for den synes jo den vet bedre enn de fleste, i alle situasjoner.

Håper ikke du har en slik hjerne.

Så ordet likegyldig skal vi bruke, ja jeg og hjernen min.

Hva du gjør, ja det er jeg helt likegyldig til.

 

Men i går, hadde jeg en slik sliten dag, men ville gjerne være flink pike.

Er vi ikke alltid så opptatt av å være flink?

Jeg er jo opptatt av at vi må spise rester.

Jeg liker ikke kaste ting som er spiselig fortsatt.

Og jeg hadde flere ting som hadde vært åpnet i nesten to uker.

Så selv om datoen ikke var gått ut, så kan det bli ødelagt.

Posen med Nidar favoritter blant annet, og noen biter fox.

De reddet jeg for en stund siden fra posen med bingogjevinster jeg har liggende,  når barnebarna er her.

Og det er leeeeenge siden de var her.

Og for ikke å snakke om den åpnede posen med cheeze Doodles.

Den blir jo myk og ekkel når den blir liggende lenge.

Så jeg tok jobben jeg og reddet alt.

Svært fornøyd med meg selv.

Men det var i går.

Jeg er litt usikker akkurat nå, ja for det var riktig?

Jeg vil jo gjerne være flink pike.

Hvorfor kjennes det da så feil ut?

 

 

Jaja, det velger jeg faktisk å være helt likegyldig til.

Se der kommer solen.

Da blir vi her sittende

I dag

 

ps. Jeg har resirkulert også. Kastet alt av emballasje etter restespising. Ingen synlige spor.

Bøker som utgis på Aschehoug nå i høst som jeg ønsker å lese

Jeg koser meg med å se på høstens bokutgivelser.

Denne gangen har jeg saumfart Aschehoug sine sider.

https://aschehoug.no/hostens-nye-boker-2023?p=2

Jeg jukser vel litt når jeg sier høsten, for noen har allerede kommet i butikkene.

Og siden dette er bøker fra Aschehoug, er det reklame.

Selv om jeg ikke har betalt eller er pålagt å lese de.

 

 

Nino Haratischwili, Det manglende lyset

 

Denne gleder jeg meg til, for jeg likte svært godt Det åttende livet.

Nino Haratischwili,   Det åttende livet

 

 

På slutten av 1980-årene møtes fire jenter i en bakgård i Tbilisis gamleby. Her, omgitt av fuktige vegger og tilgrodde trebalkonger begynner et livslangt vennskap, mellom den frihetssøkende Dina, den kloke outsideren Ira, romantikeren Nene, niese av en av byens mektigste kriminelle, og den ettertenksomme Keto, historiens forteller.

Den første, forbudte kjærligheten som bare kan blomstre i det skjulte. Kaoset som oppstår i kjølvannet av Georgias løsrivelse fra Sovjetunionen. Strømbruddene. Heroinen som strømmer inn i landet. Splittelsene som oppstår i et ungt demokrati i borgerkrig. Vennskapet deres trosser alt, helt til et utilgivelig svik og et tragisk dødsfall til slutt driver dem bort fra hverandre.

Først i 2019 møtes tre av dem igjen, til åpningen av en større retrospektiv utstilling med fotografier av deres avdøde venninne. Bildene viser fram historien deres, som også er historien om hjemlandet. Det intime tilbakeblikket tvinger kvinnene til å se tilbake på sin egen fortid – og til å vurdere om tilgivelse er mulig.

 

Gill Paul, Søstre i krig

 

Denne ligger allerede klar i oktoberstabelen som har tema nyheter. Jeg har flere i hylla av Gill Paul og ser så mange fine omtaler, så nå må jeg komme i gang.

 

 

Året er 1854. Lucy Harvington trosser sin familiens formaninger og giftet seg med offiseren Charlie Harvington. Sammen drar de til Ukraina hvor han skal kjempe i Krimkrigen. Lucy og de andre kvinnene blir maktesløse i møte med krigens redsler. Her dag frykter de for mennenes liv, og det er syke og skadde soldater overalt. De oppdager også at hæren ikke har ofret en tanke på kvinnene som følger mennene til fronten. Og hva om Charlie dør – hva skjer med Lucy da?
Dorothea blir så bekymret for Lucy, at hun på tross av familiefeiden drar for å finne henne. Hun slutter seg til en delegasjon sykepleiere under ledelse av Florence Nightingale. Ingen av søstrene aner hvilke prøvelser de vil møte på hver sin kant. De plages av sykdommer og strever med den nådeløse kulden. Men i skyggen av krigens redsler finnes også muligheter til å oppleve kjærligheten.

 

Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn

 

Simon Stranger, 304 dager

Simon Stranger, Adventstjernen

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

 

Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.

Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.

Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.

 

 

 

Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.

Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.

 

Max Seeck, Djevelpakten 

Jeg følger flere krimserier som Aschehoug gir ut. Max Seeck er en av de. Jeg er nå klar for bok 3 i serien om Jessica Niemi. Djevelpakten.

Max Seeck, Heksejakt

Max Seeck, Jenta under isen

 

Den kjente finansmannen og industrimagnaten Eliel Zetterborg blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem i Helsingfors. Det finnes ingen tegn til innbrudd og det eneste mulige sporet politiet finner i den usedvanlig strøkne boligen, er flere tusen bittesmå puslespillbrikker.

Få dager tidligere, har det veldige Zetterborg-konsernet meldt om store nedbemanninger, så politiet retter først søkelyset mot noen av de mange, illsinte ansatte. Men snart viser det seg at flere mennesker er i stor fare – hvordan henger dette sammen med Zetterbergs død?

Jessica Niemi overlater etterforskningen til sine kollegaer, i alle fall offisielt. Men da det skjer flere drap, må trekkes også hun inn en sak som tvinger fram en konfrontasjon med hennes egne minner og demoner.

 

 

Stefan Ahnhem, Byttet

 

En annen krimforfatter jeg føler er Stefan Ahnhem.

Jeg har en liten tynn sak, for å være ajour og den skal jeg lese må i september.

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Men jeg ser at dette er en psykologisk thriller og de prøver jeg å unngå, for den sjangeren liker jeg dårlig, så da får vi se hva dommen blir.

 

 

 

Dette var akkurat det Carl og Helene trengte. En lang ferie, for å finne tilbake til hverandre. De har funnet drømmehuset i California, og byttet bolig med et par som skal tilbringe sommeren i villaen deres i Stockholms skjærgård.

Men så snart de ankommer Santa Cruz er det noe som kjennes feil. Så huset virkelig slik ut på bildene? Og hva driver egentlig det andre paret med i deres hjem? Flaks at Carl har installert overvåkningskameraer i alle husets værelser.

Byttet er en psykologisk thriller om hvordan drømmene og fantasiene våre kan vendes mot oss, slik at vi til slutt ikke engang tør å tro på oss selv. Om hvordan løfter er til for å brytes. Og om hvordan de vakreste fasader lett kan rakne i møte med lidenskapens krefter.

 

 

Hjorth og Rosenfeld, Skylden man bærer

 

Hjorth og Rosenfeld skriver utrolig bra og jeg er ajour med deres bøker.

Fjellgraven, Hjorth og Rosenfeldt

Hjorth og Rosenfeldt, Den stumme jenta

Hjorth og Rosenfeldt, Ikke bestått

Hjorth og Rosenfeldt, En høyere rettferdighet

Hjorth og Rosenfeldt, Som man sår

 

Dette er 8. boken i Sebastian-serien og jeg håper ikke temaet far/datter tar for mye plass. Av og til blir jeg litt lei av at samme utfordringen utbroderes i bok etter bok. Litt ja, det er fint men ikke for mye. Og jeg er utrolig glad i denne serien.

 

Hjorth & Rosenfeldt er tilbake med den åttende boken i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergman og politifolkene på Riksmord, som hittil har solgt over sju millioner bøker og blitt oversatt til 34 språk.

Riksmord-avsnittet står i fare for å bli nedlagt, etter at en av gruppens egne etterforskere ble arrestert for drap. Under et krisemøte om hvordan avdelingen kan reddes, blir det varslet om et nytt mord. En kvinne i sekstiårsalderen er funnet drept på en grisegård utenfor Västerås- og det finnes spor som tyder på at drapet utført med nettopp Riksmord i tankene. Vanja Lithner som leder arbeidet, kaller inn de gjenstående medlemmene, blant dem sin biologiske far, den profilerte kriminalpsykologen Sebastian Bergman, som har bidratt til å løse en rekke saker.

Bergman har sitt å stri med, også utenfor politihuset. Nylig døde Tim, en klient som også mistet et barn i tsunamien i 2004. Kan hende så Tim Sebastians datter Sabine i kaoset? Sabine ble aldri funnet, og nå vil Bergmann aldri få vite hva Tims hukommelse rommer fra de traumatiske timene. Men kanskje Tims datter Cathy husker noe? Etter farens død planlegger hun flytting til Australia. Rekker Sebastian å snakke med henne før hun flyr til andre siden av jorden?

 

Ulrika Rolfsdotter, Syndebarn

 

Ulrika Rolfsdotter, Rovhjerte

Rovhjerte kom ikke på pallen hos meg, men var en helt ok krim uten at det var makabert, så jeg gjør et forsøk til, med Syndebarn.

Antall serier jeg følger, skal ned, så denne må være bra. Jeg må nemlig innse at jeg greier ikke å lese alle serier jeg ønsker å følge.

 

 

 

Sommeren er på hell, og høstmørket har begynt å legge seg over Ådalen nord i Sverige. En tidlig augustmorgen blir tre tenåringsjenter funnet ved den sagnomsuste Bålsjöns strand. To er døde, én er hardt skadet.

Den lille byen er i sjokk, og når det viser seg at jentenes familier alle er koblet til sosialtjenesten, blir sosionom Annie Ljung igjen ufrivillig dratt inn i en kriminalsak. Sara Emilsson, etterforsker ved Kramfors-politiet, får ansvaret for sin første drapsetterforskning. Sammen forsøker de å finne ut hvem eller hva som står bak den brutale ugjerningen – noe som viser seg å få personlige konsekvenser.

Syndebarn er andre bok i den kritikerroste serien om sosionomen Annie Ljung.

 

 

Silje Ulstein, Store vakre troll

 

Silje O. Ulstein, Krypdyrmemoarer

Krypdyrmemoarer var en annerledes bok som solgte godt, og ble solgt til utlandet. Nå kommer den spennende andreboken fra Ulstein.

Veslemøy er 16 år da hun går utfor kanten av Innerdalstårnet, og befinner seg i fritt fall. Det er ett år siden hun flyttet til Sunndalsøra, ti måneder siden hun fikk sin første bestevenninne, ni siden hun fikk sin første kjæreste og åtte siden hun så sitt første lik. Fra fallet gjenopplever hun livet og begivenhetene som førte til at hun havnet her.

Politibetjent Ronja Solskinn har vært på fjelltur, og ikke fått med seg at politiet og Røde Kors har rykket inn i Innerdalen. Blant de røde uniformene gjenkjenner hun Est, som siden sist har blitt hjelpekorpsleder, farget luggen rosa og lyseblå og funnet kjærligheten. Gjensynet gir dem mulighet både til å løse en kompleks sak og samtidig komme nærmere hverandre som søsken.

Store, vakre troll er en krimroman om mobbing og utfrysning, om kjønn, sex og flytende grenser, om morsforhold, om nakenbilder på nettet og om å dø.

 

 

Jeg kan ikke kun leve på historiske bøker og krim. Jeg må også ha noe lettere.

Bjørg Thorhallsdottir, Bjørgs vei til glede

 

Mange er glad i bøkene til Thorhallsdottir. Det er også jeg. Nå tar hun for seg det å skape glede i hverdagen, noe jeg blogger mye om, da det er viktig for meg.

 

Bilde ikke kommet enda.

 

Kan du velge deg glede? Kan du bestemme deg for å være glad? Bjørg Thorhallsdottir er overbevist om det, og hun velger å fokusere på gleden hver eneste dag.
I denne boken deler Bjørg opplevelser som har formet henne, og reflekterer over hva som trengs for at vi skal klare å velge nettopp gleden gjennom livets mange sesonger. Håpet er at Bjørgs glede kan inspirere deg som leser, og smitte over på flere.

 

Julebøkene har jeg liten oversikt over, men her er en. Jeg er jo svært kritisk når det gjelder julebøker for de må ikke være overromantiske. Men det bruker å dukke opp noen fine og her er en av de jeg håper er bra.

 

Camilla Davidsson, En julestorm

Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale

Afternoontea i Aschehougvillaen

 

 

 

Alice jobber som redaktør i et stort forlag. På fritiden planlegger hun bryllup sammen med forloveden. Men så blir tilværelsen snudd opp ned. Først svikter forloveden henne, og deretter mister hun jobben.
Hun forsøker nytteløst å holde fasaden, som freelancer på hjemmekontoret. Nabojenta Poppy og katten Confucius, forsøker stadig å lokke Alice ut av ensomheten – vil de lykkes? Et nytt oppdrag dukker opp. Samuel Engman, kjent krimforfatter, trenger hjelp til en juleroman. Alice er skeptisk, men takker likevel ja til jobben, mest fordi hun er blakk. Julen nærmer seg og Alice må ta noen valg, og kan hun lære å stole på mennesker – og kjærligheten igjen?

 

Sitter på venterommet

Ja, i dag er jeg på venterommet.

Oppgaven er å slå meg til ro med det.

Jeg vet når “bussen” går.

Molde mandag, Trondheim onsdag.

Men det tenker jeg ikke på.

Og lyver så det renner av meg.

Men jeg prøver å ikke tenke på det.

Frokost med omelett fra airfryer i dag.

Bøkene ligger og venter.

Jeg plikter å si at det er bilder av Leseeksemplarer i innlegget.

 

 

Her er vekta mi.

 

 

Her er også vekta mi.

Og her.

For når jeg veier meg, får jeg tre ulike tall.

Jeg er litt opptatt av vekta mi for tiden, for endelig etter mange år, har jeg funnet noe som gjør at tallene går bittelitt nedover.

Men den viser ikke det samme overalt.

Vet du? Da flytter jeg den litt rundt omkring til jeg finner det som er lavest.

Er ikke det morsomt.

Da tror jeg at jeg er lettere enn jeg kanskje egentlig er, ikke sant?

Trodde du at du skulle få vite hva vekta viser?

Nei, kommer ikke på tale så fremt jeg ikke går ned veldig mye.

Men det jeg ikke om det skjer.

 

Jeg funderer litt på helgas meny.

Jeg har lagt klippfisk i vann til i morgen når gubben kommer hjem.

Da skal jeg lage en ovnsform med klippfisk og pesto.

 

 

 

Forrige helg hadde jeg vårruller lørdag og burritos søndag.

Begge deler er suverent for å få bruke opp rester.

Jeg hadde invitert en gjest lørdag på resteruller og fikk litt panikk for det viste seg at vårrulldeigen, hadde tørket ut i fryseren.

Den var umulig å brette.

Alt tørker ut i det nyeste kombiskapet.

Heldigvis hadde jeg en uåpnet pakke og den kunne brukes.

Flaks, for jeg visste ikke at jeg hadde den.

Og her skulle dere få bilde av vårrullene, men det bildet hadde jeg visst glemt å ta.

 

Jeg samler opp lomper fra taco og lager burritos.

Her var også noen tørket og ødelagt så jeg fikk ikke brukt de.

Også her greide jeg å lete frem en overraskende redning.

4 små åpne lompeformer, gjemt nederst i nederste skuff, akkurat nok til at jeg fikk brukt opp fyllet jeg hadde.

 

Disse kom som Leseeksemplar fra Cappelen i dag.

Da ropte jeg hurra høyt her for meg selv.

Bok 5 og 6 i krimserien om arkeolog Ruth Galloway.

Jeg koser meg veldig med den serien, men de må vente til vi skal på tur.

 

 

Tror du vel ikke at jeg allerede stabler feriebøker?

Det er jo bare tre måneder til.

Hver gang jeg titter opp fra stolen her på venterommet, ser jeg bøkene og drømmer om ei uke i Mogan, Gran Canaria.

Sier hun som skulle være her og nå og ikke hele tiden vente på å dra på tur.

I dag skal jeg skrive bokomtale av Jenny Colgan, Bryllup på øya og jeg skal lage en oversikt over høstens bøker fra Aschehoug, som jeg planlegger å lese.

Jeg skal lese ut Anders de la Motte, Døden går på visning, den liker jeg godt.

Utenom det,  og noen  avtaler innimellom, har jeg ingen andre planer enn å lure meg unna husarbeid.

I dag

David Diop, Slaveporten

David Diop, Slaveporten

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Av en eller annen grunn, talte denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget. Det er derfor jeg elsker lesestablene mine. Dette å stå foran en stabel bøker og kjenne etter inni seg, hvem man vil åpne og fordype seg i.

Jeg har mange Leseeksemplarer, men også mange jeg har kjøpt selv, men i mange, mange år, fra jeg var tenåring, brukte jeg biblioteket. Der kan du låne og lage din egen inspirerende stabel. Jeg husker jeg lånte fulle plastnett. Du vil lese mer når du ser bøkene foran deg. Legger man de skjult, er det lett å finne på andre ting.

 

Jeg likte Slaveporten godt. Om en far som forteller sin livs opplevelse til sin datter, etter sin død, via dokumenter han har skrevet til henne og håper hun finner.

Det spennende med slike bøker er at man aner ikke hva som venter en på neste side.

Likevel hadde jeg nok ønsket meg litt mer om hvordan de levde og heller litt mindre om letingen etter Maram.
Liker du romaner fra et annet land i en annen tid enn vi lever nå, da anbefaler jeg Slaveporten og leser gjerne mer fra David Diop.

Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.

I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.

Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.

 

 

Nå leser jeg:

Jenny Colgan, Bryllup på øya

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg har lest og likt alle bøkene fra den lille øya Mure. Gleder meg derfor til å sluke denne. Det er både varme, alvor og humor i bøkene til Colgan og ikke gjennomsyret av hjerte og smerte.

Åpner du denne linken, finner du oversikt over de jeg har lest, med omtaler.

Jenny Colgan, En evighet for deg

 

 

Femte bok i Jenny Colgans suksesserie om Flora MacKenzie og innbyggerne på den lille øya i havet. Det er snart midtsommer. Olivia og Anthony planlegger Et Meget Ekstravagant Bryllup på hotellet på den lille øya Mure. Kokker, musikere og noe så outrert som en levende blomstervegg flys inn. Alt må være perfekt til den store dagen. Kanskje for perfekt? Samtidig gjør Flora alt hun kan for å ikke la bryllupet til Olivia og Anthony overskygge hennes egen store dag med Joel – og feiler totalt. Planleggingen går også på forholdet løs – for de greier ikke å enes om hvordan feiringen skal foregå. Og så er det Lorna og Said, som desperat forsøker å holde forholdet hemmelig for sønnene hans. Men når de bruker all sin tid på å beskytte guttene – hvem skal passe på dem?

 

 

September:

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Catherine Ryan Hyde, Bli her

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Høstens bøker fra Cappelen Damm som jeg ønsker å lese

 

Jeg tok turen til Trondheim for å være med på Cappelen Damms høstmøte.

Der fikk vi en gjennomgang av høstens utgivelser.

Bokhøst er alltid spennende og jeg vil presentere de bøkene jeg ønsker å lese.

Morsomt var det også at jeg var dagens gjest på Scandic Nidelven og fikk bo på presidentsuiten.

Helledussan, det var en morsom overraskelse

Jeg har brukt Cappelens katalog som kilde, i tillegg til bilder fra møtet.

Her kan du bla i den:

https://issuu.com/cappelendamm/docs/h_stens_b_ker_2023_issuu/4

Jeg anbefaler dere også å følge med på Boktips siden til Cappelen, der det kommer mange liveintervjuer med forfattere.

https://www.facebook.com/boktips

Jeg gjør oppmerksom på at det er reklame for Cappelen Damm men jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese disse bøkene.

 

Jeg linker til de bøkene der jeg har skrevet omtaler. Mange forfattere har jeg lest flere bøker av, men det var før jeg skrev omtaler.

 

Nhu Diep, Ild, tenner, vann, tunge

 

Denne så spennende ut og må inn på leselista. Den blir nok lang den lista, så vi får se hvilke bøker som kommer i hus.

 

Ild, tenner, vann, tunge er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie.

I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes.

N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.

Jeg ble ikke født i dette livet, jeg kom fra et annet. Jeg har ikke bare denne historien, jeg bærer også på mine foreldres og mine forfedres historier, et helt dynasti.

 

 

Lotta Elstad, Xania 1

 

Xania er visstnok slik de skrev Kristiania langt bak i tid og det uttales og slik. Veldig spent på denne, for jeg er glad i historiske romaner.

 

 

 

Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922.

Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.»

I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre.

Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete – en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.

 

Gunn Marit Nisja, Gullungen

 

Gleder meg til ny bok av Nisja.

Gunn Marit Nisja, Etter oss

Gunn Marit Nisja, Jeg skal ta vare på deg

Gunn Marit Nisja, bokpresentasjon

 

 

 

Gullungen av Gunn Marit Nisja er en rørende og realistisk oppvekstroman hentet fra en vestlandsbygd som rommer mye mer enn malerisk idyll.

“Er det virkelig her vi skal bo?” Dette er Heddas første tanke idet hun ankommer det gudsforlatte tettstedet Grodal. Faren er fortsatt på Østlandet. Hedda, femten år, har flyttet i forveien sammen med moren og lillesøsteren Diddi. Da hun ikke kommer overens med jentene i klassen, blir Hedda kjent med guttene i stedet, de tar henne med inn i en hittil ukjent og farlig verden. 25 år senere forsøker fortsatt Hedda å forsone seg med det som skjedde den sommeren …

 

 

Elif Shafak, Fikentreet

 

Jeg har to bøker av Shafak i hylla, men enda ikke fått lest de.

Det var litt rart for meg å lese de første linjene, I 1974 invaderte Tyrkia den nordlige delen av Kypros.

Dette fordi vi var på Kypros i sommer og i sjøen rett utenfor solsengene våre hørte vi denne setningen på høytaler flere ganger daglig. Dette fordi sightseingbåtene snudde akkurat der, for de fikk ikke gå nærmere den tyrkiske grensen.

Jeg elsker å reise. Alle som følger bloggen min vet det. Men husk at man også kan “reise” i bøkene. Både geografisk og i tiden.

 

Den tyrkisk-britiske forfatteren Elif Shafak har med Fikentreet skrevet sin kanskje mest ambisiøse og komplekse roman. Den spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London.

I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.

Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.

Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.

Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.

 

Carmen Korn, Tideverv

 

Tredje del i århundretrilogien

Carmen Korn, Døtre av en ny tid

Carmen Korn, Oppbruddstid. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Gleder meg til denne


Tideverv
er tredje del i Carmen Korns altomfattende trilogi, og er en dramatisk saga om frihet, kjærlighet og mot, som forteller den fascinerende historien om det 20. århundre i Europa gjennom en generasjon kvinner.

Året er 1970, og Henny feirer sin syttiårsdag i Hamburg. På hagefesten er Käthe, Lina og Ida ved hennes side, slik de har vært i flere tiår. De fire venninnene har blitt både mødre og bestemødre. Til Hennys glede er også barnebarnet Katja til stede på festen, samt Idas datter Florentina og Käthes datter Ruth.

Dette er år med store hendelser. Det tyske folket er splittet, RAF-terror og Vietnamkrigen sjokkerer en hel verden, og vi opplever Berlinmurens fall. Med denne siste delen av trilogien, som avsluttes ved århundreskiftet, tar vi farvel med de fire kvinnene som har fulgt oss siden 1919.

 

 

Alyson Richman og Shaunna J. Edwards, En rød tråd

 

Jeg har lest og likt svært godt bøkene til Alyson  Richman

 

Timer av fløyel, Alyson Richman

Alyson Richman, Et hav av minner

Alyson Richman, Skyenes hemmelighet

Alyson Richman, Den lange reisen

 

Mange husker henne kanskje mest for bestselgeren, Hele livet på en dag.
Omslaget er ikke ferdig enda, derfor orginalomslaget.

 

New Orleans, 1863. En ung kvinne har i all hemmelighet funnet en genial måte å bistå i borgerkrigen på: Stella broderer kart på stoffrester, og hjelper på den måten slaver med å rømme og finne veien til nordstatshæren. Men arbeidet er farlig, for Stella er bundet til en mann som ikke ville nølt med å drepe henne dersom han hadde visst om virksomheten hennes.

Samtidig, i New York, lapper en jødisk kvinne sammen et teppe til mannen sin, en soldat fra nord stasjonert i Louisiana. Lily er engasjert både politisk og i syklubben: De lager bandasjer og varme tepper til soldatene de alle håper skal komme trygt hjem. Men når ektemannen ikke gir lyd fra seg på flere måneder, beslutter Lily å legge ut på den lange reisen sørover for å lete etter ham.

Veiene deres krysses når disse to kvinnene risikerer alt for kjærlighet og frihet under den brutale borgerkrigen. Det uventede møtet lærer dem at selv de skjøreste tråder kan redde liv.

 

Kelly Bowen, Den magiske hagen

Pam Jenoff, Kodenavn Safir

Kristin Harmel, Datteren i Paris 

 

Historiske underholdningsbøker inspirert av virkelige hendelser, er min favorittsjanger. Det blir derfor en travel og spennende høst for meg.

Kelly Bowen, En leilighet i Paris

 

1940: Stasia har alltid likt seg på den idylliske franske landsbygda, hvor hun tilbragte alle sommerferier som barn. Her lekte hun i hagen rundt et gammelt slott og ble inspirert til å tegne og skrive spennende eventyr. I den bortgjemte hagen traff hun også Nicolas. Men før forholdet deres rakk å utvikle seg, brøt krigen ut …

2019: Søstrene Isabelle og Emilie vokste opp med de eventyrlige fortellingene som oldemoren Stasia skrev som barn. Når de begynner å utforske slottet og den magiske hagen som Stasia beskrev så levende, forstår de at hagen spilte en avgjørende rolle under andre verdenskrig, og at den har en mørk historie å fortelle.

 

Pam Jenoff, Kodenavn Safir

Pam Jenoff, Jenta med blå stjerne

Pam Jenoff, Stjerner over Paris

Pam Jenoff, Skjulestedet

 

 

1942: Hannah Martel klarer med nød og neppe å flykte fra nazistene etter at forloveden blir drept i et angrep. Hun kommer seg om bord på et skip som skal til Amerika, men blir nektet å gå i land. I sin desperasjon reiser hun til sin kusine Lily, som bor i Brussel. Hannah er fremdeles i livsfare og vil gjøre alt for å komme seg vekk fra Europa. Snart har hun ikke annet valg enn å oppsøke undergrunnsmiljøet hun helst ville ha lagt bak seg.

Hannah blir med i et hemmelig motstandsnettverk ledet av en mystisk kvinne ved navn Micheline og hennes bror Mateo. Men en stor feil gjør at Lilys familie blir arrestert og plassert på toget til Auschwitz, og Hannah står brått i en voldsom lojalitetskonflikt. Hvor mye er hun villig til å ofre for å redde dem hun elsker?

Kodenavn Safir er inspirert av virkelige hendelser, og er en sterk roan om kjærlighet, familie og en ung kvinnes utrolige kraft i en vanskelig tid.

 

Kristin Harmel, Datteren i Paris

Kristin Harmel, Der valmuene vokser

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Kristin Harmel, Vingårdens hemmelighet

Kristin Harmel. Boken med glemte navn

Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner

 

 

To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover.

Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres.

Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus.

Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.

 

Ken Follet, Lysets rustning

Jeg elsker de historiske bøkene til Follett. Nå kommer en etterlengtet oppfølger av Stormenes tid serien. Jeg kjenner det kribler i hele meg.

 

Ken Follett, Aftentid og morgengry

Den evige ilden, Ken Follett

 

 

England 1770. Oppfinnelsen av «spinning Jenny» varsler en ny æra innen produksjon og industri. I løpet av bare én generasjon endret vevemaskinen menneskers liv fundamentalt. Verden er i opprør, inkludert i Kingsbridge. Maskiner gjør det tradisjonelle manuelle arbeidet til veverne overflødig – og farlig. En arbeider dør i en arbeidsulykke forårsaket av uaktsomhet, og etterlater seg enke og barn. En ung kvinne sliter med å finansiere skolen hun driver for barn fra fattige familier. En velvillig ung mann får en uventet arv. En annen beskytter hensynsløst sin rikdom, uansett hva det koster.

Samtidig som Englands herskere forsøker å forme kongeriket til en dominerende handelsmakt, legger Napoleon Bonaparte en storslått plan for å ta over verden. Plutselig er det krig i Europa, og alt er i forandring. Vil folk være i stand til å finne veien i den nye verden og reise seg fra krigens aske?

For over tretti år siden ga Ken Follett ut sin mest populære roman, Stormenes tid. Den femte boken i den banebrytende Kingsbridge-serien tar deg nok en gang rett til hjertet av historien. Det er Ken Folletts mest ambisiøse verk til nå, og skildrer på en mesterlig måte de omfattende endringene som rystet Europa på 1800-tallet.

 

Karin Fossum, Farvel Farah Diba

 

Jeg har faktisk ikke lest Karin Fossum så det er noe jeg bare må. Men jeg må lese den forrige først. Jeg har begge de første i Eddie Feber serien. Drepende drage Angrende hund og Bakom synger døden. Tror jeg har lest noen av Konrad Sejer bøkene for mange år siden.

 

Farvel, Farah Diba er en aktuell og gripende historie om mennesker som lever i stor smerte.

I Fossums ferske kriminalroman kommer en mann farende inn på politihuset, han halter og roper at datteren hans er borte. Hun er snart 6 år. Etterforsker Eddie Feber har selv en datter på samme alder.

Kandis forsvant midt på dagen. Hun hadde blå kjole og hårsløyfe, joggesko og det mørke håret samlet i en lang flette. Pappa Alfie René er en plaget mann, synlig preget av en tidligere motorsykkelulykke og oppslukt av fortvilelse over datterens forsvinning. Mamma Fayroz Mohaved er død av kreft.

En jente er blitt observert på lageret i en Joker-butikk og i en blå kassebil ved en bensinstasjon, nær skogområdet Natvig. Er Kandis bortført av en overgriper? Er den lille jenta i den vakre kjolen tatt med langt inn i den mørke skogen?

Etter hvert som dagene går, blir håpet om å finne jenta i live til et desperat og kanskje urealistisk ønske.

 

 

Val McDermit, 1989

Jeg så Val Mc Dermit på krimfestivalen i fjor og tenkte henne må jeg lese. Jeg har boken 1979, men har enda ikke fått lest, men den hopper stadig frem i køen.

I og med at jeg planlegger å lese færre krim neste år, må jeg begrense meg i den sjangeren, prøve ihvertfall.
Derfor er det få krimbøker på lista mi.

 

Val McDermids 1989 er en sømløs, medrivende thriller om hvordan historiens synder stadig preger oss.

Året er 1989 og Allie Burns er tilbake. Eldre og kanskje litt klokere, driver hun nå den nordlige nyhetsavdelingen til Sunday Globe. Siden hun ikke lenger er gravende jounalist, men nyhetsredaktør er hun stadig redd for å ende i rennesteinen som de brutale britiske tabloidmedier. Men hun har nok å drive med. Året begynner med minnegudstjenesten for ofrene etter Lockerbie-bombingen. Allie har knapt levert denne saken da hun snubler over en sjokkerende historie om HIV/AIDS-pasienter. Avisverdenen hun opperer i er sterk endring og den kalde krigen preger tiden. Da drap legges til denne mektige blandingen, blir Allie tvunget til å stille spørsmål ved flere av sine gamle overbevisninger.

 

 

Nadia Ansar, Min skam

 

Høydepunktet på bokmøtet for meg var Nadia Ansar. Ved å fortelle sin historie fikk hun frem følelsene både hos seg selv og alle oss som så på. Denne skal jeg definitivt lese.

 

 

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comăneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt.

I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme – og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram.

Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.

 

Jeg er også svært glad i mange av de bøkene som blir gitt ut i pocket.

Her er fire av de som skal definitiv leses utover vinteren. De skal få være med meg ut og reise. For en ære, sier jeg 😃

 

Gill Thompson, Søstrene fra Jersey

 

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Gill Thompson, Et hav mellom oss

 

1940: Søstrene Alice og Jennie er i tyveårsalderen og har livet foran seg da tyskerne okkuperer deres hjem, kanaløya Jersey.
Sykesøsteren Alice beordres til å arbeide på et tysk sykehus. Det hun ikke vet, er at arbeidet kommer til å føre til stor kjærlighet – men også fryktelige prøvelser. For Jennys del, innebærer okkupasjonen at hennes drømmer om studier på Cambridge blir knust. Rastløsheten får henne til å søke seg til en gruppe øyboere som motarbeider okkupantene.

1996: En eldre kvinne ser tilbake på sitt liv. Hun minnes spesielt oppveksten på Jersey og sin søsters sorgløse latter. Hun minnes hvordan krigen rammet dem hardt, og søsterens motvillige reise derifra. Men gjennom årene fantes et fast punkt i tilværelsen: Fyrtårnet som alltid ledet dem tilbake til land.

 

Anna Stuart, Jordmoren i Auschwitz

 

Anna Stuart, Å redde et liv på fire minutter

 

 

Auschwitz, 1943: Da jeg holdt den nyfødte jenta i armene mine, lot jeg fingeren følge den svarte tatoveringen på låret hennes. Jeg ba til Gud om at dette tallet, som var identisk med morens fangenummer, en dag ville ville kunne ha kraft til å gjenforene en familie som var blitt revet fra hverandre av krigen.

Inspirert av en utrolig, men sann historie om en kvinnes kamp for kjærlighet, håp – og livet – under grufulle omstendigheter

Da Ana Kaminski blir dyttet gjennom porten til Auschwitz sammen med sin unge venninne Ester Pasternak, forstår hun at gode råd er dyre. For med hennes relativ høye alder er ikke fangevokterne overbevist om at hun kan være til nytte. Men Ana er jordmor, og med papirer som kan bevise det får hun og Ester, som assistenten hennes, armene tatovert med hvert sitt fangenummer og brakt til leirens fødeavdeling.

En jordmor skal bistå den fødende med å bringe barnet trygt til verden, men forholdene i leiren gjør dette til en ufattelig prøvelse. For det er nemlig ikke meningen at mange av disse barna skal leve, og de få som gjør det, de sterkeste og med mest ariske trekk, blir plassert hos tyske familier.

I dette helvete på jord får Ana et glimt av håp. Ana og Ester begynner å tatovere morens fangenummer et sted der det ikke er så synlig på den nyfødte, i håp om at mor og barn kan gjenforenes. For det går rykter om at krigen nærmer seg slutten.

Men så legger Ana merke til kulen på Esters mage …

En aldeles hjerteskjærende og oppslukende roman om en kvinnes mot og besluttsomhet i en brutal og kaotisk verden. Perfekt for alle som liker Nattergalen, Tatovøren i Auschwitz og Alice-nettverket.

 

Sist, men aldeles ikke minst, krimserien om Ruth Galloway, som er blitt en av mine favorittkrimserier. Jeg gleder meg til to nye.

 

Elly Griffith , Det tause vitnet og De utstøtte

Elly Griffiths, Jenta under jorden og Løgnens hus

Continue reading “Høstens bøker fra Cappelen Damm som jeg ønsker å lese”

Ja, det sa hun. Men går det an?

Prøv å ikke planlegge

Bare være her og nå

Ja, det sa hun psykomotorisk fysioterapeut

 

Ojoj.

Det er jeg så lite god til.

Jeg gjør jo veldig lite

Hvis jeg ikke skal planlegge, er jeg redd jeg ikke får gjort noe som helst

 

Og det er jo der stresset kommer inn

Jeg stresser med det jeg ikke får gjort

Jeg blir sliten av å planlegge det som skal gjøres

Men hva har jeg igjen hvis jeg ikke har noe planlagt

 

Vil jeg miste verdien i hverdagen?

Har jeg ingenting?

Når jeg planlegger får jeg en følelse av å være aktiv

Men jeg er jo ikke aktiv

Så hva er da vitsen med å stresse med planlegging

 

Det er som om jeg innbiller meg at har jeg mye jeg skal, ja da har jeg et bedre liv

Men livet mitt er jo det samme

 

Sukk, de tankene

Jo jeg har en liste over hva jeg burde gjort

Men oppgaven min er å kjenne etter om jeg må mobilisere for å gjøre det

Hvordan kjennes kroppen min ut akkurat nå

Er det ok å bare sitte her?

Ja, nå slo jo den logiske hjernen inn, nå skriver du jo.

Da gjør jeg noe

 

Helledussan er det rart kroppens indre hopper.

Så mange tulletanker den må bearbeide

Og er jeg mindre verd om jeg fokuserer mindre på det som kommer fremover

Jeg bruker egentlig hjemme som et venterom

Der sitter jeg og venter på bussen til neste opplevelse

Men i og med at jeg vet at jeg må vente, kan jeg vel likegodt bare slappe av

Så jeg setter meg godt til rette her på venterommet.

Leser boken min og lar alt annet fyke forbi.

I dag

 

Hun her greier fint å ta det med ro😂😂